Gå til innhold
Hundesonen.no

Kongepuddel?


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Storpuddel (som det heter nå) er en relativt frisk rase. Det er lite hd, lite aa og lite øyesykdommer. Det er noe allergi og hudsykdommer og en sykdom som heter Addison har vært på fremmarsj - men der har puddelklubben vært flinke til å ta tak i saken. Kort sagt så kjenner jeg ytterst få individer om er syke og jeg kjenner en del. :) Selv var jeg max uheldig med min storpuddel, han hadde både øyeproblemer og ekstrem fôrintoleranse, men han var/er pr dags dato den sykeste storpudlen jeg har kjent.

Siden sykdom er lite utbredt på rasen er det ikke vanskelig å finne et friskt individ om venninnen din forhører seg i rasemiljøet. Det er dessverre noen oppdrettere som driver useriøst i stor skala, men som sagt har venninnen din kontakter i rasemiljøet er det ikke vanskelig å styre unna de aktørene. Jeg vil oppfordre venninnen din til å ta kontakt med Norsk puddelklubbs forum og puddelpraten.com - dette er forumene med mange aktiv puddeleiere og oppdrettere. :lol: Om jeg kan hjelpe til gjøre jeg gjerne det. :)

Puddel er hjerterasen min og jeg kan ikke tenke meg en rase jeg heller vil ha. ;) For meg er puddelen den vakreste, smarteste, livligste og morsomste hund jeg kan tenke meg - men så lider jeg kanskje bittelitt av raseblindhet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med LivB. Storpuddelen er en veldig sunn og frisk rase. Min egen hadde litt øyeproblemer med at det vokste hår på innsiden av øylokket og dette lå og irriterte, men etter en operasjon var han frisk. Dette var han født med og ble operert rundt et år gammel. Han er nå 10 år og har ikke vært syk siden. :) Ikke en gang ørebetennelse.

Hadde ei storpuddeltispe tidligere og. Hu måtte avlives da hu var 13 fordi hun fikk diabetes. Dette var i 1997, så det er en stund siden. Var vår skyld at hun utviklet diabetes. Hun fikk det hun ville ha av mat, og av meg (som var 6 da hun døde) fikk hun godteri, sjokolademelk, og alt annet hun hadde lyst på.

Den eneste ulempen jeg finner med storpuddel er at de kan være litt kresne, men de kan også være skikkelig matvrak.

Det er en fantastisk rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er storpuddelen friskere enn de mindre variantene?

Tja.. For å si det slik så kjenner jeg og vet om en del toy og dverger med PL, samt tilfeller av hd og epilepsi på mellompuddel. PRA opplever ikke jeg er et problem da de fleste oppdrettere kjenner arvegang og bruker Optigen test på hundene. Dessverre har PL, HD og epilepsi er noe mer uklar arvegang. Siden de mindre pudlene er så lette er det en del som mener mellom/dverg/toy ikke trenger å få noe vondt av å leve med hd spesielt. Når det gjelder PL vet jeg om flere avkom etter PLfri foreldre som har fått middels - alvorlig grad, arvegangen på PL er rett og slett forvirrende og ikke alle veterinærer er like gode på diagnostisere det.

Dette betyr ikke at det ikke finnes friske flotte miniatyrpudler, det gjør det absolutt. Puddelen er generelt en frisk rase, og det er ikke vanskelig å finne friske hunder - rasemiljøet er veldig behjelpelig og det finnes mange gode oppdrettere.

EDIT: Tannproblemer opplever ikke jeg som et stort problem. Noen dverg/toyer trenger å få trukket sine valpetenner, men slettes ikke alle. Det at de mindre lettere får tannsten opplever jeg selv med Sølve, men med fri tilgang på deilige tyggeben ser jeg at tannstenen er blitt mindre, og om jeg tok meg selv i nakken og pusset tennene hans hver kveld så ville kanskje problemet ikke eksistert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :blink: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :rolleyes2: Hva tror dere om når man skal velge puddel som skal brukes aktivt til konkurranse, at man da leter etter linjer og foreldre som er høyt permierte i utstillingsringen? Da med tanke på at en hund som greier å holde koken og showe en hel dag på ustilling er mer sannsynlig å ha det i seg til å arbeide godt som sportshund. Det er vel ikke akkurat så mange pudler, verken storpuddel eller av de små, som er direkte arbeidslinjer? Beklager TS hvis jeg kupper tråden...?

Jeg vil tro at du er på rett spor da. Høyt premierte hunder liker seg i ringen og må holde koken etter laaaange dager i forveien og på dagen med pelsstell og finpuss. Det er etter mitt syn en fin test på om en hund er god mentalt, er utholden og villig til å jobbe og ha kontakt - da mange hunder blir gretne og lei etter å bli plukket og stelt på i flere timer. Pelsstellet på puddel er ikke bare bare - spesielt til utstilling. Emilie Prytz sin Laddie manglet et cert fra å være Norsk utstillingschampion og han kom fra et oppdrett med et sterkt fokus på utstilling. Du kan lese om Emilie og Laddie her: http://www.poodles-in-scandinavia.com/obedience_laddie.htm

Det er heldigvis ikke noe skille mellom utstillingspuddel og brukspuddel, puddelen er som poteten og kan brukes til alt. :getlost: I Norge er det flere kenneler som driver aktivt med hundesport (lp og agility) spesielt, gjerne i etterkant av en utstillingskarriere - siden utstillingpels og hundesport kan være slitsomt å kombinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...