Hvor mye mot skal vi forvente hos hundene våre?

[Poter]

En ting jeg har tenkt på i det siste er motet hos hunder. Er hunder "nå til dags" mer pysete enn de var før og forventer vi mindre av hundene våre og avelen? Godtar vi mer "rusk" og tenker at sånn er hunder og slik skal rasen min være? Skal f.eks en hund som er godt sosialisert og miljøtrent på andre hunder la seg vippe av pinnen av ett angrep/en slosskamp og etter det være usikker/redd hunder? Og hvordan er det egentlig med miljøtrening, må vi sosialisere hundene våre "i hjel" for at de skal takle hverdagen og verden?

Hva kan man egentlig forvente av en hund i mot?

Vil gjerne høre hva dere tenker

[Carina]

Personlig tror jeg innimellom jeg forventer litt for mye egentlig. Jeg har hatt en hund nå, Cane, som aldri har reagert på noen verdens ting bortsett fra to mennesker på MH'en sin, og da var det jo ikke noen stor reaksjon da heller. Jeg sammenligner alle hunder opp mot han, og alle kommer til kort. Det blir egentlig helt feil synes jeg. Hunder må få lov til å reagere en gang i blant, så lenge de bare blir ferdige med det innen rimelig tid.

I hovedsak har ikke jeg sosialisert/miljøtrent de valpene jeg har hatt fordi de skal lære seg å takle verden, men fordi de skal ha mest mulig positive opplevelser i bagasjen til den dagen noe negativt skjer, for det kommer for de fleste hunder uansett. Forøvrig har jeg vært fryktelig sløv med miljøtrening og sosialisering på alle tre valpene, men de to som jeg har sett til voksen alder har nå klart seg meget bra likevel.

Likevel synes jeg det er for dårlig hvis en hund som har flere gode opplevelser med andre hunder skal være redd alle hunder av en viss farge fordi den har blitt knøvla èn gang av en som ligner. Samme hvis en hund opplever noe negativt med en mann, så skal den være redd alle menn resten av livet sitt, jeg synes det finnes altfor mange hunder som er redd menn. Eksemplene er mange. En hund burde tåle noen negative opplevelser synes jeg, uten at den skal ha "varige mèn" av det.

[ElinT]

Men, noen ganger kan nok også sånne hendelser ha samenheng med hvordan eier reagerer. Om eier lager en stor greie utav det som hender og kanskje blir redd for lignende situasjoner selv. Tror det er mange hunder som hadde taklet dårlige opplevelser bedre, hvis eierene hadde klart å glemme. Jeg sier ikke at det ikke finnes dårlige hunder, for all del, men det finnes jammen hundeeiere som gjør ting vanskeligere for hundene sine også.

[Huldra]

En ting jeg har tenkt på i det siste er motet hos hunder. Er hunder "nå til dags" mer pysete enn de var før og forventer vi mindre av hundene våre og avelen? Godtar vi mer "rusk" og tenker at sånn er hunder og slik skal rasen min være? Skal f.eks en hund som er godt sosialisert og miljøtrent på andre hunder la seg vippe av pinnen av ett angrep/en slosskamp og etter det være usikker/redd hunder? Og hvordan er det egentlig med miljøtrening, må vi sosialisere hundene våre "i hjel" for at de skal takle hverdagen og verden?

Hva kan man egentlig forvente av en hund i mot?

Vil gjerne høre hva dere tenker

Dette har jeg tenkt mye på i det siste! Jeg har jo to hunder som ser ut til å komme fra mars og venus eller noe sånt. Begge to har gått MH, og de taklet det vidt forskjellig. Likevel gjorde begge to bra MH'er sett i forhold til SIN rase! Jeg er av den oppfatning at "gemytt" slik det gjerne fremkommer i MH, ER raseavhengig, og SKAL være det. Det har noe å gjøre med rasenes tidligere arbeidsoppgaver (en springer trenger ikke mot, og Tulla har ikke så mye mot akkurat, mens en cairn nok trenger mer, og Aynï har mer). Det er ikke en unnskyldning, jeg mener det er fakta, og slik skal det være - det er noe av det som gjør en rase til en rase. Likevel kan det være visse ting man vil forandre på, og noen ting er jo alltid uønsket uansett rase.

Så har vi da springeren som har lite mot, men som har vært utsatt for flere stygge angrep fra andre hunder. Likevel takler hun dette rimelig bra syns jeg; okei, så reagerer hun på schäfere etter et stygt angrep hvor hun måtte forsvare seg før jeg rakk å rive bort den svære hannhunden (!), men jeg kan i veldig stor grad kontrollere dette, og jeg kan be henne jobbe selv om det finnes schäfere i nærheten, og hun kan "koble de ut" dersom hun får beskjed. Men hva har dette med mot å gjøre? Handler det ikke mer om minnesbilder?

Når det er sagt, så synes jeg at det finnes mange pysete og pinglete hunder rundt omkring. Det snåle er at jeg syns min "motløse springer" er av de bedre springerne på dette punktet, mens "tøffe" Aynï gjerne kunne vært mer tøff og modig! Og når det gjelder MH (siden det nå har blitt dratt inn), så vet jeg at selv om Aynï i teorien gikk en bedre MH enn Tulla, er jeg ikke i tvil om hvilken hund jeg skulle valgt dersom jeg måtte velge en for å trene med! Og det er ikke hun som gikk den beste, nei..

Men for å svare på spørsmålet ditt: nei, de skal ikke la seg vippe av pinnen etter en ekkel opplevelse, de skal takle såpass.

Men, noen ganger kan nok også sånne hendelser ha samenheng med hvordan eier reagerer. Om eier lager en stor greie utav det som hender og kanskje blir redd for lignende situasjoner selv. Tror det er mange hunder som hadde taklet dårlige opplevelser bedre, hvis eierene hadde klart å glemme. Jeg sier ikke at det ikke finnes dårlige hunder, for all del, men det finnes jammen hundeeiere som gjør ting vanskeligere for hundene sine også.

Du har nok helt rett - men hva kommer dette av? Vil noen hunder reagere mer på eiers følelser/oppførsel enn andre hunder? Er dette genetisk? Setter du dette i sammenheng med mot?

[Djervekvinnen]

Jeg syns begge mine raser skal ha godt mot. De bør kunne avreagere kjapt og greit (helt okei å skvette og blir redd iblandt), men som belgerguri sier, ikke bli redd alle menn hvis EN mann har skremt hunden.

Jeg legger en god del jobb i sosialiseringen fra tidlig alder, fordi jeg vil ha en hund som er vandt til å ferdes rundt og møte nye utfordringer, og dette skal være positivt og bli møtt med nysgjerrighet.

Hvis hunden er redd eller skeptisk til hunder, folk, situasjoner osv, uten å ha opplevd noe slags traumer, og har hatt noenlunde grei sosialisering, så syns jeg hunden har litt for lite mot. Man må jo bare gjøre det beste ut av det. Og ja da blir jeg vel kanskje litt skuffet (hvis jeg kan si det )

Min første dobber hadde noe svakt mot, endel lå nok i genene, og noe i sosialiseringen. Hun hadde krevd MYE miljø og sosialisering for å kunne bli relativt tøff i mine øyne. men jeg hadde ikke kunnskapen da..

Den andre dobberen har jeg fått som voksen, men fra tidligere har hun vært en turkompis for eierne, og hun har ikke opplevd spesiellt mye egentlig. MEN hun er utroolig tøff. takler det meste utmerket. Her ligger nok mesteparten i genene.

Det er slik jeg ønsker av en dobber. De bør være slik på denne rasen. Syns ikke det er noen strengt krav.

Ja, jeg forventer at hundene mine skal fikse en FA.

På greyhounden fikk jeg flere tilbakemeldinger fra ulike folk at de trodde de kunne være litt nervøs og sånn. Men her ønsket jeg en hund med mye mot og forventet det. For sikkerhetskyld (siden jeg ikke kjenner rasen så godt enda), brukte jeg mye tid på sosialisering og miljørtrening fra dag en. Hunden har godt mot og avreagerer flott. Slik jeg forventet.

Jeg vil ha hunder som tåler en støyt. Så at hunden har godt mot, er et høyt ønske. Det er mye dårlig mot ute å går blandt hunder, så det er viktig å tenkte på dette ved valg av linjer, syns jeg. Virker som det er raseforskjeller også, og da er det nok ekstra viktig med god sosialisering. Man kan vel egentlig ikke sosialisere hundene våre ihjel, men mange ferske vet ikke viktigheten av det.

[ElinT]

Du har nok helt rett - men hva kommer dette av? Vil noen hunder reagere mer på eiers følelser/oppførsel enn andre hunder? Er dette genetisk? Setter du dette i sammenheng med mot?

Jeg er jammen ikke helt sikker på om jeg ville satt det kun i samenheng med mot nei. Jeg komenterte det fordi det var det som ble brukt som eksempler på manglende mot hos mange hunder. Noen hunder vil helt klart reagere mer på eiers oppførsel enn andre, men det kan kanskje mer settes i samenheng med hundens "hardhet"?

[Poter]

*klipp*

Ja, jeg forventer at hundene mine skal fikse en FA.

*klipp*

Jeg vil ha hunder som tåler en støyt. Så at hunden har godt mot, er et høyt ønske. Det er mye dårlig mot ute å går blandt hunder, så det er viktig å tenkte på dette ved valg av linjer, syns jeg. Virker som det er raseforskjeller også, og da er det nok ekstra viktig med god sosialisering. Man kan vel egentlig ikke sosialisere hundene våre ihjel, men mange ferske vet ikke viktigheten av det.

Jeg forventer også at mine hunder skal fikse en FA. Nå gjorde ikke Arn det, men jeg synes en aussie skal tåle en FA. Jeg vet det er noen som synes at FA`en og korad`en i Sverige er for tøffe for aussien og kun passer tjenestehunder, men det synes jeg ikke er riktig. Det jeg så av FA`en var ikke SÅ heftig og jeg tenker at hvis en hund ikke takler en FA hvordan skal den da takle en hverdag med unger, damer med paraply, lastebiler osv?

Det jeg mente med å "sosialisere i hjel" er at det på meg virker som om noen raser og individer ikke tåler verden og hverdagen om de ikke har blitt supersosialisert. Jeg mener at en god hund ikke skal trenge å bli sosialisert så sinnsykt mye for å tåle verden. Noe sosialisering må den selvsagt få, helt klart, men det finnes grenser. Som f.eks min Arn, han sosialiserte og miljøtrente jeg veldig mye. Langt over gjennomsnittet, egentlig, jeg var skikkelig nøye. Og dette sier jeg ikke for å skryte, men for å illustrere hva jeg mener. Ei venninne med sin aussie som er nesten jevngammel med min, var ikke like nazi i sin miljøtrening og han møtte ikke på like mange mennesker og miljøer som Arn, men likevel er det min venninnes hund som er mest velfungerende i samfunnet nå. Og ikke trener vi og håndterer vi hundene våre særlig forskjellig heller, de bor i samme miljø og treffer på de samme tingene, så de har hatt en ganske lik oppvekst. Det sier noe om genene og utgangspunktet i hunden fra arvens side. Min venninnes hund er mye tøffere og har mye mer mot enn min og det er sånn jeg synes hunder skal være. De skal takle verden uten å måtte miljøtrenes noe inni hampen (jeg vet det er upresist, hihi) for å takle verden.

Jeg er jammen ikke helt sikker på om jeg ville satt det kun i samenheng med mot nei. Jeg komenterte det fordi det var det som ble brukt som eksempler på manglende mot hos mange hunder. Noen hunder vil helt klart reagere mer på eiers oppførsel enn andre, men det kan kanskje mer settes i samenheng med hundens "hardhet"?

Jeg tror nok "hardhet" kan være et viktig aspekt her. Tenker du på "hardiness" fra mennesker? Jeg vet ikke om vi har et begrep i hundeverdenen som dekker det begrepet? Hardhet sier noe om hvorvidt vi takler de påkjenningene vi blir påført. Det blir kanskje en kombinasjon av mot og avreagering??

[antonia]

Jeg mener at hva vi skal forvente av mot fra hundene får være individuelt:) Hunder han instinkt, i en langt større skala enn vi mennesker! og likevel er mennesker ofte redde for både ditt og datt:p Jeg ser det slik at det er med hunder som det er med mennesker (og hester og katter osv..), ting vi er vant til, som vi har sett før og som vi har fått inn med teskje, er ikke skummelt og vi kan vise "mot". Her spiller sosialiseringen en viktig rolle både for hunder og mennesker, og man kan i mine øyner ikke sosialeseres for mye! Det er sosialiseringen som skaper identiteten til mennesket, som avgjør hvordan vi ser på oss selv, hvilke forventninger vi har til oss selv og hvordan vi takler både vante og uvante situasjoner.

Jeg drar kanskje en drøy paralell fra mennesket til hund, men etter å ha lest meg ihjel på menneskers sosialisering, klarer jeg ikke å la være og dra dette over til hunden, og prøve å forstå hunders "mot" og sosialiseringsbetydning ut fra dette:p

Noen hunder er jo avlet frem for å vise mer mot enn andre, noe som sikkert spiller en stor rolle her, men min tanke er at det er sosialiseringsprosessene og tidligere opplevelser (samt dyrenes instinkt) som spiller den største rollen for hvordan hunden blir formet.

Bare for ordensskyld så er dette mine tanker om saken, ikke ment som "JEG har rett"

[Carina]

Jeg er jammen ikke helt sikker på om jeg ville satt det kun i samenheng med mot nei. Jeg komenterte det fordi det var det som ble brukt som eksempler på manglende mot hos mange hunder. Noen hunder vil helt klart reagere mer på eiers oppførsel enn andre, men det kan kanskje mer settes i samenheng med hundens "hardhet"?

Jeg lurer på om vi har misforstått hverandre. Jeg snakker ikke om kun mot i mitt innlegg, for jeg mener det har også med andre ting å gjøre enn mot at dårlige opplevelser henger igjen hos en del hunder.

Akkurat hvilke egenskaper dette med å bli påvirket av eieren går på er jeg ikke flink nok til å uttale meg om tror jeg. Men jeg synes dette virker noe rasebetinget, og det er iallefall en typisk belgergreie at eieren kan gjøre den redd både det ene og det andre ved å oppføre seg unormalt i gitte situasjoner.

Jeg mener at en hund skal ha minst mulig redsler, den skal ikke bli redd hver eneste lille ting den støter på. Men ta Cane som eksempel som skvatt da han var mindre fordi den kom en travhest med sulky veldig brått på (jeg skvatt selv) rett mot oss, det må nesten være lov å skvette litt innimellom. Like etterpå var han helt klar for å bli med dem og ville gjerne løpe etter, han har også vært med på rideturer og møtt masse hester med kjerrer/sulkyer i ettertid uten at han vist noe annet enn nysgjerrighet. Man kan ikke forvente å aldri se en reaksjon hos en hund, det aller viktigste er vel i grunnen hva den gjør etterpå, og for meg er det også viktig hvor lang tid denne prosessen tar.

Det hunden reagerer på skal den ha mot nok til å undersøke og avreagering nok til å bli ferdig med innen rimelig tid etter at situasjonen oppsto.

[ElinT]

Jeg tror nok "hardhet" kan være et viktig aspekt her. Tenker du på "hardiness" fra mennesker? Jeg vet ikke om vi har et begrep i hundeverdenen som dekker det begrepet? Hardhet sier noe om hvorvidt vi takler de påkjenningene vi blir påført. Det blir kanskje en kombinasjon av mot og avreagering??

På testskjema som Terje Østlie bruker, stod det forklart at hardhet viser sosial status og hundens evne til å skape minnesbilder. Barbro Børjeson har med det samme, her kan du kikke.

Særlig flinkere enn det er ikke jeg til å forklare, desverre.

Jeg lurer på om vi har misforstått hverandre. Jeg snakker ikke om kun mot i mitt innlegg, for jeg mener det har også med andre ting å gjøre enn mot at dårlige opplevelser henger igjen hos en del hunder.

Akkurat hvilke egenskaper dette med å bli påvirket av eieren går på er jeg ikke flink nok til å uttale meg om tror jeg. Men jeg synes dette virker noe rasebetinget, og det er iallefall en typisk belgergreie at eieren kan gjøre den redd både det ene og det andre ved å oppføre seg unormalt i gitte situasjoner.

Jo, jeg skal være enig i at det er en typisk belgergreie, men der har man også store individ forskjeller etter min erfaring. Noen har mye større tabbekvote enn andre. Hvorfor? Og det er langt i fra bare belgere som kan være sånn.

Jeg mener at en hund skal ha minst mulig redsler, den skal ikke bli redd hver eneste lille ting den støter på. Men ta Cane som eksempel som skvatt da han var mindre fordi den kom en travhest med sulky veldig brått på (jeg skvatt selv) rett mot oss, det må nesten være lov å skvette litt innimellom. Like etterpå var han helt klar for å bli med dem og ville gjerne løpe etter, han har også vært med på rideturer og møtt masse hester med kjerrer/sulkyer i ettertid uten at han vist noe annet enn nysgjerrighet. Man kan ikke forvente å aldri se en reaksjon hos en hund, det aller viktigste er vel i grunnen hva den gjør etterpå, og for meg er det også viktig hvor lang tid denne prosessen tar.

Det hunden reagerer på skal den ha mot nok til å undersøke og avreagering nok til å bli ferdig med innen rimelig tid etter at situasjonen oppsto.

Der er jeg helt enig med deg. Men de fleste ønsker seg vel slike hunder vil jeg tro? Det er sundt å reagere på visse ting og i visse situasjoner, det gjør jeg så absolutt selv også. Det er hva som skjer etterpå som er interessant.

[Carina]

Jo, jeg skal være enig i at det er en typisk belgergreie, men der har man også store individ forskjeller etter min erfaring. Noen har mye større tabbekvote enn andre. Hvorfor? Og det er langt i fra bare belgere som kan være sånn.

Jo, det er individforskjeller, selvsagt, men jevnt over er den en rase som er ganske enkel å lære diller om man angriper ting på feil måte. Det er helt sikkert flere raser enn belgere som kan være sånn, jeg vil ikke uttale meg om andre raser jeg ikke har peiling på. Men jeg ser stor forskjell på belgere og pointer og KV som jeg har erfaring med. Schäfer også for den saks skyld som eksen og hans familie har hatt en del av etterhvert.

Jeg vil nesten tro det har litt med det jeg ville kalt hvor harde de er å gjøre. Men jeg vet ikke om jeg legger det rette i dette uttrykket, så derfor tør jeg ikke stå altfor hardt på det. Det kan sikkert også ha noe med hvor opptatte de egentlig er av føreren og hvor førermyke de er kanskje? Jeg tror ikke jeg skulle klart å gjøre de to fuglisene redd noe bare ved å oppføre meg rart. Cane er heller ikke den typen som lar seg påvirke sånn tror jeg, men har sett mange belgere som lar seg veldig påvirke av eierne sine. Forskjell på Cane til de andre belgerne virker å være at han ikke er like myk som dem? Han tåler feks en kraftig korreks uten å synes at verden faller i grus liksom for å sette det på spissen.

Der er jeg helt enig med deg. Men de fleste ønsker seg vel slike hunder vil jeg tro? Det er sundt å reagere på visse ting og i visse situasjoner, det gjør jeg så absolutt selv også. Det er hva som skjer etterpå som er interessant.

Tja, man kan jo begynne å lure på om alle vil ha sånne hunder når enkelte raser jevnt over sliter med feks dårlig avreagering?

[ElinT]

Tja, man kan jo begynne å lure på om alle vil ha sånne hunder når enkelte raser jevnt over sliter med feks dårlig avreagering?

Jeg vil tro det er mangel på kunnskap evt skylapper på som gjør det, ikke at folk egentlig ønsker hunder med dårlig avreagering.