Gå til innhold
Hundesonen.no

(Tur)Opplevelser for enhver pris...?


Gjest

Recommended Posts

Sitter nå og leser på Dagbladet om en dame som må fraktes ned av Besseggen pga brukket ben og fall, mens hun var på tur i sterk storm. Hvorfor gjør folk slikt? Skal de virkelig ut på tur for en hver pris? Skal man ha opplevelser og skrytehistorier med seg hjem uansett vær og vind?

Nå er det ikke denne isolerte saken som "satt meg på sporet", men den motiverte meg til å spørre andre. Jeg har mange historier som jeg både har blitt fortalt og har sett med egne øyne mens jeg har vært her oppe på Svalbard, hvor dette kanskje tas til de mest ekstreme lengder. Det er ikke lenger nok å "bare dra til Longyearbyen", sånne turist-opplegg er "litt pysete" og du skal helst legge ut på seilbåttur i 20m/s midt ut på Isfjorden i ei lita jolle for helt egen regi. Før du selvfølgelig går rundt med kjølen opp ca 1000 meter fra kystlinja, hvorpå brann og redning må ut for å redde deg og idiotien din fra å synke ned...

Hva er poenget? Har behovet for reise og opplevelser blitt så stort at vi ofrer helse og liv for den største pondusen innen skrytehistorier? Eller er det faktisk selvrealisering som pågår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel snakk om utfordringer, å utfordre seg selv å naturen. Det er ikke lengre noen utfordring å bo to uker på en øde øy, når både charterfirmaer og reality-tv gjør det. Eller å klatre i ekstreme fjell, eller hva vet jeg.

Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hovedproblemet er at det er alt for mange som vil ut på tur og drar ut, uten at de har den kunnskapen de trenger. "Lars Monsen"- effekten har vi diskutert mye i min vennegjeng, da vi møter folk på tur som skal ut kanskje 5 dager i "villmarka" uten en gang å vite ordentlig hvordan ett kart og kompass fungerer.

Nordmenn er nok ikke det fjellfolket vi en gang var lenger.

Og jeg tror det er ett misforstått konsept av selvrealisering egentlig. De hjelper jo ikke å realisere seg selv om man destruerer seg selv i samme slengen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

OT, men det finnes egen reiseforsikring for folk som driver med mer ekstremt turliv enn normalen.

Ellers tror jeg Shilamon har et poeng. Det er mange som blir inspirert til å dra friluftslivet litt lenger av alle tv-programmene som har vært om det i det siste. Pluss at mange føler de har en stillesittende og lite utfordrene hverdag og vil ta det skikkelig ut når de har muligheten. Men samtidig mangler de den grunnleggende kompetansen og erfaringen til å gjøre gode vurderinger. Du må ha opplevd stom for å fatte orkan. Å lære seg å ta gode valg i forbindelse med tur og vær er ikke noe du kan lese deg til, det krever erfaring.

I tillegg kan det jo faktisk skje uforutsette ting da. Nå kjenne jeg ikke saken du tar som et eksempel, men man kan godt brekke beinet på rusletur med bikkja i skogen bak huset i solskinn liksom. Og det at hun har brukket beinet og at det er dårlig vær behøver ikke bety at personen har gjort en dårlig vurdering/ikke har ferdighetene som kreves for turen. Besseggen er ikke veldig ekstrem liksom (selv om jeg ville valgt en annne tur i storm). Men været gjør redningsarbeidet mye vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...