Gå til innhold
Hundesonen.no

Kongepuddel?


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Storpuddel (som det heter nå) er en relativt frisk rase. Det er lite hd, lite aa og lite øyesykdommer. Det er noe allergi og hudsykdommer og en sykdom som heter Addison har vært på fremmarsj - men der har puddelklubben vært flinke til å ta tak i saken. Kort sagt så kjenner jeg ytterst få individer om er syke og jeg kjenner en del. :) Selv var jeg max uheldig med min storpuddel, han hadde både øyeproblemer og ekstrem fôrintoleranse, men han var/er pr dags dato den sykeste storpudlen jeg har kjent.

Siden sykdom er lite utbredt på rasen er det ikke vanskelig å finne et friskt individ om venninnen din forhører seg i rasemiljøet. Det er dessverre noen oppdrettere som driver useriøst i stor skala, men som sagt har venninnen din kontakter i rasemiljøet er det ikke vanskelig å styre unna de aktørene. Jeg vil oppfordre venninnen din til å ta kontakt med Norsk puddelklubbs forum og puddelpraten.com - dette er forumene med mange aktiv puddeleiere og oppdrettere. :lol: Om jeg kan hjelpe til gjøre jeg gjerne det. :)

Puddel er hjerterasen min og jeg kan ikke tenke meg en rase jeg heller vil ha. ;) For meg er puddelen den vakreste, smarteste, livligste og morsomste hund jeg kan tenke meg - men så lider jeg kanskje bittelitt av raseblindhet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med LivB. Storpuddelen er en veldig sunn og frisk rase. Min egen hadde litt øyeproblemer med at det vokste hår på innsiden av øylokket og dette lå og irriterte, men etter en operasjon var han frisk. Dette var han født med og ble operert rundt et år gammel. Han er nå 10 år og har ikke vært syk siden. :) Ikke en gang ørebetennelse.

Hadde ei storpuddeltispe tidligere og. Hu måtte avlives da hu var 13 fordi hun fikk diabetes. Dette var i 1997, så det er en stund siden. Var vår skyld at hun utviklet diabetes. Hun fikk det hun ville ha av mat, og av meg (som var 6 da hun døde) fikk hun godteri, sjokolademelk, og alt annet hun hadde lyst på.

Den eneste ulempen jeg finner med storpuddel er at de kan være litt kresne, men de kan også være skikkelig matvrak.

Det er en fantastisk rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er storpuddelen friskere enn de mindre variantene?

Tja.. For å si det slik så kjenner jeg og vet om en del toy og dverger med PL, samt tilfeller av hd og epilepsi på mellompuddel. PRA opplever ikke jeg er et problem da de fleste oppdrettere kjenner arvegang og bruker Optigen test på hundene. Dessverre har PL, HD og epilepsi er noe mer uklar arvegang. Siden de mindre pudlene er så lette er det en del som mener mellom/dverg/toy ikke trenger å få noe vondt av å leve med hd spesielt. Når det gjelder PL vet jeg om flere avkom etter PLfri foreldre som har fått middels - alvorlig grad, arvegangen på PL er rett og slett forvirrende og ikke alle veterinærer er like gode på diagnostisere det.

Dette betyr ikke at det ikke finnes friske flotte miniatyrpudler, det gjør det absolutt. Puddelen er generelt en frisk rase, og det er ikke vanskelig å finne friske hunder - rasemiljøet er veldig behjelpelig og det finnes mange gode oppdrettere.

EDIT: Tannproblemer opplever ikke jeg som et stort problem. Noen dverg/toyer trenger å få trukket sine valpetenner, men slettes ikke alle. Det at de mindre lettere får tannsten opplever jeg selv med Sølve, men med fri tilgang på deilige tyggeben ser jeg at tannstenen er blitt mindre, og om jeg tok meg selv i nakken og pusset tennene hans hver kveld så ville kanskje problemet ikke eksistert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :blink: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :rolleyes2: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Jeg vil tro at du er på rett spor da. Høyt premierte hunder liker seg i ringen og må holde koken etter laaaange dager i forveien og på dagen med pelsstell og finpuss. Det er etter mitt syn en fin test på om en hund er god mentalt, er utholden og villig til å jobbe og ha kontakt - da mange hunder blir gretne og lei etter å bli plukket og stelt på i flere timer. Pelsstellet på puddel er ikke bare bare - spesielt til utstilling. Emilie Prytz sin Laddie manglet et cert fra å være Norsk utstillingschampion og han kom fra et oppdrett med et sterkt fokus på utstilling. Du kan lese om Emilie og Laddie her: http://www.poodles-in-scandinavia.com/obedience_laddie.htm

Det er heldigvis ikke noe skille mellom utstillingspuddel og brukspuddel, puddelen er som poteten og kan brukes til alt. :getlost: I Norge er det flere kenneler som driver aktivt med hundesport (lp og agility) spesielt, gjerne i etterkant av en utstillingskarriere - siden utstillingpels og hundesport kan være slitsomt å kombinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...