Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Guest Gråtass

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :whistle:

Slutte å tulle, insektet skal være her og underholde meg henne.. I tillegg til å plage Alva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Hvis bare jeg hadde dødd hadde samboer hatt alle dyra selvfølgelig, men hvis begge vandret ble det plutselig verre...

Hund/hunder hadde gått til ei venninne, om ikke svigermor ville hatt Bamse da. så det er ikke noe stress.. Men ilderne.

Samme venninna som ovenfor hadde helt klart tatt Miss og Vitani. Kompis hadde også kjapt kommet til ei anna venninne. Men Nala og Kiara er det verre med. de er litt "problemildere" som ikke passer for hvemsomhelst.. Hvertfall Kiara kan være en håndfull. Familie er utelukket da familien min ikke liker lukta og ikke er egnet grunnet lite kunnskap om ilder.

men venner hadde nok tatt seg av alt, det er jeg sikker på! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i kjøpskontrakta mi står det at om eier ikke lenger kan ha hunden har oppdretter forkjøpsrett. Er jeg dau kan jeg jo logisk nok ikke ha hunden lenger så enten hadde Jaily gått tilbake til oppdretter eller så hadde mamma overtatt henne. Antar jeg, da. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at noen i familien hadde tatt ho,og tror ikke oppdretter heller ikke hadde gjort det.. Njei.. jommen om jeg vet..

Hun hadde jo seffers kommet til oss, og blitt støresøster... :D Det var vel logisk?

Hunden her skal hovedsakelig til en utrolig dyktig kompis (som er ekkelt flink med hund *sjalu*), med min "reserve-mor" som ekstrahjelp :D Om det av en eller annen grunn ikke skulle gått, har jeg en venninne med samme rase østpå som blir den heldige eier :whistle: Har tenkt mye på dette, og det er avklart med både hester og hunder her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild tar med seg begge og flytter sammen med søsteren sin. Fibi skal aldri omplasseres, eller leveres tilbake til oppdretter (det har ikke noe med oppdretter å gjøre, bare så det er klart) så blir det for mye med begge, blir Fibi avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt vanskelig dette, altså... Blir vel oppdretter som tar over her, håper jeg. Men hvem får liksom ansvaret for å bringe han dit? Hmm... Det er mange timers kjøring unna.

Håper? - sjekk kontrakten.

Hvis man ikke har noen pårørende eller venner,blir syk; eller dør brått,så vil helsevesenet varsle politiet, som henter hunden som has i kennel, og så kjøres hunden dit den skal leveres. Dette blir betalt av det man etterlater seg, enten det er pårørende , venner eller politi. Er det ikke midler i boet, vil staten betale eventuelt midlertidig opphold i kennel og frakt til overtaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Jada. Men døden kommer uansett den, så om den kommer til meg før den når hunden, er det jo litt greit å vite at han kommer til et trygt hjem :D Jeg bare funderer på slike ting iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Så sant som det er sagt!

Det handler om omsorg og ansvarsfølelse. Man behøver ikke være gammel for å tenke over dette, og ulykker skjer.

Synes det er flott at noen tar opp temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...