Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør setteren deles i jakthunder og showhunder?


Artemis

Recommended Posts

Bør de overpelsede showhundene vinne på utstilling?

Fra akkurat nå-tråden. Bakgrunn for diskusjonen:

Ja, den røde irsksetteren og den røde og hvite irsksetteren er to forskjellige raser :P Den røde og hvite er den mer opprinnelige typen, som var vanlig før den helrøde kom på moten.

Men er det forskjell på dem utenom fargen?

Ikke så veldig store. Litt eksteriøre deltaljer som nakkeknøl, mankehøyde. For den røde og hvite står det også:"Mer atletisk enn elegant. Brukes primært til jakt og bedømmes ut fra bruksmessige hensyn." Det burde stått i den rødes standard også spør du meg, slik at man unngår slik stygge showhunder som dette:

irishsetter.jpg

Mr-J-BIS-Belgium-ClubShow-09.jpg

hugo-Melb-royal-09-edited.jpg

:lol:

Høh, de var... rare.

Hoho, jeg syns jeg ser disse etter ei uke på jakt!

Ja, ikke sant? De er jo ikke pene en gang! Det kan kanskje oppfattes som dobbeltmoral ettersom jeg ikke bruker hunden min på jakt, men jeg liker IKKE showsettere. Støtter helt og fullt raseklubbens kriterier med jaktpremiering for avlshunder.

MrsPowers :( Den i midten lingen på en Cocker, og de andre hadde aaalt for mye pels! Hjelp... har ikke sett sånn setter før jeg.

De er heldigvis ikke vanlige i Norge. Her er nesten alle av jaktvarianten :lol:

Jeg synes den nederste irske var rålekker, jeg :lol:. Ikke pga pelsen, men på tross av. Nei, den pelsen hadde ikke egnet seg på jakt, men kroppen var jo suverent velbygd synes jeg :P.

Er enig i at hvis man fjerner pelsen, giraffhalsen og de stygge hengeørene samt fikser litt på hodet, så ser den ikke så ille ut, men hele pakken er jo bare fæl :lol:

Må si meg enig.

Jeg lurer på hvordan den nederste ser ut med 20 cm kortere pels :yes:

Apropo settersnakk, her er bir-vinner på ww i dag

christa_move3.jpg

Christa-talvi2005.jpg

christa_talvi2004.jpg

Tenk den kan bevege seg, i SNØ til og med :(

Victor_FinW2006_4_300.jpg

Ja, men det er jo egentlig litt på siden av poenget. Kan dyret jakte?

Ps. Håper bare jeg har funnet riktig dyr her da med mine fantastiske googleegenskaper :P

Ikke enig. Jeg synes den var vakker, jeg - hele pakka :P.

*Ler*... Erre mulig ?? Den KAN løpe i snø, faktisk *fnise*.

Det kan man jo spørre om når det gjelder noen og enhver (enten de er schtøgge eller vakre ?)... Jakter din sånn at den kan ta premier på jaktprøver f eks ? Nå er jeg bare litt småekkel her, fordi jeg synes det er en sånn "motegreie" blant en del folk her inne at hunder som faktisk ser bra ut og gjør det bra på utstillinger er opplest og vedtatt dumme og ubrukelige til alt mulig annet. Jeg husker forøvrig at jeg før tenkte på alle LP-hundene man så rundt omkring... Det var alle de hundene som ikke egnet seg i utstillingsringen det, fordi de var så schtøgge, men eierne ville jo holde på med noe, og om de ikke kunne vise seg i en utstillingsring fikk de liksom finne på noe annet *host*.

Jeg syns endel av showhundene er meget bra bygde - men endel av dem har en pels som rett og slett blir udugelig for jakt. Det syns jeg gjelder spesielt den irske vi ser over dammen (tror forresten den hunden som ble BIR på ww har jaktpremiering også, men skal ikke si noe for sikkert). Og så er endel av dem fryktelig store ifh til standarden, men her til lands så begynner endel av dem igjen å bli fryktelig spinkle og små.

Og klart hunder som gjør det bra på utstillinger er dumme, de trenger jo bare å være vakre og ikke bruke hodet sitt. :lol:

Hehe. For min del så vil jeg gjerne beholde setteren som en hund jeg slipper å barbere for å gå tur i skogen. I Norge kan ikke settere bli utstillingschampions, eller få cert, uten å være jaktpremiert. Det synes jeg er bra. Det er mange flotte hunder som klarer begge deler, feks. N S UCH N JCH NMFH03-05 Berkjestølen`s Hi-Treff:

hitreff.jpg

Når det gjelder settere så ser jo ikke disse showhundene, i hvert fall de fleste av dem, bra ut. Jeg jakter ikke(eller deltar på jaktprøver) med min setter. Da er det en del av pakken at han heller ikke har mulighet til å bli NUCH, og at han ikke skal gå i avl. På samme måte som at jakthundene som ikke klarer å oppnå noe på utstilling heller ikke bør gå i avl. Det er helt greit for meg. Skulle denne gutten vært brukt i avl, så skulle han ha blitt jaktet med. (At han har HD D er i denne diskusjonen helt irrelevant :) ) Men jeg synes ikke at det skal være én type setter som vinner på utstilling, og en annen på jaktprøver. Setteren er fin som den er, uten cockerspanielører og milelang pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe masse*. Men jeg synes ikke at det skal være én type setter som vinner på utstilling, og en annen på jaktprøver. Setteren er fin som den er, uten cockerspanielører og milelang pels.

Jeg er helt enig. Hunder som vinner på utstilling skal også kunne gå bra på jakt, og hunder som er bra jakthunder skal være såpass bra bygd at de kan vinne på utstilling. Det er liksom noe med "alt med måte" liksom... En setter skal vel ikke være overpelsen, men de SKAL faktisk ha litt pels også.

Jeg hadde jo Lotta - gamletispa mi - som gjorde det utmerket på utstillinger. Hun hadde ingen overdrevne trekk verken på den ene eller andre måten, og det var nettopp derfor hun vant (vel - hun hadde ekstremt gode bevegelser da, det skal hun ha). Hun hadde ikke spesielt mye pels (slik en del briarder gjerne har), hun var ikke ekstremt velvinklet verken foran eller bak - hennes vinkler harmonerte godt både foran og bak - hun hadde liksom "tilstrekkelig" på alle bauer og kanter, hun, og nettopp derfor tror jeg faktisk hun vant mye også. Hun var i tillegg en bra arbeidshund, utmerket å snørekjøre med og gikk spor som bare det (mye bedre enn den hunden jeg faktisk trente med, Babs). Hun var upåvirket av konkurransesituasjonen i en LP-ring og var i det hele og fulle en rimelig god all-round hund - hvilket jeg mener hunder bør være :(.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er enige Siri, så kan diskusjonen stoppe før den har begynt i ny tråd :(

Ellers en kommentar til Bettys siste innlegg om størrelse.

Standarden er sådan når det gjelder mankehøyde:

Engelsk setter

Hannhund: 58-64 cm

Tispe: 54-60 cm

Gordon setter

Hannhund: 60-65 cm

Tispe: 58-63 cm

Irsk setter

Hannhund: 58-67 cm

Tispe: 55-62 cm

Irsk rød og hvit setter

Hannhund: 62-66 cm

Tispe: 57-61 cm

Det er med andre ord irsksetteren som har lov til å være høyest når det gjelder hanner, mens engelsksetteren har de minste av både tisper og hanner. I følge standarden i hvert fall, for høydene er jo overlappende. Det er riktig som du sier at en del av jakthundene er i minste laget. Jeg synes spesielt at det er en del gordonsettertisper som har blitt knøttsmå, og i følge standarden skal de være de største når det gjelder tispene. Min irske hannhund er ca. 63-64 cm. Har fått en del kommentarer om at han er stor i forhold til mange settere, men han er fortsatt godt innenfor maxhøyde. Han er altså fra jaktlinjer. Jeg synes ikke at de skal være svære, men jeg synes ikke noe særlig om tisper på 50 cm og 15 kg. Det er altfor lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er enige Siri, så kan diskusjonen stoppe før den har begynt i ny tråd :(

*Fnis*... Jeg skal forøvrig moderere meg litt mht hvor bra jeg mener hunder bør kunne gjøre det både på hhv utstilling og jaktprøver, for nei, jeg mener ikke at man nødvendigvis må ha en hund som vinner, men de skal kunne premieres godt både i utstilling og på jakt liksom :(. Sånn, da var det sagt! Så får man jo diskutere hva man mener er bra premiering eller noe sånt *ler*.

Det er med andre ord irsksetteren som har lov til å være høyest når det gjelder hanner, mens engelsksetteren har de minste av både tisper og hanner. I følge standarden i hvert fall, for høydene er jo overlappende. Det er riktig som du sier at en del av jakthundene er i minste laget. Jeg synes spesielt at det er en del gordonsettertisper som har blitt knøttsmå, og i følge standarden skal de være de største når det gjelder tispene. Min irske hannhund er ca. 63-64 cm. Har fått en del kommentarer om at han er stor i forhold til mange settere, men han er fortsatt godt innenfor maxhøyde. Han er altså fra jaktlinjer. Jeg synes ikke at de skal være svære, men jeg synes ikke noe særlig om tisper på 50 cm og 15 kg. Det er altfor lite.

Jeg tror kanskje jeg har nevnt det før en gang i noen andre diskusjoner, men jeg har tenkt som så at de litt større stående fuglehundene som irsk og gordonsetter har blitt mindre de seinere åra slik at de faktisk skal kunne hamle opp med engelsksetterne på høyfjell (om jeg ikke husker feil så var vel gordonsetteren en mer lavlandshund). Dermed måtte de bli mindre og spedere for å løpe fortere og lengre, samtidig som man muligens også avlet på hunder som gikk større i søket enn det gordonsetteren opprinnelig gjorde ? Dette er bare sånne tanker jeg har gjort meg, og har overhodet ikke noe belegg for å si det, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis*... Jeg skal forøvrig moderere meg litt mht hvor bra jeg mener hunder bør kunne gjøre det både på hhv utstilling og jaktprøver, for nei, jeg mener ikke at man nødvendigvis må ha en hund som vinner, men de skal kunne premieres godt både i utstilling og på jakt liksom :( . Sånn, da var det sagt! Så får man jo diskutere hva man mener er bra premiering eller noe sånt *ler*.

Jeg tror kanskje jeg har nevnt det før en gang i noen andre diskusjoner, men jeg har tenkt som så at de litt større stående fuglehundene som irsk og gordonsetter har blitt mindre de seinere åra slik at de faktisk skal kunne hamle opp med engelsksetterne på høyfjell (om jeg ikke husker feil så var vel gordonsetteren en mer lavlandshund). Dermed måtte de bli mindre og spedere for å løpe fortere og lengre, samtidig som man muligens også avlet på hunder som gikk større i søket enn det gordonsetteren opprinnelig gjorde ? Dette er bare sånne tanker jeg har gjort meg, og har overhodet ikke noe belegg for å si det, altså...

Det kan godt hende stemmer.. I alle fall har små hunder (13-17kg) mye lettere for å ta seg frem i terrenget enn de på 20-30kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at vi har regler som sørger for både ustilling og jaktprøver. At man hverken kan bli NUCH eller NJCH uten 1 premie i den andre delen. Det sørger for at man får riktig ekstriørmessige hunder som jakter bra.

Man ser jo hvor delt det er i andre raser, så glad for at vi pr. nå har klart å styre unna.

Jeg synes også at de fleste rasene ( ikke bare setter ) avles mer og mer like. Rasepreget blir borte. Det er/var en grunn til at det var så mange ulike jakthund raser. Ikke alle skal kunne vinne NM høyfjell liksom ...

I Sverige har de delt mellom engelske ( setterne + pointer ) og kontinentale hunder ( Breton, Vorsther, Munsterlender ) på jaktprøver. Dette synes jeg på en måte er bra, for da blir det ikke "en" rase/konkurranse.

Når det gjeldern setterne så var det 3 ulike raser, føler nå at de er mer like.

Eks var GS skogsfugl hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.surffi.net/~peuhkuri/kuvat/tige...W2006_4_300.jpg

Ja, men det er jo egentlig litt på siden av poenget. Kan dyret jakte?

Jeg tipper den har akkurat like mange jaktpremieringer som din setter har.

Jeg er forøvrig helt enig i dette her:

Jeg er helt enig. Hunder som vinner på utstilling skal også kunne gå bra på jakt, og hunder som er bra jakthunder skal være såpass bra bygd at de kan vinne på utstilling. Det er liksom noe med "alt med måte" liksom... En setter skal vel ikke være overpelsen, men de SKAL faktisk ha litt pels også.

Jeg er veldig glad for at vi har regler som sørger for både ustilling og jaktprøver. At man hverken kan bli NUCH eller NJCH uten 1 premie i den andre delen. Det sørger for at man får riktig ekstriørmessige hunder som jakter bra.

Man ser jo hvor delt det er i andre raser, så glad for at vi pr. nå har klart å styre unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper den har akkurat like mange jaktpremieringer som din setter har.

Og ettersom min ikke har en eneste jaktpremiering er den fullstendig unyttig som avlshund. Det som skiller min hund fra denne hunden er at min er et resultat av to foreldre med jaktpremiering(og utstillingspremiering), mens denne aktuelle hunden er utstillingsavlet. Jeg kan ikke se at jeg ødelegger rasen ved å ha en hund som ikke deltar på jaktprøver, men det kunne jeg derimot vært med på å gjøre hvis jeg hadde begynt å avle på settere som ikke hadde fått vise seg verdig for avl gjennom sine jaktegenskaper(og sitt rasepreg).

Alle settere deltar jo ikke på jaktprøver, eller brukes på jakt, slik er det bare. Men da mener jeg også at disse setterne(som min) ikke skal brukes i avl(for da vet vi jo ikke om de er fullstendig udugelig som jakthund eller ikke), og de skal heller ikke ha mulighet til å bli champion i utstillingsringen.

Jeg er forøvrig helt enig i dette her:

Nettopp. Da motsier du vel deg selv i samme innlegg hvis du forsvarer hunden(som er et resultat av utstillingsavl) uten jaktpremiering samt sier deg enig i at settere som vinner på utstilling skal være jaktpremiert?

(Forøvrig måtte jeg bare le av din midlertidige edit-kommentar :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er en selvfølge at hunden både skal kunne premieres på jakt OG på utstilling.

Jeg tror kanskje jeg har nevnt det før en gang i noen andre diskusjoner, men jeg har tenkt som så at de litt større stående fuglehundene som irsk og gordonsetter har blitt mindre de seinere åra slik at de faktisk skal kunne hamle opp med engelsksetterne på høyfjell (om jeg ikke husker feil så var vel gordonsetteren en mer lavlandshund). Dermed måtte de bli mindre og spedere for å løpe fortere og lengre, samtidig som man muligens også avlet på hunder som gikk større i søket enn det gordonsetteren opprinnelig gjorde ? Dette er bare sånne tanker jeg har gjort meg, og har overhodet ikke noe belegg for å si det, altså...

Ja, det er nok det som er årsaken til det, dessverre. Rasepreget blir borte av slikt, og snart så er de nærmest samme rasen bare med ulike tegninger/farger.

Jeg er veldig glad for at vi har regler som sørger for både ustilling og jaktprøver. At man hverken kan bli NUCH eller NJCH uten 1 premie i den andre delen. Det sørger for at man får riktig ekstriørmessige hunder som jakter bra.

Man ser jo hvor delt det er i andre raser, så glad for at vi pr. nå har klart å styre unna.

Jeg synes også at de fleste rasene ( ikke bare setter ) avles mer og mer like. Rasepreget blir borte. Det er/var en grunn til at det var så mange ulike jakthund raser. Ikke alle skal kunne vinne NM høyfjell liksom ...

I Sverige har de delt mellom engelske ( setterne + pointer ) og kontinentale hunder ( Breton, Vorsther, Munsterlender ) på jaktprøver. Dette synes jeg på en måte er bra, for da blir det ikke "en" rase/konkurranse.

Når det gjeldern setterne så var det 3 ulike raser, føler nå at de er mer like.

Eks var GS skogsfugl hunden

Helt enig med MonicaT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer helt klart for at de nordiske landene vinner kampene internasjonalt og at brukskrav til championatet blir gjeninnført!

Vi har alt for mange raser som allerede er delt i bruskhunder og showlinjer. Showlinjene blir overpelsete, upraktiske og i mange tilfeller syke, men har man ett brukskrav beholder man praktiske og forhåpentligvis friskere hunder (selv om alle populære raser dessverre blir utsatt for sykdommer i større eller mindre grad).

Hunder er til bruk, ikke til pynt er min mening:) En pen hund er også en praktisk hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min (engelsk setter) kommer fra jaktlinjer. Han er en litt for lav og kort men er av den kraftig typen, en yppelig jakthund eller min mening. Men har hørt fra utstilingsfolk at han virkelig kunne være noe på utstiling. Har jeg latt pelsen hans vokse i vill fryd, hadde han hatt litt av en pels han også. Hadde den blitt børstet og stelt hadde han nok tilslutt ligna på en show-variant i pelsen.

Var og skulle stelle pelsen til en (gordon setter) her en dag. Herregud, hvor han så ut! Det var ei venninne som hadde hatt han med i i skogen med sin egen setter. Og hele pelsen var full av floker og skog. Han hadde lang pels han! Eieren stelte ikke pelsen, vis du ikke har tenkt til og stelle pelsen, synes jeg lik så godt den kan bli klipt ned. Den hunden kom fra jaktlinjer, hadde vært på et valpeshow, og bikkja var 8. Forøvrig holdte jeg på lenge med pelsen til bikkja og mye måtte klippes av.

Synes Irsken er den mest ekstreme når det gjelds hunder fra showlinjer, synes de begynner og ligne mer på mynder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Irsken er den mest ekstreme når det gjelds hunder fra showlinjer, synes de begynner og ligne mer på mynder..

Litt OT:

:whistle: Nå skjønner jeg mer hvorfor dommer i pysjamas skrev på kritikken til min saluki, med farge som en irsk, at han hadde hodet som en setter :banana:

Uten å ha de aller største formeninger om settere, som jeg kan veldig lite om, høres det riktig ut i mitt hode at hunder som er opprinnelige brukshunder, og sporten/bruksområdet fremdeles eksisterer, skal ha premieringer i både bruks og utst for å oppnå et fullverdig championat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid disse "bruks"- kontra "utstillings"-diskusjonene er like festlige - og ønsker norske jyplinger på "brukssiden" velkommen etter. Bedre sent enn aldri, heter det visst - selv om 110 år kanskje er litt i drøyeste laget?? (Tipser om at det kan være en ide å sette seg inn i rasehistorikk og sånt fjas før man uttaler seg." I settersetting (:whistle:) tillater jeg meg å nevne navnene Laverack & Llewellyn... Her er det bare sette i gang å gugle og lese til øyet blir stort og vått...

Hva med å starte her?

http://www.fosteraward.com/Essays_from_the_Edge.html

"Indeed the appendix to Graham’s book contains two distinct standards one called the "STANDARD OF ENGLISH SETTER CLUB" And in parentheses he writes "America. Called the Llewellin Standard. Adopted in 1900. Followed by field trial or Llewellin men" (Page 303). The other standard is also called the "STANDARD OF ENGLISH SETTER CLUB" but underneath is written "(England. Followed by Laverack men in America)"

So by 1900, there are already two distinct standards, one followed by field men in America and the for Laverack men following English standards. This is important for two reasons. First of all , there are two distinct standards long before either John Taylor, Vince FitzGerald or many other writers have claimed, and this fact compromises their position. Secondly, in many instances where a trial dog did have bench success, the club running the bench show may have been conforming to the standard written for the "field trial men," with bench wins that in no way suggest a dog that is a typical show dog such as we imagine today."

For de lesekyndige med synspunkter på eksteriørbedømmelse anbefales også avsnittet "Judging the English Setter" i denne linken:

http://www.dogjudge.com/newsletter/ThirdQtr07.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel det Lotta at vi i Norge er så heldige at vi har ett sett med hunder, ikke to slik man har fått i utlandet, og dette er noe norge (med norden iallefall) er svært fornøyd med og øsnker å bringe videre.

Norge har en av de mest unike gordonsetterstammene i verden med svært dyktige jegere som også ser ut som settere.

Verden bør følge Norge spør du meg, vi har alt for mange hunderaser og burde derfor heller samle rasene enn å lage dobbelt opp av alt spør du meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel det Lotta at vi i Norge er så heldige at vi har ett sett med hunder,ikke to slik man har fått i utlandet, og dette er noe norge (med norden iallefall) er svært fornøyd med og øsnker å bringe videre.

Übermorsomt :whistle: Du mener på ramme alvor at "Norge" skal bestemme hvordan eldgamle engelske raser skal se ut og vurderes fordi "vi" (as in "Norge") i vår uendelige visdom vet best? "Norge" vet at den mer enn 100 år gamle tradisjonen med to distinkt forskjellige varianter av ES er "feil"...? Det har ikke slått deg at "Norge" har utviklet enkelte grener av disse rasene til å passe "Norges" behov - og derigjennom modifisert (dvs endret) rasene fra dets opprinnelige utseende og formål for å få bikkjer som passer "Norge" bedre...?

Norge har en av de mest unike gordonsetterstammene i verden med svært dyktige jegere som også ser ut som settere.

Du mener disse pittesmå, nevrotiske pinglene som freser rundt lett hysteriske ved enhver anledning, med pene Holmenkollfruer i kobbelet? Du har ikke fått med deg at historikken jeg har gjort tilgjengelig her dreier seg om ENGELSKE settere?

Verden bør følge Norge spør du meg, vi har alt for mange hunderaser og burde derfor heller samle rasene enn å lage dobbelt opp av alt spør du meg:)

Javel. Så vet vi hva du hadde svart hvis vi hadde spurt deg... Interessant poeng dah, at du derved også nødvendigvis må være i mot å skille "showsettere" fra "brukssettere"... Man dobler nødvendigvis antall setterraser alene bare med et slikt skille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Jeg leste ikke alt du liket til, men at USA har sin egen vri på mange hunderaser er ikke noe nytt. Settere i USA har bla halen rett opp i stand slik at den er lettere å se - fordi man rir på hest under jakt.

USA har derfor tilpasset rasen etter sitt behov, akkurat som alle land gjør. Forskjellen er at bla Norge tilpasser seg FCI sin standar og ikke lager sin egen som bla USA gjør.

Jeg kjenner ikke godt nok til historikken til settere men vet at selv på min rase har USA lagd sin egen variant og nekter å følge rasens hjemland ( Frankrike ) sine retningslinjer ( de er ganske strenge ). Så min tiltro til USA er ikke stor. Joda, de har knall gode hunder som jakter stort, men er det egentlig poenget ?? At hunden skal jakte størst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ja, men dette er jo ikke unikt for settere akkurat... De fleste jakthundraser får etterhvert sine ekstreme utstillingsvarianter. Det gjør vondt i hjerterota å se dem - for oss som bryr seg om egenskaper (og ikke om å vinne på utstilling) :whistle:

revestreken_582338.jpg

Sånn så en bra dachs ut for 80 år siden, og en god jakthund i dag kan også se slik ut...

revestreken_1032497.jpg

Og slik kan en utstillingshund se ut (grøss) Tenk dere den prøve å jage rådyr over timen i skauen- eller gå i hi... Tror ikke det nei:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er de orginale setterene;

Engelsk Setter -

1901

ESetter1901_2.jpg

1905

1905EnglishSetter.jpg

Her er det jo klar forskjell mellom alle, men de har alle sammen en ting til felles ingen har den pelsmengden som dagens 'show-settere' har.

Det som slår meg, først og fremst, er at disse engelsksetterne er langt mer kompakte og kraftige og har mer tyngde enn de man ser i Norge i dag... Pelsen er vel i grunnen det jeg legger minst merke til, fordi hvordan pelsen ser ut er også et resultat av hvordan den blir stelt (eller gjerne IKKE stelt på svært mange). Det ser jeg jo eksempler på i min rase også. Mange har like lite pels nå som de hadde på bilder fra 1800-tallet - ikke fordi de HAR lite pels, men fordi den blir så dårlig stelt.

revestreken_1032497.jpg Og slik kan en utstillingshund se ut (grøss) Tenk dere den prøve å jage rådyr over timen i skauen- eller gå i hi... Tror ikke det nei:(

Det der er jo bare skrekkelig og burde ikke vært tillatt... Offff sier jeg bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Übermorsomt :whistle: Du mener på ramme alvor at "Norge" skal bestemme hvordan eldgamle engelske raser skal se ut og vurderes fordi "vi" (as in "Norge") i vår uendelige visdom vet best? "Norge" vet at den mer enn 100 år gamle tradisjonen med to distinkt forskjellige varianter av ES er "feil"...? Det har ikke slått deg at "Norge" har utviklet enkelte grener av disse rasene til å passe "Norges" behov - og derigjennom modifisert (dvs endret) rasene fra dets opprinnelige utseende og formål for å få bikkjer som passer "Norge" bedre...?

Norge er jo imot skillet av rasene, om andre land også hadde vært det hadde vi jo ikke doblet rasene. I utlandet, der showdyr er til stede, har de egne bruksdyr. Om bruskdyrene og showdyrene hadde fått felles standard og like krav ville showdyrene blitt sunnere, mer praktiske i bruk og vi hadde fått færre raser.

Du mener disse pittesmå, nevrotiske pinglene som freser rundt lett hysteriske ved enhver anledning, med pene Holmenkollfruer i kobbelet? Du har ikke fått med deg at historikken jeg har gjort tilgjengelig her dreier seg om ENGELSKE settere?

Evt så tenker jeg på de gs som faktisk er noe i norge, de med litt større tyngde, ett rolig sinn, rå jaktegenskaper og som faktisk brukes til jakt. En del av hundene i holmenkollen gjør jo også det, men dessverre blir mange av dem nervøse jyplinger fordi de ikke får utløp for sine naturlige innstinkter og behov fordi de er pene. Majoriteten av norske gordonsettere (og settere) finnes ikke i holmenkollen.

Javel. Så vet vi hva du hadde svart hvis vi hadde spurt deg... Interessant poeng dah, at du derved også nødvendigvis må være i mot å skille "showsettere" fra "brukssettere"... Man dobler nødvendigvis antall setterraser alene bare med et slikt skille...

Du har kanskje ikke spurt meg, men det har MRs. Powers når hun lagde tråden:)

Og at jeg er i mot ett skille av setterne i ulike retninger er vel ikke akkurat noe nytt? har vel sagt det fra første innlegg i denne debatten.... eller misforsto jeg det siste der?

Gøy å se bilder av de ulike hundene, fra gammelt av og til nå. Er egentlig skummelt hva som har skjedd med de ulike rasene. I vinter fant jeg en harehundbok fra krigen med bilder. Prøvde å gjette hvilke raser det var bilde av, men det var søren ikke lett. Eneste jeg kjente igjen var dunkeren og det var jo pga fargen:P

Litt morsomt med disse bildene er jo å se de grove hodene. Selv om kroppene i mange tilfeller har blitt lettere og mindre er det fortsatt mange hunder som er grove i hodet. Litt rart egentlig.

Og margrete: var ikke all verdens forskjell på de to dine ser det ut til, er showen utenlandsk eller norsk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og margrete: var ikke all verdens forskjell på de to dine ser det ut til, er showen utenlandsk eller norsk?

Begge to var utenlandske. Blir jo litt feil å sammenligne kanskje, og jeg ser problemet (lyng og snø som fester seg) her i fjellheimen, men poenget mitt var at de kan jo jakte til tross for en hel del pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge to var utenlandske. Blir jo litt feil å sammenligne kanskje, og jeg ser problemet (lyng og snø som fester seg) her i fjellheimen, men poenget mitt var at de kan jo jakte til tross for en hel del pels?

Det kan de jo så absolutt og disse hadde jo ikke helt avsindige mengder pels heller. De færreste i norge har vel så mye pels på jakthunden sin med mindre de skal på utstilling, men det finnes jo flere hunder i Norge med slike pelsmengder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer helt klart for at de nordiske landene vinner kampene internasjonalt og at brukskrav til championatet blir gjeninnført!

Vi har alt for mange raser som allerede er delt i bruskhunder og showlinjer. Showlinjene blir overpelsete, upraktiske og i mange tilfeller syke, men har man ett brukskrav beholder man praktiske og forhåpentligvis friskere hunder (selv om alle populære raser dessverre blir utsatt for sykdommer i større eller mindre grad).

Hunder er til bruk, ikke til pynt er min mening:) En pen hund er også en praktisk hund

Finnes det noe statistikk eller tall som viser at jaktvarianter av raser er sunnere enn utstillingslinjene? Hos springer er det i alle fall slik at en jaktspringer fremdeles kan få HD og PRA og gudene vet hva.. Skulle tro de hadde klart å avle bort dette når kun bruks stod i fokus??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
×
×
  • Opprett ny...