Utstillingsmiljøet for din rase...

[Tøfflus]

Ja, høflighet. Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"...

Og der lo jeg så jeg satte saften i halsen

Bensin-miljøet faktisk... dobbel

Jeg skjønner hva Emma sier selvom hun er "tante grusom". Jeg er også opptatt av hva som foregår I ringen når jeg, eller rasen min, skal inn, ikke alle andre som vil små-prate på utsiden.

Fikk meg en oppvekker på det en gang. Besøkende på en spesial som var intr i rasen, jeg var stressa, skulle inn med fire hunder, sa pent ifra, trodde jeg, at kan vi pls snakke etterpå. Ble oppfattet som kort og uintr, men heldigvis for meg var dette en som forsto hva jeg mente til tross for mitt knappe svar, og kom tilbake etterpå. Mannen syntes jeg var uhøflig og ville bare gå, men fruen ville vente og se/høre, og det er vi alle glade for idag for resultatet ble verdens beste valpekjøper på neste kull

Så jeg forsøker iaf være obs på tonen jeg svarer i om noen vil kjabbe akkurat når det passer dårligst. Ikke at det alltid funker, men man kan jo prøve

[armagnac]

jeg mener som Tøfflus at det hjelper veldig mye om folk prøver da kan det jo faktisk henne, som i dette tilfellet at folk faktisk venter til du er ferdig, for så å slå av en prat

[SusanneL]

Kanskje vi er i nærheten av sakens kjerne her - "Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"..."

Hva med de av oss som faktisk IKKE reiser på utstilling for å treffe nye mennesker, da? Som er der for å stille ut hund, vise dommere og konkurrenter hvor bra hund(er) man har, og kanskjr treffe valpekjøpere eller "gamle" venner?

Noen kanskje ikke engang er spesielt interessert å snakke med masse nye folk hver/hverannen helg, diskutere og forklare det samme om og om og om igjen..

Utstilling betyr nok ikke alltid det samme for alle som er der... Det er stor forskjell på de som stiller det nye avlshåpet som kostet ørti tusen å importere og de som har kose-dyret på utstilling for å treffe "likesinnede", vil jeg tro.

Susanne

[armagnac]

selv om jeg er helt grønn håper jeg at valpis min kan få NUCH tittelen.... men jeg har ikke gitt dyre dommer og er ikke overlegen forde har håp om å kanskje sette valper på henne etterhvert, men har en del krav som skal oppfylles før dette evt. skjer...

treffe gamle kjente, ja det gjør man, men en gang blei man jo kjent med dem og snakket med dem for første gang også....

[Djervekvinnen]

I helga i gruppefinalen var jeg sammen med en annen mynde, og først kom jeg løpende inn, og ingen sa noen ting, og så kom den andre hunden løpende inn etter meg, og da ble det full jubel Følte seg ikke akkurat som noe stor konkurranse da. haha. *må ta med meg heiagjeng neste gang*

[armagnac]

I helga i gruppefinalen var jeg sammen med en annen mynde, og først kom jeg løpende inn, og ingen sa noen ting, og så kom den andre hunden løpende inn etter meg, og da ble det full jubel Følte seg ikke akkurat som noe stor konkurranse da. haha. *må ta med meg heiagjeng neste gang*

ja må gjøre det, kjekt å ha med no kjentfolk, så er det i hvertfall noen å prate med pleier å ha med søstersen og samboeren hennes jeg, eller nå er det jo ofte sånn at vi stiller hund på samme sted, bare med forskjellige raser

men da veit man i hvertfall at noen heier på deg

men desto mer morro når du slår de da:P alle heier på den ene og du vinner, det er kult

[Lola Pagola]

Kanskje vi er i nærheten av sakens kjerne her - "Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"..."

Hva med de av oss som faktisk IKKE reiser på utstilling for å treffe nye mennesker, da? Som er der for å stille ut hund, vise dommere og konkurrenter hvor bra hund(er) man har, og kanskjr treffe valpekjøpere eller "gamle" venner?

Noen kanskje ikke engang er spesielt interessert å snakke med masse nye folk hver/hverannen helg, diskutere og forklare det samme om og om og om igjen..

Utstilling betyr nok ikke alltid det samme for alle som er der... Det er stor forskjell på de som stiller det nye avlshåpet som kostet ørti tusen å importere og de som har kose-dyret på utstilling for å treffe "likesinnede", vil jeg tro.

Susanne

Helt sant, jeg ser poenget ditt, ikke alle som er interressert i snikksnakk. Men jeg står fortsatt på mitt om at man skal være høflig uansett, og ikke bite hodet av folk med mindre det er god grunn til det. Og at noen kommer bort og viser interresse for hunden din ser jeg ikke som en god grunn.

Mulig at jeg er overhøflig, gammeldags, og kanskje litt selvopptatt, men jeg vil ikke at andre skal oppfatte meg som uhøflig, grinete og glefsete, og jeg skjønner ikke hvordan folk får seg til å være slik mot helt fremmede folk, det er jo bare pinlig synes jeg. Jeg vil iallefall ikke at folk skal gå bak min rygg og omtale meg som ei megge.

Ps. nå diskuterer jeg på genrell basis, ikke enkeltpersoner.

[Carina]

Kanskje vi er i nærheten av sakens kjerne her - "Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"..."

Hva med de av oss som faktisk IKKE reiser på utstilling for å treffe nye mennesker, da? Som er der for å stille ut hund, vise dommere og konkurrenter hvor bra hund(er) man har, og kanskjr treffe valpekjøpere eller "gamle" venner?

Noen kanskje ikke engang er spesielt interessert å snakke med masse nye folk hver/hverannen helg, diskutere og forklare det samme om og om og om igjen..

Utstilling betyr nok ikke alltid det samme for alle som er der... Det er stor forskjell på de som stiller det nye avlshåpet som kostet ørti tusen å importere og de som har kose-dyret på utstilling for å treffe "likesinnede", vil jeg tro.

Susanne

Men dere har vel vært nye engang dere også? Hvis alle skulle tenke sånn, hadde jo alle satt i hver sin krok med sitt. Og hva er det folk oppfordres til, blant annet her på forumet, når de ønsker å finne ut om raser? Jo, nettopp å dra på utstilling og snakke med folk og møte masse hunder av rasen der.

Jeg synes det er uting å svare folk surt kun fordi man er stresset. Det er faktisk mulig å avvise folk (og unger) uten å kjefte på dem synes jeg, man behøver ikke glemme all folkeskikk bare fordi man har mye å tenke på. En ting er at man ubevisst svarer litt kort - det kan skje den beste, men å være klar over det og mene at det er helt flott er noe annet synes jeg.

Det er også mange måter å ta i mot nye mennesker på, og jeg ser det skrives om at folk har dårlige sosiale antenner og er for forsiktige. Er det ikke litt lettere for et par av de feks 20 menneskene rundt raseringene som allerede kjenner hverandre å rekke ut en hånd til en helt ny stakkars som står der med valpen sin, enn for den å gå bort til 20 vilt fremmede folk som sitter samlet og egentlig ikke viser noen interesse for stakkarsen i det hele tatt? Noen miljøer klarer jo dette veldig fint tydeligvis.

[Lola Pagola]

Signeres!

Akkurat dette jeg vil frem til og.

[deco]

I nord har det ikke alltid vært like greit med japanern. Da vi slo til å vant raseutstillinga med en unghund mot masse championer ble jeg så å si hata. Før det var de veldig snille, men etter det, veldig ekskluderende.

Men mange av de gamle er slutta, så er nesten bare meg nå. Og nå er jeg sjuk, så kommer det nye, orker jeg desverre ikke være så veldig imøtekommende og snakke masse. Jeg kommer, stiller og stikker, rett og slett for å ta vare på meg selv.

Virker kanskje litt bitchy og overlegen når jeg er på østlandet på større utstillinger. Såvidt jeg vet er det veldig godt miljø der Orker jeg, så ser jeg rasen og gratulerer, men er formen dårlig, er jeg dratt når kritikkskjemaet er i hendene mine. For de som ikke kjenner meg kan vel det virke litt rart...

[Margrete]

Kanskje vi er i nærheten av sakens kjerne her - "Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"..."

Hva med de av oss som faktisk IKKE reiser på utstilling for å treffe nye mennesker, da? Som er der for å stille ut hund, vise dommere og konkurrenter hvor bra hund(er) man har, og kanskjr treffe valpekjøpere eller "gamle" venner?

Noen kanskje ikke engang er spesielt interessert å snakke med masse nye folk hver/hverannen helg, diskutere og forklare det samme om og om og om igjen..

Utstilling betyr nok ikke alltid det samme for alle som er der... Det er stor forskjell på de som stiller det nye avlshåpet som kostet ørti tusen å importere og de som har kose-dyret på utstilling for å treffe "likesinnede", vil jeg tro.

Susanne

Men dere har vel vært nye engang dere også? Hvis alle skulle tenke sånn, hadde jo alle satt i hver sin krok med sitt. Og hva er det folk oppfordres til, blant annet her på forumet, når de ønsker å finne ut om raser? Jo, nettopp å dra på utstilling og snakke med folk og møte masse hunder av rasen der.

Jeg synes det er uting å svare folk surt kun fordi man er stresset. Det er faktisk mulig å avvise folk (og unger) uten å kjefte på dem synes jeg, man behøver ikke glemme all folkeskikk bare fordi man har mye å tenke på. En ting er at man ubevisst svarer litt kort - det kan skje den beste, men å være klar over det og mene at det er helt flott er noe annet synes jeg.

Det er også mange måter å ta i mot nye mennesker på, og jeg ser det skrives om at folk har dårlige sosiale antenner og er for forsiktige. Er det ikke litt lettere for et par av de feks 20 menneskene rundt raseringene som allerede kjenner hverandre å rekke ut en hånd til en helt ny stakkars som står der med valpen sin, enn for den å gå bort til 20 vilt fremmede folk som sitter samlet og egentlig ikke viser noen interesse for stakkarsen i det hele tatt? Noen miljøer klarer jo dette veldig fint tydeligvis.

Helt sant, jeg ser poenget ditt, ikke alle som er interressert i snikksnakk. Men jeg står fortsatt på mitt om at man skal være høflig uansett, og ikke bite hodet av folk med mindre det er god grunn til det. Og at noen kommer bort og viser interresse for hunden din ser jeg ikke som en god grunn.

Mulig at jeg er overhøflig, gammeldags, og kanskje litt selvopptatt, men jeg vil ikke at andre skal oppfatte meg som uhøflig, grinete og glefsete, og jeg skjønner ikke hvordan folk får seg til å være slik mot helt fremmede folk, det er jo bare pinlig synes jeg. Jeg vil iallefall ikke at folk skal gå bak min rygg og omtale meg som ei megge.

Ps. nå diskuterer jeg på genrell basis, ikke enkeltpersoner.

Det BG og Lola Pagola sa! Alt faktisk hehe.

Det er ikke så lett å se om en eier er opptatt om den står rett opp og ned? (Jeg står ofte slik for å fokusere. Ett barn på 10 år har ikke nubbsjangs i havet for å vite at jeg står der å fokuserer/visualiserer. Og jeg har konkurranseinstinkt, tro meg. Jeg har nerver som jeg har måttet dope ned, men ikke pokker om jeg viker fra å svare høflig, om noen spør om å få klappe hunden min. Jeg har til og med ett så stort konk.instinkt at jeg har gått til samtale for å kunne takle disse nervene. De skulle i hvert fall ikke stoppe meg, jeg skulle lære meg å håndtere dem og prøve å gjøre de til noe positivt. Så ikke unnskyld dere med det ovenfor meg, jeg vet hva det handler om ) Det der var en digresjon: tilbake til poenget mitt. Det synes lang vei at man er bittelitt opptatt når man varmer opp egen hund, men det er ikke en selvfølge for en potensiell valpekjøper vet at man er nervøs og opptatt når man står å grer hund på bordet. Ja for oss er det en selvfølge, men ikke for ferskinger. Det å stå på hodet nede i en bil vil jeg sammenligne med å varme opp. Det er liksom ikke rom for å snakke til for personen fyker jo hit og dit.

Ingen er perfekte, jeg har sikkert gjort noen lei seg jeg å. Jeg vet jeg kan høres skarp ut, selv om jeg er høflig. Og noen blir jo såret uansett hvordan man oppfører seg. Er det noe jeg er stolt av, så er det faktisk denne egenskapen! Ingen i hele verden skal få meg til å skamme meg fordi jeg er høflig, kall meg prektig og alt annet. Det sier mer om andre enn om meg Jeg har såpass mange andre negative egenskaper at denne er jeg stolt av.

Til slutt, det er INGEN som sier at man skal bli bestisser med personen som kommer å spør eller vil prate, INGEN! Det handler om ren skjær respekt og høflighet! Og det går begge veier! Både fra de som "forstyrrer" og utstillere.

[SFX]

Det var iallefall ikke det jeg insinuerte. Men det går faktisk ann å avise folk på en høflig måte, uten å glefse og være muggen. Og ja, jeg har konkurranseinnstinkt jeg og, og ja, såklart synes jeg jo det er morsomt å vinne (kan ikke basere meg for mye på utstilling enda, da jeg bare har deltatt på en), men det er overhodet ingen grunn til å bite hodet av folk.

Nei, jeg kan heller ikke være sosial på kommando, og prøver noen å få kontakt når jeg er opptatt med noe, så kan jeg nok virke veldig fjern, og ikke engang ense det som foregår rundt. Men jeg prøver å holde meg høflig, og skulle det glippe er en unnskyldning på sin plass.

Men dette er min mening iallefall, er jo akkurat slik glefsing som bidrar til et surt miljø rundt ringen, iallefall for oss nye som ikke har "utstillingsantenner", og bare vil komme inn i miljøet. Synes ikke det passer seg noe sted engang, med mindre noen er frekke først. Men prøver folk bare å være hyggelige (men dog irriterende), ja da synes nå jeg man skal holde seg på matta.

Og nei, jeg er ikke feilfri og slettes ingen engel.

Ja, høflighet. Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"...

Nå synes jeg at jeg får tillagt en del oppførsel her som jeg tror ikke stemmer - jeg har gitt ETT eksempel, med en drittunge som løper rett på oss, begynner å klappe på hunden og stiller spørsmål. Jeg hadde reagert på mye den samme måten om jeg møtte han på parkeringsplassen på vei hjem, på utstillingen mens jeg ikke hadde noe å gjøre, i skogen eller på Karl Johan. Jeg synes ikke noen skal hilse på en hund uten å spørre først, og da sier jeg fra det med en gang: "Du MÅ ikke hilse på fremmede hunder uten å spørre eier først", sier jeg og tar til meg hunden. Så langt strekker jeg meg i å oppdra andres unger, utover det ønsker jeg ikke å måtte forholde meg til fremmede barn, jeg har store problem med å vite hvordan jeg skal håndtere de.

Jeg har ikke ett sted sagt at jeg glefser, er muggen, hogger hodet av voksne, er uhøflig, også videre - jeg synes jeg er høflig NOK, men det er klart at det er ingen entydig definisjon av hva høflig er.

Vi er nok ikke så ramaskrikende uenig som du får det til å virke, vi har bare ikke avklart hva høflig innebærer, og du insinuerer en del.

Hvis du ikke liker bensinstasjoneksempelet, kan jeg sikkert komme med flere:

Si at du er på fotballkamp for å se lillesøstra di spille, og i det hun er i ferd med å drible seg gjennom motstanders banehalvdel kommer en person og stiller spørsmål om treningsmetoder og hvor ofte ungene trener. Snur du deg for å svare utfyllende og hjertelig?

Si at du deltar i travløp, du er i ferd med å sele opp hesten og skal snart ut på banen, så kommer en mann som drømmer om å bli kusk - er det da du gir ham en omvisning i stallen og lar ham hilse på hestene?

Poenget er at det er ikke eksklusivt for utstillere å ønske litt fred av og til, det gjelder alle konkurranseformer, problemet er at det ikke alltid er like synlig på et utstillingsområde - og det gir i mine øyne sterkere argument for å prøve seg litt fram, ikke bare buse på.

For the record: Jeg har vært lenge i utstillingsmiljøet, men jeg har flyttet flere ganger, meldt meg inn i ulike klubber, og hatt flere runder med "første turen til den nye klubben", og det kunne ikke falle meg inn å forstyrre noen som virker opptatt for å si "ta meg imot!" Så jeg vet enda litt om hvordan det er å være ny og ønske å forstå hvordan ting fungerer.

[Guest 2ne]

Jeg har begynt å svare i denne tråden et par ganger nå, men jeg er ikke helt sikker på om budskapet mitt kommer til å nå frem, det blir nemlig litt rotete..

For å ta det først, jeg har aldri betalt 300 kr (pr hund, pr dag) for å være noen velkomstkomite for noen i noe miljø. Man blir ikke nødvendigvis noen serviceperson for enhver newbie som dukker opp selv om man har vært på en utstilling eller tjue tidligere. At noen har samme rase som meg, gjør de ikke automatisk til interessante personer jeg bare MÅ samtale med - så kjip er jeg, at jeg forbeholder meg retten til å få velge selv hvem jeg snakker med, selv om jeg dukker opp på offentlig arrangement som en utstilling.

Så.. Folk har faktisk et lite ansvar selv. Et ansvar for hvem, når og hvordan de prater til/med folk. Et ansvar for hvordan man TAR de svarene man får, at man ser an litt og setter seg inn i "korrekt kotyme" - det er det man kaller lurking på forum, er det ikke? Det er aldri lett å komme inn i et nytt miljø, og å komme inn i et miljø med negative tanker om hvor klikkete og fæle alle er, er neppe noe pluss..

Første gangen jeg var på et bruksstevne (for bruksfolk er ikke det spøtt bedre), så var det ei dame som spurte meg hva slags rase jeg hadde, og når jeg svarer belger, så sier hun "åja, det er de nervøse, det". Ikke den varmeste velkomsten jeg har fått, for å si det sånn (and for the record, jeg snakket IKKE til henne først, det var hun som tok kontakt med meg). Jeg kunne selvsagt gått hjem og tenkt at bruksfolk, de er jaggu meg uhøflige og slemme de, men veit dere - det var EI dame.. Bruksmiljøet er rett nok ikke superåpent og inkluderende det heller, men den ene dama er allikevel ikke representativ for hvordan folk er..

For å ta det den andre veien - vi var på Sølen en uke i sommer, og der var det visst veldig klikkete og folk var uhøflige og tok ikke kontakt.. Sier en.. Det var visst ingen som snakket med vedkommende, ingen som besøkte på hytta, og ingen (av oss i klikken, that is) satt seg på samme bord som vedkommende under måltidene. Den samme vedkommende hilste ikke tilbake når vi prøvde å si hei, satt alltid på sin hytte og benket seg ved det samme matbordet hver dag - og h*n var ikke å se på de sosiale greiene kursledelsen hadde satt i gang.. Merkelig at h*n ikke ble kjent med noen sjøl, med alt det egeninitiativet?

Jeg derimot, kjenner ikke igjen beskrivelsen i det hele tatt, det er nesten så jeg tror at det ikke er samme ukeskurset vi snakker om. For jeg fikk kontakt med veldig mange folk, det var stadig folk innom hytta vår, og jammen meg bytta vi ikke på hva for slags bord vi satt på også - og kveldene gikk stort sett i skravling til det var på tide å legge seg. Så hvem av oss har rett?

Joda, vi har alle vært nye i et miljø og møtt mange fremmede på en gang. Og jeg tar høyde for at jeg er skikkelig snål, men jeg har aldri forventa at det skal være noen der som tar meg i mot med åpne armer og forklarer alle hemmelighetene ved det miljøet og svare på alle spørsmål jeg har - det tar TID å bli kjent med folk.. Også hundefolk..

[Carina]

Jeg kan nok oppfattes både som sur, sjenert, avvisende, imøtekommende, koselig og sprudlende når jeg er på utstilling - alt ettersom hva slags setting jeg er i.

På søndag var det for eksempel en tiåring som kom rett til oss, klappet på X'en og spurte om hun var en veldig stor leonberger. Dette var under minuttet før jeg skulle inn i ringen (LP-ringen), så jeg kjeftet på gutten for å klappe på fremmede hunder uten å spørre om lov, stilte meg mellom ham og hunden, var sikkert meggete og gikk fra ham.

Hadde han kommet etter at jeg var ferdig i ringen, hadde jeg neppe sett ham, fordi jeg var opptatt med å analysere hvordan stevnet gikk.

Og hadde han kommet en halvtime senere, hadde jeg trolig vært imøtekommende, forklart at X'en ikke er en leonberger, og vært relativt grei dame.

Men der og da var jeg halvveis inni ringen, jobbet kontakt og var alt annet enn interessert i å jatte med unger.

Nå synes jeg at jeg får tillagt en del oppførsel her som jeg tror ikke stemmer - jeg har gitt ETT eksempel, med en drittunge som løper rett på oss, begynner å klappe på hunden og stiller spørsmål. Jeg hadde reagert på mye den samme måten om jeg møtte han på parkeringsplassen på vei hjem, på utstillingen mens jeg ikke hadde noe å gjøre, i skogen eller på Karl Johan.

Nå sier du jo noe helt annet enn du sa i første innlegget da?

[Guest 2ne]

Nå sier du jo noe helt annet enn du sa i første innlegget da?

Sier ikke du fra til unger (eller voksne, for den saks skyld) som piller på hundene dine uten å ha spurt eller hilst på deg først?

[Carina]

Sier ikke du fra til unger (eller voksne, for den saks skyld) som piller på hundene dine uten å ha spurt eller hilst på deg først?

Det har jeg ikke gjort til nå nei, såvidt jeg kan huske. Jeg forventer ikke at andre ikke skal si i fra om det, men det var vel heller ikke det som var poenget mitt?

Som jeg sa tidligere, jeg er ikke enig i at man plutselig har lov til å være uhøflig og kjefte på folk bare fordi man er på utstilling. Det er mange måter å si ting på.

[Guest 2ne]

Det har jeg ikke gjort til nå nei, såvidt jeg kan huske. Jeg forventer ikke at andre ikke skal si i fra om det, men det var vel heller ikke det som var poenget mitt?

Som jeg sa tidligere, jeg er ikke enig i at man plutselig har lov til å være uhøflig og kjefte på folk bare fordi man er på utstilling. Det er mange måter å si ting på.

Merkelig det der at høflighet bare skal gå en vei?

Jeg syns jo at når man drar med seg ungen sin på utstilling, så burde man i det minste ha lært han eller henne at man ikke klapper på fremmede hunder uten å ha spurt eieren først. Om ungen allikevel klapper på fremmede hunder, så må man regne med at ungen blir snakket til. Det er ingen regel at hunder må tåle unger for å kunne bli bedømt i en konkurranse (samme hvilken form).

Nå har ikke vi noen nusselige bernere, så vi blir ikke omkranset av folk som må pelle på bikkjene våre fordi de er så søte og ser så snille og triste ut - og når man har svart person nr 341 at "nei, det passer ikke akkurat nå" så har jeg full forståelse for at folk kan bli bittelitt grinete når person nr 342 spør - sånt har ikke jeg tålmodighet til, ihvertfall.. Og jeg hadde helt klart ikke hatt hverken tålmodighet eller forståelse for noen som bare måtte klå på bikkja mi i det jeg er på vei inn i en LP-ring..

[SFX]

Nå sier du jo noe helt annet enn du sa i første innlegget da?

Gjør jeg?

Det første du uthevet er ikke min beskrivelse av meg selv, det er en antagelse av at ulike folk kan oppfatte meg på forskjellige måter, ut fra setting og deres forventninger og grenser. Det er ikke mulig for verken meg eller andre til enhver tid å oppføre seg på en måte som gjør at alle tenker "oj, for en høflig og koselig person".

Uansett hva slags setting gutten hadde brøytet seg på for å klå på dyret, hadde jeg sagt det sammen til ham. Men, hadde han møtt meg på et annet tidspunkt hadde jeg kanskje latt ham på hilse på dyret etter at han hadde spurt. Det var poenget mitt. Barn og voksne skal ALLTID spørre om lov til å få hilse på hunden, og det er min rett til å velge om de kan eller ikke. Når jeg går på Karl Johan blir jeg sur når folk hiver seg over hunden, og noen ganger stresser vi for å rekke et tog, da får de ikke hilse uansett hvor pent de spør. Andre ganger bare rusler vi, og da må de gjerne få hilse. Men når folk hiver seg over hunder på den måten, blir jeg sur og lite imøtekommende. Og det anser jeg som min rett. Jeg hadde trolig oppført meg likt om folk stadig skulle titte oppi barnevogna mi og snakke babyspråk til nurket uten å spørre om lov først, og jeg hadde garantert reagert om noen bryter mine intimsoner - for det er uhøflig.

Og om du reagerer på at jeg bruker ordet kjefte, kan jeg godt si at jeg irettesatte ham, korrigerte, veiledet eller avbrøt - om du synes det lyder bedre? Jeg sa "du MÅ ikke hilse på fremmede hunder uten å spørre eier om lov først!", og nei, det er ikke dilledullesnakking, men en tiåring tåler å høre en slik setning.

Og SÆRLIG på et lydighetsstevne hadde jeg forventet at unger hadde fått bedre beskjed hjemmefra om oppførsel - i eksteriørringen vandrer det jo stadig unger inn som en må passe seg for ikke å løpe ned, jeg antar det ikke er samme imøtekommenhet for en unge som vandrer inn midt i fellesdekken?

[Carina]

Merkelig det der at høflighet bare skal gå en vei?

Jeg syns jo at når man drar med seg ungen sin på utstilling, så burde man i det minste ha lært han eller henne at man ikke klapper på fremmede hunder uten å ha spurt eieren først. Om ungen allikevel klapper på fremmede hunder, så må man regne med at ungen blir snakket til. Det er ingen regel at hunder må tåle unger for å kunne bli bedømt i en konkurranse (samme hvilken form).

Nå har ikke vi noen nusselige bernere, så vi blir ikke omkranset av folk som må pelle på bikkjene våre fordi de er så søte og ser så snille og triste ut - og når man har svart person nr 341 at "nei, det passer ikke akkurat nå" så har jeg full forståelse for at folk kan bli bittelitt grinete når person nr 342 spør - sånt har ikke jeg tålmodighet til, ihvertfall.. Og jeg hadde helt klart ikke hatt hverken tålmodighet eller forståelse for noen som bare måtte klå på bikkja mi i det jeg er på vei inn i en LP-ring..

Hvor har jeg skrevet at det skal gå bare en vei? Og hva er uhøflig med å komme bort til folk og synes at hunden deres er flott og å stille spørsmål om rasen osv?

Ja, alle unger burde ha lært seg det, men når de ikke har det så er det vel strengt tatt ikke deres feil? Det er ikke alltid lett for et barn å tenke på den måten, de ser en fin hund og vil bort og klappe den, jeg tror ikke de vet selv at det ikke nødvendigvis er positivt hvis de aldri har lært det? Og da et det mulig å være bestemt, men høflig.

Hvis det er såpass mange bernere på en utstilling, så tviler jeg på at alle sammen absolutt skal klå på X'en.

Gjør jeg?

Det første du uthevet er ikke min beskrivelse av meg selv, det er en antagelse av at ulike folk kan oppfatte meg på forskjellige måter, ut fra setting og deres forventninger og grenser. Det er ikke mulig for verken meg eller andre til enhver tid å oppføre seg på en måte som gjør at alle tenker "oj, for en høflig og koselig person".

Og SÆRLIG på et lydighetsstevne hadde jeg forventet at unger hadde fått bedre beskjed hjemmefra om oppførsel - i eksteriørringen vandrer det jo stadig unger inn som en må passe seg for ikke å løpe ned, jeg antar det ikke er samme imøtekommenhet for en unge som vandrer inn midt i fellesdekken?

Ja, det gjør du. For du sier selv at du hadde nok vært mer imøtekommende på et annet tidspunkt, det virker som du er fullstendig klar over at du ikke er fullt så blid når du skal inn i ringen, jeg tror ikke det bare har med andres oppfattelse å gjøre. Er det noen som har sagt det til deg kanskje? Hvordan vet du hvordan de oppfatter deg med mindre de har sagt det eller du vet selv at du kanskje er litt krass?

At du ikke ønsker å være høflig på utstilling er jo ditt valg, jeg synes det dumt for de som kanskje kommer på en utstilling og er litt nervøse for å ta kontakt med bernereiere, også blir de mottatt på den måten. Det var også hele mitt poeng med innleggene mine. Som jeg skrev tidligere i tråden, det er jo tydeligvis flere miljøer som klarer fint å ta i mot nye folk, for det er jo flere her i tråden som har sagt at de har følt seg veldig velkommen i sine rasemiljøer (for nei 2ne, jeg siktet ikke til bruksfolket da jeg skrev det om det var det du trodde, selv om jeg ikke kjenner meg igjen i dine beskrivelser - jeg har ALLTID blitt godt mottatt blant bruksfolk, både her og på østlandet).

Vi har hatt unger som har vært på vei inn i fellesdekken, de blir hentet og forklart at man ikke må forstyrre hundene fordi de skal ligge rolig osv osv. Nå har dette stort sett dreid seg om ungene til en og samme person, så da har man uttrykt misnøye til forelderen om det som har nesten skjedd. Det er ingen, såvidt jeg vet, som har kjeftet på barna som faktisk ikke vet bedre.

[tulip]

Når det gjelder folk og hilsing, og spes unger, så er jeg like "streng" som Emma, jeg! Valpis er ikke helt trygg rundt barn, og derfor vil JEG bestemme når barn skal få hilse på henne, slik at jeg bygger opp tillit til barn hos hunden min og demper fluktinstinktet hennes. Når 60 kg rykker til i flukt er det ikke til å unngå at jeg mister litt kontroll, og det skremmer også barna. Jeg trener med en barnehage rett oppi gata her, og alle barna der vet de skal stå stille og spørre meg uten å rope om de får hilse. De skal komme bort en og en etter at jeg har sagt det er greitt, og de skal slutte når jeg sier det er nok. Både førskolelærerne og foreldrene er med på dette opplegget, og "ryktet" har begynt å spre seg til de andre barnehagene som bruker samme turområde som oss. Dette har resultert i at en haug med unger (og endel voksne) har begynt å forstå litt om høflighet, å høre etter og forstå hund. De ungene som hilser oftest ser nå på Valpis når hun begynner å føle at det er nok, og sier til de andre barna at nå må vi slutte, hunden vil ikke mer. (Helt OT, men en forskolelærer spurte meg her om dagen om det var vanlig å gå skogstur med så drektig tispe, hun var jo kjempesvær. Svær hvor hen, tenkte jeg, og så dumt på henne.. Ja, magen henger jo langt ned mellom forbena på henne, så hun skal vel føde hvert øyeblikk hun? sa damen. Det ble en liten anatomiklasse der og da.)

Når det gjelder utstillingsmiljøer aner jeg ikke mye om det, men de gangen jeg tar kontakt med fremmede på utstilling, prøver jeg å gjøre det før rasen starter i ringen. Spør pent: unnskyld, har du tid til en prat kanskje? Har opplevd èn gang at vedkommede overså meg, ellers har jeg fått høflige svar om ja, nei, det passer bedre senere osv. Dette gjelder flere raser, ikke bare GD.

[Guest 2ne]

Hvor har jeg skrevet at det skal gå bare en vei? Og hva er uhøflig med å komme bort til folk og synes at hunden deres er flott og å stille spørsmål om rasen osv?

Det er høflig å la folk være når de er opptatt. Det er høflig å spørre før man klapper andres hunder. Og jeg er muligens sær, for jeg syns det er uhøflig å bli furten om det viser seg at det ikke passer å leke barnevakttanten som svarer på 20 spørsmål om rasen og utstilling der og da..

Ja, alle unger burde ha lært seg det, men når de ikke har det så er det vel strengt tatt ikke deres feil? Det er ikke alltid lett for et barn å tenke på den måten, de ser en fin hund og vil bort og klappe den, jeg tror ikke de vet selv at det ikke nødvendigvis er positivt hvis de aldri har lært det? Og da et det mulig å være bestemt, men høflig.

Hvis det er såpass mange bernere på en utstilling, så tviler jeg på at alle sammen absolutt skal klå på X'en.

Nei, det er strengt tatt ikke deres feil. Det kan derimot være farlig, for det er faktisk ikke alle hunder som setter pris på unger (eller voksne) kommer og peller på de helt ut av det blå - det er derfor man skal spørre eieren først. Igjen - det var dette med å være høflig.

- Og jeg selv har aldri problemer med unger som overfaller mine hunder, samme hvilken hund/valp jeg har hatt med, uansett hvor jeg har vært. Det er fordelen med å se bisk og sur ut, man blir ikke antastet av folk som vil snakke om ting..

Som jeg skrev tidligere i tråden, det er jo tydeligvis flere miljøer som klarer fint å ta i mot nye folk, for det er jo flere her i tråden som har sagt at de har følt seg veldig velkommen i sine rasemiljøer (for nei 2ne, jeg siktet ikke til bruksfolket da jeg skrev det om det var det du trodde, selv om jeg ikke kjenner meg igjen i dine beskrivelser - jeg har ALLTID blitt godt mottatt blant bruksfolk, både her og på østlandet).

Jeg trodde ikke det, og jeg beskrev vel ikke bruksmiljøet noe utover det at det ikke er det spøtt bedre enn utstillingsmiljøet - jeg har alltid blitt godt mottatt i både utstillings- og bruksmiljøet, f.eks.. Og hyggelige tanten som mente det var de nervøse bikkjene jeg hadde, var EI dame.. Jeg tror jeg presiserte det? At jeg ikke dømte bruksmiljøet etter DEN damen?

[Guest Gråtass]

Oh hvordan kan dere glemme den hellige ku i en diskusjon som dette. Den hellige ku har i våre uskrevne lover uansett i hvilken setting i samfunnet det er, tillatelse til å gjøre det som faller den inn i øyeblikket. Impulskontroll er viktig i hundeverden og oppdragelse, men den hellige ku har aldri trengt å måtte forholde seg til slike begrensninger. Det er mange søte, høflige og snille barn der ute, men de som ikke er det er det faktisk ikke min jobb å oppdra. De får tåle den samme behandlingen som uoppdragne hunder, jeg oppdrar de ikke, men jeg sier i fra at det liker jeg ikke (evt slutter å besøke eierne).

Det er slik at det forventes at hundefolk skal være sosiale fordi vi har den såkalte samme innteressen. Ikke vet jeg helt hvor sammenfallende det er for meg å se 17 chinese crested løpe på utstilling som for miniatyrhund eieren å være med meg på IPOtrening, eller hvor intressant pelsstellet på en beardis er for en som har den tidligere nevnte cc.. Eneste fellesnevner her er vel 4 bein, hode og i noen tilfeller hale..

Diskusjonen om høflighet, hvor velkommen man føler seg i rasemiljøet etc, den er urgammel og den blir aldri ferdig. Men jeg syns det er greit at når folk snakker til meg og jeg er i en lite tilsnakkendes situasjon, så sier jeg i fra at jeg er opptatt. Der og da spiller det ingen rolle for meg hvordan mottageren oppfatter det, bare vedkommende går vekk. Der er nemlig problemet at folk kan da godt holde kjeft men de blir fortsatt stående og trøkke.. Seinere når jeg er ferdig i ringen kan vi gjerne prate, hvis vi har noe å prate om, men jeg gidder ikke stå å jabbe med folk jeg ikke kjenner i enninga om ting som ikke intresserer meg. Jeg er ikke sosial med folk bare fordi de er hundeeiere liksom. Akkurat som jeg er ikke sosial med alle som har telenor-abbonement fordi vi deler samme telefonoperatør, nei jeg ser ikke forskjellen..

[Carina]

Det er høflig å la folk være når de er opptatt. Det er høflig å spørre før man klapper andres hunder. Og jeg er muligens sær, for jeg syns det er uhøflig å bli furten om det viser seg at det ikke passer å leke barnevakttanten som svarer på 20 spørsmål om rasen og utstilling der og da..

Jeg synes heller ikke man skal bli furten hvis "barnevakttanten" ikke har tid? Men jeg skjønner godt at man blir litt forundret hvis man får et surt svar slengt i trynet. Som jeg har sagt sikkert 1000 ganger nå, jeg skjønner godt at man sier i fra at man har det travelt/det passer dårlig/whatever, men det fortsatt mange måter å si det på.

Nei, det er strengt tatt ikke deres feil. Det kan derimot være farlig, for det er faktisk ikke alle hunder som setter pris på unger (eller voksne) kommer og peller på de helt ut av det blå - det er derfor man skal spørre eieren først. Igjen - det var dette med å være høflig.

Ja, men igjen - det er ikke alle unger som skjønner dette helt av seg selv, naturlig nok. Og jeg mener fortsatt at det ikke er deres feil og at det ER mulig å si det på en ordentlig måte, men allikevel slik at de forstår det. Jeg opplever veldig få (ingen?) voksne som bare kommer bort og overfaller hundene mine.

- Og jeg selv har aldri problemer med unger som overfaller mine hunder, samme hvilken hund/valp jeg har hatt med, uansett hvor jeg har vært. Det er fordelen med å se bisk og sur ut, man blir ikke antastet av folk som vil snakke om ting..

Ja, men da har du jo funnet en løsning som fungerer som gjør at du slipper å være høflig/uhøflig.

Jaja, jeg skjønner jo at vi ikke blir enige her. Jeg mener fortsatt at begge parter skal prøve å være høflige, det jeg "sliter" med her er at noen har bestemt seg på forhånd for at de ikke gidder å være det, og for meg blir det feil. Alle er uhøflige uten å mene det innimellom, men dette var liksom noe annet.

Oh hvordan kan dere glemme den hellige ku i en diskusjon som dette. Den hellige ku har i våre uskrevne lover uansett i hvilken setting i samfunnet det er, tillatelse til å gjøre det som faller den inn i øyeblikket. Impulskontroll er viktig i hundeverden og oppdragelse, men den hellige ku har aldri trengt å måtte forholde seg til slike begrensninger.

Den hellige ku behøver visst heller ikke forholde seg til vanlig folkeskikk og høflighet?

Det er jo synd at det behøver å være sånn, men dere som har svart her at det er helt greit å glefse til folk er vel blant de mest direkte her på dette forumet, så da kan man jo håpe at det ikke er representativt for flertallet nå som jeg etterhvert blir å finne mer rundt utstillingsringen.

Mulig det høres verre ut enn det er, jeg kjenner jo den ene av dere litt og har følt meg veldig velkommen på den kanten, alltid.

[Guest 2ne]

Nei, det er ikke helt greit å glefse til svar, men les gjennom tråden igjen, særlig svaret Emma fikk av blant annet deg. Det forventes tydeligvis at "vi erfarne" skal være en serviceinstutisjon for newbies rundt utstillingsringen (eller LP-ringen eller på brukskonkurranser, for den saks skyld), og det er fortsatt ikke derfor jeg drar på utstilling - for å være støttekontakt for ferskinger.

Det ER lov å sette seg litt inn i ting man er fersk i på egenhånd. At man ikke klapper andres hunder uten å spørre eieren først, burde være barnelærdom, særlig når man drar med ungene på utstilling. Jeg har ingen problemer med at folk både snakker med meg eller hilser på hundene mine, jeg - men det er fortsatt ikke først og fremst derfor jeg drar, og jeg vil ha meg frabedt å bli påtvunget å være sosial med folk jeg ikke kjenner. Da får folk tåle at man får et nei, uten at man skal fremstille et helt og svært mangfoldig miljø som klikkete og ekskluderende..

[SusanneL]

Høflighet eller ikke... Jeg tror ikke ett sekund at det et DET de fleste mener her. Dvs at "bare man er hyggelig kan man avvise hvemsomhelst-nårsomhelst".

Det ER jo forventet at man skal ta seg tid å snakke med de "nye", de som manner seg opp og tør nærme seg "proffene", de som ønsker å lære mer om rasen, hilse på foreldredyrene til hunden sin, vurderer å kjøpe fra en annen oppdretter neste gang, tenker på å bruke sin egen hund i avl, etc. Det er vel ingen tvil om dèt?

Noen av oss gjør også det, gang på gang på gang - tar seg av folk, lar de rufse til ferdigbørstede hunder 1o sekunder før man skal inn i ringen, etc.

Men man må vel ha lov til å ikke synes det er akkurat derfor man er på utstilling? Og ikke minst, forsøke å forhindre særlig det sistnevnte...

Jeg med "labbetusshunder" ser stadig vekk villtflyvende unger og voksne, som klapper, koser og tar på mine hunder - selv mens de ligger og blir børstet på trimmebordet. Uten skrupler, spørsmål om de får hilse på den eller noe.

Dagligdagse "problem" for meg på en utstilling (men hundene mine setter stooooor pris på det, uansett!)

Susanne