Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

Eh, det er en av grunnene til at den skal nå til albuene, ja :) Det må du gjerne betvile dersom du føler for det. Og det er forskjell på dybde og bredde, men nå var det altså dybde vi snakket om. Tro gjerne at en kort, smal og trang brystkasse er funksjonelt om du vil, men det er ihvertfall ikke korrekt i dette tilfellet. Tåler du ikke kritikk av en hund så legg heller ikke ut bilde av den :lol:

Kanskje grunnen til at mange av de som er avlet for show begynner å få dvergpregete bein - kortere bein gjør at brystkassen virker dypere - ikke fordi den nødvendigvis er det - men fordi den utgjør en større del av kroppens høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Kanskje grunnen til at mange av de som er avlet for show begynner å få dvergpregete bein - kortere bein gjør at brystkassen virker dypere - ikke fordi den nødvendigvis er det - men fordi den utgjør en større del av kroppens høyde.

Unnskyld? De hundene har jaggu ikke jeg sett :) Men en normal feil mange hunder fra rene showlinjer har er for lang lend, dermed virker de lengre, og ser ut til å ha lengre steglengde, noe mange oppdrettere og også dommere synes ser flott ut i ringen. Det er selvsagt ikke korrekt ei heller ønskelig. Dette er ikke engang en antagelse, men et faktum :lol: Dvergpregede ben har jeg derimot aldri sett på en aussie. Dvergpreg er altså mye mer enn at bena er/virker korte i forhold til kroppen eller at hunden ser mer lavstilt ut enn den bør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, det er en av grunnene til at den skal nå til albuene, ja :) Det må du gjerne betvile dersom du føler for det. Og det er forskjell på dybde og bredde, men nå var det altså dybde vi snakket om. Tro gjerne at en kort, smal og trang brystkasse er funksjonelt om du vil, men det er ihvertfall ikke korrekt i dette tilfellet. Tåler du ikke kritikk av en hund så legg heller ikke ut bilde av den :)

Eh, for det første har jeg ikke lagt ut bilder av noen hund ;)

For det andre - på hvilken måte har jeg virket som at jeg "ikke tåler kritikk" av denne hunden som jeg ikke kjenner? :lol:

Jeg synes bare helt ærlig at det var en veldig artig påstand.

Jeg har selv drivet med utstilling tidligere og vet akkurat hvordan man pleier å måle "gott brøstdjup" - men marginalen mellom hva som regnes som godt brystdyp på utstilling og hva som faktisk kreves for at en hund skal må godt er mileslang!

Sjekk som et eksempel denne bild på en gjeng varger http://www.folkbladet.nu/wp-content/galler...rpark/varg1.jpg - tror du at de og har vanskelig for å puste?

Eller denna bild som jag hittade på greyhounds som vunnit nåt løp http://www.skellefteahundkapp.com/imagegal.../images/809.jpg

Ingen av disse skulle kvalificere til godt brystdyp på en utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og ett tips - greit å høre på de som har litt mer tyngde og bakkekontakt når man spør om rasekvaliteter pro og con...

*ler* Du skal ha for at du er tålmodig og i alle fall forsøker å forklare :)

Jeg har opp gjennom truffet relativt mange aussier, og fellesnevneren har vært (med ett unntak) at de er livlige, trivelige og glade hunder med litt mer bakkekontakt enn en BC. (nei, jeg disser ikke BC'en). Jeg har møtt en som ikke var trivelig, ellers har alle vært helt greie hunder. Flere har vært hos førstegangseiere som skaffet seg aussie fordi den var pen uten at de har tenkt på hverken det ene eller andre og jeg har enda tilgode å høre noen si at dette er en kkrevende rase som hos hvermannsen kan bli en problemhund.

Eneste forskjellen jeg har sett på "bruksvariant" og "utstillingsvariant" (de med den såkalte bruksvarianten er veldig flinke til å poengtere at det er nettopp det de er) er at "bruksvarianten" er schtøgg rett og slett. Utover det så har det jaggu ikke vært noen forskjell. Rett nok så er det bare ett par stykker av den såkalte bruksvariante i omegn, men de er uansett ikke hva jeg vil kalle hardcore bruks - sånn sett i forhold til bruks-schæfer, malle osv. *ler*

Men - frøken - du er ikke alene om å tro at fordi en oppdretter sier det er brukslinjer pga. ett resultat baki der ett sted så er det brukslinjer. Noen tror til og med at det stempelet følger kennelnavnet. Men for å si det sånn - om kravet til "brukslinjer" var titler bakover så er jaggu han som ligger ved siden av meg her hard-core bruks, det er både en og flere IPO titler bakover på linjene. Samme gjelder Supra faktisk og Nora *ler*.........

Nei - som Jeanette sier - det er greit å vite hva som menes med brukslinjer før man begynner å uttale seg om forskjellen, og ja - jeg er enig med deg Jeanette når du sier at det er trist. Og som deg - jeg opplever at mange aussie oppdrettere er litt på den galeien dessverre, og beklageligvis så har vi en og annen belgeroppdretter i samme leia...

Det hadde vært veldig fint om dere kunne quotet det innlegget hvor jeg har skrevet at My er en revavlet brukshund :lol: Det ENESTE jeg har sagt om My er at hun ikke er en utstillingshund. Hun er ikke avlet frem for utstilling... Men det gjør henne ikke til en tjenestehund eller whatever. Jeg vil kalle henne en sportshund, hvis jeg skulle fått velge. :)

Jeg tror egentlig dere leser litt av det dere selv VIL lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :) Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Fint du skjønner hva jeg mener :) Det du sier om at "showaussier" virker vanskeligere å ha med å gjøre, er også mitt inntrykk. Selvsagt krever jo en bruksavlet aussie en hel del aktivitet for å være fornøyd, men etter min mening er det mye enklere å ha med å gjøre enn en hund som ikke har alle sine mentale skruer på rett sted. "Feilskruing" (så kreativ jeg ble på ord, plutselig ;) ) er vanskelig uansett om det er showhund eller workinghund, det er ikke det... men ja, det virker som å være dårligere mentalitet på utstillingsavlede og allroundavlede hunder. Med allround mener jeg de som har litt av begge deler i linjene sine, både utstilling og arbeid. Dette er da bare min helt personlige synsing fra her oppi nord hvor jeg ikke har truffet mange av de ulike variantene.

Unnskyld? De hundene har jaggu ikke jeg sett :lol: Men en normal feil mange hunder fra rene showlinjer har er for lang lend, dermed virker de lengre, og ser ut til å ha lengre steglengde, noe mange oppdrettere og også dommere synes ser flott ut i ringen. Det er selvsagt ikke korrekt ei heller ønskelig. Dette er ikke engang en antagelse, men et faktum :) Dvergpregede ben har jeg derimot aldri sett på en aussie. Dvergpreg er altså mye mer enn at bena er/virker korte i forhold til kroppen eller at hunden ser mer lavstilt ut enn den bør.

Hva/hvor er lend?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Jeg fremstiller aussien som en vanskelig hund å kjøpe. Fordi det er såååå mye cræppy avl på rasen av folk som ikke har peiling what so ever. Som syns valper er søte, og som ikke er interesserte i å lære mer.. Jeg skrev også at man kan få "monsteraussier" fra alle linjer, men jeg tror faktisk også at showaussiene har mer problemer enn brukslinjene. Mest fordi det er der de fleste dårlige oppdretterne ligger. Jeg er så naiv at jeg tenker lett at når noe går galt med noen som har kjøpt seg en god aussie fra gode linjer og en god oppdretter, så er det kanskje noe annet som slår feil hvis man ikke takler den hunden enn selve hunden. Kanskje er det samarbeid, kanskje passer man ikke sammen, kanskje blir hunden for mye, kanskje har den litt for mye vokt/vakt... Mens er det snakk om en showaussie er virker det som om det er nervøsitet, sykdommer (fysisk), og stress som er de største problemene.

Og en av de to "problemene" er ofte mye værre enn om man f.eks har en papillon med samme problem. Slik er det bare..

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Det er jo ikke bare utseendet som står beskrevet i rasestandaren. Hva med aussiens gemytt og arbeidsegenskaper? DE skal man kunne se forbi og avle vekk om man vil, mens brystkassa skal være akkurat så dyp som det står skrevet at den skal være?

Det jeg synes kan gjøre aussien så krevende, er ikke nødvendigvis aktivitetsnivået, men kombinasjonen av egenskaper de har i seg. Nå er dette et felt jeg ikke er så stødig i, men jeg skal prøve å formulere meg litt likevel. Om det blir klabb og babb får bare Mailin komm inn og rette, tenker jeg :lol: Aussien skal jo være en gjeter -og vakthund. Den kan i tillegg være skarp og reservert ovenfor fremmede. Vokting, skarphet og reserverthet er ikke enkle egenskaper å ha med og gjøre. Så lenge de er ballanserte med resten av de mentale egenskapene, går det som oftes fint, men det er ofte det ikke går så fint og da får man problemer.

Er man ikke oppmerksom på dette i avelen, men f.eks bare avler ut fra utseende, kan man få litt av hvert i den mentale cocktailen. Hunder med for lite mot og for mye skarphet, f.eks. Det kan bli bitt. Mange norske aussier biter og mange av de norske aussiene er ustillingsavlet eller "kombinasjonsavlet" (arbeidslinjer + utstillingslinjer for å få noe midt i mellom eller en "triveligere familiehund").

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

PS. Dette gjelder nok for andre raser som har lignende egenskaper i bagasjen, så jeg mener ikke at dette er eksepsjonelt for aussien, bare for å ha det sagt *sukker litt*

Jeg er helt enig :) Jeg mener ikke at man bare finner vanskelige aussier blant brukslinjene, jeg mener bare at maaaaaaange aussier fra showlinjer såvidt kan kalles en aussie engang - både pga utseende og væremåte. Og at en hund som er avlet for å løpe venstresvinger naturlig nok får mindre innstinkter, mer stress og slikt syns jeg sier seg selv. Man kan ikke fokusere på bare noen ting, man er jo nødt til å se "hele bildet" og ta utgangspunkt ifra det!

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :) Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Jeg skrev at hunder som er avlet for arbeid naturlig nok innehar mer innstinkter og drifter enn hunder som er avlet for å ha lang pels og løpe fint i en utstillingsring. Det har ikke noe med "vanskeligheter" å gjøre - det har med logikk å gjøre.. Man finner dårlige aussier fra alle linjer..

Altså, jeg påpeker kun at det står i standarden at brystkassen skal rekke til albuen. Uten rasestandarder har vi ingen rasehunder, eller hur? Det er på en måte meningen man skal lese den nå og da, og faktisk la seg rettlede av den ;)

Igjen, det gjelder faktisk mer enn bare brystkasser og overarmer.. Det står flere ting i standaren, som ofte kan være VEL så viktige som størrelsen på en brystkasse og lengden på pelsen.

Lenden ligger mellom ryggen og krysset ;) Mange sier feilaktig at hunden er lang i ryggen, men stort sett er ingen hunder lange i ryggen, derimot i lenden.

Der lærte vi noe nytt idag også :) My er litt lang i lenden tror jeg, men iflg. vår O-store-rasestandard så er hun jo helt korrekt - for hun er -litt- lengre i ryggen enn hun er høy. (47cm høy, 49cm lang i ryggen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg påpeker kun at det står i standarden at brystkassen skal rekke til albuen. Uten rasestandarder har vi ingen rasehunder, eller hur? Det er på en måte meningen man skal lese den nå og da, og faktisk la seg rettlede av den :)

Ok, da er vi på forskjellige spor - jeg trodde vi diskuterte om hunden var snygg og funksjonell - ikke om den fulgte hver bokstav i standarden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ok, da er vi på forskjellige spor - jeg trodde vi diskuterte om hunden var snygg og funksjonell - ikke om den fulgte hver bokstav i standarden :)

En Aussie som er etter standarden er vel i grunnen både pen og funksjonell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremstiller aussien som en vanskelig hund å kjøpe.

Jeg får si det mer i klar tekst denne gange siden du ikke forstå hva jeg prøver å si:

Du framstiller Aussien som en ekstremt vanskelig hund, av veldig mange her inne. Måten du skriver på gir oss lesere ett inntrykk av at du mener Aussien er "klin gærn".

Mange her inne reagerer og er uenig i måten du framstiller Aussien på, du har kanskje merket at veldig mange reagerer på måten du framstiller Aussie på i veldig mange tråder?

Og at en hund som er avlet for å løpe venstresvinger naturlig nok får mindre innstinkter, mer stress og slikt syns jeg sier seg selv. Man kan ikke fokusere på bare noen ting, man er jo nødt til å se "hele bildet" og ta utgangspunkt ifra det!

Seriøst? Det du sier her er rett og slett at det ikke klar seg kombinere med en brukshund som også er vakker. Er det hva du mener?

Titter på Int N S uch Nbch WW08 NV05'06,2 ganger vært til NM spor, elite LP, A-rundering som ligger ved min høyre side, og ved min venstre side den yngre utgaven som bare er Nuch, 2.beste junior WW, kl 3 LP, 3x Cacib og A-spor.. Merkelige greier... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Det du sier her er rett og slett at det ikke klar seg kombinere med en brukshund som også er vakker. Er det hva du mener?

Titter på Int N S uch Nbch WW08 NV05'06,2 ganger vært til NM spor, elite LP, A-rundering som ligger ved min høyre side, og ved min venstre side den yngre utgaven som bare er Nuch, 2.beste junior WW, kl 3 LP, 3x Cacib og A-spor.. Merkelige greier... :)

Nei.. Jeg skriver at hvis man avler hunder BARE for å løpe venstresvinger, så får de mindre innstinkter og drifter. Det kan faktisk ikke sammenlignes med ditt oppdrett, du som er en av de nøyeste og flinkeste man kan finne i landet... Du jobber jo med hundene dine, du mentaltester dem, og du er så nøye når du velger hanhunder som jeg aldri har sett noen være før! Det er faktisk MILEVIS fra hvordan de fleste oppdretterne av aussie gjør tingene sine. De mentaltester ikke. Og de jobber såvidt med hundene sine i det hele tatt... Hvis de gjør noe, så reiser de på utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titter på Int N S uch Nbch WW08 NV05'06,2 ganger vært til NM spor, elite LP, A-rundering som ligger ved min høyre side, og ved min venstre side den yngre utgaven som bare er Nuch, 2.beste junior WW, kl 3 LP, 3x Cacib og A-spor.. Merkelige greier... :)

Men det er jo kelpie - aussie er noe heeeelt annet! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Jeg skriver at hvis man avler hunder BARE for å løpe venstresvinger, så får de mindre innstinkter og drifter. Det kan faktisk ikke sammenlignes med ditt oppdrett, du som er en av de nøyeste og flinkeste man kan finne i landet... Du jobber jo med hundene dine, du mentaltester dem, og du er så nøye når du velger hanhunder som jeg aldri har sett noen være før! Det er faktisk MILEVIS fra hvordan de fleste oppdretterne av aussie gjør tingene sine. De mentaltester ikke. Og de jobber såvidt med hundene sine i det hele tatt... Hvis de gjør noe, så reiser de på utstillinger.

Der er jeg faktisk helt enig med Anniken. Hvor mange oppdrettere finner man som gjør så mye med hundene sine som Jeanette gjør? Som bryr seg like mye om mentalitet som eksteriør? Som beviser det ved å både jobbe med og stille ut sine hunder? Det være seg aussie eller belger - og det er vel heller ikke så mange som kan bevise at de har "full pakke"-oppdrett på kelpien heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg faktisk helt enig med Anniken. Hvor mange oppdrettere finner man som gjør så mye med hundene sine som Jeanette gjør? Som bryr seg like mye om mentalitet som eksteriør? Som beviser det ved å både jobbe med og stille ut sine hunder? Det være seg aussie eller belger - og det er vel heller ikke så mange som kan bevise at de har "full pakke"-oppdrett på kelpien heller?

Men hvorfor skal ikke det være ett mål? Hvorfor går det med en rase og ikke andre?

Jeg har da virkelig ikke vært lenge nok i AK verden til å ha noen innflytelse. Jeg har bare hatt ett kull jeg.

Og jeg kan i allfall nevne 5 oppdrettere på rappen med samme mål og mening som meg i nabolandet.

Feks årets svenske mester i spor: KORAD SUCH INTUCH SBCH SSPCH LPI LPII Vickulas Ettra,

Eller 2007 sølv 2008 i ag lag: Such KORAD Slch Svensk Agility HoppChampion Svensk AgilityChampion

Cefeus Varga

LP1 Tjh Bev SUCH Korad SBCH SLCH SVCH Busan

Dem er fra 3 forskjellig linjer og kenneler, trene, eies, konkurreres og avles på av oppdrettere.

Kanskje det heller er oppdrettere som må begynne å gå inn i seg selv og innse at om man skal selge hunder som folk vil bruke så må dem faktisk bruke dem selv og ikke ha som unnskyldnin "ja men ingen vil kjøpe for å bruke, så da avler vi også håper vi en dag noen ser at dem er brukanes...."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg faktisk helt enig med Anniken. Hvor mange oppdrettere finner man som gjør så mye med hundene sine som Jeanette gjør? Som bryr seg like mye om mentalitet som eksteriør? Som beviser det ved å både jobbe med og stille ut sine hunder? Det være seg aussie eller belger - og det er vel heller ikke så mange som kan bevise at de har "full pakke"-oppdrett på kelpien heller?

Jeg har tittet litt rundt på kelpiesider, og mitt inntrykk er at det er FÅ oppdrettere og kelpie-eiere som ikke trener og gjør noe med hundene sine ihvertfall. AK oppdrettere er jo minst like aktive som de som driver med WK - kanskje enda mer aktive - de bare driver mindre med gjeting f.eks og mer med andre ting som lydighet, bruks, redning, agility og alt annet.

Mens hos aussien er det "alt eller ingenting" virker det som..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Aussie som er etter standarden er vel i grunnen både pen og funksjonell?

Japp - skulle vi råke på å finne en hund som fulgte standarden til hver bokstav ville den sikkert være både pen og funksjonell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal ikke det være ett mål? Hvorfor går det med en rase og ikke andre?

Akkurat det der har jeg lurt på også, jeg aner ikke hvorfor det ikke går an med aussie, belger eller schäfer når man fikser det på AK'en.. Jeg er omtrent like nysgjerrig på det der som du er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der har jeg lurt på også, jeg aner ikke hvorfor det ikke går an med aussie, belger eller schäfer når man fikser det på AK'en.. Jeg er omtrent like nysgjerrig på det der som du er..

Når det gjelder AK'en har jeg en teori, og det er at det nesten ikke finnes oppdrettere i Norge/Sverige som satser kun på utstilling. Kelpien er helt enkelt ikke en nok "flashig" rase for å tiltrekke seg slike folk. Dette gjør at de som prioriterer arbeidsegenskaper også har sjanse på tittlene når de drar på utstilling.

Slik var det også med aussien da den kom til Sverige - det var ikke mange på hver utstilling og de som ble viset var av "dual-purpose type". Nå er det så mange rene showhunder at allroundhundene ser tynne og nakne ut ved siden av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der har jeg lurt på også, jeg aner ikke hvorfor det ikke går an med aussie, belger eller schäfer når man fikser det på AK'en.. Jeg er omtrent like nysgjerrig på det der som du er..

Meget mulig jeg er helt på bærtur her, men kan det ha noe med utseendet å gjøre? Både langhårsbelger, aussie og border collie er "søte" hunder som appelerer til den som vil ha en "søt" hund. Mens kelpien ikke har samme "søthetsfaktor".

Den som velger seg en kelpie gjør dette mest pga. rasens egenskaper og ikke bare for å ha en vakker, spesiell hund.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder AK'en har jeg en teori, og det er at det nesten ikke finnes oppdrettere i Norge/Sverige som satser kun på utstilling. Kelpien er helt enkelt ikke en nok "flashig" rase for å tiltrekke seg slike folk. Dette gjør at de som prioriterer arbeidsegenskaper også har sjanse på tittlene når de drar på utstilling.

Slik var det også med aussien da den kom til Sverige - det var ikke mange på hver utstilling og de som ble viset var av "dual-purpose type". Nå er det så mange rene showhunder at allroundhundene ser tynne og nakne ut ved siden av dem :)

Meget mulig jeg er helt på bærtur her, men kan det ha noe med utseendet å gjøre? Både langhårsbelger, aussie og border collie er "søte" hunder som appelerer til den som vil ha en "søt" hund. Mens kelpien ikke har samme "søthetsfaktor".

Den som velger seg en kelpie gjør dette mest pga. rasens egenskaper og ikke bare for å ha en vakker, spesiell hund.?

Det var et retorisk spørsmål. Poenget er at det ikke burde være klin umulig å lage aussie, belger eller schäfer som både er pene OG brukandes. De gjør det jo med AK'en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen perfekt Australian Shepherd, hverken av ''workinglinjer'' eller ''showlinjer'' liksom det ikke eksisterer noe perfekt individ av andre raser. Den hunden som kunne fått eviglang tittel av den ene dommeren, kan ryke ut med gult for en annen...

Som hunder som med mennesker, ingen er perfekte, uansett rase og linjer...

Edit:

Kanskje oppdretterene har skjønt at aussien er en crappy arbeidshund, og pga det avler de dem ikke til bruks?

Jeg vil heller kalle aussien for en sportshund/hobbyhund for personer med over gjenomsnittelig ineteresse for hund og hundesport.. Enn en ''working/bruks hund'' eller ''showhund''..

Forresten.... La oss si da..

En aussie med full pels er ''show-aussie'', mens når den er nedrøytet er den ''working-aussie''...

Er jo slik i Norge, om man kikker litt på stamtavlene til working v.s showlinjer...

Neida, nå skal jeg ikke trekke med i dere, ener nok med å bli slaktet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da er vi på forskjellige spor - jeg trodde vi diskuterte om hunden var snygg og funksjonell - ikke om den fulgte hver bokstav i standarden :)

Du vil ikke ta poenget og lese det jeg skriver, så deg gir jeg herved opp.

En Aussie som er etter standarden er vel i grunnen både pen og funksjonell?

Takk, det var det jeg ville fram til!

Mens hos aussien er det "alt eller ingenting" virker det som..

Feil, det er faktisk "ja takk, begge deler" etter mitt skjønn. Og det kan man faktisk få. En aussie som følger standarden har både utseende og bruksegenskaper. At alle ikke følger standarden er jo helt klart, det finnes ikke utelukkende glansbilder innenfor noen rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten.... La oss si da..

En aussie med full pels er ''show-aussie'', mens når den er nedrøytet er den ''working-aussie''...

Er jo slik i Norge, om man kikker litt på stamtavlene til working v.s showlinjer...

Neida, nå skal jeg ikke trekke med i dere, ener nok med å bli slaktet :)

Det må vel være omtrent det merkligste jeg har lest på lenge. Fint å høre hva du mener om saken da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titter på Int N S uch Nbch WW08 NV05'06,2 ganger vært til NM spor, elite LP, A-rundering som ligger ved min høyre side, og ved min venstre side den yngre utgaven som bare er Nuch, 2.beste junior WW, kl 3 LP, 3x Cacib og A-spor.. Merkelige greier... :)

Men det er jo kelpie - aussie er noe heeeelt annet! :lol:

:) så sant så sant...

Når det gjelder AK'en har jeg en teori, og det er at det nesten ikke finnes oppdrettere i Norge/Sverige som satser kun på utstilling. Kelpien er helt enkelt ikke en nok "flashig" rase for å tiltrekke seg slike folk. Dette gjør at de som prioriterer arbeidsegenskaper også har sjanse på tittlene når de drar på utstilling.

Slik var det også med aussien da den kom til Sverige - det var ikke mange på hver utstilling og de som ble viset var av "dual-purpose type". Nå er det så mange rene showhunder at allroundhundene ser tynne og nakne ut ved siden av dem ;)

Det tror jeg å faktisk :)

Det finnes ingen perfekt Australian Shepherd, hverken av ''workinglinjer'' eller ''showlinjer'' liksom det ikke eksisterer noe perfekt individ av andre raser. Den hunden som kunne fått eviglang tittel av den ene dommeren, kan ryke ut med gult for en annen...

Som hunder som med mennesker, ingen er perfekte, uansett rase og linjer...

Enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...