(Tur)Opplevelser for enhver pris...?

[Gjest]

Sitter nå og leser på Dagbladet om en dame som må fraktes ned av Besseggen pga brukket ben og fall, mens hun var på tur i sterk storm. Hvorfor gjør folk slikt? Skal de virkelig ut på tur for en hver pris? Skal man ha opplevelser og skrytehistorier med seg hjem uansett vær og vind?

Nå er det ikke denne isolerte saken som "satt meg på sporet", men den motiverte meg til å spørre andre. Jeg har mange historier som jeg både har blitt fortalt og har sett med egne øyne mens jeg har vært her oppe på Svalbard, hvor dette kanskje tas til de mest ekstreme lengder. Det er ikke lenger nok å "bare dra til Longyearbyen", sånne turist-opplegg er "litt pysete" og du skal helst legge ut på seilbåttur i 20m/s midt ut på Isfjorden i ei lita jolle for helt egen regi. Før du selvfølgelig går rundt med kjølen opp ca 1000 meter fra kystlinja, hvorpå brann og redning må ut for å redde deg og idiotien din fra å synke ned...

Hva er poenget? Har behovet for reise og opplevelser blitt så stort at vi ofrer helse og liv for den største pondusen innen skrytehistorier? Eller er det faktisk selvrealisering som pågår?

[simira]

Det er vel snakk om utfordringer, å utfordre seg selv å naturen. Det er ikke lengre noen utfordring å bo to uker på en øde øy, når både charterfirmaer og reality-tv gjør det. Eller å klatre i ekstreme fjell, eller hva vet jeg.

Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

[Shilamon]

Tror hovedproblemet er at det er alt for mange som vil ut på tur og drar ut, uten at de har den kunnskapen de trenger. "Lars Monsen"- effekten har vi diskutert mye i min vennegjeng, da vi møter folk på tur som skal ut kanskje 5 dager i "villmarka" uten en gang å vite ordentlig hvordan ett kart og kompass fungerer.

Nordmenn er nok ikke det fjellfolket vi en gang var lenger.

Og jeg tror det er ett misforstått konsept av selvrealisering egentlig. De hjelper jo ikke å realisere seg selv om man destruerer seg selv i samme slengen...

[Guest Snusmumrikk]

Men jeg er nok enig i at det burde koste en ekstra risiko-forsikring eller noe for de som driver med sånt, dersom de vil bruke vesentlige andeler av skattepengene på å bli reddet...

OT, men det finnes egen reiseforsikring for folk som driver med mer ekstremt turliv enn normalen.

Ellers tror jeg Shilamon har et poeng. Det er mange som blir inspirert til å dra friluftslivet litt lenger av alle tv-programmene som har vært om det i det siste. Pluss at mange føler de har en stillesittende og lite utfordrene hverdag og vil ta det skikkelig ut når de har muligheten. Men samtidig mangler de den grunnleggende kompetansen og erfaringen til å gjøre gode vurderinger. Du må ha opplevd stom for å fatte orkan. Å lære seg å ta gode valg i forbindelse med tur og vær er ikke noe du kan lese deg til, det krever erfaring.

I tillegg kan det jo faktisk skje uforutsette ting da. Nå kjenne jeg ikke saken du tar som et eksempel, men man kan godt brekke beinet på rusletur med bikkja i skogen bak huset i solskinn liksom. Og det at hun har brukket beinet og at det er dårlig vær behøver ikke bety at personen har gjort en dårlig vurdering/ikke har ferdighetene som kreves for turen. Besseggen er ikke veldig ekstrem liksom (selv om jeg ville valgt en annne tur i storm). Men været gjør redningsarbeidet mye vanskeligere.