Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


LeneG

Recommended Posts

Ser at det er mange her inne som sliter med å finne en bra hannhund til parring.

Når man endelig har funnet en bra hannhund, kan den da brukes flere ganger på samme tispe?

Det ser jo ut som de fleste vil ha forskjellig hannhund hver gang og jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan bruke den samme hannen hvis avkommet har blitt som ønsket.

Bare litt nysjgerrig :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det er mange her inne som sliter med å finne en bra hannhund til parring.

Når man endelig har funnet en bra hannhund, kan den da brukes flere ganger på samme tispe?

Det ser jo ut som de fleste vil ha forskjellig hannhund hver gang og jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan bruke den samme hannen hvis avkommet har blitt som ønsket.

Bare litt nysjgerrig :whistle:

Som regel så har jo en hund et visst antall feil og mangler, og da vil man jo gjerne unngå at hannhunden har de samme feilene, og gjerne at han da er en del bedre enn tispa på de områdene hun har svakheter, så de kompletterer hverandre. Så er det jo også sånn at ingen hund er lik, og svært få har vel tisper med nøyaktig de samme feilene, derfor er det som regel behov for å finne en enkelt hannhund til hver enkelt tispe for å hindre på best mulig måte å doble feil og å gjøre sitt beste for å utfylle de manglene man vet om. Samtidig er det jo også andre ting enn akkurat eksteriør som spiller en rolle, som f.eks. farge, derfor vil ikke jeg ha mulighet til å kunne velge samme hannhund til mine tisper ihvertfall, da jeg har forskjellige ønsker og behov for hver av dem, og forskjellige forhåpninger til hva de skal kunne produsere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av min rase så er det en tispe som har hatt fem kull, hvorav tre har vært med samme hannhund. Hvorfor må nesten oppdretter svare på. Kanskje fordi de var svært fornøyd med kombinasjonen?(som har gitt flere champions og kun frirøntgede hunder når det gjelder HD) Men jeg har hørt folk spekulere i "what could have been" hvis oppdretter hadde valgt forskjellige hannhunder.

Interessant spørsmål du kommer med. Jeg kan i hvert fall se at det kan være interessant å bruke en hannhund mer enn én gang hvis det første kullet består av svært få valper, men jeg har ikke satt meg noe videre inn i problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man ønsker å forbedre avelen og ikke bare gjenta den..

Hvorfor forbedre noe hvis det er veldig bra? Da kan det jo hende det blir verre også, hvis man velger en annen hund?

Populasjonsgenetisk er det ikke så interessant å produsere masse helsøsken. For å beholde den genetiske variasjonen i rasen, er det viktig å ikke bare satse på de samme kombinasjonene om og om igjen.

Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Helt klart forskjellig fra rase til rase. En enkelt oppdretter kan uansett ikke sikre den genetiske variasjonen i en rase, men alle bør bidra med sitt når de først skal ha valper på tispa si. Får man et kull med mer enn et par valper, ser jeg ikke den store grunnen til å gjenta kombinasjonen. Hvis valpene i det første kullet er bra nok til å brukes videre i avl, trenger man vel ikke lage flere - og er de ikke det, er det vel ikke så interessant å gjenta kombinasjonen uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor forbedre noe hvis det er veldig bra? Da kan det jo hende det blir verre også, hvis man velger en annen hund?

Men det vet man ikke hvis man ikke prøver. Det blir jo svært lite variasjon i en rase om alle skal bruke se samme linjene for de har vist seg å være gode "produksjonsdyr". Målet med avel er jo at avkommene skal bli bedre individer enn sine foreldre, først da kan man snakke om vellykket arv og avl. For å kunne få den kunnskapen og fremgangen må man gjøre noen forsøk og kanskje bæskje seg litt på leggen underveis. Jeg har såpass tiltro til oppdrettere at de gjør alt de kan for at avkommene skal bli så gode både individer og raserepresentanter som mulig.

Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Her svarte Bardmand helt ypperlig på det jeg gjorde ett klønete forsøk på å formulere. I utgangspunktet skal ikke en hund dominere avelen mer enn 5% av populasjonen ifølge genetikeren P.E Sundgren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart forskjellig fra rase til rase. En enkelt oppdretter kan uansett ikke sikre den genetiske variasjonen i en rase, men alle bør bidra med sitt når de først skal ha valper på tispa si. Får man et kull med mer enn et par valper, ser jeg ikke den store grunnen til å gjenta kombinasjonen. Hvis valpene i det første kullet er bra nok til å brukes videre i avl, trenger man vel ikke lage flere - og er de ikke det, er det vel ikke så interessant å gjenta kombinasjonen uansett?

Det er jo mange som har flere kull på samme tispa. Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mange som har flere kull på samme tispa. Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente.

Jeg mener at det ikke burde være nødvendig å bruke samme hanhund på kull nummer to om det er mer enn et par valper i det første kullet. Er det en eller to valper, kan det jo være greit å gjenta kombinasjonen. Alle valpene etter en kombinasjon blir jo ikke like, så for å se potensialet i kombinasjonen trenger man kanskje mer enn et par valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man da klarer å lage et kull hvor alle hundene er frie for alt, de er bedre en sine foreldre dyr osv? Hvorfor er det da galt å kjøre samme kombinasjon en gang til?

Jeg vil jo si det kommer ann på rasens størrelse (antall individer) som er i avl osv... På en rase som er stor, og som har et stort antall avlshunder vil det jo ikke utgjør en SÅ stor forskjell om man kjører samme kombinasjon som det ville gjort på gårdshunden feks?

Ta Betty sitt kull som et eksempel. Her ble alle 4 valpene bedre en sin mor ekstriørmessig. 3 av 4 er hd røntget fri med A - alle 4 er patella frie og Betty er i tillegg øyenlyst fri (egentlig ikke så viktig, siden det ikke er et krav, jeg er bare hønemor :whistle: ), jeg kunne godt tenkt meg å se denne kombinasjonen en gang til, å hadde oppdretter bestemt seg for å kjøre samme kullet en gang til, så hadde jeg garantert kjøpt valp derfra!

Samtidig så ser jeg poenget, det er dumt å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi man ikke vet hva tispen kan gi med en annen hannhund, det kan bli dårlig, det kan bli et bra kull.... men det finnes jo ingen garantier :-)

Jeg er egentlig ikke for å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi vi da blir sittende med samme avlsmateriell som ved forrige kull, vi står på stedet hvil på en måte. Jeg er veldig glad for at vi kjørte en annen kombinasjon denne gangen på Lille My, fordi det viste seg at disse valpene (slik det ser ut nå, litt tidlig å si) har fått enda mer masse, og enda bedre hode, og ikke MINST har de fått bedre bakbensvinkler - som vi slet med på det forrige kullet hennes.

Det er rart dette med avl.

Jeg kjenner forresten en oppdretter som kjørte samme kombinasjon to ganger, hvor det første kullet ble gjennomsnittlig bra, mens det andre kullet ble skikkelig bajs. Hun sa faktisk, at hun aldri mer kommer til å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi det aldri finnes noen garantier for hva tispen - sammen med hannhund kan gi ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det ikke burde være nødvendig å bruke samme hanhund på kull nummer to om det er mer enn et par valper i det første kullet. Er det en eller to valper, kan det jo være greit å gjenta kombinasjonen. Alle valpene etter en kombinasjon blir jo ikke like, så for å se potensialet i kombinasjonen trenger man kanskje mer enn et par valper.

Aha...Sånn å forstå :whistle: Litt treg i hjernebarken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å gjenta kombinasjoner så er det få tilfeller jeg kunne tenkt meg det. Det måtte være om det var en kombinasjon jeg hadde stor tro på hvor det f.eks. kun kom én hannvalp og jeg kunne tenkt meg å beholde ei tispe, og den hannvalpen selvsagt viste seg å svare til forhåpningene jeg hadde til kullet i forkant. Utover det vil jeg hele tiden prøve å forbedre istedenfor å gjenta, og man oppnår ikke perfeksjon uansett, så man oppnår i mine øyne veldig lite ved å bli der man er og hele tiden gjentar seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten kommentar til det som sies om at målet er å få avkom som er bedre enn sine foreldre. Jeg fikk en tankevekker av en dyktig foreleser, som sa noe sånt som så:

Målet er ikke å få avkom som er bedre enn sine foreldre, det er lett å oppnå ved å parre en skikkelig dårlig tispe med en bra hannhund, så vil flere av valpene trolig bli (noe) bedre enn sin elendige mor.

Målet er å få avkom som er bedre enn gjennomsnittet i rasen.

Hvis målet hele tiden er å forbedre gjennomsnittet, får en framgang. Topphunder kan ikke klare kun å få valper som er bedre enn seg selv, men de kan bidra til at gjennomsnittet blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Bare en liten kommentar til det som sies om at målet er å få avkom som er bedre enn sine foreldre. Jeg fikk en tankevekker av en dyktig foreleser, som sa noe sånt som så:

Målet er ikke å få avkom som er bedre enn sine foreldre, det er lett å oppnå ved å parre en skikkelig dårlig tispe med en bra hannhund, så vil flere av valpene trolig bli (noe) bedre enn sin elendige mor.

Målet er å få avkom som er bedre enn gjennomsnittet i rasen.

Hvis målet hele tiden er å forbedre gjennomsnittet, får en framgang. Topphunder kan ikke klare kun å få valper som er bedre enn seg selv, men de kan bidra til at gjennomsnittet blir bedre.

Bloody good point. Men når samme (?) foreleser også har sagt at det er kun de beste 50% som skal gå videre i avl, så er det nesten en del av forutsetningen i grunntanken.. tenker jeg, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bloody good point. Men når samme (?) foreleser også har sagt at det er kun de beste 50% som skal gå videre i avl, så er det nesten en del av forutsetningen i grunntanken.. tenker jeg, liksom..

Jeg har det fra NKKs Oppdretterskole, mer konkret Astrid Indrebø. Og noen rasende festlige illustrasjoner! :whistle:

Jeg skulle likt å se gode argument for at en generelt skal bruke av den dårligste halvparten i en rase. Utskudd som representerer noe verdifullt finner en, men generelt burde de ikke ha noe i avl å gjøre - hva har de å videreføre? Utover at det er hyggelig med valper, at tisper blir roligere av et kull, at hannhunden er så snill, og andre for meg ikke-plausible argument.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...