Gå til innhold
Hundesonen.no

DNA-testing av hund


Kristiin

Recommended Posts

Sitter og ser på Judge Judy, om jeg fant akkurat ut at du kan DNA-teste en blandingshund for og finne ut hvilke raser hunden er blanding av, morro.

Hva er Judge Judy, og hvordan mente de at de kunne DNA-teste for å finne rase? Jeg trodde teknologien "bare" kunne bekrefte/avvise foreldreskap om de hadde kandidaters DNA å sammenligne med, men mulig mye har skjedd siden sist jeg oppdaterte meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er Judge Judy, og hvordan mente de at de kunne DNA-teste for å finne rase? Jeg trodde teknologien "bare" kunne bekrefte/avvise foreldreskap om de hadde kandidaters DNA å sammenligne med, men mulig mye har skjedd siden sist jeg oppdaterte meg?

Judge Judy - reality serie om amerikanere som saksøker hverandre for det meste. En dame saktsøkte en mann for og ha solgt henne en "chihuahua" men hunden hadde blitt så stor at den umulig kunne være en chihuahua, så hun hadde tatt en DNA-test som fant ut hvilke raser som var i hunden. Hun hadde fått svar på den DNA-testen hvilke raser som var i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Judge Judy - reality serie om amerikanere som saksøker hverandre for det meste. En dame saktsøkte en mann for og ha solgt henne en "chihuahua" men hunden hadde blitt så stor at den umulig kunne være en chihuahua, så hun hadde tatt en DNA-test som fant ut hvilke raser som var i hunden. Hun hadde fått svar på den DNA-testen hvilke raser som var i hunden.

Det skjønner jeg simpelthen ikke, det finnes da ikke et eget DNA som heter dvergpuddel eller et eget DNA som heter jack russel terrier?

En skulle tro at disse testene ville vært aktivt i bruk hos politiet i forhold til de ulike sakene hvor eier må bevise at de ikke har en hund av ulovlig rase.

Jeg er ikke genetiker, men dette tror jeg simpelthen ikke på. Men jeg leser gjerne mer informasjon, om det finnes.

Ja, jeg tror det finnes firmaer som tilbyr slike tester - men jeg tror ikke på testene, med mindre noen kan gi meg overbevisende og logisk innføring i slik DNA-teknologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Judge Judy - reality serie om amerikanere som saksøker hverandre for det meste. En dame saktsøkte en mann for og ha solgt henne en "chihuahua" men hunden hadde blitt så stor at den umulig kunne være en chihuahua, så hun hadde tatt en DNA-test som fant ut hvilke raser som var i hunden. Hun hadde fått svar på den DNA-testen hvilke raser som var i hunden.

Ah, sånn som http://www.youtube.com/watch?v=4a4CDvK868w. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og ser på Judge Judy, om jeg fant akkurat ut at du kan DNA-teste en blandingshund for og finne ut hvilke raser hunden er blanding av, morro.

Ja, man kan teste - men man kan ikke finne ut hvilke raser den er blanding av. Det er tull og fjas, og renrasede hunder med stamtavle som helt tydelig er rase A får tilbake resultater der de er blanding av rase E, F, G L og Z.

Som for eksempel her..

Eh, ja...

Edit: Første link er maken til Ingvild sin, nummer to er en ganske tydelig feilaktig konklusjon. Hvilken rase hunden "er" avsløres mot slutten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kan teste - men man kan ikke finne ut hvilke raser den er blanding av. Det er tull og fjas, og renrasede hunder med stamtavle som helt tydelig er rase A får tilbake resultater der de er blanding av rase E, F, G L og Z.

Som for eksempel her..

Eh, ja...

Edit: Første link er maken til Ingvild sin, nummer to er en ganske tydelig feilaktig konklusjon. Hvilken rase hunden "er" avsløres mot slutten. :whistle:

Jeg trodde nå at svart var ett dominent farge gen jeg da?

Artige greier med amerikanerne altså.. de tror jo på alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, ja...

Edit: Første link er maken til Ingvild sin, nummer to er en ganske tydelig feilaktig konklusjon. Hvilken rase hunden "er" avsløres mot slutten. :whistle:

Det jeg reagerte på i denne filmen, var da veterinæren sa at nå kom hun på en lang rekke sykdommer fordi hun "visste" hva hunden var blanding av. Eh, jaha? Hunden blir da ikke sykere eller friskere selv om man vet hva slags raser som er i blandingen og dermed hva slags sykdommer den kan være utsatt for. Om hunden skulle få symptomer på noe, burde da en veterinær kunne finne ut av hva det er, uavhengig av hva rasen/raseblandingen er "kjent for å ha".

At man er bevisst på hvilke sykdommer som ligger på rasen har jo med avl å gjøre - ikke at veterinæren skal få en lettere jobb med å finne ut hva som feiler hvert enkelt individ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, ja...

Edit: Første link er maken til Ingvild sin, nummer to er en ganske tydelig feilaktig konklusjon. Hvilken rase hunden "er" avsløres mot slutten. :whistle:

Den der satt jeg og lurte på også. Den kan da virkelig ikke være anleggsbærer av ståører om den er etter en dobbermann og labbis (eller var det golden?) Jeg får heller ikke den helt hvite fargen med lyse brune flekker til å stemme.

Men om man da skal "bevise" feks at blandingshunden man har ikke er noen ulovlige raser seg seg, vil da testen bli korrekt?

Jeg trodde nå at svart var ett dominent farge gen jeg da?

Jo i teorien så skal svart være det, men på min rase så gir det iblandt inntrykk av at det ikke er det.

Feks fins det helt kull etter svart far og brun mor, eller moren til hannhunden som jeg skal bruke nå som er brun etter to svarte foreldre, som igjen har foreldre som er svart og brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo i teorien så skal svart være det, men på min rase så gir det iblandt inntrykk av at det ikke er det.

Feks fins det helt kull etter svart far og brun mor, eller moren til hannhunden som jeg skal bruke nå som er brun etter to svarte foreldre, som igjen har foreldre som er svart og brun.

jo, men det betyr vel bare at de svarte hundene i slekta har vært bærere av brunt gen, da vil de jo være svarte av utseende men ikke nødvendigvis rent svarte genetisk". Men to brune hunder kan ikke gi svart avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, men det betyr vel bare at de svarte hundene i slekta har vært bærere av brunt gen, da vil de jo være svarte av utseende men ikke nødvendigvis rent svarte genetisk". Men to brune hunder kan ikke gi svart avkom.

Stemmer det. Brunt kan ikke få svart, selv om det er svart bakover. Men svart kan gi brunt.

Men det har også blitt parret hunder som er helsvarte i 2 generasjoner hvor det da bare har kommet brune avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det. Brunt kan ikke få svart, selv om det er svart bakover. Men svart kan gi brunt.

Men det har også blitt parret hunder som er helsvarte i 2 generasjoner hvor det da bare har kommet brune avkom.

ja, for da har jo de helsvarte gitt videre de brune genene i to generasjoner, og plutselig slår det ut. Og så er det jo bare tilfeldig at alle valpene i kullet blir brune da. Kunne jo like gjerne vært bare en el to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det. Brunt kan ikke få svart, selv om det er svart bakover. Men svart kan gi brunt.

Men det har også blitt parret hunder som er helsvarte i 2 generasjoner hvor det da bare har kommet brune avkom.

Men om man hadde dna-testet(eller hva det nå en heter) fargen (slik som kan gjøres på aussien) er man sikre på at det hadde kommet frem svart da? altså jeg vet jo ikke om det gjelder flere raser, men aussien kan jo være merle men se helt renfarget ut/trico/bico hvor selv ikke den mest erfarne hadde sett det om ikke det var for gentestingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man hadde dna-testet(eller hva det nå en heter) fargen (slik som kan gjøres på aussien) er man sikre på at det hadde kommet frem svart da? altså jeg vet jo ikke om det gjelder flere raser, men aussien kan jo være merle men se helt renfarget ut/trico/bico hvor selv ikke den mest erfarne hadde sett det om ikke det var for gentestingen...

Du ser det på nesebrusken, dem brune har brun nese -da kan dem ikke være svarte. Og omvendt. Men dette begynner bli en helt annen diskusjon egentlig :whistle:

Men det er spennende å finne ut hvilken dna tester man faktisk kan stole på. Med tanke på at det skal ganske mange tester/prøver til med dna prøver der vi vet hva som er tilstedeværende.

Hvordan klarer dem da finne ut hva som er ett BC gen, eller Schäferhund gen?

Det er vel der jeg tror den gen testen til Pitbullen gikk feil, den fant farge genet og dermed havnet den på BC og Bosten som begge er svarthvite hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...