Gå til innhold
Hundesonen.no

Kongepuddel?


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Storpuddel (som det heter nå) er en relativt frisk rase. Det er lite hd, lite aa og lite øyesykdommer. Det er noe allergi og hudsykdommer og en sykdom som heter Addison har vært på fremmarsj - men der har puddelklubben vært flinke til å ta tak i saken. Kort sagt så kjenner jeg ytterst få individer om er syke og jeg kjenner en del. :) Selv var jeg max uheldig med min storpuddel, han hadde både øyeproblemer og ekstrem fôrintoleranse, men han var/er pr dags dato den sykeste storpudlen jeg har kjent.

Siden sykdom er lite utbredt på rasen er det ikke vanskelig å finne et friskt individ om venninnen din forhører seg i rasemiljøet. Det er dessverre noen oppdrettere som driver useriøst i stor skala, men som sagt har venninnen din kontakter i rasemiljøet er det ikke vanskelig å styre unna de aktørene. Jeg vil oppfordre venninnen din til å ta kontakt med Norsk puddelklubbs forum og puddelpraten.com - dette er forumene med mange aktiv puddeleiere og oppdrettere. :lol: Om jeg kan hjelpe til gjøre jeg gjerne det. :)

Puddel er hjerterasen min og jeg kan ikke tenke meg en rase jeg heller vil ha. ;) For meg er puddelen den vakreste, smarteste, livligste og morsomste hund jeg kan tenke meg - men så lider jeg kanskje bittelitt av raseblindhet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med LivB. Storpuddelen er en veldig sunn og frisk rase. Min egen hadde litt øyeproblemer med at det vokste hår på innsiden av øylokket og dette lå og irriterte, men etter en operasjon var han frisk. Dette var han født med og ble operert rundt et år gammel. Han er nå 10 år og har ikke vært syk siden. :) Ikke en gang ørebetennelse.

Hadde ei storpuddeltispe tidligere og. Hu måtte avlives da hu var 13 fordi hun fikk diabetes. Dette var i 1997, så det er en stund siden. Var vår skyld at hun utviklet diabetes. Hun fikk det hun ville ha av mat, og av meg (som var 6 da hun døde) fikk hun godteri, sjokolademelk, og alt annet hun hadde lyst på.

Den eneste ulempen jeg finner med storpuddel er at de kan være litt kresne, men de kan også være skikkelig matvrak.

Det er en fantastisk rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er storpuddelen friskere enn de mindre variantene?

Tja.. For å si det slik så kjenner jeg og vet om en del toy og dverger med PL, samt tilfeller av hd og epilepsi på mellompuddel. PRA opplever ikke jeg er et problem da de fleste oppdrettere kjenner arvegang og bruker Optigen test på hundene. Dessverre har PL, HD og epilepsi er noe mer uklar arvegang. Siden de mindre pudlene er så lette er det en del som mener mellom/dverg/toy ikke trenger å få noe vondt av å leve med hd spesielt. Når det gjelder PL vet jeg om flere avkom etter PLfri foreldre som har fått middels - alvorlig grad, arvegangen på PL er rett og slett forvirrende og ikke alle veterinærer er like gode på diagnostisere det.

Dette betyr ikke at det ikke finnes friske flotte miniatyrpudler, det gjør det absolutt. Puddelen er generelt en frisk rase, og det er ikke vanskelig å finne friske hunder - rasemiljøet er veldig behjelpelig og det finnes mange gode oppdrettere.

EDIT: Tannproblemer opplever ikke jeg som et stort problem. Noen dverg/toyer trenger å få trukket sine valpetenner, men slettes ikke alle. Det at de mindre lettere får tannsten opplever jeg selv med Sølve, men med fri tilgang på deilige tyggeben ser jeg at tannstenen er blitt mindre, og om jeg tok meg selv i nakken og pusset tennene hans hver kveld så ville kanskje problemet ikke eksistert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :blink: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :rolleyes2: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Jeg vil tro at du er på rett spor da. Høyt premierte hunder liker seg i ringen og må holde koken etter laaaange dager i forveien og på dagen med pelsstell og finpuss. Det er etter mitt syn en fin test på om en hund er god mentalt, er utholden og villig til å jobbe og ha kontakt - da mange hunder blir gretne og lei etter å bli plukket og stelt på i flere timer. Pelsstellet på puddel er ikke bare bare - spesielt til utstilling. Emilie Prytz sin Laddie manglet et cert fra å være Norsk utstillingschampion og han kom fra et oppdrett med et sterkt fokus på utstilling. Du kan lese om Emilie og Laddie her: http://www.poodles-in-scandinavia.com/obedience_laddie.htm

Det er heldigvis ikke noe skille mellom utstillingspuddel og brukspuddel, puddelen er som poteten og kan brukes til alt. :getlost: I Norge er det flere kenneler som driver aktivt med hundesport (lp og agility) spesielt, gjerne i etterkant av en utstillingskarriere - siden utstillingpels og hundesport kan være slitsomt å kombinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...