Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man møter på grevling?


SiriogDiego

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Skrevet

vi har hatt mye grevling på utsiden her... og de har bare knurret og vært litt små nifse om vi kommer brått på dem( snubler nesten på dem i mørke når vi skal ned veien til leilligheten vår) Men ellers stikker dem fort om dem oppdager oss... tror det er mye myter som spinner rundt grevlingene. De har nok ikke mye int av og treffe på oss, så vil tror de fleste stikker sin vei så fort dem kan når dem først oppdager oss..

Skrevet

En ting er vel hva grevlingen kan gjøre mot oss mennesker, noe annet er mot hundene vil jeg tro. At den er mer redd enn meg, og velger å stikke unna tror jeg egentlig, men hva om det er en av hundene i huset som plutselig møter en grevling ute i hagen på kveldens tissetur..? Vil ikke hunden være en mer reell "trussel" for grevlingen? Uff, nå begynte jeg å tenke på det også...

*Hønemor* :getlost:

Skrevet

Jeg har møtt både aggressive og sky grevlinger, så jeg antar det kommer an på både individ og situasjon? Orry og jeg ble jaget ut av vår egen hage av en grevling for noen år siden, den skulle passe på hiet den hadde laget under uteboden vår den... Veldig moro (og skremmende) å løpe alt beina orker med en fresende grevling i hælene :getlost:

Skrevet

Det er en god del grevling her jeg bor (var iallefall før!), men har ikke ofte sett noen (skjedde innimellom at de raida søppeldunkene våre da vi var små husker jeg) og har aldri hatt problemer med det iforhold til hunder. Ei venninne av meg var ute i hagen med schæfertispa si for en god del år siden. Det var høst og mørkt og plutselig kommer tre grevling loffende og stryker rett forbi beina hennes. Hun tenkte "bikkja!" og skulle hogge tak i den så den ikke gjorde noe mot grevlingene og holdt isteden på å hogge tak i ryggen på en grevling... :getlost: Iallefall loffet nå bare Hr., Fru og Jr. Grevling videre og sa egentlig hverken hei eller hade... :whistle: Var redd grevling da jeg var lita da, bla fordi min bror sverger at han ble forfulgt av en sint grevling som skulle spise han mens han var på sykkeltur da han var yngre! :getlost:

Men sånn generelt så tror jeg vel grevlinger velger å stikke av så fort den merker at vi (og hundene? Har liksom aldri hatt følelse av at det har vært noe problem med hunder og grevling??) er i nærheten. Om jeg møtte en ville jeg vel reagere som jeg ville gjøre om jeg møtte elg regner jeg med (men ville vært mye mindre redd!). Dvs stoppe, se hvor den ville, trekke meg rolig tilbake/andre veien/gå forsiktig videre. Om den kom etter meg og så ut til å ville angripe ville jeg nok gjort meg stor og skummel og funnet noe å kaste på den for å skremme. Ville vel prøvd det med elg også om jeg ble angrepet, men *grøsse* håper viiiirkelig jeg slipper å oppleve det! :blink:

Skrevet

Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer ;) Jeg må være skremmende... :)

Skrevet
Jeg har akkurat vært ute på kveldsturen rundt kvartalet, og ca 20 meter foran oss gikk det en grevling. Jeg snudde pent og gikk tilbake samme veien som vi kom fra før den fikk øye på oss.

Hva bør man gjøre hvis man møter på en? Er de såpass sky at de går videre hvis man treffer en eller er de ikke redde av seg? Jeg gikk med hjerte i halsen tilbake til blokka da den gikk samme retningen som vi skulle, men den gikk rett over eiendommene mens vi gikk rundt. Gikk og funderte på hvor høyt opp den kunne komme seg hvis jeg skulle møte på den og hvor fort den gikk så vi ikke skulle treffe på den igjen. Har veldig respekt for grevinger da jeg har fått for meg at de er veldig aggressive.

Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Skrevet
Min erfaring er at grevlingen gjerne stikker før du selv rekker å tenke at du skal det... Det gjorde iallefall den som bosatte seg under uthuset vårt, og da jeg hadde stått ansikt til ansikt med den (kun gjerde i mellom), så så jeg den aldri mer :) Jeg må være skremmende... ;)

Ja, tror det er deg altså så tror ikke det på noen måte er vanlig! :lol:

Skrevet
Du har jo Jack. (avlet frem til å være tøffe nok til å gå ned i hi og møte illsint grevling eller rev) Diego hadde nok bjeffa så voldsomt at grevlingepelsen hadde forsvunnet på et blunk :)

Hadde han vært løs er jeg redd han hadde vært så tøff at han hadde gått mot den. I bånd kan jeg alltids bare dra han med meg.

Skrevet

Vi møtte grevling på kveldstur vi og den snudde og stakk. Ellie etter tøff som bare det! Men hun kom på innkalling ;)

Ellie er sånn at hvis noen løper etter henne, stikker hun - men når grevlingen løp fra henne kunne hun jage. Men om det ene marsvinet vårt går mot henne med stirrende øyne, da demper hun eller hopper unna :)

En hund er nok kjappere i bevegelsene enn en grevling uansett så jeg ville ikke vært for bekymret.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...