Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få kustus på Alaska Husky?


knopfler

Recommended Posts

Hei :icon_confused:

Har fått meg en 9 uker Alaska Husky

Tenkte jeg sku begynne å få litt kustus og oppdragelse i små mengder framover.

Hvordan gjør dere det når valpen er å lusker rundt og dere roper på og valpen ikke kommer?

Har fått henne til å stille seg ved døren når hun skal ut og gjøre fra seg, det fungerer veldig bra, hun setter seg ved døren og maser ikke og bjeffer ikke idet hele tatt.

Men har litt problemer med å få henne til meg på komando.

funker om vi er ute og tisser, da kommer hun med meg om jeg går uten band og er ikke problem,

men problemet er om vi er ute og hun er å roter og snuser rundt...

Har begynt i dag med å få henne til å sitte, og det fungerer greit, gir henne en liten brødbit med leverpostei når hun gjør riktig og roser henne masse :icon_confused:

Mvh Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smiil.. du har fått deg en hundetype som ikke er noe lydighetstalent og ikke skal være det heller! En Alaska husky er jo en blandingshund men spisshund-innslaget er jo høyt. Og spisshunder er gjerne svært selvstendige og uavhengige hunder, de er ikke så avhengige av sine eiere som andre hunderaser. Sånn er de og det må man akseptere. Det jeg forsøker å si at det er ikke sikkert at du kan forvente at denne bisken blir en sånn som kommer ilende bare du knipser med fingrene..

Når det er sagt, du kan jo forsøke å få til innkalling så godt som mulig, hunderasen tatt i betraktning. Og det er et enkelt prinsipp på det - belønning-belønning-belønning og atter belønning. Tankegangen er at hunden alltid skal ha lyst å komme til deg når du roper den inn. Er hun glad i mat så er det bra - da belønner du innkalling med ekstra gode ting, og en gang i blandt noe super-super godt (superbelønninger skal bare brukes innimellom, men innkallingsbelønningen skal alltid være god altså - men innimellom skal den være ekstrem god). Liker hun bedre å leke, så belønner du med lek.

Pass på at du ikke driver og roper henne inn hele tiden, men tren når du er ganske sikker på at det ikke for mye som distraherer - det er viktig å lykkes stortsett. Lyder hun ikke, så ikke gjør noen sak av det, gå heller og hent henne (ikke vær sint eller noe sånt).

Hun er fremdeles liten valp, og da kan man egentlig ikke forvente eller sette krav til noen ting. Avhengig av hvor selvstendig hun blir (og hun høres rimlig selvstendig ut allerede), så er det også et spørsmål om hun noen gang blir slik at det nytter å sette krav til innkalling og dressur. Noen hunderaser er bare ikke slik (jeg har en sånn hunderase selv). Tiden får vise hvor langt du kan komme med dressur på henne!

Lykke til ihvertfall (og vær tålmodig med henne!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å skrive så mye akkurat nå, men for å få god inkalling (Alaska husky er vel ikke "rasen" man kjøper om man vil ha en hund som kan gå løs da) er å belønne for kontakt. Når hunden kommer til deg, gi den godbit, la den skjønne at det lønner seg å komme. På tur, ikke rop på den for å sette på den bånd, la den skjønne at den kan komme til deg uten at den blir fanget. Du kan også gjemme deg litt etterhvert, bak et tre eller noe sånt, så hunden blir mer oppmerksom på deg. Men dette må ikke overdrives heller.

Når du skal rope på henne, gjør det når du vet hun kommer, ikke når hun har snuten gravd ned i verdens mest spennende lukt. Gjør det slik at du og hun alltid lykkes, rop på henne når hun allerede er på vei mot deg, bruk en kommando som du alltid belønner, fks enkelt og greit"kom". La henne gå mye løs og, det fungerte iallefall for meg og min hund, men min rase er jo noe mer førerorientert tror jeg da, så det å gå løs blir en selvfølge :icon_confused:

Ser at jeg og Tonje skriver mye av det samme, var ikke meningen å være gjentagene, men vi skrev inn akkurat samtidig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare en liten sidekommentar til det at alaska huskyer ikke er enkle å trene lydighet med og vanskelig å få til å komme på kommando. Det siste først: Grunnen til at alaska huskyer ofte ikke kan gå løs er ikke at de er vanskelig å lære å komme på kommando, men fordi en del av dem har et så stort jaktinstingt at de som voksne oftest ikke er til å stole på rundt vilt. Det betyr ikke at de er noe vanskeligere å få til å komme på innkalling enn andre raser ellers. Finn noe valpen syns er skikkelig godt og start med å rope på den når den ikke er opptatt med en spennende lukt. Belønn med en skikkelig god godbit (eller leke hvis den liker det) når den kommer og la den få løpe videre. Gjør dette noen ganger hver gang du er ute med den, og etterhvert når valpen kan dette kan du øke vanskelighetsgraden litt ved å rope når den står å snuser på noe spennnende. Og selvfølgelig masse belønning når den kommer. Ta det gradvis, så får du en fin innkalling på AHen din (men om du vil kunne stole på den i forhold til jaktinstingtet når den blir eldre spørs).

Og så det med at de ikke er "gode" lydighetshunder. Det stemmer hvis du har planer om å komme langt i lydighetskonkurranser, men det er ingen ting som tilsier at de ikke er enkle å trene vanlige ting som sitt og dekk med. I tillegg må man ta med i betraktningen at alaska huskyer er veldig mye forskjellig. Både i utseende og lynne. Det de har til felles er at de er gode trekkhunder. Utfordringen med sånne raser i lydighet er ofte å finne noe den virkelig er villig til å jobbe for (og at de fort kan gå lei, men de tingene henger nok litt sammen). Men det er smarte hunder som lærer fort, så fortsett å trene med valpen din du :icon_confused: Ellers sier TonjeM mye fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for mye god info!

Har henne med meg på jobb hver dag og sover en del i bilen, og når jeg lufter henne så piler hun fram og tilbake og lystrer sjeldent på navnet sitt, men regner med det kommer seg etter hvert som jeg trener henne.

når jeg lufter henne så er det uten bånd, gikk en lengere tur i dag for første gang i bånd, og det gikk egentlig fint, slakt bånd og hu gikk som en jojo og snuste på alt, men var nok mange spennende lukter der :icon_confused: men prøvde å ikke holde stramt.

skal vende henne til å gå mere i bånd.

tidligere matmor hadde henne til å gå fritt hele døgnet utenfor huset hennes, utenfor hundegården til foreldrene, og med en drøss hunder generelt i hundegården, så denne jenta er nok selvstendig ja.

har lært meg å se om hun må ut og tisse og sånt med å se att hun går å snuser i steden for å gå til matfatet eller vannskålen, har ved uhell en gang i dag fått en liten lekasje, men tar hun rett ut, uten kjeft eller noe, bare rett ut, og hver gang hun har vorre ute å tisset så setter hun seg i gangen til jeg har tatt av skoene og rost henne skikkelig før vi går inn :innocent: alt uten bånd :icon_confused:

fikk henne på tirsdag formidag, og tirsdags morgen fikk hun en vaksine som hun reagerte på, dårlig matlyst og løs mage.

men synes hun er så dårlig til å spise hjemme, var på jobb i dag hos en kompis som har hund og min jente spise av demmes mat som bare det, men hjemme så spiser ikke hun gladelig for å si det sånn, di første dagene spiste hun som bare det. hva kan det være? har prøvd å bløte opp foret, gi det tørt, blande brød men fortsatt er det ikke noe glede åver maten... ???

nok en gang, takk for fine svar og flott forum med flotte og trivelige folk :icon_confused:

Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være konkurransen som spiller inn,hos kameraten din blir det mer "kamp" om maten, det er det ikke hjemme, der vet hun jo at hun får alt for seg selv.

Hvis det er slik at hun ikke spiser maten når den blir gitt, ikke la den stå slik at hun kan forsyne seg når det passer. La maten stå nede i et kvarter, og er den ikke spist opp tar du den bort, og prøver igjen om et stykke tid. Da lærer hun at maten skal spises når den kommer.

For å gjøre maten litt mer spennende og utfordrende for henne, kan du jo spre fôrkulene utover en veranda, gressplen eller lignende (eller inne for den saks skyld), slik at hun får jobbet litt for den og brukt nesa si litt. Går ann å legge endel av måltidet som et søk i stuen fks, bak stoler osv.:icon_confused:

Hun er jo vant med konkurransen fra kullsøsknene, og når de plutselig ikke er der mer, er kanskje ikke maten noen hastesak lenger heller.

Iblant kan du også ta en dæsj med biola i maten, smaker godt, og er godt for magen.

Så fint navn du har forresten :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til belønning hver gang hunden kommer inn må du huske å slippe den ut igjen.

Selv har jeg en setter som tidvis er stokk døv (selektiv hørsel?) for å bedre innkallingen her har vi kombinert godbiter med ett "kom"- signal som egentlig bare betyr "sveip innom". På denne måten har vi trent opp en bedre kontakt ute og han har blitt flinkere til å komme inne, siden han får lov til å gå ut igjen med en gang. Vi har jo begge hunder som liker å løpe, så derfor tenkte jeg at dette kanskje kan være noe når hunden din blir eldre.

Nå i starten er det bare godbiter/ros/ lek som gjelder, husk å være nøye med at hunden kommer helt bort til deg når du kaller inn (min skal sitte enten forran meg eller ved siden av meg) før du gir belønningen. Hunden skal heller ikke få gå ut igjen før du sier at det er greit, da slipper du forhåpentligvis unna en hund som bare så vidt er innom og stikker av igjen før du rekker å få tak i den den dagen du måtte trenge det. I mine øyne er det vel så viktige belønning for hunden å få komme ut i nytt løpestrekke som det er med godbit ol. Men det henger jo kanskje sammen med at jeg har en jakthund med enorm løpsglede:)

Lykke til AH er en fantastisk hund, men du må nok dessverre alltid ha i bakhodet at det er en hund med mye "villskap" i seg, derfor er det ekstra viktig å trene masse på innkalling og grunndressur om du skal kunne ha den løs som voksen i fjell og skog. Når den blir eldre bør du kanskje vurdere å begrense hvor langt ut hunden løper, slik at du har bedre kontroll på om den drar etter noe spennende den mtte finne i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så denne rasen er en rase som egentlig går dit hvor tankene er og hvor den vil om man ikke får dressert den? høres fælt ut :ahappy:

sånn som nå prøver hun bare ut tolmodigheten min, når hun ikke gjør det så kommer hun, men er vell sånn småtroll er :hmm:

prøvde å ha henne i ett 10 meter bånd/tau i morges mens jeg gikk opp til naboen, men da ulte ho bare og sto i uttfor, men er vell noe som kommer seg etter hvert...?

håper jo bare att jeg får en god hund av dette.

Jeg fisker en god del i altaelva hver sommer og tenkte jeg kunne ha ho med på turer og sånt uten bånd, men får bare trene framåver.. :lol:

men har hvertfall fått ho husren, sover hele natta og tisser ikke om morgenen før jeg slepper ho ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo fortsatt en ung hund, så man m jo bare regne med at det meste er litt sånn halvveis:P Jeg kjenner flere AH som kan grunnleggende dressur og utfører det uten problemer og en AH må jo nødvendigvis være dressurkapabel når man skal få dem til å snu seg på rene kommandoer når de er langt der fremme i spannet. Men AH er litt mindre lettlært enn kanskje brukshundene og de har noen drifter som gir ekstra utfordringer. Du må på en måte vende deg til å ha i bakhodet at hunden plutselig kan finne noe spennende å forsvinne av sted, i tillegg til at mange (dessverre) har fordommer mot AH som mannevonde og hundevonde.

Dette er ting man som AHeier bare må leve med og ta hensyn til. Slik som vi fuglehundeiere må leve med at alle tror vi har bikkja løs hele året, at vi bare slipper den ut døra og at bikkjene våre er komplette jaktidioter med svært lite annet i hodet en fugl. Det siste er forresten ikke så langt fra sant. Fuglehundene er gjerne overfokusert på fugl og utfordringen vår er jo å alltid ha dette i bakhodet. Når jeg går på tur med "vanlige" hunder blir alle jeg går med gal av at jeg konstant følger med og kontrollerer bikkja mi. "kan du ikke bare la han løpe, han er jo så lydig?". Seff er han lydig, han er under kontroll. Men slippes han rundt neste sving eller ut i skogen kobler han over fra luftetur-> jakt og da blir lydigheten en hel annen.

Det viktigste jeg tror du kan gjøre er å trene. MASSE og kose deg på tur med hunden. Bygg opp ett godt forhold dere i mellom og bruk tid. Ha konsekvente regler (type at om du har bestemt at hun ikke får gå ut døren før du sier ok så hold deg alltid til det). Tror det skal gå helt fint. Alle valper tester grenser og synes verden til tider er mer spennende enn eieren sin, da er det bare for oss mennesker å bli kulere enn verden og ikke gi oss på at valpen skal komme. Og så er det alltid taktisk å kalle inn valpen når den er på vei inn uansett eller ikke gjør noe spennende. Å prøve å kalle inn en hund akkurat i det den finner noe spennende er som å be om trøbbel:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg og det du sier er jo logisk, uten att jeg kan så mye om dette :ahappy:

men er som du sier å ta tiden til hjelp, man kan vell ikke være overfokusert på att hunden skal gjøre akkurat som man sier konstant med en gang alle ganger, om den gjør det så har man nok banket hunden og den er underkua og redd og er nok ikke en hund i hodet men heller en ting på 4 foter... har sett tilfeller desverre.. men men, min hund kommer aldri til å få bank!

får bare ta tida til hjelp

skal i morgen formidag å gå en tur med Jona etter elvekanten uten band, tenkte jeg sku bare gå og om hun går sin vei så fortsetter jeg, hun kommer da, om hun følger etter eller går forran så går jeg en anen vei etter en stund, tror det vil fungere (får vi håpe) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo AH veldig individuelle... Så du får se ann hvordan hun blir etterhvert. At valper tester grenser er ikke noe å legge skjul på.. Og omtrent alle valper gjør jo det for å se hva som er lov og ikke.. :ahappy:

Slik som nå så vet du ikke hvor stort jaktinstinktet hennes er, det kommer mer med alderen. Så hold henne under oppsyn og følg magefølelsen ofte. For AH kan både være VELDIG egenrådige, men også kan de være så lettlærte og lydige at de kommer i Elite i Lydighet(en her på Steinkjer har kommet så langt med AH sin... )

Når det gjelder ulingen så kan det hende hun vokser fra seg det. Mi tispe er 1 år snart og hun kan ule hvis hun føler seg etterlatt eller ensom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å få henne vant til andre hunder,kyr,hester og all slags dyr egentlig, så får håpe jaktinstinktet ikke blir så stort,

men man vet jo aldri når barnetida er åver og hunden begynner å bli voksen, blir jo spent å se, men vil jo selvsagt ha hunden sånn som jeg vil, att den ikke tigger mat,maser for mye,hopper på folk og ellers er en aktiv men ellers stille hund som ligger når den skal ligge.

kan være jeg har litt strege kriterier, men om hun ikke oppfyller alt så er jeg selvsagt like glad i henne og får da heller jobbe litt mere på di enkelte tingene på sikt:)

har ett inntrykk av att man kan få en husky hund bra om man jobber litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er strenge kriterier jeg.. :ahappy:

En hund skal høre etter når man gir en kommando.. Ikke alltid de synes det er like morro da men.. :hmm:

Men det er ikke noe problem å få en husky til å ligge, sitte, bli osv ("vanlige" hverdagskommanoder altså), så lenge man øver de inn. Har ikke følt det har tatt usannsynlig lang tid å få henne til å skjønne kommandoer heller. De lærer fort.. :lol:

Så hvis du ikke har vært ukstremt uheldig så tror jeg ikke det blir noe problem å få henne slik du vil.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det virker som hun lærer fort :lol: er flink med å rose henne å alt de der, men åverser henne om hun ikke gjør ting rett så prøver vi på nytt :lol:

men så har vi en anen ting man må få bort, nemmlig biting under lek... noen forslag?

hun biter ikke hardt, men synes ikke det er deilig med biting akkurat, og dessuten skal ikke ne hund bite :hmm: men skal ikke glemme att hun er en valp med melketenner og alt de der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :lol: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :ahappy:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :ahappy: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :lol:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

regna med att det er naturlig, men vil plukke det av henne så fort som åverhodet mulig, vil nok bli lettere å oppdra henne som en eldre frøken da :hmm:

lurt med time out ja, skal prøve på det.

er også fort att hun biter litt hær og litt der hele tiden når hun går forbi stue bordet og stoler å sånt.... men jeg bruker bare å si nei på en steng måte eller ta henne bort med en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ni uker gammel valp er ikke sta, tester ikke deg eller tålmodigheten din. At den ikke kommer når du roper er fordi den ikke har lært det enda :ahappy:

Tips til bra bok: fra valp til voksen hund av Åsa Ahlbom. her får tips til det meste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...