Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Ser at det er mange her inne som sliter med å finne en bra hannhund til parring.

Når man endelig har funnet en bra hannhund, kan den da brukes flere ganger på samme tispe?

Det ser jo ut som de fleste vil ha forskjellig hannhund hver gang og jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan bruke den samme hannen hvis avkommet har blitt som ønsket.

Bare litt nysjgerrig :whistle:

Skrevet
Ser at det er mange her inne som sliter med å finne en bra hannhund til parring.

Når man endelig har funnet en bra hannhund, kan den da brukes flere ganger på samme tispe?

Det ser jo ut som de fleste vil ha forskjellig hannhund hver gang og jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan bruke den samme hannen hvis avkommet har blitt som ønsket.

Bare litt nysjgerrig :whistle:

Som regel så har jo en hund et visst antall feil og mangler, og da vil man jo gjerne unngå at hannhunden har de samme feilene, og gjerne at han da er en del bedre enn tispa på de områdene hun har svakheter, så de kompletterer hverandre. Så er det jo også sånn at ingen hund er lik, og svært få har vel tisper med nøyaktig de samme feilene, derfor er det som regel behov for å finne en enkelt hannhund til hver enkelt tispe for å hindre på best mulig måte å doble feil og å gjøre sitt beste for å utfylle de manglene man vet om. Samtidig er det jo også andre ting enn akkurat eksteriør som spiller en rolle, som f.eks. farge, derfor vil ikke jeg ha mulighet til å kunne velge samme hannhund til mine tisper ihvertfall, da jeg har forskjellige ønsker og behov for hver av dem, og forskjellige forhåpninger til hva de skal kunne produsere.

Skrevet

Ja men trådstarter mente vel å bruke samme hannhund på samme tispe flere ganger, ikke samme hannhund på forskjellige tisper?

Har egentlig lurt på det der jeg og.

Skrevet

Av min rase så er det en tispe som har hatt fem kull, hvorav tre har vært med samme hannhund. Hvorfor må nesten oppdretter svare på. Kanskje fordi de var svært fornøyd med kombinasjonen?(som har gitt flere champions og kun frirøntgede hunder når det gjelder HD) Men jeg har hørt folk spekulere i "what could have been" hvis oppdretter hadde valgt forskjellige hannhunder.

Interessant spørsmål du kommer med. Jeg kan i hvert fall se at det kan være interessant å bruke en hannhund mer enn én gang hvis det første kullet består av svært få valper, men jeg har ikke satt meg noe videre inn i problemstillingen.

Skrevet

Populasjonsgenetisk er det ikke så interessant å produsere masse helsøsken. For å beholde den genetiske variasjonen i rasen, er det viktig å ikke bare satse på de samme kombinasjonene om og om igjen.

Skrevet
Fordi man ønsker å forbedre avelen og ikke bare gjenta den..

Hvorfor forbedre noe hvis det er veldig bra? Da kan det jo hende det blir verre også, hvis man velger en annen hund?

Populasjonsgenetisk er det ikke så interessant å produsere masse helsøsken. For å beholde den genetiske variasjonen i rasen, er det viktig å ikke bare satse på de samme kombinasjonene om og om igjen.

Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Skrevet
Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Helt klart forskjellig fra rase til rase. En enkelt oppdretter kan uansett ikke sikre den genetiske variasjonen i en rase, men alle bør bidra med sitt når de først skal ha valper på tispa si. Får man et kull med mer enn et par valper, ser jeg ikke den store grunnen til å gjenta kombinasjonen. Hvis valpene i det første kullet er bra nok til å brukes videre i avl, trenger man vel ikke lage flere - og er de ikke det, er det vel ikke så interessant å gjenta kombinasjonen uansett?

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor forbedre noe hvis det er veldig bra? Da kan det jo hende det blir verre også, hvis man velger en annen hund?

Men det vet man ikke hvis man ikke prøver. Det blir jo svært lite variasjon i en rase om alle skal bruke se samme linjene for de har vist seg å være gode "produksjonsdyr". Målet med avel er jo at avkommene skal bli bedre individer enn sine foreldre, først da kan man snakke om vellykket arv og avl. For å kunne få den kunnskapen og fremgangen må man gjøre noen forsøk og kanskje bæskje seg litt på leggen underveis. Jeg har såpass tiltro til oppdrettere at de gjør alt de kan for at avkommene skal bli så gode både individer og raserepresentanter som mulig.

Det var vel kanskje noe sånt jeg tenkte at spilte inn.

Hvor mye kan man produsere av helsøsken før man må tenke på den genetiske variasjonen?

Det er vel sikkert forskjellig fra rase til rase men...

Her svarte Bardmand helt ypperlig på det jeg gjorde ett klønete forsøk på å formulere. I utgangspunktet skal ikke en hund dominere avelen mer enn 5% av populasjonen ifølge genetikeren P.E Sundgren.

Skrevet
Helt klart forskjellig fra rase til rase. En enkelt oppdretter kan uansett ikke sikre den genetiske variasjonen i en rase, men alle bør bidra med sitt når de først skal ha valper på tispa si. Får man et kull med mer enn et par valper, ser jeg ikke den store grunnen til å gjenta kombinasjonen. Hvis valpene i det første kullet er bra nok til å brukes videre i avl, trenger man vel ikke lage flere - og er de ikke det, er det vel ikke så interessant å gjenta kombinasjonen uansett?

Det er jo mange som har flere kull på samme tispa. Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente.

Skrevet
Det er jo mange som har flere kull på samme tispa. Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente.

Jeg mener at det ikke burde være nødvendig å bruke samme hanhund på kull nummer to om det er mer enn et par valper i det første kullet. Er det en eller to valper, kan det jo være greit å gjenta kombinasjonen. Alle valpene etter en kombinasjon blir jo ikke like, så for å se potensialet i kombinasjonen trenger man kanskje mer enn et par valper.

Skrevet

Men hvis man da klarer å lage et kull hvor alle hundene er frie for alt, de er bedre en sine foreldre dyr osv? Hvorfor er det da galt å kjøre samme kombinasjon en gang til?

Jeg vil jo si det kommer ann på rasens størrelse (antall individer) som er i avl osv... På en rase som er stor, og som har et stort antall avlshunder vil det jo ikke utgjør en SÅ stor forskjell om man kjører samme kombinasjon som det ville gjort på gårdshunden feks?

Ta Betty sitt kull som et eksempel. Her ble alle 4 valpene bedre en sin mor ekstriørmessig. 3 av 4 er hd røntget fri med A - alle 4 er patella frie og Betty er i tillegg øyenlyst fri (egentlig ikke så viktig, siden det ikke er et krav, jeg er bare hønemor :whistle: ), jeg kunne godt tenkt meg å se denne kombinasjonen en gang til, å hadde oppdretter bestemt seg for å kjøre samme kullet en gang til, så hadde jeg garantert kjøpt valp derfra!

Samtidig så ser jeg poenget, det er dumt å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi man ikke vet hva tispen kan gi med en annen hannhund, det kan bli dårlig, det kan bli et bra kull.... men det finnes jo ingen garantier :-)

Jeg er egentlig ikke for å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi vi da blir sittende med samme avlsmateriell som ved forrige kull, vi står på stedet hvil på en måte. Jeg er veldig glad for at vi kjørte en annen kombinasjon denne gangen på Lille My, fordi det viste seg at disse valpene (slik det ser ut nå, litt tidlig å si) har fått enda mer masse, og enda bedre hode, og ikke MINST har de fått bedre bakbensvinkler - som vi slet med på det forrige kullet hennes.

Det er rart dette med avl.

Jeg kjenner forresten en oppdretter som kjørte samme kombinasjon to ganger, hvor det første kullet ble gjennomsnittlig bra, mens det andre kullet ble skikkelig bajs. Hun sa faktisk, at hun aldri mer kommer til å kjøre samme kombinasjon flere ganger, fordi det aldri finnes noen garantier for hva tispen - sammen med hannhund kan gi ;-)

Skrevet
Jeg mener at det ikke burde være nødvendig å bruke samme hanhund på kull nummer to om det er mer enn et par valper i det første kullet. Er det en eller to valper, kan det jo være greit å gjenta kombinasjonen. Alle valpene etter en kombinasjon blir jo ikke like, så for å se potensialet i kombinasjonen trenger man kanskje mer enn et par valper.

Aha...Sånn å forstå :whistle: Litt treg i hjernebarken.

Skrevet

Når det kommer til å gjenta kombinasjoner så er det få tilfeller jeg kunne tenkt meg det. Det måtte være om det var en kombinasjon jeg hadde stor tro på hvor det f.eks. kun kom én hannvalp og jeg kunne tenkt meg å beholde ei tispe, og den hannvalpen selvsagt viste seg å svare til forhåpningene jeg hadde til kullet i forkant. Utover det vil jeg hele tiden prøve å forbedre istedenfor å gjenta, og man oppnår ikke perfeksjon uansett, så man oppnår i mine øyne veldig lite ved å bli der man er og hele tiden gjentar seg selv.

Skrevet

Bare en liten kommentar til det som sies om at målet er å få avkom som er bedre enn sine foreldre. Jeg fikk en tankevekker av en dyktig foreleser, som sa noe sånt som så:

Målet er ikke å få avkom som er bedre enn sine foreldre, det er lett å oppnå ved å parre en skikkelig dårlig tispe med en bra hannhund, så vil flere av valpene trolig bli (noe) bedre enn sin elendige mor.

Målet er å få avkom som er bedre enn gjennomsnittet i rasen.

Hvis målet hele tiden er å forbedre gjennomsnittet, får en framgang. Topphunder kan ikke klare kun å få valper som er bedre enn seg selv, men de kan bidra til at gjennomsnittet blir bedre.

Guest Gråtass
Skrevet
Bare en liten kommentar til det som sies om at målet er å få avkom som er bedre enn sine foreldre. Jeg fikk en tankevekker av en dyktig foreleser, som sa noe sånt som så:

Målet er ikke å få avkom som er bedre enn sine foreldre, det er lett å oppnå ved å parre en skikkelig dårlig tispe med en bra hannhund, så vil flere av valpene trolig bli (noe) bedre enn sin elendige mor.

Målet er å få avkom som er bedre enn gjennomsnittet i rasen.

Hvis målet hele tiden er å forbedre gjennomsnittet, får en framgang. Topphunder kan ikke klare kun å få valper som er bedre enn seg selv, men de kan bidra til at gjennomsnittet blir bedre.

Bloody good point. Men når samme (?) foreleser også har sagt at det er kun de beste 50% som skal gå videre i avl, så er det nesten en del av forutsetningen i grunntanken.. tenker jeg, liksom..

Skrevet
Bloody good point. Men når samme (?) foreleser også har sagt at det er kun de beste 50% som skal gå videre i avl, så er det nesten en del av forutsetningen i grunntanken.. tenker jeg, liksom..

Jeg har det fra NKKs Oppdretterskole, mer konkret Astrid Indrebø. Og noen rasende festlige illustrasjoner! :whistle:

Jeg skulle likt å se gode argument for at en generelt skal bruke av den dårligste halvparten i en rase. Utskudd som representerer noe verdifullt finner en, men generelt burde de ikke ha noe i avl å gjøre - hva har de å videreføre? Utover at det er hyggelig med valper, at tisper blir roligere av et kull, at hannhunden er så snill, og andre for meg ikke-plausible argument.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...