Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få kustus på Alaska Husky?


knopfler

Recommended Posts

Hei :icon_confused:

Har fått meg en 9 uker Alaska Husky

Tenkte jeg sku begynne å få litt kustus og oppdragelse i små mengder framover.

Hvordan gjør dere det når valpen er å lusker rundt og dere roper på og valpen ikke kommer?

Har fått henne til å stille seg ved døren når hun skal ut og gjøre fra seg, det fungerer veldig bra, hun setter seg ved døren og maser ikke og bjeffer ikke idet hele tatt.

Men har litt problemer med å få henne til meg på komando.

funker om vi er ute og tisser, da kommer hun med meg om jeg går uten band og er ikke problem,

men problemet er om vi er ute og hun er å roter og snuser rundt...

Har begynt i dag med å få henne til å sitte, og det fungerer greit, gir henne en liten brødbit med leverpostei når hun gjør riktig og roser henne masse :icon_confused:

Mvh Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smiil.. du har fått deg en hundetype som ikke er noe lydighetstalent og ikke skal være det heller! En Alaska husky er jo en blandingshund men spisshund-innslaget er jo høyt. Og spisshunder er gjerne svært selvstendige og uavhengige hunder, de er ikke så avhengige av sine eiere som andre hunderaser. Sånn er de og det må man akseptere. Det jeg forsøker å si at det er ikke sikkert at du kan forvente at denne bisken blir en sånn som kommer ilende bare du knipser med fingrene..

Når det er sagt, du kan jo forsøke å få til innkalling så godt som mulig, hunderasen tatt i betraktning. Og det er et enkelt prinsipp på det - belønning-belønning-belønning og atter belønning. Tankegangen er at hunden alltid skal ha lyst å komme til deg når du roper den inn. Er hun glad i mat så er det bra - da belønner du innkalling med ekstra gode ting, og en gang i blandt noe super-super godt (superbelønninger skal bare brukes innimellom, men innkallingsbelønningen skal alltid være god altså - men innimellom skal den være ekstrem god). Liker hun bedre å leke, så belønner du med lek.

Pass på at du ikke driver og roper henne inn hele tiden, men tren når du er ganske sikker på at det ikke for mye som distraherer - det er viktig å lykkes stortsett. Lyder hun ikke, så ikke gjør noen sak av det, gå heller og hent henne (ikke vær sint eller noe sånt).

Hun er fremdeles liten valp, og da kan man egentlig ikke forvente eller sette krav til noen ting. Avhengig av hvor selvstendig hun blir (og hun høres rimlig selvstendig ut allerede), så er det også et spørsmål om hun noen gang blir slik at det nytter å sette krav til innkalling og dressur. Noen hunderaser er bare ikke slik (jeg har en sånn hunderase selv). Tiden får vise hvor langt du kan komme med dressur på henne!

Lykke til ihvertfall (og vær tålmodig med henne!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å skrive så mye akkurat nå, men for å få god inkalling (Alaska husky er vel ikke "rasen" man kjøper om man vil ha en hund som kan gå løs da) er å belønne for kontakt. Når hunden kommer til deg, gi den godbit, la den skjønne at det lønner seg å komme. På tur, ikke rop på den for å sette på den bånd, la den skjønne at den kan komme til deg uten at den blir fanget. Du kan også gjemme deg litt etterhvert, bak et tre eller noe sånt, så hunden blir mer oppmerksom på deg. Men dette må ikke overdrives heller.

Når du skal rope på henne, gjør det når du vet hun kommer, ikke når hun har snuten gravd ned i verdens mest spennende lukt. Gjør det slik at du og hun alltid lykkes, rop på henne når hun allerede er på vei mot deg, bruk en kommando som du alltid belønner, fks enkelt og greit"kom". La henne gå mye løs og, det fungerte iallefall for meg og min hund, men min rase er jo noe mer førerorientert tror jeg da, så det å gå løs blir en selvfølge :icon_confused:

Ser at jeg og Tonje skriver mye av det samme, var ikke meningen å være gjentagene, men vi skrev inn akkurat samtidig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare en liten sidekommentar til det at alaska huskyer ikke er enkle å trene lydighet med og vanskelig å få til å komme på kommando. Det siste først: Grunnen til at alaska huskyer ofte ikke kan gå løs er ikke at de er vanskelig å lære å komme på kommando, men fordi en del av dem har et så stort jaktinstingt at de som voksne oftest ikke er til å stole på rundt vilt. Det betyr ikke at de er noe vanskeligere å få til å komme på innkalling enn andre raser ellers. Finn noe valpen syns er skikkelig godt og start med å rope på den når den ikke er opptatt med en spennende lukt. Belønn med en skikkelig god godbit (eller leke hvis den liker det) når den kommer og la den få løpe videre. Gjør dette noen ganger hver gang du er ute med den, og etterhvert når valpen kan dette kan du øke vanskelighetsgraden litt ved å rope når den står å snuser på noe spennnende. Og selvfølgelig masse belønning når den kommer. Ta det gradvis, så får du en fin innkalling på AHen din (men om du vil kunne stole på den i forhold til jaktinstingtet når den blir eldre spørs).

Og så det med at de ikke er "gode" lydighetshunder. Det stemmer hvis du har planer om å komme langt i lydighetskonkurranser, men det er ingen ting som tilsier at de ikke er enkle å trene vanlige ting som sitt og dekk med. I tillegg må man ta med i betraktningen at alaska huskyer er veldig mye forskjellig. Både i utseende og lynne. Det de har til felles er at de er gode trekkhunder. Utfordringen med sånne raser i lydighet er ofte å finne noe den virkelig er villig til å jobbe for (og at de fort kan gå lei, men de tingene henger nok litt sammen). Men det er smarte hunder som lærer fort, så fortsett å trene med valpen din du :icon_confused: Ellers sier TonjeM mye fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for mye god info!

Har henne med meg på jobb hver dag og sover en del i bilen, og når jeg lufter henne så piler hun fram og tilbake og lystrer sjeldent på navnet sitt, men regner med det kommer seg etter hvert som jeg trener henne.

når jeg lufter henne så er det uten bånd, gikk en lengere tur i dag for første gang i bånd, og det gikk egentlig fint, slakt bånd og hu gikk som en jojo og snuste på alt, men var nok mange spennende lukter der :icon_confused: men prøvde å ikke holde stramt.

skal vende henne til å gå mere i bånd.

tidligere matmor hadde henne til å gå fritt hele døgnet utenfor huset hennes, utenfor hundegården til foreldrene, og med en drøss hunder generelt i hundegården, så denne jenta er nok selvstendig ja.

har lært meg å se om hun må ut og tisse og sånt med å se att hun går å snuser i steden for å gå til matfatet eller vannskålen, har ved uhell en gang i dag fått en liten lekasje, men tar hun rett ut, uten kjeft eller noe, bare rett ut, og hver gang hun har vorre ute å tisset så setter hun seg i gangen til jeg har tatt av skoene og rost henne skikkelig før vi går inn :innocent: alt uten bånd :icon_confused:

fikk henne på tirsdag formidag, og tirsdags morgen fikk hun en vaksine som hun reagerte på, dårlig matlyst og løs mage.

men synes hun er så dårlig til å spise hjemme, var på jobb i dag hos en kompis som har hund og min jente spise av demmes mat som bare det, men hjemme så spiser ikke hun gladelig for å si det sånn, di første dagene spiste hun som bare det. hva kan det være? har prøvd å bløte opp foret, gi det tørt, blande brød men fortsatt er det ikke noe glede åver maten... ???

nok en gang, takk for fine svar og flott forum med flotte og trivelige folk :icon_confused:

Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være konkurransen som spiller inn,hos kameraten din blir det mer "kamp" om maten, det er det ikke hjemme, der vet hun jo at hun får alt for seg selv.

Hvis det er slik at hun ikke spiser maten når den blir gitt, ikke la den stå slik at hun kan forsyne seg når det passer. La maten stå nede i et kvarter, og er den ikke spist opp tar du den bort, og prøver igjen om et stykke tid. Da lærer hun at maten skal spises når den kommer.

For å gjøre maten litt mer spennende og utfordrende for henne, kan du jo spre fôrkulene utover en veranda, gressplen eller lignende (eller inne for den saks skyld), slik at hun får jobbet litt for den og brukt nesa si litt. Går ann å legge endel av måltidet som et søk i stuen fks, bak stoler osv.:icon_confused:

Hun er jo vant med konkurransen fra kullsøsknene, og når de plutselig ikke er der mer, er kanskje ikke maten noen hastesak lenger heller.

Iblant kan du også ta en dæsj med biola i maten, smaker godt, og er godt for magen.

Så fint navn du har forresten :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til belønning hver gang hunden kommer inn må du huske å slippe den ut igjen.

Selv har jeg en setter som tidvis er stokk døv (selektiv hørsel?) for å bedre innkallingen her har vi kombinert godbiter med ett "kom"- signal som egentlig bare betyr "sveip innom". På denne måten har vi trent opp en bedre kontakt ute og han har blitt flinkere til å komme inne, siden han får lov til å gå ut igjen med en gang. Vi har jo begge hunder som liker å løpe, så derfor tenkte jeg at dette kanskje kan være noe når hunden din blir eldre.

Nå i starten er det bare godbiter/ros/ lek som gjelder, husk å være nøye med at hunden kommer helt bort til deg når du kaller inn (min skal sitte enten forran meg eller ved siden av meg) før du gir belønningen. Hunden skal heller ikke få gå ut igjen før du sier at det er greit, da slipper du forhåpentligvis unna en hund som bare så vidt er innom og stikker av igjen før du rekker å få tak i den den dagen du måtte trenge det. I mine øyne er det vel så viktige belønning for hunden å få komme ut i nytt løpestrekke som det er med godbit ol. Men det henger jo kanskje sammen med at jeg har en jakthund med enorm løpsglede:)

Lykke til AH er en fantastisk hund, men du må nok dessverre alltid ha i bakhodet at det er en hund med mye "villskap" i seg, derfor er det ekstra viktig å trene masse på innkalling og grunndressur om du skal kunne ha den løs som voksen i fjell og skog. Når den blir eldre bør du kanskje vurdere å begrense hvor langt ut hunden løper, slik at du har bedre kontroll på om den drar etter noe spennende den mtte finne i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så denne rasen er en rase som egentlig går dit hvor tankene er og hvor den vil om man ikke får dressert den? høres fælt ut :ahappy:

sånn som nå prøver hun bare ut tolmodigheten min, når hun ikke gjør det så kommer hun, men er vell sånn småtroll er :hmm:

prøvde å ha henne i ett 10 meter bånd/tau i morges mens jeg gikk opp til naboen, men da ulte ho bare og sto i uttfor, men er vell noe som kommer seg etter hvert...?

håper jo bare att jeg får en god hund av dette.

Jeg fisker en god del i altaelva hver sommer og tenkte jeg kunne ha ho med på turer og sånt uten bånd, men får bare trene framåver.. :lol:

men har hvertfall fått ho husren, sover hele natta og tisser ikke om morgenen før jeg slepper ho ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo fortsatt en ung hund, så man m jo bare regne med at det meste er litt sånn halvveis:P Jeg kjenner flere AH som kan grunnleggende dressur og utfører det uten problemer og en AH må jo nødvendigvis være dressurkapabel når man skal få dem til å snu seg på rene kommandoer når de er langt der fremme i spannet. Men AH er litt mindre lettlært enn kanskje brukshundene og de har noen drifter som gir ekstra utfordringer. Du må på en måte vende deg til å ha i bakhodet at hunden plutselig kan finne noe spennende å forsvinne av sted, i tillegg til at mange (dessverre) har fordommer mot AH som mannevonde og hundevonde.

Dette er ting man som AHeier bare må leve med og ta hensyn til. Slik som vi fuglehundeiere må leve med at alle tror vi har bikkja løs hele året, at vi bare slipper den ut døra og at bikkjene våre er komplette jaktidioter med svært lite annet i hodet en fugl. Det siste er forresten ikke så langt fra sant. Fuglehundene er gjerne overfokusert på fugl og utfordringen vår er jo å alltid ha dette i bakhodet. Når jeg går på tur med "vanlige" hunder blir alle jeg går med gal av at jeg konstant følger med og kontrollerer bikkja mi. "kan du ikke bare la han løpe, han er jo så lydig?". Seff er han lydig, han er under kontroll. Men slippes han rundt neste sving eller ut i skogen kobler han over fra luftetur-> jakt og da blir lydigheten en hel annen.

Det viktigste jeg tror du kan gjøre er å trene. MASSE og kose deg på tur med hunden. Bygg opp ett godt forhold dere i mellom og bruk tid. Ha konsekvente regler (type at om du har bestemt at hun ikke får gå ut døren før du sier ok så hold deg alltid til det). Tror det skal gå helt fint. Alle valper tester grenser og synes verden til tider er mer spennende enn eieren sin, da er det bare for oss mennesker å bli kulere enn verden og ikke gi oss på at valpen skal komme. Og så er det alltid taktisk å kalle inn valpen når den er på vei inn uansett eller ikke gjør noe spennende. Å prøve å kalle inn en hund akkurat i det den finner noe spennende er som å be om trøbbel:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg og det du sier er jo logisk, uten att jeg kan så mye om dette :ahappy:

men er som du sier å ta tiden til hjelp, man kan vell ikke være overfokusert på att hunden skal gjøre akkurat som man sier konstant med en gang alle ganger, om den gjør det så har man nok banket hunden og den er underkua og redd og er nok ikke en hund i hodet men heller en ting på 4 foter... har sett tilfeller desverre.. men men, min hund kommer aldri til å få bank!

får bare ta tida til hjelp

skal i morgen formidag å gå en tur med Jona etter elvekanten uten band, tenkte jeg sku bare gå og om hun går sin vei så fortsetter jeg, hun kommer da, om hun følger etter eller går forran så går jeg en anen vei etter en stund, tror det vil fungere (får vi håpe) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo AH veldig individuelle... Så du får se ann hvordan hun blir etterhvert. At valper tester grenser er ikke noe å legge skjul på.. Og omtrent alle valper gjør jo det for å se hva som er lov og ikke.. :ahappy:

Slik som nå så vet du ikke hvor stort jaktinstinktet hennes er, det kommer mer med alderen. Så hold henne under oppsyn og følg magefølelsen ofte. For AH kan både være VELDIG egenrådige, men også kan de være så lettlærte og lydige at de kommer i Elite i Lydighet(en her på Steinkjer har kommet så langt med AH sin... )

Når det gjelder ulingen så kan det hende hun vokser fra seg det. Mi tispe er 1 år snart og hun kan ule hvis hun føler seg etterlatt eller ensom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å få henne vant til andre hunder,kyr,hester og all slags dyr egentlig, så får håpe jaktinstinktet ikke blir så stort,

men man vet jo aldri når barnetida er åver og hunden begynner å bli voksen, blir jo spent å se, men vil jo selvsagt ha hunden sånn som jeg vil, att den ikke tigger mat,maser for mye,hopper på folk og ellers er en aktiv men ellers stille hund som ligger når den skal ligge.

kan være jeg har litt strege kriterier, men om hun ikke oppfyller alt så er jeg selvsagt like glad i henne og får da heller jobbe litt mere på di enkelte tingene på sikt:)

har ett inntrykk av att man kan få en husky hund bra om man jobber litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er strenge kriterier jeg.. :ahappy:

En hund skal høre etter når man gir en kommando.. Ikke alltid de synes det er like morro da men.. :hmm:

Men det er ikke noe problem å få en husky til å ligge, sitte, bli osv ("vanlige" hverdagskommanoder altså), så lenge man øver de inn. Har ikke følt det har tatt usannsynlig lang tid å få henne til å skjønne kommandoer heller. De lærer fort.. :lol:

Så hvis du ikke har vært ukstremt uheldig så tror jeg ikke det blir noe problem å få henne slik du vil.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det virker som hun lærer fort :lol: er flink med å rose henne å alt de der, men åverser henne om hun ikke gjør ting rett så prøver vi på nytt :lol:

men så har vi en anen ting man må få bort, nemmlig biting under lek... noen forslag?

hun biter ikke hardt, men synes ikke det er deilig med biting akkurat, og dessuten skal ikke ne hund bite :hmm: men skal ikke glemme att hun er en valp med melketenner og alt de der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :lol: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :ahappy:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :ahappy: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :lol:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

regna med att det er naturlig, men vil plukke det av henne så fort som åverhodet mulig, vil nok bli lettere å oppdra henne som en eldre frøken da :hmm:

lurt med time out ja, skal prøve på det.

er også fort att hun biter litt hær og litt der hele tiden når hun går forbi stue bordet og stoler å sånt.... men jeg bruker bare å si nei på en steng måte eller ta henne bort med en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ni uker gammel valp er ikke sta, tester ikke deg eller tålmodigheten din. At den ikke kommer når du roper er fordi den ikke har lært det enda :ahappy:

Tips til bra bok: fra valp til voksen hund av Åsa Ahlbom. her får tips til det meste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...