Vi kaster oss på hesten igjen

[SiriEveline]

Hvis du skal gå for en stor hund tror jeg du gjør rett i en Berner. Jeg har enda til gode å møte en utrivelig en, og Emma & Xen har jo bevist at det går an å trene lp med dem også

Hvis du kan vurdere en liten hund synes jeg du burde vurdere Cavalieren. De er fantastiske familiehunder, grei størrelse i forhold til barn, sosiale og trivelige, og kan gå og gå og gå. Det er mye hund i en liten kropp, og de vil også kunne klare å konsentrere seg og jobbe nok til at du kan trene mot bronsemerket f.eks. De er litt større en Phalenen, så de er ikke like skjøre (synes papilloner og phalener fort brekker bein), og gemyttmessig er rasen god.

Styr unna kooikeren. Der er det dessverre mye rart som dukker opp i voksen alder (skarphet, aggressivitet), og dere trenger ikke en negativ opplevelse til nå.

Jeg er enig med det mange sier om berner, selvfølgelig vil jeg anbefale en phalene av større str. men da har de lett for å bli for store og da umulige å stille ut.

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

[bea]

Slår ett slag for Samojed.. Rolig og tålmodig familiehund. Da etter linjer til det jeg vil kalle mere familiehundlinjer en rene trekklinjer.

Samojeden har ett svært stabilt og vennlig lynne.. Tidene du bruker på å mosjonere/trene en samojed er som en gjenomsnittelig hund.. Men den trives nok best og er lykkligst når den får jobbe.. Kløvsekk, dra rolig forran sykkel og ski, sele koblet til eier magebelte.

[tuppetroll]

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

[SiriEveline]

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

Takk for at du korrigerte infoen om Cavalierer, og selvfølgelig er det nok oppdrettere man burde sette høyest på listen, og noen man burde styre unna. Sånn er det vel i alle raser, men spesielt i raser med mer utbredt sykdom.

Så fint at du har erfaring fra faktisk møter med kooikere. Da vet du ihvertfall mye mer enn meg og har mer erfaring, jeg kan kun bruke den informasjonen jeg finner på nett eller i bøker når det kommer til kooikere. Men det du sier nå får meg ihvertfall til å sterkt trekke meg vekk fra kooiker som et alternativ, ihvertfall til jeg selv har litt erfaring med dem og kan sette opp mitt eget bilde.

Jeg er jo fortsatt i den tro at en hund blir ganske mye det du gjør den til innenfor visse grenser som alle raser har (og som varierer fra den ene til den andre). Og de som har møtt min Phalene/blanding, vet at hun ikke er noen typisk Papillon/Phalene, og både utseendemessig og gemyttmessig så er hun annerledes.. men dette ble helt OT.

Jeg vil nok etter det jeg har fått vite etter mitt første svar til TS, si meg enig i de som anbefaler Berner og lignende. Det er jo flotte og som regel harmoniske hunder. Eneste grunnen til at jeg selv ikke kunne tenke meg en er rett og slett fordi jeg ønsker mye lettere (i kroppen) hunder og gjerne korthåret.. og der faller ikke Berneren inn.

[Djervekvinnen]

Ja gå for leonberger eller berner. Tror de kan passe bra! Personlig syns jeg leonberger er penere, men det er jo bare en smaksak

[tm100001]

Så bra at du ikke ga opp hund!

[Marthe]

Vi har mange bernere inne med svært dårlig gemytt (oftere der, enn på bc...). Så pass på hva du kjøper her også

[LeneG]

Først av alt synes jeg det er flott at du leter etter en ny hund igjen. Var veldig trist å lese om at dere måtte ta lille bcfrøkna.

Hvis du skal gå for en stor hund tror jeg du gjør rett i en Berner. Jeg har enda til gode å møte en utrivelig en, og Emma & Xen har jo bevist at det går an å trene lp med dem også

Hvis du kan vurdere en liten hund synes jeg du burde vurdere Cavalieren. De er fantastiske familiehunder, grei størrelse i forhold til barn, sosiale og trivelige, og kan gå og gå og gå. Det er mye hund i en liten kropp, og de vil også kunne klare å konsentrere seg og jobbe nok til at du kan trene mot bronsemerket f.eks. De er litt større en Phalenen, så de er ikke like skjøre (synes papilloner og phalener fort brekker bein), og gemyttmessig er rasen god.

Styr unna kooikeren. Der er det dessverre mye rart som dukker opp i voksen alder (skarphet, aggressivitet), og dere trenger ikke en negativ opplevelse til nå.

Lykke til uansett hva dere velger

Takk for tips om Kooiker. Cavalieren liker jeg desverre ikke utseendemessig.

Slår ett slag for Samojed.. Rolig og tålmodig familiehund. Da etter linjer til det jeg vil kalle mere familiehundlinjer en rene trekklinjer.

Samojeden har ett svært stabilt og vennlig lynne.. Tidene du bruker på å mosjonere/trene en samojed er som en gjenomsnittelig hund.. Men den trives nok best og er lykkligst når den får jobbe.. Kløvsekk, dra rolig forran sykkel og ski, sele koblet til eier magebelte.

Samojeden er nydelig men jeg trodde den kunne være litt skarp?

Ja gå for leonberger eller berner. Tror de kan passe bra! Personlig syns jeg leonberger er penere, men det er jo bare en smaksak

Jeg liker utseendet på begge to men synes også Leonbergeren er penere. Sikkert fordi det minner meg om Bessie.

Vi har mange bernere inne med svært dårlig gemytt (oftere der, enn på bc...). Så pass på hva du kjøper her også

Har du erfaring med noen Leonbergere?

Noen som vet hvem av Leonbergeren og Berner Sennen hunden som har jevnt over best gemytt?

Kanskje ett umulig spørsmål.

Min Bessie er litt vanskelig å sammenligne med for hun hadde opplevd litt av hvert og hadde vondt.

[bardmand]

Har hørt om både bernere og leonbergere som har vært nokså territoriale. Tempoet er jo også et helt annet enn på en border collie, så du bør være forberedt på en omveltning i så måte! I forhold til barn tror jeg mange raser egner seg, men tenk på at barna må bli temmelig store før de selv kan håndtere de største hundene. Det er kanskje ikke noe direkte problem, men kanskje ikke like moro for barna.

[ida]

Jeg har truffet flere herlige kooikere. Hadde alle vært gærne, ville vel ingen hatt dem? Som garantert vennlig familiehund til hobbytreningsbruk og turbruk, ville jeg anbefalt bedlington, jeg da. De siste tre hundene vi har fått i hus her, har kommet som unghunder eller voksne. De er da like høyt elsket som de hundene vi har fått som valper. Det var da litt merkelig tenkemåte, syns jeg. Tenk å få overta en hund som har strøket til hjelpehundeksamen fordi den var for sosial. Det er nå min drøm. Rase og utseende er ikke viktig. Men det syns du og da er det kanskje lurt å si noe om hvilke hunder du ikke kan tenke deg, fordi utseende ikke appelerer.

EDIT: Ikke hannhund, nei... (Her pisser nå både hannen og tispa i hytt og pine. Det er ikke så plagsomt, egentlig. )

[Kristiin]

Synd og høre om Bonnie, men kjempefint av det blir ny hund i huset! Blir ikke helt det samme uten hund i familien nei..

Synes det høres ut som et litt "rasesprang" og gå fra en aktiv border collie til den litt store og tunge leonbergeren. Men synes Berner Sennen høres ut som en rase som kan passe dere fint! Men hva med Toller? Har dere sett noe på den? Synes det høres ut som den kan passe inn hos deg og familien din :-)

[bea]

Samojeden er kjent for sitt svært vennlige vesen.En del av rasebeskrivelsen det. Så jeg vil IKKE si at de er skarpe.

[KristinR]

Jeg tror at om du gjør godt forarbeid vil du kunne finne både berner og leonberger med godt gemytt. Men har hørt slik noen nevnte at det har vært litt ymse med begge rasene. Men de skal mormalt sett være godmodige kjemper. Leonbergeren er nå ett hakk større enn berneren.

Kooikeren ville jeg styrt unna. De er som regel reservert overfor fremmede og kan ha en sterk egenvilje.

Toller kan være et alternativ. Pga eksplosiv vekst i antallet hunder ville jeg jobba lenge og vel for å være sikker på å finne en seriøs oppdretter med god peil på rasen.

[Bambi]

Jeg er enig med det mange sier om berner, selvfølgelig vil jeg anbefale en phalene av større str. men da har de lett for å bli for store og da umulige å stille ut.

Ellers ser jeg at Tuppetroll foreslår Cavalieren, og da vil jeg bare be deg huske på at det finnes studier som viser at 1/3 av disse har/får hjerneskader og at avlen på de har skapt mye sykdom. (så det i en dokumentar om avl og renrasede hunder, det er sikkert noen som vet hvilken jeg snakker om). Derfor ville jeg nok personlig styrt unna, selvom det er en utrolig flott familiehund, men litt synd om man ender opp med en super hund hvor alt går på skinner og så blir voffsen syk!

Men greit å få vite litt om kooikeren her da, for hadde selv tenkt å foreslå den, med tanke på at jeg nesten tror faren til Tinka må være en. Men lurte på om Tuppetroll kunne begrunne sin mening om kooiker, evt. få vite noe fra noen som faktisk har eid en.

1. 1/3 er en GROV overdrivelse, og det finnes mange oppdrettere som avler bevisst for å unngå SM. Jeg er vokst opp i en cavalierkennel og kjenner denne rasen ut og inn, eier 2 selv og har mye kjennskap til både tidligere og nåværende avlsdyr. Føler meg trygg nok på sykdomsterrenget til at jeg kan anbefale oppdrettere jeg ville styrt unna og oppdrettere som kan anbefales. Det er ingen tvil om at den tabloidiserte dokumentaren fra BBC overdriver. Ja, det finnes syke hunder, men det finnes en langt større andel friske hunder.

2. Kooikere har jeg også møtt endel av, både på kurs jeg har holdt, treningspartnere, agilityhunder på stevner osv. Jeg har dessverre enda til gode å møte et harmonisk individ. Enten så er de nervøse og sliter med å omgås andre hunder eller mennesker på en normal måte, eller så er de kjeksete/snappete og må gå svinger utenom andre hunder. Det virker som det er en tendens til at disse egenskapene "blomstrer" rundt 2 års alder og blir gradvis verre.

signeres.!

[LeneG]

Har hørt om både bernere og leonbergere som har vært nokså territoriale. Tempoet er jo også et helt annet enn på en border collie, så du bør være forberedt på en omveltning i så måte! I forhold til barn tror jeg mange raser egner seg, men tenk på at barna må bli temmelig store før de selv kan håndtere de største hundene. Det er kanskje ikke noe direkte problem, men kanskje ikke like moro for barna.

Nå har jeg hatt både Leonberger og Border Collie så jeg vet forskjellen.

Jeg hadde vel de ytterste punktene av hver rase også. En hyper Border Collie valp/unghund og en meget rolig Leonberger med HD.

Jeg liker forskjellige egenskaper ved begge rasene.

Jeg har truffet flere herlige kooikere. Hadde alle vært gærne, ville vel ingen hatt dem? Som garantert vennlig familiehund til hobbytreningsbruk og turbruk, ville jeg anbefalt bedlington, jeg da. De siste tre hundene vi har fått i hus her, har kommet som unghunder eller voksne. De er da like høyt elsket som de hundene vi har fått som valper. Det var da litt merkelig tenkemåte, syns jeg. Tenk å få overta en hund som har strøket til hjelpehundeksamen fordi den var for sosial. Det er nå min drøm. Rase og utseende er ikke viktig. Men det syns du og da er det kanskje lurt å si noe om hvilke hunder du ikke kan tenke deg, fordi utseende ikke appelerer.

EDIT: Ikke hannhund, nei... (Her pisser nå både hannen og tispa i hytt og pine. Det er ikke så plagsomt, egentlig. )

Jeg bør kanskje skrive hva jeg ikke vil ha ja men det er så mange

Dessuten er utseendet viktig for meg. Jeg vil ha en hund jeg finner tiltalende.

Kan sikkert fint bli glad i en jeg ikke synes er pen men det er ikke det jeg velger først

Vil ikke ha korthårede hunder og ikke pudler. Av miniatyrrasene er det bare 1 hund som tiltaler meg og det er Phalene.

Da måtte det isåfall blitt en stor Phalene.

Av mellomstørrelse er det hittil bare Golden og Samojed ( men de er veldig hvite ) som jeg har klart å tenke ut.

Bedlington er litt for spesiell synes jeg.

Synd og høre om Bonnie, men kjempefint av det blir ny hund i huset! Blir ikke helt det samme uten hund i familien nei..

Synes det høres ut som et litt "rasesprang" og gå fra en aktiv border collie til den litt store og tunge leonbergeren. Men synes Berner Sennen høres ut som en rase som kan passe dere fint! Men hva med Toller? Har dere sett noe på den? Synes det høres ut som den kan passe inn hos deg og familien din :-)

Som sagt har jeg hoppet fra Leonberger til Border Collie så er nok ikke noe problem å hoppe tilbake igjen

Men Berner Sennen er veldig interessant. Toller vil jeg ikke ha.

Samojeden er kjent for sitt svært vennlige vesen.En del av rasebeskrivelsen det. Så jeg vil IKKE si at de er skarpe.

Ok. Visste ikke det. Skal titte nøyere på dem for de er vakre. Dog veldig hvite.

Ser for meg en kritthvit Samojed hoppe rundt i søla her

[Guest Jonna]

Det jeg lurer på er hva du egentlig skal ha hunden til? Hva forventer du at hunden skal prestere?

Vil du ha en hund som går greit med familliens barn, eller "alle"?

[LeneG]

Det jeg lurer på er hva du egentlig skal ha hunden til? Hva forventer du at hunden skal prestere?

Vil du ha en hund som går greit med familliens barn, eller "alle"?

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Vi har jo funnet en del nå da:

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Vil ikke ha:

Korthårede hunder

Bedlington

Pudler

Toller

Kooiker

Alle andre miniatyrraser

Labrador

Flat

[Guest Jonna]

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Har du gjort deg noen tanker om Collie eller Sheltie?

Norsk Buhund?

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Fra dem rette foreldrene så kan du få en fin og stødig Aussi også. Men da må du være villig til å finne noen som har peiling, hunder som helst er mentaltestet (og slekt) og villig til å reise litt for å få denne hunden.

Generellt så vil nok BC, AK, Aussi, Belger havne under en katogori som jeg vil kalle "litt mer" hund enn dem jeg nevner over, og det krever jo igjen at man har enda flere krav til oppdretteren for at det ikke skal gå "feil vei".

Innenfor dem nevnte rasene igjen så fins det mer aktive og mindre aktive linjer, planlagte kombinasjoner osv.

Det beste er faktisk å skaffe seg "venner" som er ærlige og har peiling på den rasen du er intressert i og høre på dem.

Dette gjelder egentlig alle raser, for å få det man faktisk vil ha så må man enten vente litt og/eller reise for å finne det.

[ida]

Sånn jeg ser det, er det vel skjelden at en hund som har en god genetisk ballast, blir stimulert etter alder og behov, ikke utsettes for hyppige, intense og/eller langvarige traumer, blir en tulling av en hund. Derfor er det vel viktigere at dere setter dere grundig inn i hvilken rase som har de egenskaper og behov som matcher det dere er villige til/makter å imøtekomme, enn at hunden er over 45 cm i mankehøyde, eller har lengre pels enn en pointer?

[Eva Kristine]

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Vi har jo funnet en del nå da:

Leonberger

Berner Sennen

Samojed

Golden

Phalene

Noen jeg har glemt da? Jeg liker Aussien også men den er vel ikke så stødig heller?

Vil ikke ha:

Korthårede hunder

Bedlington

Pudler

Toller

Kooiker

Alle andre miniatyrraser

Labrador

Flat

Hei!

Ser du har nemt aussien nokre gonger uten at nokon har svart deg på det... Eg har 2 aussier og dei er stødige, harmoniske, arbeidsglade og sosiale begge to! Kunne ikkje hatt bedre hunder Eg veit det finnes forskjellig innen rasen og at rasen desverre sliter med dårlig rykte. Om du vurderer aussie ville eg valgt hund ut frå linjer der det ikkje er overdriven vokt og skarphet. Mykje av dette ligger på linjene så me får håpe at oppdrettere blir flinkare å prioritere gemyttet til rasen framover For det finnes mange trivelige aussier berre sånn at det er sagt :) Elles er det nok høgare aktivitetsnivå på aussien i forhold til dei andre rasane du har nemt. Og dei må få brukt seg for at dei skal vera harmoniske. Uansett, lukke til med valg av rase!

[LeneG]

Har du gjort deg noen tanker om Collie eller Sheltie?

Norsk Buhund?

Fra dem rette foreldrene så kan du få en fin og stødig Aussi også. Men da må du være villig til å finne noen som har peiling, hunder som helst er mentaltestet (og slekt) og villig til å reise litt for å få denne hunden.

Generellt så vil nok BC, AK, Aussi, Belger havne under en katogori som jeg vil kalle "litt mer" hund enn dem jeg nevner over, og det krever jo igjen at man har enda flere krav til oppdretteren for at det ikke skal gå "feil vei".

Innenfor dem nevnte rasene igjen så fins det mer aktive og mindre aktive linjer, planlagte kombinasjoner osv.

Det beste er faktisk å skaffe seg "venner" som er ærlige og har peiling på den rasen du er intressert i og høre på dem.

Dette gjelder egentlig alle raser, for å få det man faktisk vil ha så må man enten vente litt og/eller reise for å finne det.

Ja. Sheltie har vel jeg litt lyst på men gubben vil ikke ha det så vi får se.

Hvordan "skaffer" jeg meg venner i Aussiemiljøet da?

Jeg venter gjerne men hadde vært utrolig greit å ha normal kjøreavstand til oppdretter så jeg kan få en god oppfølging hvis jeg skulle trenge det. Er vel som regel lettest å få hjelp da. Husk på at jeg ikke er fullt så hundevant som dere.

Sånn sett er det fint med Leonbergeren. Der finnes det 6 oppdretter innen grei kjøreavstand.

Sånn jeg ser det, er det vel skjelden at en hund som har en god genetisk ballast, blir stimulert etter alder og behov, ikke utsettes for hyppige, intense og/eller langvarige traumer, blir en tulling av en hund. Derfor er det vel viktigere at dere setter dere grundig inn i hvilken rase som har de egenskaper og behov som matcher det dere er villige til/makter å imøtekomme, enn at hunden er over 45 cm i mankehøyde, eller har lengre pels enn en pointer?

Jeg mener jo vi gjør det nå Ida.

Har funnet 5 raser som jeg tror dekker våre behov og i tillegg har utseendet som jeg liker.

Man kjøper ikke en Mops hvis man elsker hunder som ser ut som Salukier liksom.

Forstår ikke helt hva du vil frem til.

Hei!

Ser du har nemt aussien nokre gonger uten at nokon har svart deg på det... Eg har 2 aussier og dei er stødige, harmoniske, arbeidsglade og sosiale begge to! Kunne ikkje hatt bedre hunder Eg veit det finnes forskjellig innen rasen og at rasen desverre sliter med dårlig rykte. Om du vurderer aussie ville eg valgt hund ut frå linjer der det ikkje er overdriven vokt og skarphet. Mykje av dette ligger på linjene så me får håpe at oppdrettere blir flinkare å prioritere gemyttet til rasen framover For det finnes mange trivelige aussier berre sånn at det er sagt :) Elles er det nok høgare aktivitetsnivå på aussien i forhold til dei andre rasane du har nemt. Og dei må få brukt seg for at dei skal vera harmoniske. Uansett, lukke til med valg av rase!

Vet jo at det finnes masse nydelige og snill Aussier der ute men jeg har ingen erfaring eller kjennskap til miljøet.

Man kan jo ikke stole på de man eventuelt ringer eller besøker av oppdrettere heller for alle har jo selvsagt bra hunder.

Jeg kjenner til noen i Leonbergermiljøet og Bernermiljøet er det jo en del av på sonen.

Håper å få litt hjelp herifra hvis det blir Berner.

Samojed, Golden og Phalene er det jo verre med.

Kunne jeg hatt Sheltie så hadde jeg visst hvem oppdretter jeg skulle bruke

[La'grange]

Har funnet 5 raser som jeg tror dekker våre behov og i tillegg har utseendet som jeg liker.

Man kjøper ikke en Mops hvis man elsker hunder som ser ut som Salukier liksom.

Forstår ikke helt hva du vil frem til.

Men man anskaffer seg ikke en Malle hvis man lever et liv som passer en Cavalier... Det er nok heller DET ida vil fram til. Og hvis man synes Cavalieren er grisestygge, mens Mallen er råsnaxy - så får man heller ta utseendet på en god sisteplass. Alle her ønsker nok nå at dere skal få dere en god og stødig hund, og man burde i slike tilfeller se mer eller mindre grådig bort i fra utseendet...

[LeneG]

Men man anskaffer seg ikke en Malle hvis man lever et liv som passer en Cavalier... Det er nok heller DET ida vil fram til. Og hvis man synes Cavalieren er grisestygge, mens Mallen er råsnaxy - så får man heller ta utseendet på en god sisteplass. Alle her ønsker nok nå at dere skal få dere en god og stødig hund, og man burde i slike tilfeller se mer eller mindre grådig bort i fra utseendet...

Selvfølgelig har du jo rett i det men her kan jeg jo faktisk få både i pose og sekk og da sier jeg ikke nei takk til det

Dessuten så hadde jeg heller gått uten hund enn å velge en jeg ikke liker utseendet på.

Er det bare jeg som føler det slik?

[La'grange]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. På den ene siden skjønner jeg hva du mener, men på den andre siden ser jeg hvor usannsynlig og ulogisk glad jeg har blitt i dyret mitt på det året vi har bodd sammen. Hun er på langt nær noe "skjønnhet" i forhold til en Husky eller en Ridgeback, (som i mine øyne er vakre hunder) - men hun er nå seg selv. Hun kunne mistet alle tennende, fått pjuskepels, blitt smekkfeit eller syltynn, ører om hang på halvåtte og knekk på halen - jeg hadde elsket henne like mye uansett hva! Selv den underbitte, litt tykke og ikke-nappede border terrieren til ei veninne på jobb sjarmerte seg langt inn i hjertet mitt. Men man skal jo bli glad i dem fra dag 1, og jobbe med dem. Har man en "vane" for å absolutt ha lyst på noe man har sett seg ut så er det kanskje et poeng å ta hensyn til utseende... Slik at man ikke går og er "bittelitt misfornøyd" hele tiden? (dette sier jeg med spørrende stemme)

[Tøfflus]

klippetiklipp

Jeg tror...at LeneG mener at man ikke velger en hund man i utgangspunktet egentlig ikke liker.

Men klart, om man allikevel skulle få den i hus så elsker man den allikevel = Myrsnipa