Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder på finn


armagnac

Recommended Posts

Man drar liksom alle under en kam da med en gang og kaller de både idioter og uvitende uten engang å ha snakket med folk. Regner automatisk med at ingen av de har gjort noen som helst "research" på hundene som brukes i denne useriøse avlen. Man kan være ansvarsfull fordi om man velger å bruke to ulike raser. Tro det eller ei..

Ut fra alle annonser man finner på finn.no, så vil jeg enkelt kunne konkludere med at 99% av alle som driver blandingshundavl overhodet ikke driver noen som helst reserach eller er bevisst på hva de driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Så fordi det var EN person, eller et par, som oppførte seg slik så har du nok input til å dra alle under en kam? Jeg vil kalle det å dømme folk...

Les det jeg skreiv en gang til, det er FIRE forskjellige episoder, med forskjellige folk, som stoppet oss på gata og spurte om å få bruke han i avl. Og jeg dømmer på bakgrunn av disse, folk jeg har hatt kontakt med ellers OG hundrevis av finn.no-annonser. Da begynner det å bli snakk om en del folk, jeg har vært i hundemiljøet i 25 år nå, jeg.

Ja der er vi jo helt enig. Har aldri sagt at man får bedre hunder ved blandingsavl. Men at man kan ende opp med dårlige individer uansett om hunden har stamtavle eller ikke, det være seg blanding eller renraset.

Men forutsetninga for å få et bra individ, er langt større om oppdretteren er seriøs, og man veit en hel masse om foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og søsken av disse?

Nei jeg er innom her hver eneste dag uten å lese noe såklart :icon_redface: Det jeg ville frem til er at blandingshund"oppdrettere" får mye mer pryl enn useriøse rase"oppdrettere". Rett og slett fordi man parrer to ulike raser. Man drar liksom alle under en kam da med en gang og kaller de både idioter og uvitende uten engang å ha snakket med folk. Regner automatisk med at ingen av de har gjort noen som helst "research" på hundene som brukes i denne useriøse avlen. Man kan være ansvarsfull fordi om man velger å bruke to ulike raser. Tro det eller ei..

Det er jeg uenig med deg i, det er stadig snakk om dårlige oppdrettere av renrasede hunder her på hundesonen. Det er dog ikke så veldig mange hundesonen-folk som er useriøse oppdrettere, hverken av blandingshunder eller rasehunder - og de få som evt har vært, har som regel ikke vært kørka nok til å reklamere for det her.

Og ja, man kan være ansvarsfull om man velger å bruke to ulike raser, men det er som regel ikke sånn at blandingshundoppdrettere helseundersøker avlsdyrene sine, veit en masse om foreldrene til avlsdyrene sine, eller har et mål med blandingshundavlen sin. Unntaket er som regel AH-oppdrettere. Jeg skulle ønske jeg kunne legge til doodle-oppdrettere der, men av det jeg har sett og hørt om de, så er det ikke mye seriøs avl der heller her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les det jeg skreiv en gang til, det er FIRE forskjellige episoder, med forskjellige folk, som stoppet oss på gata og spurte om å få bruke han i avl. Og jeg dømmer på bakgrunn av disse, folk jeg har hatt kontakt med ellers OG hundrevis av finn.no-annonser. Da begynner det å bli snakk om en del folk, jeg har vært i hundemiljøet i 25 år nå, jeg.

Jeg skrev et par også gjorde jeg ikke..? Ikke bare en hendelse men et par..! Les en gang til du også..

Men forutsetninga for å få et bra individ, er langt større om oppdretteren er seriøs, og man veit en hel masse om foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og søsken av disse?

Ja det er det. Og det har jeg sagt meg enig i. Det jeg fortsatt ville frem til er at det ikke finnes en garanti. Det er det ofte at raseoppdrettere skal ha det til å fremstå som det. At så lenge man har et stykke papir så er man nesten garantert en bra hund. Dette er ikke sant, fordi man fortsatt kan få sykdom og mentale brister selv om det ikke vises på papiret.

Og ja, man kan være ansvarsfull om man velger å bruke to ulike raser, men det er som regel ikke sånn at blandingshundoppdrettere helseundersøker avlsdyrene sine, veit en masse om foreldrene til avlsdyrene sine, eller har et mål med blandingshundavlen sin. Unntaket er som regel AH-oppdrettere. Jeg skulle ønske jeg kunne legge til doodle-oppdrettere der, men av det jeg har sett og hørt om de, så er det ikke mye seriøs avl der heller her til lands.

Det finnes ikke mange blandingshund"oppdrettere" som gjør dette bortsett fra som du sier AH opdrettere. Men jeg vil ikke kalle et kull i en familie et oppdrett. Jeg har aldri hørt om blandingshundOPPDRETTERE, for er man oppdretter gjør man gjerne research (eller man har i det minste en del kull på ei tispe eller fler). De fleste blandinger på finn osv er enten uhell, uforsiktighet eller useriøse.

For min del så må folk bare avle på en kjempefin familiehund (merk, så lenge den er frisk og ikke har mentale brister). Det er ikke alle som er ute etter sløyfer, premier osv. Nå sier jeg ikke at folk her på sonen er slik, så ingen vits i å begynne å brøle. Mange tar hunden for det den er, gjerne et uerstattelig familiekjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte på dette med forskjell på blandingshundoppdr. og oppdr av ureg. rasehunder (samme rase, men uten papirer).

JEG ville foretrekke å kjøpe fra en naiv blandingsoppdr som har en hund uten tilsynelatende feil og mangler som har parret seg hei villt med en annen uten noe synlig eller åpenbart. Selvsagt ville jeg visst hvilke raser som var innblandet (og det skulle også være synlig "trolig" når man ser kullet).

Fremfor en søt familie med to schäfere som av en eller annen grunn ikke har eller kan få papirarbeidet i orden for registrering. DET virker instinktivt mere suspekt, ja.

Tredje varianten er såklart de som har en populær rase (puddel eller chihuahua) og som parrer dette med en annen rase for å lage spesielt søte, små eller fine allergifrie veskehunder.. En sånn rosa dutte'fnutte-oppdretter hadde jeg aldri, aldri, aldri handlet med - uansett.

Men jo, det finnes kanskje seriøse miniatyroppdrettere - men de lager neppe blandingsvalper som man finner på finn.no...

Det finnes kanskje seriøse oppdr av uregistrerte rasehunder - men hvorfor i all verden vil man IKKE ha papirer, da - hvis man er så seriøs?

Eller kanskje seriøse "kjærlighetsbarn"-oppdrettere... Eller nei, forresten - neppe dèt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter vurderer gemytt og helsesjekker hunden sin og dens søsken/foreldre/slekt. De har en tanke bak det de gjør. Forhåpentligvis velger de kun å avle på det som er friskt og riktig skrudd sammen.

Så da lurer jeg på, jeg - hvis man har en raseren hund som er så frisk og flott at den bare MÅ gå i avl - hvorfor i huleste heiteste skulle man velge å parre den med noe helt annet, fremfor en like frisk og flott hund av samme rase? :icon_redface:

Nei, nettopp.

Hvis man sitter med en rasehund som er avlet sønder og sammen, så parrer man vel ikke med naboens flotte hund for å forbedre, liksom. "Jeg vil så gjerne ha valper på hunden min, siden rasen er så ødelagt."

-Didn't think so.

Når man sitter med sin uregistrerte eller blandingshund som er sååå snill og grei, derimot - da har man jo ikke annet valg da, hvis man vil ha valper. Og valper er søte, så det vil man jo. Dessuten har naboen og to kompiser sagt at de vil ha valp, så da MÅ det jo være bra nok? :innocent:

Jeg er overhodet ikke noen "rasesnobb", tvert imot. Jeg er for innkrysningsavl for å forbedre helsa på mange raser, og enkelte burde kanskje like gjerne "gå ut av produksjon". Jeg har ingenting i mot blandingshunder, uhell vil alltid forekomme og de valpene som blir født fortjener selvsagt gode hjem.

Men å produsere valper uten mål og mening, fordi man synes valper er søte eller er så navlebeskuende at kun avkom etter egen hund er godt nok, eller fordi man er så innihampen genial at man tror at man kan lage en ny rase på en generasjon - til et marked som er mettet, det synes jeg ikke noe om, og faktum er at de aller aller fleste blandingsprodusenter havner i den kategorien (jada, sammen med en hel del renraseoppdrettere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man produserer jo ikke nødvendigvis valper uten mål og mening når man selv vil ha hunder etter en hund man er skikkelig fornøyd med? Renraseoppdrettere avler jo også fordi de vil ha avkom etter den flotte hunden som har vunnet ditten og datten. Er det eneste "mål og mening" som er godkjent at hunden skal løpe rundt i ringen og ha et fint utseende? Det er så mange som er så fiksert på det der med at hunden skal stå å se pen ut, og hvis den ikke har mulighet til å stilles (pga blanding) så skjønner man liksom ikke vitsen med at de skal eksistere i det hele tatt. Har man ikke lov til å bare bry seg om egenskapene til akkurat det individet? Er man gla i en hund så betyr ikke utseende så himla mye, og det er mange der ute som gir blaffen i sløyfer. Og for noen er dette nok til å kanskje få mulighet til å få en ny hund med tilsvarende egenskaper (hvis de er heldige!). Og det kan jeg faktisk forstå at mange vil ta sjansen på. Nei, det er ingen garanti, men det er det ikke blant renrasede heller. Og ja det er mange idiotiske folk som velger å parre to ulike raser.. Men vi har vel funnet ut at slike folk finnes i begge grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man produserer jo ikke nødvendigvis valper uten mål og mening når man selv vil ha hunder etter en hund man er skikkelig fornøyd med? Renraseoppdrettere avler jo også fordi de vil ha avkom etter den flotte hunden som har vunnet ditten og datten. Er det eneste "mål og mening" som er godkjent at hunden skal løpe rundt i ringen og ha et fint utseende? Det er så mange som er så fiksert på det der med at hunden skal stå å se pen ut, og hvis den ikke har mulighet til å stilles (pga blanding) så skjønner man liksom ikke vitsen med at de skal eksistere i det hele tatt. Har man ikke lov til å bare bry seg om egenskapene til akkurat det individet? Er man gla i en hund så betyr ikke utseende så himla mye, og det er mange der ute som gir blaffen i sløyfer. Og for noen er dette nok til å kanskje få mulighet til å få en ny hund med tilsvarende egenskaper (hvis de er heldige!). Og det kan jeg faktisk forstå at mange vil ta sjansen på. Nei, det er ingen garanti, men det er det ikke blant renrasede heller. Og ja det er mange idiotiske folk som velger å parre to ulike raser.. Men vi har vel funnet ut at slike folk finnes i begge grupper.

Jeg skal ikke påberope meg all verdens kunnskap om avl.

Men man avler ikke individer, man avler linjer. Så hvis det beste argumentet er at akkuratt denne hunden er så flott så mener jeg man er på tynn is.

Hva om den hunden er den eneste i kullet som fortsatt lever? De andre er avlivd for sykdom eller gemytt. Hva hvis denne hunden er etter linjer de fleste oppdrettere ikke ville latt gå videre idag fordi man vet mere nå enn når hunden ble født?

Du kan ikke forvente at det som kommer ut av en kombinasjon er identisk med foreldrene og at de gode egenskapene nedarves. Hva hvis den hunden som egentlig virker så flott har mange brister, men fordi den har en eier som kanskje uten å være klar over det har jobba frem denne hunden godt?

Særlig fint blir det jo hvis man krysser flere blandinge over tid. Der har man jo virkelig muligheten for å sjekke bredden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev et par også gjorde jeg ikke..? Ikke bare en hendelse men et par..! Les en gang til du også..

Og jeg presiserte at det ikke bare er snakk om "et par hendelser".

Ja det er det. Og det har jeg sagt meg enig i. Det jeg fortsatt ville frem til er at det ikke finnes en garanti. Det er det ofte at raseoppdrettere skal ha det til å fremstå som det. At så lenge man har et stykke papir så er man nesten garantert en bra hund. Dette er ikke sant, fordi man fortsatt kan få sykdom og mentale brister selv om det ikke vises på papiret.

Eh.. Vi leser tydeligvis på to forskjellige hundesoner, for det har jeg aldri sett at noen har sagt, at man er garantert en god hund bare fordi den har papirer. Snarere tvert i mot, syns det stadig advares om å være forsiktig og leite godt og sette seg inn i ting jeg, når folk vil ha råd om hundekjøp.

Det finnes ikke mange blandingshund"oppdrettere" som gjør dette bortsett fra som du sier AH opdrettere. Men jeg vil ikke kalle et kull i en familie et oppdrett. Jeg har aldri hørt om blandingshundOPPDRETTERE, for er man oppdretter gjør man gjerne research (eller man har i det minste en del kull på ei tispe eller fler). De fleste blandinger på finn osv er enten uhell, uforsiktighet eller useriøse.

For min del så må folk bare avle på en kjempefin familiehund (merk, så lenge den er frisk og ikke har mentale brister). Det er ikke alle som er ute etter sløyfer, premier osv. Nå sier jeg ikke at folk her på sonen er slik, så ingen vits i å begynne å brøle. Mange tar hunden for det den er, gjerne et uerstattelig familiekjæledyr.

En oppdretter er vel strengt tatt noen som har oppdrettet et kull? Eller er ikke min oppdretter oppdretter fordi hun har oppdrettet bare et kull? :icon_redface: Men jo, jeg er enig med deg, så lenge man veit at hunden er frisk og ikke har mentale brister, så må folk gjerne avle hunder (jeg unngår bare å kjøpe de). Men hvordan veit de at hunden er frisk, når de ikke sjekker? Hvordan veit de at den ikke har mentale brister, når de ikke veit hva mentale brister er? Og joda, det gjelder både for rase- og blandings-hundoppdrettere.

Siden du stadig mumler om å vinne sløyfer og premier, så er det ikke BARE det man får når man kjøper en rasehund fra en SERIØS raseoppdretter. Man får kunnskap om flere generasjoner bak hunden, man får et rasemiljø som veit om vanlige sykdommer og problemer, og man får en forholdsvis forutsigbar hund - dvs man veit sånn ca hvordan den vil se ut, og sånn ca hvordan den være mentalt. Selv om det også finnes raseutypiske rasehunder, så er sjansen større for å vite sånn ca dette når man kjøper rasehund, enn når man kjøper en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkan: Jeg skrev at hvis man ville ta sjansen på å få et tilsvarende likt individ. Ikke at man garantert ville få en kopi av hunden man avler videre på....

2ne: Selvfølgelig bør man lete nøye etter den rette hunden, eller linjene til den kommende valpen. Men nå er det ikke alle som er slik. Ikke alle gjør research før de går til anskaffelse av et kjæledyr. Nei ingen har bokstavelig talt sagt at man er garantert en bra hund så lenge den har papirer i orden. Men ikke kom her å si at det ikke har noe si om hunden har papirer eller ikke. For det utgjør en STOR forskjell. Det er den mentaliteten som ligger blant sonenfolk og andre "seriøse?" hundeeiere. Har ikke hunden papirer så er den ikke interessant for folk som skal bruke hunden til noe. Det være seg utstilling eller andre konkurranser osv.

Hvordan vet du at folk ikke sjekker blandingshunder? Dette er jo igjen noe du tror og regner med at alle som avler slike bastarder ikke gjør. Nei det er ikke alle som gjør det, sikkert ganske få hvis det i det hele tatt finnes noen. Har jeg sagt noe annet? Som du sier så gjelder jo dette for raser og blandinger.

Man finner mer ut om avkom hvis man vet linjene bakover, ja det vet jeg veldig godt. Men igjen, ikke alle bryr seg om dette når de skal skaffe et kjæledyr.

Men jeg skjønner fortsatt ikke helt hva vi diskuterer, fordi jeg er enig i at hvis man har gjentatte kull på to ulike raser "bare" for å få søte valper så blir det feil. Men det gjør ikke meg noe hvis noen vil prøve å få et avkom som er nogenlunde lik hunden som blir avlet på. De om det liksom. Jeg gidder ikke legge meg oppi hva andre gjør i privaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hadde en uheldig episode her hjemme der tibben fikk valper med hannhunden vi hadde hjemme, av samme rase. Moren var snill og grei, fri lydig og godt trent, men ikke stillt ut da dette egentlig bare var en familiehund. Hun var heller ikke testet for noen sykdommer. Dette ble merket så sent at vi ikke villa ta livet at valpene som lå i magen. De ble funnet sammen ute av buret begge to en dag men det var ingen tegn på løpetid så vi kunne se, men det har alltid vært vanskelig å se på dette tispen.

Faren var stillt ut med gode resultater og var fri for HD, AA og arvelige øyensykdommer. Uheldigvis endte dette opp med keisersnitt med store komplikasjoner der moren desverre døde fra oss bare et par uker etter fødselen.

Det kom 5 valper men kun 2 av de fikk de liv i. 2 flotte hannhunder. Den ene ble beholdt siden moren desverre gikk fra oss, den andre hadde jeg helt til han var 7 mnd. gammel. Vi hadde en tøff tid etter fødselen med å få tispen til å mate de(hun var veldig slitet etter keisersnittet og litt forvirret) mange døgn med å passe på hele tiden og vi ble veldig knyttet til disse to.

La han ut på nettet til 6000kr, ferdig vaksiner og chippet med veterinerattest. Kjøper fikk se bilder av mor og far, attest fra dyrlegen på keisersnittet og bevis på hvem som var faren, så de visste at det var reinrase. Vi får ikke registeret dem siden tispa ikke var ID mekret. Vi tenkte rett og slett ikke på å id merke en syk hund som kjempet for livet og døde etter et par uker. Fikk MASSE mail og telefoner på han, men for meg var det veldig viktig å finne noen som så på han som en hund, som kunne trenes og gå lange turer. Jeg var veldig opptatt av at han skulle få det bra og at jeg kunne få besøke han å holde kontakten.

Han ble solgt men ikke levert før ca 1 mnd etter at det var avtalt at hun skulle få han. Da passet det å møtes og få levert han, på denne tiden fikk vi god kontakt og jeg angrer ikke et sekund på at jeg brukse så god tid til å finne et hjem til han. Han er en hund, en lydig en som blir trent.

6000kr synes jeg var en grei pris. Da tenkte de gjennom hva de gjorde, fikk med en stor valpepakke, og hunden hadde alt den trengte av ormekur, vaksine og chip. Vi tar gjerne imot han på besøk hvis eier skal noe og vil veldig gjerne kjøpe han tilbake hvis det en dag skal skje at de ikke vil/kan ha han lengre. Jeg er ikke for avl av blandinghunder, men siden dette uhellet var ute så gjorde vi så godt vi kunne og ikke minst alt vi kunne for at disse små skulle få et godt hjem. Kunne sikkert tatt mye mer for hunden men jeg trenger ikke tjene noe på at uhellet var ute. Desverre så er det vel sånt at høye priser på balndinghunder kan gjøre det attraktivt for noen å drive med det. Jeg håper det var og forblir det eneste uplanlakte kullet fra oss. Nå er det bare hannhunder her så ingen fare fåreløpig. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Blandingstispa jeg har som er av Chihuahua og Japansk Spisshund, kommer fra foreldre med solide stamtavler. (Fikk eksemplarene med kontrakten og div skjema)

Når jeg nå har valgt å parre henne med en renraset Chi-hann, er det en med stamtavle på.

Kun fordi når en først skal sette flere blandingskull til verden, er det greit å ha en oversikt på fortiden dems også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man egentlig det? :)

F.eks. hva er det som er bedre med en blanding av Chi og Japansk spisshund enn en renraset Japansk spisshund eller en renraset Chi?

Hva ved de to respektive rasene ønsker man å forbedre ved en slik mix?

Nysgjerrige meg.

Har ingenting med rasene å gjøre, kun fortiden. Skal ikke videreutvikle noe i retning av spesifikk forbedringspotensiale. Hva er det som er bedre med en renraset Chi el Japse? ;)

Var jo ikke en planlagt hund i utgangspunktet, så rasene er tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har resultatet av parringen, min videre aksjon var å parre med en ren Chi ;)

Hvorfor i all verden skal du sette flere blandinger til verden?? Finnes det ikke nok av de allerde? :icon_confused:

Den tanke gangen skjønner jeg ikke bare.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingstispa jeg har som er av Chihuahua og Japansk Spisshund, kommer fra foreldre med solide stamtavler. (Fikk eksemplarene med kontrakten og div skjema)

Når jeg nå har valgt å parre henne med en renraset Chi-hann, er det en med stamtavle på.

Kun fordi når en først skal sette flere blandingskull til verden, er det greit å ha en oversikt på fortiden dems også.

Hva er en solid stamtavle?

Hvilken rolle spiller det at foreldrene har "solide stamtavler" når de er av totalt forskjellige raser?

Hvilken rolle spiller det at faren til blandingskullet ditt har stamtavle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er jo litt rare også da, som sier at blandingshunder er så fy fy fordi man ikke vet noe om fortiden mtp sykdommer, slektskap osv. Og når jeg da sier at jeg vet ALT om forfedrene til min blandingstispe, og om historien til den kommende faren, så er det galt???

Er det ikke nok Golden retrievere, mynder, dachser, labradorer, Berner Sennere også da? Siden det er "for mange blandiser der ute" Synes mange av blandisene har et godt liv jeg, og tror ikke alle renrasede med gode stamtavler har det like bra alltid bare fordi de var heldige nok å ha samrase foreldre... (Dette er vel også tatt opp i utallige tråder tidligere)

Jeg har gjort dette kun for min del, ikke for evt valpekjøpere som det blir hentydet til.

Men konkluder med hva dere vil, disse valpene kommer også antakelig til å havne på finn, under kategorien høyt prisede blandingsvalper. Men dere bryr dere nok ikke om årsaken til det da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er jo litt rare også da, som sier at blandingshunder er så fy fy fordi man ikke vet noe om fortiden mtp sykdommer, slektskap osv. Og når jeg da sier at jeg vet ALT om forfedrene til min blandingstispe, og om historien til den kommende faren, så er det galt???

Er det ikke nok Golden retrievere, mynder, dachser, labradorer, Berner Sennere også da? Siden det er "for mange blandiser der ute" Synes mange av blandisene har et godt liv jeg, og tror ikke alle renrasede med gode stamtavler har det like bra alltid bare fordi de var heldige nok å ha samrase foreldre... (Dette er vel også tatt opp i utallige tråder tidligere)

Jeg har gjort dette kun for min del, ikke for evt valpekjøpere som det blir hentydet til.

Men konkluder med hva dere vil, disse valpene kommer også antakelig til å havne på finn, under kategorien høyt prisede blandingsvalper. Men dere bryr dere nok ikke om årsaken til det da ;)

Det som er så forbannet synd i mine øyne er at man på død og liv skal sette valper på en blandingshund i utgangspunktet. Hvorfor i alle dager skal man fortsette å opprettholde adskillelse mellom de rasene vi allerede har i dag, hvis det er like greit å avle på blandingshunder fordi de har stamtavle. Altså.. Stamtavle er jo noe som har blitt brukt i mange herrens år for å kunne holde rede for at man faktisk parer to renrasede individer med hverandre slik at man i framtiden også vil kunne fortsette å ha renrasede hunder. Stamtavlen i seg selv har jo ingen som helst verdi dersom den ikke brukes til det den er laget for mener nå jeg.

Blandingshunder kan ikke, med eller uten stamtavle, brukes på utstilling. Ei heller kan de oppnå noen championater. Hva er så vitsen, uten noen spesielle mål eller intensjoner, å bevisst blande to raser av ren egoisme? Tro det eller ei, men det er mange hunder der ute som er verdens søteste og snilleste, men som ikke har noe hjem engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så forbannet synd i mine øyne er at man på død og liv skal sette valper på en blandingshund i utgangspunktet. Hvorfor i alle dager skal man fortsette å opprettholde adskillelse mellom de rasene vi allerede har i dag, hvis det er like greit å avle på blandingshunder fordi de har stamtavle. Altså.. Stamtavle er jo noe som har blitt brukt i mange herrens år for å kunne holde rede for at man faktisk parer to renrasede individer med hverandre slik at man i framtiden også vil kunne fortsette å ha renrasede hunder. Stamtavlen i seg selv har jo ingen som helst verdi dersom den ikke brukes til det den er laget for mener nå jeg.

Blandingshunder kan ikke, med eller uten stamtavle, brukes på utstilling. Ei heller kan de oppnå noen championater. Hva er så vitsen, uten noen spesielle mål eller intensjoner, å bevisst blande to raser av ren egoisme? Tro det eller ei, men det er mange hunder der ute som er verdens søteste og snilleste, men som ikke har noe hjem engang.

Da bør vel all avl stoppes opp da for noen år, slik at alle disse får seg et hjem først? For det er jammen ikke bare blandingshunder som står uten fast familie... Tullete argument...

Og stamtavlen skal jo også bevitne historien til hunden, uten annen verdi enn det. Jeg har ingen interesser av utstilling, derfor har jeg blandingshunder. Jeg sa bare at min blandingshund har stamtavlekopier fra sine foreldre/forfedre, slik at en ved interesse kan undersøke disse. De har ingen verdi, jeg har ikke brukt dem til noe som helst, og de kommer heller ikke til å bli brukt som argument på at disse valpene blir bedre enn andre.

Men for min del, er det morsomt at en har blandingshunder der opphavet ikke er "tilfeldig" men kan oppsøkes for grundigere undersøkelser om en har interesse for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt har du ingen garanti for at far til valpene er den du har fått oppgitt som far da.

Og som de andre sier, skjønner ikke poenget med og sette enda flere blandinger til verden?

Og hvorfor skal du sette prisen som høyt priset blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt har du ingen garanti for at far til valpene er den du har fått oppgitt som far da.

Og som de andre sier, skjønner ikke poenget med og sette enda flere blandinger til verden?

Og hvorfor skal du sette prisen som høyt priset blandingshunder?

På hvilket grunnlag kan du si dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hunden din er ikke registrert.

Så du har kun personen som har solgt deg hunden sitt ord på det.

Hadde hunden vært registrert, ville du hatt papirer på mor og far.

Jeg har jo papirene på mor og far, vennligst les gjennom innleggene før du kommenterer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja eg vet du har fått papirer fra den som har solgt deg valpen, eg kan lese skjønner du ;)

Men som eg sier, så har du ingen garanti på at det stemmer det personen sier.

Valpene er jo en blanding, så hvordan kan du med 100% sikkerhet si at jo det er chihuahua og japansk spisshund i den.

Det har du da virkelig ingen garanti på. Selv om du har fått aldri så mange papirer.

Du svarer jo heller ikke på hvorfor du sette valper på hun?

Eller hvorfor du skal prise de så høyt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...