Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegeerklæring(eller hva det heter) og utstilling?


Arielle

Recommended Posts

Sitter her og lurer på en ting. Hvordan fungere det hvis en hund har en feil som gjør at den sannsynligvis vil få en blå eller gjerne gul sløyfe på utstilling. Men denne "feilen" er ikke medfødt men har oppstått etter en skade. Da er det ikke medfødt eller arvelig. Hvis du får en dyrlege til å skrive dette, fungere det da og levere det til dommeren på utstilling og han/hun vil se vekk i fra dette? Er det en spesiell måte dette "arket" må være på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha en original attest skrevet av en veterinær med stempel og hele pakka. Denne leverer du til ringsekretær før bedømmingen av rasen.

Min ene tispe mangler 9 tenner, de måtte trekkes etter en ulykke, så jeg spurte NKK om akkurat dette. De svarte: "dommer kan velge å se bort i fra veterinærattester. En eksteriørutstilling er en skjønnhetskonkurranse og du KAN risikere at dommeren ikke vektlegger attesten, men kun ser det faktum at hunden mangler tenner."

Jeg leverer vet.attesten, samt en attest fra en dommer på en Int.utst som bekrefter at bittet var korrekt før ulykken. Da vet iaf dommer det. Og jeg har hittil ikke opplevd at de har brydd seg særlig om det, iaf har hun fått CK hver gang. En gang glemte jeg attestene hjemme, men dommer bare spurte hva som hadde skjedd, var fornøyd med svaret og ga henne CK :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en ide og også ha attesten på engelsk da?

Ene rasen min er det vel egentlig skjelden jeg stiller for Nordisk dommer, og da ville jo ikke dommern kunne lest attesten om jeg hadde en og kun på Norsk.

Og sånn er det vel innen mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en ide og også ha attesten på engelsk da?

Ene rasen min er det vel egentlig skjelden jeg stiller for Nordisk dommer, og da ville jo ikke dommern kunne lest attesten om jeg hadde en og kun på Norsk.

Og sånn er det vel innen mange raser.

Da skal vel i utgangspunktet ringsekretæren kunne oversette og forklare attesten for dommeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal vel i utgangspunktet ringsekretæren kunne oversette og forklare attesten for dommeren?

Det er jo en viss forskjell på engelsk og fag-engelsk.

Så jeg ville nok ikke stolt på at alle ringsekretærer har gode nok engelskkunnskaper til å voersette en veterinærattest korrekt.

Da ville jeg nok heller hatt to utgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...