Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi kaster oss på hesten igjen


LeneG

Recommended Posts

Hvis du skal gå for en stor hund tror jeg du gjør rett i en Berner. Jeg har enda til gode å møte en utrivelig en, og Emma & Xen har jo bevist at det går an å trene lp med dem også :)

Hvis du kan vurdere en liten hund synes jeg du burde vurdere Cavalieren. De er fantastiske familiehunder, grei størrelse i forhold til barn, sosiale og trivelige, og kan gå og gå og gå. Det er mye hund i en liten kropp, og de vil også kunne klare å konsentrere seg og jobbe nok til at du kan trene mot bronsemerket f.eks. De er litt større en Phalenen, så de er ikke like skjøre (synes papilloner og phalener fort brekker bein), og gemyttmessig er rasen god.

Styr unna kooikeren. Der er det dessverre mye rart som dukker opp i voksen alder (skarphet, aggressivitet), og dere trenger ikke en negativ opplevelse til nå.

Jeg er enig med det mange sier om berner, selvfølgelig vil jeg anbefale en phalene av større str. men da har de lett for å bli for store og da umulige å stille ut.

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Slår ett slag for Samojed.. Rolig og tålmodig familiehund. Da etter linjer til det jeg vil kalle mere familiehundlinjer en rene trekklinjer.

Samojeden har ett svært stabilt og vennlig lynne.. Tidene du bruker på å mosjonere/trene en samojed er som en gjenomsnittelig hund.. Men den trives nok best og er lykkligst når den får jobbe.. Kløvsekk, dra rolig forran sykkel og ski, sele koblet til eier magebelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

Takk for at du korrigerte infoen om Cavalierer, og selvfølgelig er det nok oppdrettere man burde sette høyest på listen, og noen man burde styre unna. Sånn er det vel i alle raser, men spesielt i raser med mer utbredt sykdom.

Så fint at du har erfaring fra faktisk møter med kooikere. Da vet du ihvertfall mye mer enn meg og har mer erfaring, jeg kan kun bruke den informasjonen jeg finner på nett eller i bøker når det kommer til kooikere. Men det du sier nå får meg ihvertfall til å sterkt trekke meg vekk fra kooiker som et alternativ, ihvertfall til jeg selv har litt erfaring med dem og kan sette opp mitt eget bilde.

Jeg er jo fortsatt i den tro at en hund blir ganske mye det du gjør den til innenfor visse grenser som alle raser har (og som varierer fra den ene til den andre). Og de som har møtt min Phalene/blanding, vet at hun ikke er noen typisk Papillon/Phalene, og både utseendemessig og gemyttmessig så er hun annerledes.. men dette ble helt OT.

Jeg vil nok etter det jeg har fått vite etter mitt første svar til TS, si meg enig i de som anbefaler Berner og lignende. Det er jo flotte og som regel harmoniske hunder. Eneste grunnen til at jeg selv ikke kunne tenke meg en er rett og slett fordi jeg ønsker mye lettere (i kroppen) hunder og gjerne korthåret.. og der faller ikke Berneren inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt synes jeg det er flott at du leter etter en ny hund igjen. Var veldig trist å lese om at dere måtte ta lille bcfrøkna.

Hvis du skal gå for en stor hund tror jeg du gjør rett i en Berner. Jeg har enda til gode å møte en utrivelig en, og Emma & Xen har jo bevist at det går an å trene lp med dem også :)

Hvis du kan vurdere en liten hund synes jeg du burde vurdere Cavalieren. De er fantastiske familiehunder, grei størrelse i forhold til barn, sosiale og trivelige, og kan gå og gå og gå. Det er mye hund i en liten kropp, og de vil også kunne klare å konsentrere seg og jobbe nok til at du kan trene mot bronsemerket f.eks. De er litt større en Phalenen, så de er ikke like skjøre (synes papilloner og phalener fort brekker bein), og gemyttmessig er rasen god.

Styr unna kooikeren. Der er det dessverre mye rart som dukker opp i voksen alder (skarphet, aggressivitet), og dere trenger ikke en negativ opplevelse til nå.

Lykke til uansett hva dere velger :)

Takk for tips om Kooiker. Cavalieren liker jeg desverre ikke utseendemessig.

Slår ett slag for Samojed.. Rolig og tålmodig familiehund. Da etter linjer til det jeg vil kalle mere familiehundlinjer en rene trekklinjer.

Samojeden har ett svært stabilt og vennlig lynne.. Tidene du bruker på å mosjonere/trene en samojed er som en gjenomsnittelig hund.. Men den trives nok best og er lykkligst når den får jobbe.. Kløvsekk, dra rolig forran sykkel og ski, sele koblet til eier magebelte.

Samojeden er nydelig men jeg trodde den kunne være litt skarp?

Ja gå for leonberger eller berner. Tror de kan passe bra! Personlig syns jeg leonberger er penere, men det er jo bare en smaksak :)

Jeg liker utseendet på begge to men synes også Leonbergeren er penere. Sikkert fordi det minner meg om Bessie.

Vi har mange bernere inne med svært dårlig gemytt (oftere der, enn på bc...). Så pass på hva du kjøper her også :)

Har du erfaring med noen Leonbergere?

Noen som vet hvem av Leonbergeren og Berner Sennen hunden som har jevnt over best gemytt?

Kanskje ett umulig spørsmål.

Min Bessie er litt vanskelig å sammenligne med for hun hadde opplevd litt av hvert og hadde vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om både bernere og leonbergere som har vært nokså territoriale. Tempoet er jo også et helt annet enn på en border collie, så du bør være forberedt på en omveltning i så måte! I forhold til barn tror jeg mange raser egner seg, men tenk på at barna må bli temmelig store før de selv kan håndtere de største hundene. Det er kanskje ikke noe direkte problem, men kanskje ikke like moro for barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet flere herlige kooikere. Hadde alle vært gærne, ville vel ingen hatt dem? Som garantert vennlig familiehund til hobbytreningsbruk og turbruk, ville jeg anbefalt bedlington, jeg da. De siste tre hundene vi har fått i hus her, har kommet som unghunder eller voksne. De er da like høyt elsket som de hundene vi har fått som valper. Det var da litt merkelig tenkemåte, syns jeg. :) Tenk å få overta en hund som har strøket til hjelpehundeksamen fordi den var for sosial. Det er nå min drøm. Rase og utseende er ikke viktig. Men det syns du og da er det kanskje lurt å si noe om hvilke hunder du ikke kan tenke deg, fordi utseende ikke appelerer.

EDIT: Ikke hannhund, nei... (Her pisser nå både hannen og tispa i hytt og pine. Det er ikke så plagsomt, egentlig. :):) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd og høre om Bonnie, men kjempefint av det blir ny hund i huset! Blir ikke helt det samme uten hund i familien nei..

Synes det høres ut som et litt "rasesprang" og gå fra en aktiv border collie til den litt store og tunge leonbergeren. Men synes Berner Sennen høres ut som en rase som kan passe dere fint! Men hva med Toller? Har dere sett noe på den? Synes det høres ut som den kan passe inn hos deg og familien din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at om du gjør godt forarbeid vil du kunne finne både berner og leonberger med godt gemytt. Men har hørt slik noen nevnte at det har vært litt ymse med begge rasene. Men de skal mormalt sett være godmodige kjemper. Leonbergeren er nå ett hakk større enn berneren.

Kooikeren ville jeg styrt unna. De er som regel reservert overfor fremmede og kan ha en sterk egenvilje.

Toller kan være et alternativ. Pga eksplosiv vekst i antallet hunder ville jeg jobba lenge og vel for å være sikker på å finne en seriøs oppdretter med god peil på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med det mange sier om berner, selvfølgelig vil jeg anbefale en phalene av større str. men da har de lett for å bli for store og da umulige å stille ut.

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

signeres.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om både bernere og leonbergere som har vært nokså territoriale. Tempoet er jo også et helt annet enn på en border collie, så du bør være forberedt på en omveltning i så måte! I forhold til barn tror jeg mange raser egner seg, men tenk på at barna må bli temmelig store før de selv kan håndtere de største hundene. Det er kanskje ikke noe direkte problem, men kanskje ikke like moro for barna.

Nå har jeg hatt både Leonberger og Border Collie så jeg vet forskjellen.

Jeg hadde vel de ytterste punktene av hver rase også. En hyper Border Collie valp/unghund og en meget rolig Leonberger med HD.

Jeg liker forskjellige egenskaper ved begge rasene.

Jeg har truffet flere herlige kooikere. Hadde alle vært gærne, ville vel ingen hatt dem? Som garantert vennlig familiehund til hobbytreningsbruk og turbruk, ville jeg anbefalt bedlington, jeg da. De siste tre hundene vi har fått i hus her, har kommet som unghunder eller voksne. De er da like høyt elsket som de hundene vi har fått som valper. Det var da litt merkelig tenkemåte, syns jeg. :D Tenk å få overta en hund som har strøket til hjelpehundeksamen fordi den var for sosial. Det er nå min drøm. Rase og utseende er ikke viktig. Men det syns du og da er det kanskje lurt å si noe om hvilke hunder du ikke kan tenke deg, fordi utseende ikke appelerer.

EDIT: Ikke hannhund, nei... (Her pisser nå både hannen og tispa i hytt og pine. Det er ikke så plagsomt, egentlig. :):) )

Jeg bør kanskje skrive hva jeg ikke vil ha ja men det er så mange :)

Dessuten er utseendet viktig for meg. Jeg vil ha en hund jeg finner tiltalende.

Kan sikkert fint bli glad i en jeg ikke synes er pen men det er ikke det jeg velger først :)

Vil ikke ha korthårede hunder og ikke pudler. Av miniatyrrasene er det bare 1 hund som tiltaler meg og det er Phalene.

Da måtte det isåfall blitt en stor Phalene.

Av mellomstørrelse er det hittil bare Golden og Samojed ( men de er veldig hvite :) ) som jeg har klart å tenke ut.

Bedlington er litt for spesiell synes jeg.

Synd og høre om Bonnie, men kjempefint av det blir ny hund i huset! Blir ikke helt det samme uten hund i familien nei..

Synes det høres ut som et litt "rasesprang" og gå fra en aktiv border collie til den litt store og tunge leonbergeren. Men synes Berner Sennen høres ut som en rase som kan passe dere fint! Men hva med Toller? Har dere sett noe på den? Synes det høres ut som den kan passe inn hos deg og familien din :-)

Som sagt har jeg hoppet fra Leonberger til Border Collie så er nok ikke noe problem å hoppe tilbake igjen :)

Men Berner Sennen er veldig interessant. Toller vil jeg ikke ha.

Samojeden er kjent for sitt svært vennlige vesen.En del av rasebeskrivelsen det. Så jeg vil IKKE si at de er skarpe.

Ok. Visste ikke det. Skal titte nøyere på dem for de er vakre. Dog veldig hvite.

Ser for meg en kritthvit Samojed hoppe rundt i søla her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er hva du egentlig skal ha hunden til? Hva forventer du at hunden skal prestere?

Vil du ha en hund som går greit med familliens barn, eller "alle"?

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund :)

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Vi har jo funnet en del nå da:

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Vil ikke ha:

Korthårede hunder

Bedlington

Pudler

Toller

Kooiker

Alle andre miniatyrraser

Labrador

Flat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund :)

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Har du gjort deg noen tanker om Collie eller Sheltie?

Norsk Buhund?

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Fra dem rette foreldrene så kan du få en fin og stødig Aussi også. Men da må du være villig til å finne noen som har peiling, hunder som helst er mentaltestet (og slekt) og villig til å reise litt for å få denne hunden.

Generellt så vil nok BC, AK, Aussi, Belger havne under en katogori som jeg vil kalle "litt mer" hund enn dem jeg nevner over, og det krever jo igjen at man har enda flere krav til oppdretteren for at det ikke skal gå "feil vei".

Innenfor dem nevnte rasene igjen så fins det mer aktive og mindre aktive linjer, planlagte kombinasjoner osv.

Det beste er faktisk å skaffe seg "venner" som er ærlige og har peiling på den rasen du er intressert i og høre på dem.

Dette gjelder egentlig alle raser, for å få det man faktisk vil ha så må man enten vente litt og/eller reise for å finne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg ser det, er det vel skjelden at en hund som har en god genetisk ballast, blir stimulert etter alder og behov, ikke utsettes for hyppige, intense og/eller langvarige traumer, blir en tulling av en hund. Derfor er det vel viktigere at dere setter dere grundig inn i hvilken rase som har de egenskaper og behov som matcher det dere er villige til/makter å imøtekomme, enn at hunden er over 45 cm i mankehøyde, eller har lengre pels enn en pointer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund :)

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Vi har jo funnet en del nå da:

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Vil ikke ha:

Korthårede hunder

Bedlington

Pudler

Toller

Kooiker

Alle andre miniatyrraser

Labrador

Flat

Hei!

Ser du har nemt aussien nokre gonger uten at nokon har svart deg på det... Eg har 2 aussier og dei er stødige, harmoniske, arbeidsglade og sosiale begge to! Kunne ikkje hatt bedre hunder :) Eg veit det finnes forskjellig innen rasen og at rasen desverre sliter med dårlig rykte. Om du vurderer aussie ville eg valgt hund ut frå linjer der det ikkje er overdriven vokt og skarphet. Mykje av dette ligger på linjene så me får håpe at oppdrettere blir flinkare å prioritere gemyttet til rasen framover :) For det finnes mange trivelige aussier berre sånn at det er sagt :) :) Elles er det nok høgare aktivitetsnivå på aussien i forhold til dei andre rasane du har nemt. Og dei må få brukt seg for at dei skal vera harmoniske. Uansett, lukke til med valg av rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gjort deg noen tanker om Collie eller Sheltie?

Norsk Buhund?

Fra dem rette foreldrene så kan du få en fin og stødig Aussi også. Men da må du være villig til å finne noen som har peiling, hunder som helst er mentaltestet (og slekt) og villig til å reise litt for å få denne hunden.

Generellt så vil nok BC, AK, Aussi, Belger havne under en katogori som jeg vil kalle "litt mer" hund enn dem jeg nevner over, og det krever jo igjen at man har enda flere krav til oppdretteren for at det ikke skal gå "feil vei".

Innenfor dem nevnte rasene igjen så fins det mer aktive og mindre aktive linjer, planlagte kombinasjoner osv.

Det beste er faktisk å skaffe seg "venner" som er ærlige og har peiling på den rasen du er intressert i og høre på dem.

Dette gjelder egentlig alle raser, for å få det man faktisk vil ha så må man enten vente litt og/eller reise for å finne det.

Ja. Sheltie har vel jeg litt lyst på men gubben vil ikke ha det så vi får se.

Hvordan "skaffer" jeg meg venner i Aussiemiljøet da?

Jeg venter gjerne men hadde vært utrolig greit å ha normal kjøreavstand til oppdretter så jeg kan få en god oppfølging hvis jeg skulle trenge det. Er vel som regel lettest å få hjelp da. Husk på at jeg ikke er fullt så hundevant som dere.

Sånn sett er det fint med Leonbergeren. Der finnes det 6 oppdretter innen grei kjøreavstand.

Sånn jeg ser det, er det vel skjelden at en hund som har en god genetisk ballast, blir stimulert etter alder og behov, ikke utsettes for hyppige, intense og/eller langvarige traumer, blir en tulling av en hund. Derfor er det vel viktigere at dere setter dere grundig inn i hvilken rase som har de egenskaper og behov som matcher det dere er villige til/makter å imøtekomme, enn at hunden er over 45 cm i mankehøyde, eller har lengre pels enn en pointer?

Jeg mener jo vi gjør det nå Ida.

Har funnet 5 raser som jeg tror dekker våre behov og i tillegg har utseendet som jeg liker.

Man kjøper ikke en Mops hvis man elsker hunder som ser ut som Salukier liksom.

Forstår ikke helt hva du vil frem til.

Hei!

Ser du har nemt aussien nokre gonger uten at nokon har svart deg på det... Eg har 2 aussier og dei er stødige, harmoniske, arbeidsglade og sosiale begge to! Kunne ikkje hatt bedre hunder :) Eg veit det finnes forskjellig innen rasen og at rasen desverre sliter med dårlig rykte. Om du vurderer aussie ville eg valgt hund ut frå linjer der det ikkje er overdriven vokt og skarphet. Mykje av dette ligger på linjene så me får håpe at oppdrettere blir flinkare å prioritere gemyttet til rasen framover :) For det finnes mange trivelige aussier berre sånn at det er sagt :) :) Elles er det nok høgare aktivitetsnivå på aussien i forhold til dei andre rasane du har nemt. Og dei må få brukt seg for at dei skal vera harmoniske. Uansett, lukke til med valg av rase!

Vet jo at det finnes masse nydelige og snill Aussier der ute men jeg har ingen erfaring eller kjennskap til miljøet.

Man kan jo ikke stole på de man eventuelt ringer eller besøker av oppdrettere heller for alle har jo selvsagt bra hunder.

Jeg kjenner til noen i Leonbergermiljøet og Bernermiljøet er det jo en del av på sonen.

Håper å få litt hjelp herifra hvis det blir Berner.

Samojed, Golden og Phalene er det jo verre med.

Kunne jeg hatt Sheltie så hadde jeg visst hvem oppdretter jeg skulle bruke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet 5 raser som jeg tror dekker våre behov og i tillegg har utseendet som jeg liker.

Man kjøper ikke en Mops hvis man elsker hunder som ser ut som Salukier liksom.

Forstår ikke helt hva du vil frem til.

Men man anskaffer seg ikke en Malle hvis man lever et liv som passer en Cavalier... Det er nok heller DET ida vil fram til. Og hvis man synes Cavalieren er grisestygge, mens Mallen er råsnaxy - så får man heller ta utseendet på en god sisteplass. Alle her ønsker nok nå at dere skal få dere en god og stødig hund, og man burde i slike tilfeller se mer eller mindre grådig bort i fra utseendet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man anskaffer seg ikke en Malle hvis man lever et liv som passer en Cavalier... Det er nok heller DET ida vil fram til. Og hvis man synes Cavalieren er grisestygge, mens Mallen er råsnaxy - så får man heller ta utseendet på en god sisteplass. Alle her ønsker nok nå at dere skal få dere en god og stødig hund, og man burde i slike tilfeller se mer eller mindre grådig bort i fra utseendet... :)

Selvfølgelig har du jo rett i det men her kan jeg jo faktisk få både i pose og sekk og da sier jeg ikke nei takk til det :)

Dessuten så hadde jeg heller gått uten hund enn å velge en jeg ikke liker utseendet på.

Er det bare jeg som føler det slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. På den ene siden skjønner jeg hva du mener, men på den andre siden ser jeg hvor usannsynlig og ulogisk glad jeg har blitt i dyret mitt på det året vi har bodd sammen. Hun er på langt nær noe "skjønnhet" i forhold til en Husky eller en Ridgeback, (som i mine øyne er vakre hunder) - men hun er nå seg selv. Hun kunne mistet alle tennende, fått pjuskepels, blitt smekkfeit eller syltynn, ører om hang på halvåtte og knekk på halen - jeg hadde elsket henne like mye uansett hva! Selv den underbitte, litt tykke og ikke-nappede border terrieren til ei veninne på jobb sjarmerte seg langt inn i hjertet mitt. Men man skal jo bli glad i dem fra dag 1, og jobbe med dem. Har man en "vane" for å absolutt ha lyst på noe man har sett seg ut så er det kanskje et poeng å ta hensyn til utseende... Slik at man ikke går og er "bittelitt misfornøyd" hele tiden? (dette sier jeg med spørrende stemme)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...