Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk korreksjon – dyremishandling?


Emilie

Recommended Posts

Derfor kom jeg med utdyping ^^

Når noen sier de sparker, så da var det på sin plass å vise hva det i ytterste konsekvens kan føre til.

Okay.. Men i eksemplet som blir brukt her, slosskamp mellom to (eller fler, for den saks skyld), så kan ytterste konsekvens være at en av de dør også. Å velge mellom å sparke til en hund og å la den ordne opp selv blir omtrent som å velge mellom pest og kolera..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar
Man har da alternativer til å sparke. Hvorfor velge et alternativ som i ytterste konsekvens kan føre til død, når det nettopp er derfor man blander seg inn.

Hvor mange slosskamper har du måtte blande deg inn i? Veit du hvordan det føles når du ser to hunder barker sammen? Hvor vondt det er å bli bitt i kampens hete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har da alternativer til å sparke. Hvorfor velge et alternativ som i ytterste konsekvens kan føre til død, når det nettopp er derfor man blander seg inn.

Slag kan føre til død, hunder som fillerister hverandre kan også føre til død. I kampens hete kan man ikke begynne å fundere på hva som er minst skånsomt av et slag eller et spark. Hvis rottisen min for eksempel, er i ferd med å ta knekken på en liten cavalier, så må man bare handle raskt og hensiktsmessig, og da kan et spark være det som der og da, er den beste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange slosskamper har du måtte blande deg inn i? Veit du hvordan det føles når du ser to hunder barker sammen? Hvor vondt det er å bli bitt i kampens hete?

Heldigvis har jeg selv ikke måtte blande meg inn i noen og har egentlig sett lite med skikkelige slåsskamper også, så liten erfaring egentlig. Følelsen vet jeg dog, for tilløp og start har jeg vært med på.

Men kan jo fortelle om en erfaring for mange år siden.

2 velvoksne hannhunder braket sammen skikkelig. 3 menn(2 eiere av den ene og 1 eier av andre) blandet seg inn - en av de en av norges sterkeste menn og de 2 andre i samme miljø, så her var det snakk om 3 store kraftige menn, så styrken i det som skjedde var ikke av den minste.

De prøvde først å "HEI" , "NEI" osv, men når blodet sprutet, så gikk de over til å skalle, slå og sparke (primært i ballene)

Resultat var lik 0 - hundene lot ikke engang til å merke noe av deres forsøk på å få de til å slutte. De var fysisk ikke i stand til å skille de (utrolig til styrke i disse hundene egentlig)

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre. De og jeg lærte noe av dette og jeg vet jeg ville brukt den måten istedet.

Hører med til historien at 2 av mennene måtte få behandling for bittskader som skjedde under deres forsøk i starten på å skille bråkmakerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre. De og jeg lærte noe av dette og jeg vet jeg ville brukt den måten istedet.

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt irritert - du har sett en slosskamp mellom to hunder, med tre mennesker som prøvde å skille de? Og klart å konstatere at du ikke ville gjort det sånn?

Jeg har skilt noen slosskamper opp gjennom, en av "mine" værste var når to dalmistisper fløy på ei cockertispe, og jeg var klin aleine med de. Si meg, du som er så mot spark og slag, hvordan du trekker tre hunder som barker fra hverandre når man er bare en? Legg til at cockertispa var forholdsvis nyoperert, hun hadde fjerna stingene dagen før..

Eller, hva med da tre forholdsvis digre hannhunder barka sammen, mon tro? Alle på størrelse med labrador (en reinrasa labrador og to blandinger av labrador), alle drit høye på testosteron, 3 andre løse hunder som heiagjeng rundt og 3 av 5 mennesker fikk panikk..

Eller hva med 3 risen-hanner mot 2 labradorhanner, og 3 mennesker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt irritert - du har sett en slosskamp mellom to hunder, med tre mennesker som prøvde å skille de? Og klart å konstatere at du ikke ville gjort det sånn?

Utifra situasjon og at spark ikke hadde noen virkning når det virkelig var en kamp på liv og død, så ja - jeg konstaterer at jeg da ikke ville gjort det sånn. Er du enig, eller har du fortsatt med å sparke?

For vi snakket vel om der man har/hadde alternativer - jeg gjorde det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra situasjon og at spark ikke hadde noen virkning når det virkelig var en kamp på liv og død, så ja - jeg konstaterer at jeg da ikke ville gjort det sånn. Er du enig, eller har du fortsatt med å sparke?

For vi snakket vel om der man hadde alternativer - jeg gjorde det i alle fall.

Selvsagt funker det å sparke, hvordan tror du jeg fikk to dalmistisper av ei cockertispe? Hva ellers burde jeg gjort, mener du? Latt de ordne opp selv? For det er jo også et alternativ, i følge deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De prøvde først å "HEI" , "NEI" osv, men når blodet sprutet, så gikk de over til å skalle, slå og sparke.

Seriøst? Hvordan skaller man hunder som sloss?

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre.

Det trenger ikke å være så lett å få tak i hunder som sloss faktisk. Og i en alvorlig slosskamp tror jeg heller jeg hadde satset på å bruke litt "vold" enn å begynne å dytte armene mine oppi kaoset for å få tak i noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt funker det å sparke, hvordan tror du jeg fikk to dalmistisper av ei cockertispe? Hva ellers burde jeg gjort, mener du? Latt de ordne opp selv? For det er jo også et alternativ, i følge deg..

Jeg sa vel at det kan være ok å la de ordne opp seg imellom enkelte ganger - ikke spesifikk i ditt eksempel.

Så du ville altså fortsatt å sparke i eksemplet jeg nevnte for at spark virker etter din mening også der eller? Du har stoppet først når enten den ene er død eller de omsider har gitt seg? (istedet for å bruke metode som til slutt ble brukt)

Det trenger ikke å være så lett å få tak i hunder som sloss faktisk. Og i en alvorlig slosskamp tror jeg heller jeg hadde satset på å bruke litt "vold" enn å begynne å dytte armene mine oppi kaoset for å få tak i noe...

Det er jeg enig i og har da gjort det selv - men det er da forskjell på spark også. Hvis man må bruke spark i en slik styrke og plass at det kan være dødelig, så får man spørre seg om det er hensiktsmessig. Noen her tror man automatisk er imot all nød handlinger bare for at man påpeker farene ved det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa vel at det kan være ok å la de ordne opp seg imellom enkelte ganger - ikke spesifikk i ditt eksempel.

Så du ville altså fortsatt å sparke i eksemplet jeg nevnte for at spark virker etter din mening også der eller? Du har stoppet først når enten den ene er død eller de omsider har gitt seg? (istedet for å bruke metode som til slutt ble brukt)

hehe - Du, når to store hunder flyr på en liten en, så blir du rimelig full av adneralin, så ja - jeg ville sparka til dalmistispene ga seg.. Alternativet var å stå og se på at de reiv cockeren i filler, og det er mulig at det er mer dyrevennlig i ditt hode, men det er ikke det i mitt..

Og enda værre - jeg sikta på huet når jeg sparka. Traff gjorde jeg og, så hun slapp taket i cockeren. Da kunne jeg "trekke henne unna" og pælme henne inn på badet. Jeg sparka den andre tispa også så hun slapp, og hun kasta jeg ut i løpegården.. Der tilbrakte de resten av natta mens jeg satt med ei oppjult cockertispe i sjokk på fanget..

Alle tre kom fra det uten varige men. Det er jeg ganske sikker på at ikke cockeren hadde gjort om jeg hadde latt de "ordne opp" sjøl, og man klarer faktisk ikke å skille tre hunder som sloss når man er alene uten å være voldelig. Noen ganger så lønner det seg faktisk å ha litt praktisk erfaring om det man uttaler seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett spørsmål Karpe, hvordan ville du skilt to hunder som slåss, dersom du faktisk var alene med dem? Tatt tak i begge to og trukket dem fra hverandre eller? Jeg fikk en gang tak i begge halene på to schäfertisper som hang i strupen på hverandre. Oppdaget fort at det prosjektet var dødfødt, hvis jeg skulle klart å skille dem med mine to hender måtte jeg hatt både kjempekrefter OG kjempelange armer.

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Når hunder først slåss, så tror jeg de aller fleste vil tolke situasjonen ganske likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Ja, men her var det jo snakk om slossing, ikke opptakten til det. Jeg har selv en som ypper av usikkerhet, og det er barnemat mot de to gangene han har sloss for livet. Og ja, jeg gikk inn og brukte spark og slag begge gangene, både mot ham og hundene han sloss med. Hunder som får sloss seg ferdig uten inngripen fra mennesker, lærer at de kan sloss og vinne, eller at de kan sloss og tape, og må prøve ennå hardere å vinne neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Du er kanskje ikke helt enig med din egen tolkning heller?

Poengterer bare farene ved det. Når 2 hunder sloss, så kan de være ganske harde, men det skjer da også at den ene til slutt resignerer og det er det. Det kan av og til være en fordel å la hunder være hunder og ordne opp selv. Selv om det kan være blod, så er det ikke alltid så ille som det ser ut.

Hvis de sloss til en resignerer og det er blod, så er det neppe bare et knurr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Åh jeg trodde det kaltes småkrangling, måling av styrke jeg og lyd selv en bjørn ville misunne. Ikke slåssing, da ser jeg for meg blod og pels og lite lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativet var å stå og se på at de reiv cockeren i filler, og det er mulig at det er mer dyrevennlig i ditt hode, men det er ikke det i mitt..

Det har jeg da heller aldri sagt eller ment.

"Noen her tror man automatisk er imot all nød handlinger bare for at man påpeker farene ved det."

Ettersom du skal påpeke dyrevennlig, så kan du vel svare på om du hadde fortsatt å sparke i eksemplet jeg ga også da. Eller er det viktigere å påpeke og overdrive andres meninger istedet for å følge opp sin egen mening på sparking

Ett spørsmål Karpe, hvordan ville du skilt to hunder som slåss, dersom du faktisk var alene med dem? Tatt tak i begge to og trukket dem fra hverandre eller?

Mest sannsynlig ville jeg prøvd å skille de med å prøve å skille de med å dra i nakkeskinnet, for så å gå over til sterkere klut.

Ja, men her var det jo snakk om slossing, ikke opptakten til det.

Så er det poenget for når det virkelig er skikkelig slossing eller ei (alvorligheten av den i så fall). Jeg har selv kommentert "skal du ikke skille de" en gang jeg så 2 hunder som sloss (trodde jeg og mener det fortsatt idag). Neida, dette er ikke skikkelig slossing, de bare ordner opp seg imellom fikk jeg til svar - kort tid etter lekte hundene som at ingenting hadde skjedd. Nå skal det sies at jeg hadde 0 erfaring med hund den gangen, men jeg tolket det likevel som en real slossing.

Hvis de sloss til en resignerer og det er blod, så er det neppe bare et knurr?

Mulig jeg ordla meg litt feil i det innlegget, men poenget er altså det jeg skriver over her. (ikke mye blod der, men litt var det) Mulig noen ville ha sparket også der - ville det i så fall vært riktig?

edit: det blir forøvrig kommentert at linken til spark var i ondsinnet hensikt - samme spark i god hensikt gir vel samme resultat - en død hund - vil hensikten da oppveie resultat i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min sheltietispe ble angrepet av en ukjent dobermanntispe, brukte jeg det jeg hadde tilgjengelig for å få kjøteren til å slippe. Jeg sparket. Hardt. Når en stor hund fillerister hunden din som ei filledukke, da er det ikke anledning til finesser.

For å komme tilbake til tema, så ja, jeg bruker fysisk korreksjon i blant. Når hun utagerer mot andre hunder (for øvrig et resultat av ovenstående hendelse) da bruker gir jeg henne et lett napp/dult for å omdirigere fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det poenget for når det virkelig er skikkelig slossing eller ei (alvorligheten av den i så fall). Jeg har selv kommentert "skal du ikke skille de" en gang jeg så 2 hunder som sloss (trodde jeg og mener det fortsatt idag). Neida, dette er ikke skikkelig slossing, de bare ordner opp seg imellom fikk jeg til svar - kort tid etter lekte hundene som at ingenting hadde skjedd. Nå skal det sies at jeg hadde 0 erfaring med hund den gangen, men jeg tolket det likevel som en real slossing.

Jeg tror det er lettere å se forskjellen når din egen hund, ev en du kjenner godt sloss. De to i eksempelet ditt kjente tydeligvis (?) hverandre, og hadde en veldig hardhendt "leke"måte. Jeg kjenner to hunder som bare "må" tygge godt på hverandre når de møtes, og det kan bli sår og blod av det, men det er over på etpar minutter, og de er helt tannfrie i leken etterpå. Det kan se for ****** ut for uinvidde, og jeg hadde ikke oppmuntret dette hos mine hunder, men de eierne det gjelder synes det er greitt.

Mange mener at dess mindre lyd, dess alvorligere kamp, og jeg må si meg enig. Den ene kan hyle av skrekk og bare forsvare seg/prøve å komme unna, men to (el flere) som er like mye inne i kampen bruker ikke energi på lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lettere å se forskjellen når din egen hund, ev en du kjenner godt sloss. De to i eksempelet ditt kjente tydeligvis (?) hverandre, og hadde en veldig hardhendt "leke"måte.

Jeg så de kun to ganger der de sloss, ellers lekte de og hadde det slik vi fleste vil se våre hunder. Den ene gangen ble det litt blod, den andre gangen uten. Begge gangene gikk det bra med hundene uten at de fikk noen mén fysisk eller psykisk virket det som. Om det var status eller hva som var årsaken til at de braket sammen vet jeg ikke, men jeg mener fortsatt idag at det kommer under definisjonen slossing der de kunne påført seg skader - men har et spark vært på sin plass der mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi på 25 kg ble en gang angrepet (uten nøling vel og merke) av en liten fiseterrier på 4 kg som gikk rett i ballene på han. Da reagerte jeg automatisk og pælma den lille kjøteren vekk. Dyret mitt hadde sikkert klarte å ta seg av den lille hunden selv, men for meg var det ren automatikk å forsvare min hund når den ble angrepet. Var det galt?

Han er naturlig myk og anti- krangling, så for meg er det vane å måtte hjelpe til om han havner i trøbbel om han ikke skal få grisejuling (dessverre ikke alle hunder som skjønner at noen hunder faktisk kan gi seg). Blir det feil av meg å gå inn å hjelpe han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis pælmingen da har ført til slik resultat i link ga, hva da? Kommer altså helt an på hva man gjør og legger i ordet spark og pælming - slik det kan høres ut, så kunne du vel ha hjulpet med mindre bruk av makt og fått samme resultat - eller tar jeg feil? (automatikken og reaksjoner kan man ofte ikke styre, men du skjønner vel hva jeg vil fram til her)

La oss da prøve å holde dette til emnet.

Du pælma den 'lille' hunden unna og den har segnet om død. Eier har anmeldt forholdet for dyremishandling. Hvordan tror du/dere det har endt i retten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis pælmingen da har ført til slik resultat i link ga, hva da? Kommer altså helt an på hva man gjør og legger i ordet spark og pælming - slik det kan høres ut, så kunne du vel ha hjulpet med mindre bruk av makt og fått samme resultat - eller tar jeg feil? (automatikken og reaksjoner kan man ofte ikke styre, men du skjønner vel hva jeg vil fram til her)

Det er mange måter å se det på. Hvis Shilamon hadde tatt tak i nakkeskinnet til terrieren, og som resultat av det blitt bitt, så hadde kanskje hunden måttet bøte med livet uansett, da hos veterinæren. Man skal være skikkelig forsiktig med å stikke fingrene inn i en slåsskamp mellom to eller flere hunder. Hundene har ingen forståelse for din inngripen, ei heller for dine hensikter, ikke under en kamp, hvor det gjerne står mellom liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange måter å se det på. Hvis Shilamon hadde tatt tak i nakkeskinnet til terrieren, og som resultat av det blitt bitt, så hadde kanskje hunden måttet bøte med livet uansett, da hos veterinæren.

Ja, det er det og vi legger forskjellig i uttrykk også. Men istedet for spark (slik jeg tolker pælming som skjedde), så kunne man bare bare vippet den unna med foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...