Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Guest Gråtass

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :whistle:

Slutte å tulle, insektet skal være her og underholde meg henne.. I tillegg til å plage Alva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Hvis bare jeg hadde dødd hadde samboer hatt alle dyra selvfølgelig, men hvis begge vandret ble det plutselig verre...

Hund/hunder hadde gått til ei venninne, om ikke svigermor ville hatt Bamse da. så det er ikke noe stress.. Men ilderne.

Samme venninna som ovenfor hadde helt klart tatt Miss og Vitani. Kompis hadde også kjapt kommet til ei anna venninne. Men Nala og Kiara er det verre med. de er litt "problemildere" som ikke passer for hvemsomhelst.. Hvertfall Kiara kan være en håndfull. Familie er utelukket da familien min ikke liker lukta og ikke er egnet grunnet lite kunnskap om ilder.

men venner hadde nok tatt seg av alt, det er jeg sikker på! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i kjøpskontrakta mi står det at om eier ikke lenger kan ha hunden har oppdretter forkjøpsrett. Er jeg dau kan jeg jo logisk nok ikke ha hunden lenger så enten hadde Jaily gått tilbake til oppdretter eller så hadde mamma overtatt henne. Antar jeg, da. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at noen i familien hadde tatt ho,og tror ikke oppdretter heller ikke hadde gjort det.. Njei.. jommen om jeg vet..

Hun hadde jo seffers kommet til oss, og blitt støresøster... :D Det var vel logisk?

Hunden her skal hovedsakelig til en utrolig dyktig kompis (som er ekkelt flink med hund *sjalu*), med min "reserve-mor" som ekstrahjelp :D Om det av en eller annen grunn ikke skulle gått, har jeg en venninne med samme rase østpå som blir den heldige eier :whistle: Har tenkt mye på dette, og det er avklart med både hester og hunder her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild tar med seg begge og flytter sammen med søsteren sin. Fibi skal aldri omplasseres, eller leveres tilbake til oppdretter (det har ikke noe med oppdretter å gjøre, bare så det er klart) så blir det for mye med begge, blir Fibi avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt vanskelig dette, altså... Blir vel oppdretter som tar over her, håper jeg. Men hvem får liksom ansvaret for å bringe han dit? Hmm... Det er mange timers kjøring unna.

Håper? - sjekk kontrakten.

Hvis man ikke har noen pårørende eller venner,blir syk; eller dør brått,så vil helsevesenet varsle politiet, som henter hunden som has i kennel, og så kjøres hunden dit den skal leveres. Dette blir betalt av det man etterlater seg, enten det er pårørende , venner eller politi. Er det ikke midler i boet, vil staten betale eventuelt midlertidig opphold i kennel og frakt til overtaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Jada. Men døden kommer uansett den, så om den kommer til meg før den når hunden, er det jo litt greit å vite at han kommer til et trygt hjem :D Jeg bare funderer på slike ting iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Så sant som det er sagt!

Det handler om omsorg og ansvarsfølelse. Man behøver ikke være gammel for å tenke over dette, og ulykker skjer.

Synes det er flott at noen tar opp temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...