Gå til innhold
Hundesonen.no

Kongepuddel?


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Skrevet

Storpuddel (som det heter nå) er en relativt frisk rase. Det er lite hd, lite aa og lite øyesykdommer. Det er noe allergi og hudsykdommer og en sykdom som heter Addison har vært på fremmarsj - men der har puddelklubben vært flinke til å ta tak i saken. Kort sagt så kjenner jeg ytterst få individer om er syke og jeg kjenner en del. :) Selv var jeg max uheldig med min storpuddel, han hadde både øyeproblemer og ekstrem fôrintoleranse, men han var/er pr dags dato den sykeste storpudlen jeg har kjent.

Siden sykdom er lite utbredt på rasen er det ikke vanskelig å finne et friskt individ om venninnen din forhører seg i rasemiljøet. Det er dessverre noen oppdrettere som driver useriøst i stor skala, men som sagt har venninnen din kontakter i rasemiljøet er det ikke vanskelig å styre unna de aktørene. Jeg vil oppfordre venninnen din til å ta kontakt med Norsk puddelklubbs forum og puddelpraten.com - dette er forumene med mange aktiv puddeleiere og oppdrettere. :lol: Om jeg kan hjelpe til gjøre jeg gjerne det. :)

Puddel er hjerterasen min og jeg kan ikke tenke meg en rase jeg heller vil ha. ;) For meg er puddelen den vakreste, smarteste, livligste og morsomste hund jeg kan tenke meg - men så lider jeg kanskje bittelitt av raseblindhet.. :)

Skrevet

Enig med LivB. Storpuddelen er en veldig sunn og frisk rase. Min egen hadde litt øyeproblemer med at det vokste hår på innsiden av øylokket og dette lå og irriterte, men etter en operasjon var han frisk. Dette var han født med og ble operert rundt et år gammel. Han er nå 10 år og har ikke vært syk siden. :) Ikke en gang ørebetennelse.

Hadde ei storpuddeltispe tidligere og. Hu måtte avlives da hu var 13 fordi hun fikk diabetes. Dette var i 1997, så det er en stund siden. Var vår skyld at hun utviklet diabetes. Hun fikk det hun ville ha av mat, og av meg (som var 6 da hun døde) fikk hun godteri, sjokolademelk, og alt annet hun hadde lyst på.

Den eneste ulempen jeg finner med storpuddel er at de kan være litt kresne, men de kan også være skikkelig matvrak.

Det er en fantastisk rase!

Skrevet

Jeg kjenner ikke de mindre variantene så godt, men det er hvertfall mindre tannproblemer hos storpuddelen en hos de mindre variantene. :aww:

Skrevet
Er storpuddelen friskere enn de mindre variantene?

Tja.. For å si det slik så kjenner jeg og vet om en del toy og dverger med PL, samt tilfeller av hd og epilepsi på mellompuddel. PRA opplever ikke jeg er et problem da de fleste oppdrettere kjenner arvegang og bruker Optigen test på hundene. Dessverre har PL, HD og epilepsi er noe mer uklar arvegang. Siden de mindre pudlene er så lette er det en del som mener mellom/dverg/toy ikke trenger å få noe vondt av å leve med hd spesielt. Når det gjelder PL vet jeg om flere avkom etter PLfri foreldre som har fått middels - alvorlig grad, arvegangen på PL er rett og slett forvirrende og ikke alle veterinærer er like gode på diagnostisere det.

Dette betyr ikke at det ikke finnes friske flotte miniatyrpudler, det gjør det absolutt. Puddelen er generelt en frisk rase, og det er ikke vanskelig å finne friske hunder - rasemiljøet er veldig behjelpelig og det finnes mange gode oppdrettere.

EDIT: Tannproblemer opplever ikke jeg som et stort problem. Noen dverg/toyer trenger å få trukket sine valpetenner, men slettes ikke alle. Det at de mindre lettere får tannsten opplever jeg selv med Sølve, men med fri tilgang på deilige tyggeben ser jeg at tannstenen er blitt mindre, og om jeg tok meg selv i nakken og pusset tennene hans hver kveld så ville kanskje problemet ikke eksistert?

Skrevet

Ok :blink: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Skrevet
Ok :rolleyes2: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Jeg vil tro at du er på rett spor da. Høyt premierte hunder liker seg i ringen og må holde koken etter laaaange dager i forveien og på dagen med pelsstell og finpuss. Det er etter mitt syn en fin test på om en hund er god mentalt, er utholden og villig til å jobbe og ha kontakt - da mange hunder blir gretne og lei etter å bli plukket og stelt på i flere timer. Pelsstellet på puddel er ikke bare bare - spesielt til utstilling. Emilie Prytz sin Laddie manglet et cert fra å være Norsk utstillingschampion og han kom fra et oppdrett med et sterkt fokus på utstilling. Du kan lese om Emilie og Laddie her: http://www.poodles-in-scandinavia.com/obedience_laddie.htm

Det er heldigvis ikke noe skille mellom utstillingspuddel og brukspuddel, puddelen er som poteten og kan brukes til alt. :getlost: I Norge er det flere kenneler som driver aktivt med hundesport (lp og agility) spesielt, gjerne i etterkant av en utstillingskarriere - siden utstillingpels og hundesport kan være slitsomt å kombinere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...