Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Guest Gråtass

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :whistle:

Slutte å tulle, insektet skal være her og underholde meg henne.. I tillegg til å plage Alva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Hvis bare jeg hadde dødd hadde samboer hatt alle dyra selvfølgelig, men hvis begge vandret ble det plutselig verre...

Hund/hunder hadde gått til ei venninne, om ikke svigermor ville hatt Bamse da. så det er ikke noe stress.. Men ilderne.

Samme venninna som ovenfor hadde helt klart tatt Miss og Vitani. Kompis hadde også kjapt kommet til ei anna venninne. Men Nala og Kiara er det verre med. de er litt "problemildere" som ikke passer for hvemsomhelst.. Hvertfall Kiara kan være en håndfull. Familie er utelukket da familien min ikke liker lukta og ikke er egnet grunnet lite kunnskap om ilder.

men venner hadde nok tatt seg av alt, det er jeg sikker på! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i kjøpskontrakta mi står det at om eier ikke lenger kan ha hunden har oppdretter forkjøpsrett. Er jeg dau kan jeg jo logisk nok ikke ha hunden lenger så enten hadde Jaily gått tilbake til oppdretter eller så hadde mamma overtatt henne. Antar jeg, da. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at noen i familien hadde tatt ho,og tror ikke oppdretter heller ikke hadde gjort det.. Njei.. jommen om jeg vet..

Hun hadde jo seffers kommet til oss, og blitt støresøster... :D Det var vel logisk?

Hunden her skal hovedsakelig til en utrolig dyktig kompis (som er ekkelt flink med hund *sjalu*), med min "reserve-mor" som ekstrahjelp :D Om det av en eller annen grunn ikke skulle gått, har jeg en venninne med samme rase østpå som blir den heldige eier :whistle: Har tenkt mye på dette, og det er avklart med både hester og hunder her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild tar med seg begge og flytter sammen med søsteren sin. Fibi skal aldri omplasseres, eller leveres tilbake til oppdretter (det har ikke noe med oppdretter å gjøre, bare så det er klart) så blir det for mye med begge, blir Fibi avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt vanskelig dette, altså... Blir vel oppdretter som tar over her, håper jeg. Men hvem får liksom ansvaret for å bringe han dit? Hmm... Det er mange timers kjøring unna.

Håper? - sjekk kontrakten.

Hvis man ikke har noen pårørende eller venner,blir syk; eller dør brått,så vil helsevesenet varsle politiet, som henter hunden som has i kennel, og så kjøres hunden dit den skal leveres. Dette blir betalt av det man etterlater seg, enten det er pårørende , venner eller politi. Er det ikke midler i boet, vil staten betale eventuelt midlertidig opphold i kennel og frakt til overtaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Jada. Men døden kommer uansett den, så om den kommer til meg før den når hunden, er det jo litt greit å vite at han kommer til et trygt hjem :D Jeg bare funderer på slike ting iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Så sant som det er sagt!

Det handler om omsorg og ansvarsfølelse. Man behøver ikke være gammel for å tenke over dette, og ulykker skjer.

Synes det er flott at noen tar opp temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...