Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransetips-sett hunden i beredskap for lystig trening!


Frode&Zorro

Recommended Posts

Jeg har truffet mange ekvipasjer hvor hunden går som "ei kule" på treningen, men når de starter i konkurranser er hunden ikke til å kjenne igjen. Den henger etter, er daff og virker ikke interessert i følge eieren i det hele tatt. Grunnen er ofte eierens nervøse signaler som lett overføres til hunden og prestasjonen blir deretter.

Det er utrolig hvor mye rart en hundefører kan gjøre ovenfor hunden før en konkurranse pga nervøsitet, ting som en ikke gjør før en vanlig trening. Eks panikktrene på øvelser, overøse den med ros og godsnakking osv osv. Disse tingene leser hunden veldig lett og den lar seg påvirke av at hundefører er nervøs.

Tenk deg følgende:

I det dere går inn på appellbanen, har du bare 10 minutter på å vise hva som bor i hunden din. Du må få fram det beste av det beste der og da! Dere må være best når det gjelder! Hvordan få det til?

Du vet effekten av når du tar på deg jakka, tar på deg skoene, tar fram hundelenka osv, hvem er det ikke som står "klar som et egg" og TOPP motivert til å bli med deg ut på luftetur, jo hunden din. Samme effekt kan du få før du setter i gang trening evt går konkurranser. Det du gjør i hverdagen er å sette hunden i beredskap for å gjøre noe positivt, eks bli med på luftetur. Gjennom dine rutiner og signaler skaper du en forventning til hunden at nå skal vi ut å ha det gøy og hunden er en mester i å lese våre signaler! Vi kan bruke disse miljøsignalene bevisst til å få opp rett stressnivå på hunden slik at den blir reaksjonssterk på våre kommandoer både på trening og i konkurransesammenheng.

Tips:

Legg opp bestemte ritualer som du bruker hver gang før du trener lydighet. Bruk de samme ritualene før du går konkurranser. Det er selvsagt viktig at hundens erfaring i etterkant av disse ritualene er positiv trening og samvær med hundefører og at treningen er så konkurranselik som mulig.

Eksempel på rutiner for å sette hunden i rett stressnivå:

Sett på hunden et spesielt halsbånd som KUN brukes når du trener lydighet, ha egen hundelenke, egen treningsjakke og evt egen caps. Videre er det fint å ha en spesiell leke som du alltid varmer opp hunden med på samme måte hver gang. Eks sett på lydighetsbåndet og sekundet etterpå er det full lek med hunden! Hvis du gjør dette hver gang du setter på hunden lydighetsbåndet, går det ikke lang tid før hunden higer etter å ville trene lydighet med deg:))

Videre er disse tingene/ritualene med på å gi deg faste holdepunkter som kan være med å minske din egen nervøsitet, samtidig som du gir hunden signaler om at nå venter det positiv lydighetstrening med mor/far!

Vær best når det gjelder de få minuttene dere er inne til bedømming!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert at du legger ut tips og erfaringer! Og det kan godt hende det fungerer bra på den måten, men min erfaring er at problemet ligger litt andre steder.

Om hundefører får et sterkt behov for å forberede hunden på korrekt måte hver gang, bruke riktig leke, bruke samme treningsvest og lue, så tror jeg eier tenker for mye. Legger man for mye tanker i at ting skal være perfekt, så er det ikke rart man blir nervøs? Jeg prøver å ha en enkel mine på stevner, ta ting litt som det kommer og gi litt søren i om det er vafler eller pølser jeg belønner med og ikke har handlet inn biff til hunden. For hundene klarer å jobbe uten biff, de jobber fantastisk for vafler og pølser, jeg tror det er i hodet vårt det ligger at ting må være sånn og sånn - ikke i hundens. Det er fører sine tanker som må endre seg, ikke forberedelsene man gjør med hunden. For man kan forberede så godt man bare vil og så likt trening som mulig, men er du nervøs og hunden reagerer på dette, så går det sådan uansett. Og jeg tror at det å kreve en masse forberedelser kan gjøre hundefører mer nervøs enn om hundefører lærer seg å ta lettere på ting.

Om hundene får riktig stressnivå bare av å høre kommandoen "fot" på trening, så tror jeg ikke det hjelper så mye at man putter på mange nye stimuli også. For det er ikke fordi man ikke hadde riktig treningsvest på at hunden gikk dårlig (selvsagt for noen hunder som er avhengige av slike hjelpebetingelser, men de fleste jeg kjenner trener i allslags klær og med allslags bånd. Hvorfor skal det da være så nøye hvilke klær og hvilket bånd man går med på konkurranse? Det spiller ingen rolle andre steder enn oppi hodet vårt!).

Og hva gjør man dersom man glemmer noe av dette, og faktisk har gjort hunden hjelpeavhengig? Hva om hunden blir avhengig av ditten og datten av forberedelser for å nå riktig stressnivå? Er det ikke viktigere at man trener på at hunden skal få riktig stressnivå av kommando og setting, og ikke allslags detaljer?

Jeg husker når jeg var ny i gamet og følte at jeg måtte ha rykende ferske vafler til hunden. Hvis ikke ble jeg skitnervøs. Og jeg ble ikke mindre nervøs av å ha ferske vafler heller i grunn. Men jeg er mye mindre nervøs nå som jeg har lært å se bort fra slike unødvendige ting og innsett at hunden faktisk ikke bryr seg om hvor varm vaffelen er.

I helgen glemte jeg de hjemmelagde levergodbitene hjemme, men fikk ikke panikk av den grunn. Jeg fant heller ikke yndlingsleken til hunden, og jeg glemte halsbåndet hjemme så jeg måtte låne et annet. Hadde jeg (for jeg tror ikke hundene trenger det) vært avhengig av å ha alt korrekt da, så hadde jeg freaket ut, ikkesant? Da hadde det hvertfall gått dårlig.

Så det jeg tipser folk om er å gi litt blanke og gjør som på trening (lettere sagt enn gjort, men det kan lønne seg). Før lydighetskonkurranse maser alle rundt ringen på hundene sine og det samme når de kommer inn. De føler at de må ha hundene i kontakt hele tiden. Men på trening tar man hunden ut av buret og går rett ut på banen. Tar seg god tid og starter med en øvelse. Man maser ikke på hunden i evigheter og krever konstant kontakt. Jeg tipser også folk om å ikke bry seg om hva de har på seg. Litt hensyn skal man selvfølgelig ta, men jeg trener ofte uten lommer på trening, hvorfor skal jeg da måtte gå med lommer på stevne??

Altså mener jeg at er psyken til fører som må gjøres noe med, og jeg tror ikke det løses ved at man må ha rutiner på alt. Jeg tror det heller kan løses ved at man ikke trenger så mye rutiner, men faktisk lærer hunden å kunne yte uansett hva du har på deg eller hvordan du har forberedt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik:

-Hvordan vil jeg bli under en konkurranse? Dødsnervøs og full av angst. Men hva GJØR JEG når jeg er sånn?

Akkurat det kan jeg ta frem, "øve på", og lære hunden min at ikke er farlig. Selv om mor blir skrullete og rar, så er det bare å gjøre det samme som man gjør på trening. Man avdramatiserer kanskje det hele?

I tillegg trener jeg på at når jeg blir nervøs er det stor sjanse for at noe morsomt skjer. Dvs. jeg leker med hunden min når jeg kjenner jeg blir nervøs, i tillegg til å bare late som jeg blir nervøs. Dette kan vi trene omtrent hvor som helst, siden jeg blir så lett nervøs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe fornuft*

Jeg er helt enig med deg Labbis! Jeg husker jeg spurte en "garva" lp utøver om det der en gang. Hva med den dagen det skjer noe som gjør at du ikke har alle de faste remediene dine? Eller det blir stress under en konk. så du ikke får byttet osv. Personen hadde ikke særlig til svar annet enn at det må man være forberedt på. Minner meg litt om lederskapsmantraet (*knis*)

Jeg tror likevel at Frode er inne på noe. Men kanskje ikke låse seg helt fast i slike bestemte rutiner som halsbånd eller leke (slike vimer som meg, klarer ikke å følge opp slikt, og blir bare uberstressa av å huske på slikt, og når man har glemt slikt, noe som garantert skjer, så dør jeg stille og det ble brått ikke trening, for det kan man jo ikke gjøre uten halsbåndet).

Jeg har faste rutiner jeg å, som følges og de har satt seg i beinmargen min. Det skal luftes først, når vi er på stedet spør jeg hunden "er du klar for å jobbe litt?" i en tone som er lekende. Tar frem sekken, tar ut remedier, lar hunden "velge" mellom f.eks. skinn og ball (det er en del vås og lek rundt det), når vi har blitt enige om hvilket som er kulest for dagen, går jeg alene ut på banen og hunden skal selv søke kontakt for å oppnå en dasj med ros. Den siste biten lærer valpen seg kjapt og jeg har en hund som er på nett når jeg har tatt leken, puttet den i lomma, og setter på meg konsentrasjonstrynet. Hunden jeg har nå, synes det er artig å få meg til å le så hun klyper meg i knærne *ler* Så foreløpig er vi liksom ikke helt der på rutinene med henne (hatt henne i 4 uker).

Jeg hadde ett hav med rutiner til konk. også, men det funket alltid best om jeg "glemte" meg bort og kun brukte de vanlige greiene våre. På konk. skulle jo alt være så ordentlig...

(dette blir postet uten at jeg får sett igjennom, siden jeg må hoppe til trening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miljøsignaler er der om en vil eller ikke, så hvorfor ikke ta dem aktivt i bruk?

Jeg bruker rutiner, ritualer og signaler bevisst, da det er med å få fortelle hunden hva som skal skje både i hverdagen og i trening. Dvs jeg setter han i beredskap til å være rolig og i beredskap til å yte maksimalt.

Eks når vi forlater hjemmet, sier vi til Zorro ordet; "hjemme og passe på" og gir han en god kos, deretter går vi gangen og tar på oss jakkene og skoene. Dette har vi gjort helst siden han var valp. Det som å slå av bryteren på hunden, han går til plassen sin og legger seg for å sove. Han følger oss ikke til døra en gang.

På samme måte har jeg ritualer som forteller om han skal trene lydighet, spor, rundering, feltsøk, eller bare gå vanlig tur. Han har nå tilegnet seg forskjellige stressnivåer for de forskjellige aktivitetene og det er med på å løse de forskjellige oppgavene på best mulig måte. Videre er han aldri i tvil om f.eks han skal springe og bruke "overværet" som i øvelsene feltsøk/rundering, eller om han skal ha nesa konsentrert i bakken, ref sportrening.

Dette blir som toppidrettsutøvere som gjør de samme "egne" tingene før en konkurranse for å heve motivasjon, konsentrasjon og holde fokus på "arbeidsoppgavene" som venter.

Ellers mener jeg at å ha gode rutiner generelt er med på å gjøre tilværelsen for hunden mer forutsigbar, som igjen gjør hunden mer trygg og harmonisk i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
*klippe masse fornuftig*

Jeg er helt enig med deg. Nå har jeg ikke gått sånn fryktelig mange konkurranser enda, men jeg er veldig bevisst på å ikke lage meg for mange rutiner. Han skal kunne jobbe like bra om jeg har på meg trenigsvesten, en jakke eller bare en t-sjorte. Jeg tror ikke hunden har behov for alle disse pålagte rutinene. Ihvertfall ikke min hund. Noen mennesker kan ha behov for sånne rutiner for å takle konkurransenerver osv, og da er det selvfølgelig fornuftig å lage seg rutiner man klarer å følge, men for meg blir de en unødvendig hemsko. Hunden får mer enn nok signaler bare av måten jeg stiller meg opp på når vi skal begynne å trene. Jeg trenger ikke lage noen kunstige. Og vi trener selvfølgelig på at det skal funke sånn i mange forskjellige situasjoner. Både konkurranselike situasjoner, i gågata eller på en flyplass. Poenget er at omgivelsene ikke skal bety noe, og jeg tror man gjør hunden unødvendig avhengig av for mange rutiner. Men her finnes det selvfølgelig unntak. Noen trenger klare rutiner. Og selv om jeg ikke vil lage meg rutiner, så kommer det selvfølgelig noen av seg selv. F.eks. det å sitte helt rolig nær ringen og la han vende seg til alle hundene tett rundt. Det er jo en rutine det også, men jeg vil ikke gjøre sånt så bevisst at jeg blir avhengig av dem. Poenget er at man skal kunne funke som en ekvipage i ringen uten disse rutinene også. Iblandt skjærer ting seg litt. Jeg får f.eks. alltid dårlig tid om morgenen. Uansett når jeg står opp. Om jeg da hadde laget meg en masse tidkrevende rutiner og gjort hunden avhengig av disse for å fungere bra ville jeg fått unødvendige problemer. Jeg kan også fort finne på å glemme treningsvesten hjemme en dag, da er det greit at hunden ikke er avhengig av at jeg har på den for å fungere topp.

Men jeg tror disse rutinene som Frode snakker om kan være viktige for en del nervøse hundeførere, og om klare rutiner kan hjelpe på nervøsiteten er det selvfølgelig bare bra. Bare man er litt bevisst på at det er lett gjennomførbare rutiner mang velger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miljøsignaler er der om en vil eller ikke, så hvorfor ikke ta dem aktivt i bruk?

Jeg bruker rutiner, ritualer og signaler bevisst, da det er med å få fortelle hunden hva som skal skje både i hverdagen og i trening. Dvs jeg setter han i beredskap til å være rolig og i beredskap til å yte maksimalt.

Eks når vi forlater hjemmet, sier vi til Zorro ordet; "hjemme og passe på" og gir han en god kos, deretter går vi gangen og tar på oss jakkene og skoene. Dette har vi gjort helst siden han var valp. Det som å slå av bryteren på hunden, han går til plassen sin og legger seg for å sove. Han følger oss ikke til døra en gang.

På samme måte har jeg ritualer som forteller om han skal trene lydighet, spor, rundering, feltsøk, eller bare gå vanlig tur. Han har nå tilegnet seg forskjellige stressnivåer for de forskjellige aktivitetene og det er med på å løse de forskjellige oppgavene på best mulig måte. Videre er han aldri i tvil om f.eks han skal springe og bruke "overværet" som i øvelsene feltsøk/rundering, eller om han skal ha nesa konsentrert i bakken, ref sportrening.

Dette blir som toppidrettsutøvere som gjør de samme "egne" tingene før en konkurranse for å heve motivasjon, konsentrasjon og holde fokus på "arbeidsoppgavene" som venter.

Ellers mener jeg at å ha gode rutiner generelt er med på å gjøre tilværelsen for hunden mer forutsigbar, som igjen gjør hunden mer trygg og harmonisk i hverdagen.

Jeg er helt for å gjøre ting forutsigbart for hunden og få den i riktig stressnivå. Men det er ikke mer enn synet av apportbukken som jeg kaster ut som gjør at hunden vet hva den skal og øker stressnivået. Eller at jeg stiller meg opp gjør at hunden vet at den skal komme i utgangsstilling. Jeg kan også se en stor forskjell i hunden når jeg sier "bli" (hele hunden "senker skuldrene") enn når jeg sier "fot" f.eks. Jeg tror ikke man trenger flere rutiner enn det, av nevnte grunner. Jeg hadde ikke gjort hunden mer sikker på hva den skal gjøre om jeg hadde hatt på treningsvest - selv om vi bruker den ofte.

I spor er det selen som signaliserer hva vi skal gjøre, i feltsøk er det kommando og tjenestetegn. Kan ikke se når det blir nødvendig å gjøre mer ut av det.

Med mindre det hjelper nervøse førere å ha masse rutiner da, men jeg ser bare for meg at man blir ekstra nervøs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt for å gjøre ting forutsigbart for hunden og få den i riktig stressnivå. Men det er ikke mer enn synet av apportbukken som jeg kaster ut som gjør at hunden vet hva den skal og øker stressnivået. Eller at jeg stiller meg opp gjør at hunden vet at den skal komme i utgangsstilling. Jeg kan også se en stor forskjell i hunden når jeg sier "bli" (hele hunden "senker skuldrene") enn når jeg sier "fot" f.eks. Jeg tror ikke man trenger flere rutiner enn det, av nevnte grunner. Jeg hadde ikke gjort hunden mer sikker på hva den skal gjøre om jeg hadde hatt på treningsvest - selv om vi bruker den ofte.

I spor er det selen som signaliserer hva vi skal gjøre, i feltsøk er det kommando og tjenestetegn. Kan ikke se når det blir nødvendig å gjøre mer ut av det.

Med mindre det hjelper nervøse førere å ha masse rutiner da, men jeg ser bare for meg at man blir ekstra nervøs :lol:

Jeg ser mine bevisste ritualer og signaler jeg gir hunden min på som kun en vinn/vinn-situasjon. Selvsagt er miljøsignalene der allerede, men jeg mener en kan gjøre noe mer ut av dem og utnytte det til sin fordel.

Når du setter på "lydighetsbåndet" responderer hunden med full kontakt og intensitet pga tidligere gode assosiasjoner. Følelsen å være "på nett" med hunden med en gang, fører til at du automatisk senker skuldrene og du tenker: Dette kommer til å gå bra, dette blir gøy :) Den gode følelsen din smitter over på hunden og vice verca og når en til slutt går inn på appellbanen oser det positiv energi av dere begge to :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...