Gå til innhold
Hundesonen.no

Kasterering av hann hund


Ina

Recommended Posts

Vil også legge til det at andre hunder er usikkre på hvilket kjønn Aro er. Noen tisper fyker rett på han, og hannhunder flørter og rir på han fordi de ikke kjenner noen "mannelukt" av han. Dette er den største grunnen til at jeg er imot kastrering av "normale" hannhunder. Mangen tror at hannhunden blir den engelen etterpå, men det er ingen fasit for hvordan hunden blir etterpå...

Jeg hadde som sagt aldri kastrert en hannhund viss det ikke var en veldig god grunn... Og er han en "Einstein" (ene testikkelen ligger igjenn i buken) ville jeg bare fjernet den som lå i buken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også legge til det at andre hunder er usikkre på hvilket kjønn Aro er. Noen tisper fyker rett på han, og hannhunder flørter og rir på han fordi de ikke kjenner noen "mannelukt" av han. Dette er den største grunnen til at jeg er imot kastrering av "normale" hannhunder. Mangen tror at hannhunden blir den engelen etterpå, men det er ingen fasit for hvordan hunden blir etterpå...

Jeg hadde som sagt aldri kastrert en hannhund viss det ikke var en veldig god grunn... Og er han en "Einstein" (ene testikkelen ligger igjenn i buken) ville jeg bare fjernet den som lå i buken...

Helt enig med deg. Det er derfor jeg har valgt å ikke kastrere blandingshannen min. Han oppfører seg veldig "normalt" og er ikke overhormonell på noe vis. Luktingen overlever jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også legge til det at andre hunder er usikkre på hvilket kjønn Aro er. Noen tisper fyker rett på han, og hannhunder flørter og rir på han fordi de ikke kjenner noen "mannelukt" av han. Dette er den største grunnen til at jeg er imot kastrering av "normale" hannhunder. Mangen tror at hannhunden blir den engelen etterpå, men det er ingen fasit for hvordan hunden blir etterpå...

Jeg hadde som sagt aldri kastrert en hannhund viss det ikke var en veldig god grunn... Og er han en "Einstein" (ene testikkelen ligger igjenn i buken) ville jeg bare fjernet den som lå i buken...

Er det et stort problem da, at andre hunder ikke vet vilket kjønn han er? Ero har ene steinen liggende i buken men jeg har ikke det spor lyst til å kastrere han. Han er jo en sånn en hærlig liten gutt som absolutt ikke er plaget at hormoner. Den eneste grunnen må jo være at det kan utvikle seg kreft raskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et stort problem da, at andre hunder ikke vet vilket kjønn han er? Ero har ene steinen liggende i buken men jeg har ikke det spor lyst til å kastrere han. Han er jo en sånn en hærlig liten gutt som absolutt ikke er plaget at hormoner. Den eneste grunnen må jo være at det kan utvikle seg kreft raskere.

Har snakket med andre også, de har, som jeg, opplevd at hunden blir "mobbet" av andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen som vet prisen for kastrering' date=' og om man kan få det dekt på forsikringa hvis den ene testikkelen ligger i buken?[/quote']

Husker ikke helt prisen, men vi fikk det tilbake på forsikringen iallefall. Vi har Storebrand forsikring, dyrlegne hjalp oss med å fylle ut riktig...

Hadde jeg vært deg hadde jeg fjernet den som lå i buken og latt den andre være igjenn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig? Trodde de fjernet begge når de tok vekk den i buken.

De måtte gå inn på Aro to plasser når han ble kastrert så da rekner jeg med at de kan fjerne bare den ene...

Et lite tips viss dere gjør det, istedenfor lampeskjerm ta på han en t-skjorte og fest den med bukseseler. Mye mer behagelig for hunden :wink:

Her er Aro, bild er tatt med mob.

AroSting.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrering anbefales svært sjelden av de fleste veterinærer nå. Grunnen til dette er at hormonene de får er kreftfremkallende. Det er heller ingen fasit at hunden blir lik av kjemisk og kirurgisk kastrering, så det er ikke en sikker løsning når det gjelder å finne ut hvordan hunden blir etter en kirurgisk kastrering.

Hva slags problemer som forhindres av kastrering varierer veldig. Stress i forbindelse med løpetidstisper kan forhindres siden det er en hormonelt betinget oppførsel. Aggressivitet er det ingen garanti for, det kommer ann på om det er hormonelt eller ikke.

Hvis man kastrerer for å forhindre markering innedørs bør dette gjøres så tidlig som mulig. Hvis man drøyer for lenge kan dette bli en innarbeidet vane som ikke forsvinner selv om hunden blir kastrert. Den vil fortsetteå gjøre det fordi den "alltid" har gjort det, ikke pga markeringen i seg selv.

Det samme gjelder hvis den rir og er veldig dominant. For å få fjernet denne adferden med kastrering bør kastreringen skje tidlig, før dette blir en vane.

Når man kastrerer en kryptokid hund så blir stort sett alltid begge testiklene fjernet. Hvorfor skal man la den ene være?

Jeg ser ingen god grunn for det, derimot mange godegrunner for å fjerne begge med en gang.

Kryptokisme er arvelig, hvis en slik hund tjuvparrer seg vil dette føre til at samtlige valper (både hanner og tisper) er bærere av kryptokisme, selv om de ikke viser tegn til dette selv og vil da føredette videre til samtlige valper de måtte få igjen, og sånn fortsetter det til linjen blir fullstendig stoppet.

Og når en hund har bare en testikkel vil den produsere mer hormoner enn en fullstendig kastrert hund, men mindre enn en ukastrert. Dvs at ukastrerte hanner vil ha ett like stort problem med å "plassere" hunden på rangstigen som med en fullstendig kastrert hund. Den vil sannsynligvis bli tatt for å være valp fremdeles og derfor bli behandlet deretter av andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kastrerer en kryptokid hund så blir stort sett alltid begge testiklene fjernet. Hvorfor skal man la den ene være?

Jeg ser ingen god grunn for det, derimot mange godegrunner for å fjerne begge med en gang.

Kryptokisme er arvelig, hvis en slik hund tjuvparrer seg vil dette føre til at samtlige valper (både hanner og tisper) er bærere av kryptokisme, selv om de ikke viser tegn til dette selv og vil da føredette videre til samtlige valper de måtte få igjen, og sånn fortsetter det til linjen blir fullstendig stoppet.

Og når en hund har bare en testikkel vil den produsere mer hormoner enn en fullstendig kastrert hund, men mindre enn en ukastrert. Dvs at ukastrerte hanner vil ha ett like stort problem med å "plassere" hunden på rangstigen som med en fullstendig kastrert hund. Den vil sannsynligvis bli tatt for å være valp fremdeles og derfor bli behandlet deretter av andre hunder.

Er det du mener her at andre hunder vil reagere likens på en hund som har fjernet ene tesikkelen og en som er kastrert?

Hvor tidlig bør man kastrert en hund hvor den ene testikkelen ligger i buken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina: ja, man kan risikere at andre hunder kommer til å reagere som om den hadde vært kastrert fordi hormonnivået vil være lavere enn på en ukastrert hund. (dette har jeg erfart med 3 hunder som eier valgte å beholde den ene testikkelen på)

Hvis man har en kryptokid hund så syns jeg ikke man bør vente særlig lenger enn til hunden er halvannet år, helst tidligere. Kreftfaren øker ganske kraftig så fort hunden blir kjønnsmoden og det er ingen grunn til å vente med kastreringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina: ja' date= man kan risikere at andre hunder kommer til å reagere som om den hadde vært kastrert fordi hormonnivået vil være lavere enn på en ukastrert hund. (dette har jeg erfart med 3 hunder som eier valgte å beholde den ene testikkelen på)

Hvis man har en kryptokid hund så syns jeg ikke man bør vente særlig lenger enn til hunden er halvannet år, helst tidligere. Kreftfaren øker ganske kraftig så fort hunden blir kjønnsmoden og det er ingen grunn til å vente med kastreringen.

Oij, da lærte jeg og noe!! Jeg hadde forstått det sånn at det ikke hadde noen betydining. Så dæ har jeg ikke noe å angre på ang Aro siden 3 hunder opplever det samme med en testikkel...

Enig i dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg jo ikke si noe om hvor mange hunder som har den ene testikkelen og som ikke har dette problemet da, men er det verdt å ta risken?

Mye mulig at disse tre hundene bare er ett unntak, det kan jeg ikke vite. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litz: Hva mener du med å kasterere en hund som ikke har "problemer" å være hannhund?

Hvis du leser starten på denne tråden, så står det hvorfor jeg har tenkt på dette. det var før jeg ikke viste at det tydligvis ikke var så vanlig som å kasterere katter og hester..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at hvis hunden ikke stresser når det er løpetidstisper i nærheten, ikke er ekstremt dominant, ikke er aggressiv overfor andre hannhunder osv, så ser jeg ingen grunn til å kastrere.

Men hvis hunden er så "macho" at man har problemer med å kontrollere den når den møter hannhunder eller løpetidstisper så er det en god grunn til å kastrere.

Men problemene må da være hormonrelatert. Hvis det ikke er det så vil ikke adferden forandre seg selv om den blir kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at hvis hunden ikke stresser når det er løpetidstisper i nærheten, ikke er ekstremt dominant, ikke er aggressiv overfor andre hannhunder osv, så ser jeg ingen grunn til å kastrere.

Men hvis hunden er så "macho" at man har problemer med å kontrollere den når den møter hannhunder eller løpetidstisper så er det en god grunn til å kastrere.

Men problemene må da være hormonrelatert. Hvis det ikke er det så vil ikke adferden forandre seg selv om den blir kastrert.

Jepp! Når begynner man å merke dette på en hannhund? Min er jo bare valpen enda.. 7,5 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg misforstod hva du mente jeg. (jeg trodde du ikke skjønte hva jeg mente med mitt første innlegg)

Men altså, hvis du ønsker å kastrere hannhunden din pga at den ikke skal brukes i avl, så ser jeg egentlig ikke noe negativt med det.

Om den forandrer seg veldig er vanskelig å si, det varierer veldig fra hund til hund, men det man må passe på er matvaner og mosjon. Kastrerte hannhunder kan være mer disponert for å legge på seg siden de ikke har hormoner som (tildels) styrer aktivitetsnivået. ehhh... litt vanskelig å forklare, og der er det også individuelle forskjeller fra hund til hund.

De kan også være mer utsatt for urinstein/nyrestein enn ukastrerte, men begge disse tingene kan man forebygge med mosjon og riktig fôring/fôrtype.

Pris for kastrering varierer fra sted til sted. På klinikken jeg jobber tar vi 2800,- for kastrering (prisen dobles nesten hvis det er en kryptokid hund) men hva de tar for det på Støren aner jeg ikke.

Når det gjelder det andre har nevnt her om at andre hunder kan ha vanskelig for å vite om det er hannhund eller tispe etter at den er kastrert, så må jeg bare si at jeg har aldri opplevd dette som noe stort problem. De gangene jeg har opplevd det som ett problem er når man møter hunder som er dårlig sosialiserte.

Når man møter hunder som til vanlig er veldig dominante kan det f eks bare være en fordel, siden de da ikke føler din hund som en "trussel".

(btw Ina, jeg er egentlig fra Singsås :wink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Når begynner man å merke dette på en hannhund? Min er jo bare valpen enda.. 7,5 mnd.

Det begynner vel å komme nå fremover vil jeg tro. Men hvis han er godt sosialisert så burde det ikke være noe problem overfor andre hannhunder. Hvordan han kommer til å reagere på løpske tisper er vanskelig å si, det er noe man bare må erfare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De kan også være mer utsatt for urinstein/nyrestein enn ukastrerte, men begge disse tingene kan man forebygge med mosjon og riktig fôring/fôrtype.

Ble bare litt nysgjerrig. :D

Vet du hva dette kommer av? Fordi de markerer sjeldnere eller? :?

Hvordan virker mosjon på risiko? Mer er bedre?

Er det noen slike "bivirkninger" for tisper også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, nei jeg mente ikke at mosjon virket inn på det med nyrestein/urinstein. Mosjon virker inn på om hunden legger på seg eller ikke. :wink:

Ser at det kan være litt misvisende det jeg skrev der. My mistake.

Men på den annen side... alt dette henger sammen, en hund som er overvektig har større sjans til å få nyrestein enn andre hunder. Altså, jo mer fett en hund har på kroppen, jo mer må lever og nyrer jobbe for å skille ut avfallsstoffer, og jo hardere nyrene må jobbe jo større sjans er det får problemer med nyrene.

Nå skriver jeg dette sånn helt forenklet bare. Hvis noen er interessert kan jeg sikkert gå litt mer inn på det også (men det kan fort bli forvirrende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, nei jeg mente ikke at mosjon virket inn på det med nyrestein/urinstein. Mosjon virker inn på om hunden legger på seg eller ikke. :wink:  

Ser at det kan være litt misvisende det jeg skrev der. My mistake.

Men på den annen side... alt dette henger sammen, en hund som er overvektig har større sjans til å få nyrestein enn andre hunder. Altså, jo mer fett en hund har på kroppen, jo mer må lever og nyrer jobbe for å skille ut avfallsstoffer, og jo hardere nyrene må jobbe jo større sjans er det får problemer med nyrene.

Nå skriver jeg dette sånn helt forenklet bare. Hvis noen er interessert kan jeg sikkert gå litt mer inn på det også (men det kan fort bli forvirrende)

Åja.. Kan ikke noe om dette, så det er litt interessant. :) Har en voksen hanhund med sporadiske urinsten-plager. :P Syns det ble værre etter flytting på landet etter at han sluttet å markere hele tiden på tur. (Bor bare tisper i området nå så han syns vel ikke det er like viktig) , uten at jeg vet om det har noen sammenheng da. Men virker som han er bedre når vi har vært på besøk steder hvor han har markert oftere en periode. :? Han går på urinstenspesialfòr (Spesific precal) nå og er ikke tykk. Vet du om det er noe annet man kan gjøre for å hjelpe på det? Gir ikke rare godis, griseører og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...