Bør setteren deles i jakthunder og showhunder?

[Shilamon]

Finnes det noe statistikk eller tall som viser at jaktvarianter av raser er sunnere enn utstillingslinjene? Hos springer er det i alle fall slik at en jaktspringer fremdeles kan få HD og PRA og gudene vet hva.. Skulle tro de hadde klart å avle bort dette når kun bruks stod i fokus??

Jeg har ikke påstått at jaktvariantene er friskere enn utstillingsvariantene ifh til sykdom og har derfor følgelig ingen statistikk som måtte støtte opp om eller avkrefte en slik påstand.

Men jeg tror at hunder som avles med tanke på bruksegenskaper, eller som med norske settere med tanke på utstilling i kombinasjon med bruksegenskaper, har en sunnere fysikk. Selv om de også rammes av ulike sykdommer.

[Guest Jonna]

Jeg har ikke påstått at jaktvariantene er friskere enn utstillingsvariantene ifh til sykdom og har derfor følgelig ingen statistikk som måtte støtte opp om eller avkrefte en slik påstand.

Men jeg tror at hunder som avles med tanke på bruksegenskaper, eller som med norske settere med tanke på utstilling i kombinasjon med bruksegenskaper, har en sunnere fysikk. Selv om de også rammes av ulike sykdommer.

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

Når det gjelder helse så har jeg vel også erfaringer med min rase som tilsier noe annet, de Australske Kelpien viser bedre statestikk på helse og mentalitet (skudd redsel o.l.) enn om man sammenligner den med Working Kelpien.

Man skulle jo tro at hardt arbeidene gårds/jak hunder burde hatt en bedre helse/konstruksjon enn dem som "bare" er vandlige brukshunder.

Men hjelpes, det fins akkurat like mange dårlig konstruerte "utstillings"hunder.

[breton]

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

Litt OT: jeg driver tung research på springer og jaktspringer om dagen, kan du sende meg i retning av noen av de du har reagert på?

For å kommentere emnet for tråden mer generelt - ensidig avl er vel ofte et onde uansett, og det er vel det diskusjonen egentlig dreier seg om. Avler man utelukkende på utseende, vil som regel bruksegenskapene lide på sikt, avler man utelukkende på bruksegenskaper vil eksteriøret lide.

Interessant at kelpien har en slik statistikk, er de mer ukritiske i avlen av wk eller har det andre årsaker? Uansett kan man vel ikke kalle AK en ren showhund, så skillet er vel noe annerledes der enn i andre delte raser.

[Shilamon]

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

nei, for all del. Enig i deg der, en funksjonibel kropp skal være grunnlaget for en god brukshund. Ikke en psyke som får en ufrisk hund til å jobbe for det.

Og teorien min er kanskje feilslått også kan det se ut som. Men jeg er vant med at brukshunder blir avlet etter bruksvennlig konstruksjon der funksjon er alfaomega. Men så er jeg vant med huskies og jakthunder fra jakt og ikke prøve/avl/ ustillingsfolk:p

[Huldra]

For å dra inn utstilling litt i denne debatten: jeg kjenner en hund som ikke er avlet for utstilling (hunden er en typisk blåsløyfehund, men den er ikke en jaktvariant av rasen). Hva oppdretteren har tenkt i avlssammenheng, vet jeg ikke, men utstilling er i alle fall ikke hovedpri. Hunden skal kunne brukes til litt forskjellig, bla jakt. Den har kommet til eiere som bruker den på jakt, men de erfarer at den rett og slett ikke holder i lengden! Den er feil bygget.. Det slites på ledd og kroppen generelt, den blir sliten raskere fordi den ikke har gode bevegelser, nettopp fordi hunden ikke er bygd etter rasestandarden - som jo er skrevet for å beskrive en jakthund! Denne hunden ville gjort det bedre både på jakt OG på utstilling dersom den hadde bedre vinkler, ikke var kuhaset, osv.

Å avle hunder for bruks bør ikke være en hvilepute for å "slippe" å ta hensyn til god bygning! Jeg sier ja, takk - begge deler!

Når det gjelder settere ser det ut som om mange avles mindre og lettere. Ved å gjøre det får de store fordeler ute i terrenget på jaktprøver; de kan ta seg frem på steder hvor større hunder ikke har nubbsjans. Men er det korrekt? Som MonicaT sier; skal alle settere være høyfjellshunder?? I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

[tm100001]

Når det gjelder settere ser det ut som om mange avles mindre og lettere. Ved å gjøre det får de store fordeler ute i terrenget på jaktprøver; de kan ta seg frem på steder hvor større hunder ikke har nubbsjans. Men er det korrekt? Som MonicaT sier; skal alle settere være høyfjellshunder?? I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

Vi har to Vorstehhunder, en tispe og en hannhund. De er helsøsken, men ikke like gamle. Altså resultat av gjenparring.

Tispa veier 25 kg og er ca. 60 cm høy. Hun er smidig, spinkel og beskjeden. Hannhunden er 32 kg og ca. 64 cm høy. Han er kraftig, muskuløs og voldsom.

Mamma har merket at Embla på to år har bedre utholdenhet i terrenget enn hannhunden på fire år selvom de får same aktivitet, og hannhunden plages med halthet. Hundene våre løper mye løs i fullt firsprang på sykkel, ski og gåturer i skog og på fjell.

Jeg tror hannhunden blir lettere skadet pga. at han er så voldsom og pga. størrelsen.

[Siri]

I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

Nå kan man selvsagt sette spørsmålstegn ved tolkningen av dette da.... Om pointeren ikke "klarte" krattet vil jeg si at den heller hadde en psykisk sperre i hodet som gjorde at den ikke VILLE forsere et sånt kratt, framfor at den ikke greide det (kanskje hadde den erfart at det var vondt å gå gjennom sånt kratt pga tynn pels, kanskje syntes den det er ekkelt). Det er jo ikke noe som tilsier at en hund på 30 kg ikke greier å gå gjennom einebærkratt liksom... En hund på 30 kg er ikke stor, faktisk. Jeg har aldri sett at mine hunder har hatt problemer med å komme seg fram i terrenget dit de vil - men jeg har sett at Babs har vegret for å gå spor gjennom tett kratt eller over hauger med hogstavfall... Det er jo en forskjell på å VILLE og å KLARE liksom .

[Huldra]

Nå kan man selvsagt sette spørsmålstegn ved tolkningen av dette da.... Om pointeren ikke "klarte" krattet vil jeg si at den heller hadde en psykisk sperre i hodet som gjorde at den ikke VILLE forsere et sånt kratt, framfor at den ikke greide det (kanskje hadde den erfart at det var vondt å gå gjennom sånt kratt pga tynn pels, kanskje syntes den det er ekkelt). Det er jo ikke noe som tilsier at en hund på 30 kg ikke greier å gå gjennom einebærkratt liksom... En hund på 30 kg er ikke stor, faktisk. Jeg har aldri sett at mine hunder har hatt problemer med å komme seg fram i terrenget dit de vil - men jeg har sett at Babs har vegret for å gå spor gjennom tett kratt eller over hauger med hogstavfall... Det er jo en forskjell på å VILLE og å KLARE liksom .

Jeg tar den, samtidig har jeg fremdeles til gode å høre om en fuglehund som bryr seg om sånt når den er på jakt! Det virker som om de er helt blokkert på smerte når de er så høyt oppe i instinkter. Selv min "ikke-jakt-variant" av en springer er jeg sikker på at jeg kunne dengt veggimellom når hun går i jakt, da er det fint lite som når inn..

Jeg forstod det sånn da jeg fikk dette fortalt, at det gikk på at hunden ikke klarte å gå inn i krattet, ikke at den ikke ville. Krattet var veldig tett. Men joda, jeg tar poenget ditt!

[MonicaT]

Jeg synes også det med krattet hørtes rart ut. En sånn ting skulle ikke gjøre noen forskjell jaktmessig ( men så er det mye rar dømming der som alle andre steder ).

Enig med Huldra at en riktig bygget hund skal kunne jakte hele dagen.

Som Ole Brumm sier; Ja takk begge deler.