Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hund på asfalt


deco

Recommended Posts

Jeg vet hvordan holdningen er til syklingen med hund på asfalt, jeg liker det ikke selv. Men nå er det sånn at nærmeste grusvei er 20-30 min å gå til (i tillegg slipper folk hundene sine løs der døgnet rundt, så å ha en hund fastspent i en sykkel langs der er rimelig uaktuelt), jeg har ikke bil, og jeg har ikke sykkelstativ til bil.

Så lurer på, hvor skadelig er det å sykle med en liten hund på 8 kg i travfart i 10-20 min et par ganger i uken?

Jeg ønsker ikke høre masse personlige meninger, men erfaringer og fakta man kan referere til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syklet med min schäfermix på asfalt før, og det burde ikkje by på så store problemer så lenge du passer på å varme godt opp og gå godt ned igjen. Og kanskje en fordel at hunden ikkje har leddprobler i fra før av.

Nå ble hunden avlivet som fem-åring pga hjerteproblemer, så kan ikkje si noe om langtidseffekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syklet med min schäfermix på asfalt før, og det burde ikkje by på så store problemer så lenge du passer på å varme godt opp og gå godt ned igjen. Og kanskje en fordel at hunden ikkje har leddprobler i fra før av.

Nå ble hunden avlivet som fem-åring pga hjerteproblemer, så kan ikkje si noe om langtidseffekten.

Ingen leddproblemer og sunn anatomi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv ett stykke til grusvei og sykler på asfalt. Ser ikke noen nevnverdig problemer med det på mine.

Men om hunden din har dårlige poter så kan det være ett problem. Mine har gode poter, men jeg putter alikavel på dem potesokker om asfalten har vært varm iløpet av dagen.

Største problemet er jo at underlaget er hardt. Jeg har måtte lære dem at dem ikke får lov til å trekke, noe som egentlig var mest problematisk ettersom jeg begynner turen på asfalt :ahappy: Jeg holder dem også i rolig trav for å ikke belaste dem for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mulighet til å sykle på annet enn asfalt (det eneste som er av grusstier i rimelig nærhet er fulle av hunder og mennesker, i tillegg til at det er veldig bratte oppover- og nedoverbakker (hvor det stikker opp røtter også videre) og krappe svinger, slik at jeg ikke tør å sykle med henne i bånd, men syns det er for uoversiktlig til å ha henne løs). Nå sykler jeg ikke kjempemye, det går litt i perioder liksom, men å sykle på asfalt har ikke vært noe problem for oss.

Tinka trekker ikke når vi sykler, potene slites ikke av det og jeg holder henne i jevn trav. Når det gjelder slitasje på skjelettet, er det vanskelig å si hvor skadelig det er. Er det bedre å la være å sykle med henne for å unngå slitasjer, samtidig som hun da vil være i dårligere fysisk form? Dessuten er det jo veldig mange mennesker som jogger på asfalt dag ut og dag inn gjennom mange år, og jeg ser ikke helt hvorfor det skal slite mindre på menneskebein enn på hundekropper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å sykle mest på skogsveier og stier. Men har alltid med meg hunden til butikken (ca 2 km hver vei -asfalt) og må dessuten sykle litt over 1 km for å komme til lysløypene. Jeg sykler med springer og halvnomesele. Potene holder, da jeg har bygget de opp gradvis.

Amira drar som et svin og potene holder. Jeg har ikke merket noe til stivhet eller skader, selv om jeg hverken går med henne før eller etter (men vi sykler veldig rolig trav til å begynne med og mot slutten av turen). Noen ganger sykler vi en runde på ca 1 mil, og da er 8 km av veien på asfalt. Holder rask trav /halvkanting (slik at hun nesten gallopperer, men er allikevel i rask trav).

Tips:

- la hunden bygge opp potene gradvis (korte og rolige turer til å begynne med

- Prøv så godt du kan å unngå asfalt

- Om asfalt: hold hunden i trav

- du kan også sykle helt inntil kanten, slik at hunden løper i grøftekanten (hvis det er plass).

- tøy hunden etter turen og gi gjerne litt massasje (jeg gnir over hele hunden og strekker ut bakbeina).

Spørsmål: er det egentlig så stor forskjell på å jogge en tur på asfalt, med hunden i bånd, enn det er å sykle. Jeg synes det virker som mindre belastning for hunden når den trekker, fordi den legger vekt fremover, fremfor rett ned? Jeg skjønner at potene lett blir slitt, men setter min tvil til hvor ille det egentlig kan være å trave på asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt hysterisk jeg, og ha en regel som sier "aldri sykle på asfalt". Man må se an rasen og hundens kondisjon og form, vær og tempo. Selv har jeg alltid syklet noe på asfalt med hundene, - ingen skader eller slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har vært på hundeforum, og diskusjonene jeg husker fra da var at asfalt var fyfy (og i grunn mye overhysteriske svar uten noen særlige erfaringer), derfor syklet jeg veldig lite med min første hund.

Hm.. Inntil grøftekanten kan bli veldig risikabelt for vår del. Lille Fievel er nemlig veldig glad i lukter og kan finne på å bråstoppe da. :ahappy:

Takk for svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvordan holdningen er til syklingen med hund på asfalt, jeg liker det ikke selv. Men nå er det sånn at nærmeste grusvei er 20-30 min å gå til (i tillegg slipper folk hundene sine løs der døgnet rundt, så å ha en hund fastspent i en sykkel langs der er rimelig uaktuelt), jeg har ikke bil, og jeg har ikke sykkelstativ til bil.

Så lurer på, hvor skadelig er det å sykle med en liten hund på 8 kg i travfart i 10-20 min et par ganger i uken?

Jeg ønsker ikke høre masse personlige meninger, men erfaringer og fakta man kan referere til.

Jeg sykler på asfalt, men Ace løper i grøftekanten og tråkker dermed nesten aldri på asfalten. Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld. Jeg jogger med Ace på asfalt om vinteren (et par ganger i uka), og så lenge jeg har på potesokker har det gått fint (har sjekket henne hos Thoresen i etterkant).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld.

Eller bare sykle fort nok, så lærer hun å ikke snuse :ahappy: haha

Neida, det er viktig at hunden får en positiv opplevelse og blir trygg ved sykkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sykler på asfalt, men Ace løper i grøftekanten og tråkker dermed nesten aldri på asfalten. Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld. Jeg jogger med Ace på asfalt om vinteren (et par ganger i uka), og så lenge jeg har på potesokker har det gått fint (har sjekket henne hos Thoresen i etterkant).

Jeg er ikke redd for at han stopper, er mer at jeg VET han blir å gjøre det helst hver femte meter. Sele har jeg selvsagt.. Han er veldig myk, så for mye rykk og napp og det blir til at han demper hele turen i stedet for å trave lykkelig. Nå traver han på siden som om det er det mest naturlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...