Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann og avl


akeela

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en dobermann tipse på snart 2 år som har hatt løpe tid 2 ganger. hun kjøpte jeg som en liten valp av en oppdretter fra Rolvsøy like ved Fredrikstad. Jeg har tenkt på å få valper etterhvert, men problemet mitt er den at jeg var hos eieren til faren til hunden min og hun har lang erfaring med dobermann også så hun litt på Akeela og syntes hun var så innmari fin og lurte da på om vi ikke skulle ta hun med på utstilling og det sa jo jeg at det er ingenting som ligger i mine planer, men det hadde vært morsomt og interesangt å sett så en utstilling i ny og ne hadde jo vært litt greit. Hun tok en titt på både ører og alt som var og tilslutt tok hun en titt inn i munnen hennes. hun sukket og telte. Hun telte til og med en ekstra gang. Uff, sa hun. Så trist. hun mangler en tann. Dette var altså noe vi ikke fikk opplysninger eller ble vaslet om når vi kjøpte hunden. Også var jeg innom norsk dobermann klubb her i ste og så på avelskrav og der sto det nemlig at hunden din måtte ha vært på en utstilling for å kunne avles på. Stemmer dette eller er det lov å avle selvom man ikke kan utstille hunden sin og selvom den har en tannfeil? Jeg har så fryktelig lyst på valper, men har ikke plass til å ha alle i hus for evig og må derfor selge noen, men jeg vil heller ikke gjøre noe som ikke er lov vis det ikke er lov å avle opp hunder til familiehund vis den har tannmangel.

Plis hjelp meg!

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Hilsen Rikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du kjøper en valp så vet ikke oppdretter om den kommer til å mangle tenner og det blir vanskelig å varsle om det til deg da. Valper blir solgt med valpetenner og ikke fult ferdig tannsett.

Om begge foreldrene til denne hunden hadde fullt tannsett så er det også enda vanskeligere for oppdretter å forutse at akkurat sin hund skulle få tannmanglet.

Om du skal drive oppdrett av dobermann så bør du tenke over at klubbens avlskrav er minimums krav. En dobermann bør også mentaltestes og gjøre litt mer enn å bare dra på utstilling.

Nå har jeg desverre ikke tid til å skrive mer, men jeg håper noen andre som har litt mer peiling på rasen svarer. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om tannmalngel og arvelighet på dette så kan ikke uttale meg om dette, men ja jeg syns ihvertfall at du bør ha oppfylt norsk dobermann klubbbs avls krav. Så du bør ta henne på utstilling et par ganger og se hvordan hun ligger an, og delta på mentaltest, samt ta de helse undersøkelsene som kreves. Hun er såpass ung enda, så du har god tid på dette.

Å få valper bør man ta seriøst, og da bør man gjøre den jobben som kreves i forkant for å finne ut om tispa er bra nok eller ikke. Dobermann avel er vanskelig, og ønsker du gode valper må man legge jobb i det. Å si at tispa er snill, er ikke nok.

Men det er ingen som kan nekte deg å parre tispa di, uansett om du ikke har testet henne eller gjort noe med henne. For meg blir dette useriøst, desverre, og det hjelper ingenting på å skal forbedre rasen.

Så mitt tips: ha dobermann klubbens avlskrav som et minimum :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra norsk dobermann klubb:

”KRAV TIL HUNDER SOM SKAL BENYTTES I AVL I NORGE, GJELDER BÅDE NORSKEIDE OG UTENLANDSKEIDE HUNDER:

1. Oppdretter skal være medlem av NDK og følge NKKs regler for avl og oppdrett.

2. Hunden skal være HD-fotografert og fri.

3. Øyenlyst og fri

4. Stilt ut på offisiell utstilling med minst 1AK, 1AUK eller HP.

5. Bestått en av følgende: Karaktertest, Funksjonsanalyse, ZTP,BH eller gjennomført MH-mentalbeskrivelse og ha 2 eller høyere på momentet 1.a og 1.c, samt ha verdisifre 1 eller 2 på skudd.

Jeg vil anbefale deg å lese disse trådene:

Jeanettes 1. valpekull

Jeanettes 2. valpekull

Et valpekull blir til...

Her får du mye bra info om hva man må huske i forbindelse med valpekull, og også en smakebit på arbeidet som venter, oppturer og nedturer. Det går ikke alltid knirkefritt som du kan se, og det er en stor påkjenning for tispen med fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier ikke noe om hvilken tann som mangler, men se i rasestandarden - er det der oppgitt noe om tannmangel? På noen raser er det diskvalifiserende feil, på noen raser er det uønsket med tannmangel, på noen raser aksepteres tannmangel - og disse tre alternativene varierer ut fra hvilken tann det er.

Sjekk standarden, så kan du avgjøre om du kan dra på utstilling med henne.

Dommere dømmer forskjellig og prioriterer ulike element ved hunden, jeg ville holdt meg unna tyske dommere, de er gjerne veldig opptatt av tenner og bitt.

Som andre har sagt her, er avl en krevende og forhåpentligvis alvorlig greie å bedrive. Hunden bør vise til utstillingsresultat for å bevise at den har et rasetypisk utseende, den må helseundersøkes, mentalbeskrives, kanskje vise til bruksresultat? Dernest må du også se på søsken. Det hjelper ikke om din er pen, snill og sunn hvis status for resten av kullet er ukjent - det er ikke bare din hunds gener som vil komme fram i valpene, også søsken påvirker.

Men siden det nå er tanna som lager flaskehals for deg - finn ut hvilken tann som mangler (det er forskjell på om det er en molar eller en hjørnetann...), og sjekk hva som står i rasestandarden om tenner, og sjekk om det står noe i klubbens avlsregler om tannmangel.

Dernest hadde jeg kontakt oppdretter for å si fra om tannmangelen, slik at denne kan vite at det ligger på linjene og ta hensyn til det i videre oppdrett. Da kan du jo også høre hvordan det går med søsken, både helse, mentalt, utseende og tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det de andre har sagt over, så skal du spørre deg: har DU kunnskap nok om hund og trening, adferd og slikt til å kunne hjelpe DINE valpekjøpere dersom det skulle oppstå problemer med valpen/unghunden du har solgt ?

Jeg synes det er et litt dårlig utgangspunkt å avle på en hund bare fordi man har så fryktelig lyst på valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du kjøper en valp så vet ikke oppdretter om den kommer til å mangle tenner og det blir vanskelig å varsle om det til deg da. Valper blir solgt med valpetenner og ikke fult ferdig tannsett.

Om begge foreldrene til denne hunden hadde fullt tannsett så er det også enda vanskeligere for oppdretter å forutse at akkurat sin hund skulle få tannmanglet.

Om du skal drive oppdrett av dobermann så bør du tenke over at klubbens avlskrav er minimums krav. En dobermann bør også mentaltestes og gjøre litt mer enn å bare dra på utstilling.

Nå har jeg desverre ikke tid til å skrive mer, men jeg håper noen andre som har litt mer peiling på rasen svarer. :rolleyes2:

Moren hennes har også tannfeil og det er der den kommer fra. Så dette var noe alle valpene hadde og noe som anntagelig skulle ha blitt vaslet om da eier er klar over at tispa hans har tannmangel. Dette er også noe som skulle stått i kontrakten når jeg kjøpte hun i og med a jeg ikke kan utstille hun

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren hennes har også tannfeil og det er der den kommer fra. Så dette var noe alle valpene hadde og noe som anntagelig skulle ha blitt vaslet om da eier er klar over at tispa hans har tannmangel. Dette er også noe som skulle stått i kontrakten når jeg kjøpte hun i og med a jeg ikke kan utstille hun

Nå er det ikke så enkelt som at den feilen mor har nødvendigvis går videre til avkommene. Det er mange ting som spiller inn her, og når det gjelder tannmangler kan man ikke forutsi noe som helst, selv om sjansen for at NOEN av avkommene vil få det er større enn om man ikke har tannmangel på en av foreldredyrene.

Jeg hadde et valpekull på ei tispe som hadde en tannmangel (P3), det var kun 2 av 14 valper som fikk tannmangel (blant annet den jeg beholdt selv), og ingen av disse to manglet den samme tanna som mor manglet. Ingen av foreldrene bakover i stamtavla til verken mor eller far hadde tannmangler.

Og det er da ingenting som sier at du ikke kan stille ut hunden din selv om den mangler en tann ? Begge mine "tannløse" hunder ble internasjonale champions og har vinnertitler og mer til, så det er neppe noen kritisk feil (det er nok andre ting jeg ville vært mer bekymret for ved avl på doberman enn en manglende tann).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om tannmalngel og arvelighet på dette så kan ikke uttale meg om dette, men ja jeg syns ihvertfall at du bør ha oppfylt norsk dobermann klubbbs avls krav. Så du bør ta henne på utstilling et par ganger og se hvordan hun ligger an, og delta på mentaltest, samt ta de helse undersøkelsene som kreves. Hun er såpass ung enda, så du har god tid på dette.

Å få valper bør man ta seriøst, og da bør man gjøre den jobben som kreves i forkant for å finne ut om tispa er bra nok eller ikke. Dobermann avel er vanskelig, og ønsker du gode valper må man legge jobb i det. Å si at tispa er snill, er ikke nok.

Men det er ingen som kan nekte deg å parre tispa di, uansett om du ikke har testet henne eller gjort noe med henne. For meg blir dette useriøst, desverre, og det hjelper ingenting på å skal forbedre rasen.

Så mitt tips: ha dobermann klubbens avlskrav som et minimum :rolleyes2:

Dette er noe vi ikke har tenkt særlig mye igjennom, men har veldig lyst. Selvfølgelig skal dette planlegges og hun skal nok igjennom mange dyrlege sjekker osv. før jeg i det hele tatt vil være sikker på om jeg vil avle på hun. Jeg skal aldri avle på Akeela vis jeg ikke har en grunn for dette og hun er en flott rase hund med godt gemytt og meget godt temprament og i tilegg er hun veldig klok og lydig. Hun er en perfekt familie hund i tilegg meget ellegant så hun har det meste som en dobermann eier ønsker seg. Hun har også veldig fine ører, snute, potene er ikke sprikete og labbene inkludert klørene er veldig fine. og masse mer. Så ja, det er mye som stemmer med henne og eier til faren til akeela har drevet med oppdrett av dobermann i 40 år og hun mente det at akeela burde avles på, men med en tannfeil så vil det bli meget vannskelig å få en bra avels hann og det vil bli vannskelig å selge valpene etterpå i og med at det ikke er lov å utstille de på offentlige dobermann utstillinger. Da må du eventuelt gå på utstillinger for blandingshunder for de er nemlig ikke så strenge på disse punkter, men dette blir desverre uaktuelt for meg da jeg egentlig ikke har planer om å utstille hun.

Desverre er det slik at har hunden din tannmangel så blir den diskvalifiserende fra utstillingen så det å gå på utstilling med en dobermann med tannmangel er null vits. Dette har jeg til og med sjekket med Norsk Dobermann Klubb. Så dette er en ting som blir umulig for meg å fullføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke så enkelt som at den feilen mor har nødvendigvis går videre til avkommene. Det er mange ting som spiller inn her, og når det gjelder tannmangler kan man ikke forutsi noe som helst, selv om sjansen for at NOEN av avkommene vil få det er større enn om man ikke har tannmangel på en av foreldredyrene.

Jeg hadde et valpekull på ei tispe som hadde en tannmangel (P3), det var kun 2 av 14 valper som fikk tannmangel (blant annet den jeg beholdt selv), og ingen av disse to manglet den samme tanna som mor manglet. Ingen av foreldrene bakover i stamtavla til verken mor eller far hadde tannmangler.

Og det er da ingenting som sier at du ikke kan stille ut hunden din selv om den mangler en tann ? Begge mine "tannløse" hunder ble internasjonale champions og har vinnertitler og mer til, så det er neppe noen kritisk feil (det er nok andre ting jeg ville vært mer bekymret for ved avl på doberman enn en manglende tann).

Jo visst er det ikke noe vits å gå på utstilling en en dobermann med tannfeil. Dette er en ting som står oppført i Norsk Dobermann Klubb. Vis du går inn på www.dobermannklubben.net og trykker på Rasebeskrivelse så vil du helt nederst få lese at dette stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men med en tannfeil så vil det bli meget vannskelig å få en bra avels hann og det vil bli vannskelig å selge valpene etterpå i og med at det ikke er lov å utstille de på offentlige dobermann utstillinger. Da må du eventuelt gå på utstillinger for blandingshunder for de er nemlig ikke så strenge på disse punkter, men dette blir desverre uaktuelt for meg da jeg egentlig ikke har planer om å utstille hun.

Unnskyld meg, men nå vrøvler du fælt. For det første har ikke en rasehund noe som helst på en utstilling for blandingshunder å gjøre, og for det andre finnes det vel knapt noen utstillinger hvor man kan stille ut en blandingshund.

Det er ingenting som sier at man ikke har lov til å stille ut en hund med feil på en offisiell utstilling. ALLE hunder har feil, det er bare forskjell på alvorlighetsgrad og hvor uttalt de er. Tannmangel er diskvalifiserende for doberman, men det er faktisk ikke sånn at alle dommere kikker etter om alle tenner er tilstede (og det er fortsatt lov til å vise sin hund på utstilling selv om den har en diskvalifiserende feil). Man kan være litt selektiv mht hvilke dommere man stiller ut for. Å stille for tyske spesialdommere er neppe så lurt dersom hunden har tannmangel, men for en engelsk dommer vil en tannmangel ha mindre betydning ved premiering av hunden. Du har nok rett i at det kan bli vanskelig å finne en bra hannhund å parre hunden med, men det er vel antakelig det største problemet du vil ha.

Jo visst er det ikke noe vits å gå på utstilling en en dobermann med tannfeil. Dette er en ting som står oppført i Norsk Dobermann Klubb. Vis du går inn på www.dobermannklubben.net og trykker på Rasebeskrivelse så vil du helt nederst få lese at dette stemmer.

Norsk Dobermanklubb kan ikke bestemme hvem som for lov til å stille ut sine hunder, men i rasestandarden som er gjeldende for alle land tilsluttet FCI gjøres det klart at tannmangelen er en diskvalifiserende feil - men som sagt, det si seg selv gir jo ikke utstillingsforbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskvalifiserende feil:

Helhet: Totalt manglende kjønnspreg.

Øyne: Gule øyne (Rovfugløyne) forskjellige faret øyne.

Bitt: Overbitt, tangbitt, underbitt, manglende tenner.

Pels: Hvite flekker, uttalt lang og bølget pels, uttalt tynn pels eller store bare flekker.

Gemytt: Redde, nervøse og aggressive hunder.

Størrelse: Avvikelser på mer enn 2 cm over eller under standarmålene.

Dette er skrevet rett fra Norsk Dobermann Klubb's rasebeskrivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men nå vrøvler du fælt. For det første har ikke en rasehund noe som helst på en utstilling for blandingshunder å gjøre, og for det andre finnes det vel knapt noen utstillinger hvor man kan stille ut en blandingshund.

Det er ingenting som sier at man ikke har lov til å stille ut en hund med feil på en offisiell utstilling. ALLE hunder har feil, det er bare forskjell på alvorlighetsgrad og hvor uttalt de er. Tannmangel er diskvalifiserende for doberman, men det er faktisk ikke sånn at alle dommere kikker etter om alle tenner er tilstede (og det er fortsatt lov til å vise sin hund på utstilling selv om den har en diskvalifiserende feil). Man kan være litt selektiv mht hvilke dommere man stiller ut for. Å stille for tyske spesialdommere er neppe så lurt dersom hunden har tannmangel, men for en engelsk dommer vil en tannmangel ha mindre betydning ved premiering av hunden. Du har nok rett i at det kan bli vanskelig å finne en bra hannhund å parre hunden med, men det er vel antakelig det største problemet du vil ha.

Norsk Dobermanklubb kan ikke bestemme hvem som for lov til å stille ut sine hunder, men i rasestandarden som er gjeldende for alle land tilsluttet FCI gjøres det klart at tannmangelen er en diskvalifiserende feil - men som sagt, det si seg selv gir jo ikke utstillingsforbud.

Nei det gjør det jo ikke, men det er bgrenset hvor du kan få utstille dobermannen din, men jeg har ærlig talt aldri vært noe interessert i å utstille hundene mine. jeg har nå vært med på en utstilling og vunnet, men dette var på et kjøpe senter der alle hunder kan få bli med, uansett rase osv. Jeg har også en collie, men han er en blanding av to forskjellige collie varianter og ligner mye på en vanlig langhåret collie. så utstilling har liksom aldri vært et tema, men det er nå moromt å gå på en elelr to utstillinger vis du har en flott hund og har stor tru på at du faktisk kan få en premie også er det jo morsomt å se hva dommerene sier om henne og hennes holdning osv. Jeg kan nok si jeg ikke har så mye peiling på utstilling osv. så jeg aner ikke hvilken utstilling jeg kan gå på og hvilken jeg ikke kan gå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskvalifiserende feil:

Helhet: Totalt manglende kjønnspreg.

Øyne: Gule øyne (Rovfugløyne) forskjellige faret øyne.

Bitt: Overbitt, tangbitt, underbitt, manglende tenner.

Pels: Hvite flekker, uttalt lang og bølget pels, uttalt tynn pels eller store bare flekker.

Gemytt: Redde, nervøse og aggressive hunder.

Størrelse: Avvikelser på mer enn 2 cm over eller under standarmålene.

Dette er skrevet rett fra Norsk Dobermann Klubb's rasebeskrivelser.

Det er veldig, veldig mange element i en hund som skal bedømmes i utstillingsringen - en dommer har en lang liste, og må nødvendigvis prioritere - du finner ingen hund som følger standarden slavisk, du finner ingen hund uten feil. Og dommere vil prioritere forskjellig. Som jeg og Siri har sagt før i tråden - tyske dommere er opphengt i bitt og tenner, unngå de. Andre nasjonaliteter er kjent for andre prioriteringer. Jeg stilte i fjor for en dommer som ikke tok på en eneste hund, og hvor eier måtte vise tennene - er det en tann langt bak som mangler, er det lett å skjule for en slik dommer at hunden har tannmangel...

Jeg sier ikke dette for å bevise at en kan lure systemet, jeg sier dette for at du kanskje kan se at systemet ikke er så rigid og firkantet. Du kan stille hunden din om du vil, og stiller du den ti ganger vil du trolig få ti forskjellige resultat.

På min rase er haleknekk en diskvalifiserende feil, men jeg vet da om flere bernere som har flere titler av den grunn - fordi det er dommere som mener at det likevel er en bagatell i det hele, når hunden for øvrig er en veldig god representant for rasen. Men jeg vet også om bernere som har fått null, da dommer følger de diskvalifiserende punktene i standarden. Dommere er forskjellig.

Når det er sagt, er det en lang vei fra å ha en hund som har fått en førstepremie, til å si at det er en avlshund. Det er mye, mye som skal på plass, etter min mening. Men utstilling er en start.

Du sier hundens mor også har tannmangel, da antar jeg at hunden bærer på kvaliteter som gjorde at de valgte å avle på henne likevel, og at hun også har klart å få sine utstillingsresultat? Hvis hannhundeier har holdt på i førti år, kan de sikkert anbefale linjer uten tannmangel, så du slipper å doble det. Men igjen - tannmangel er bare en av 127 ting en må ta hensyn til i avlsarbeid. Lykke til!

Edit: Angående hvilke utstillinger du kan gå på - jeg vil tro det arrangeres rundt 60-70 utstillinger spredt rundt i landet, hvor dobermann får lov til å være med. Norsk Kennel Klub arrangerer 11 utstillinger som er for absolutt alle raser, Norsk Dobermann Klub arrangerer en håndfull utstillinger, og andre raseklubber og lokale klubber arrangerer offisielle utstillinger underlagt NKKS regelverk som er for et varierende antall raser. Her kan du søke opp utstillinger for din rase. Terminlista for 2010 kommer om en drøy måned, vil jeg tro.

Ellers kan du lese disse artiklene for å få en innføring i hvordan utstilling fungerer, både som utstilling og i forhold til avl. De er skrevet av meg, i all beskjedenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig, veldig mange element i en hund som skal bedømmes i utstillingsringen - en dommer har en lang liste, og må nødvendigvis prioritere - du finner ingen hund som følger standarden slavisk, du finner ingen hund uten feil. Og dommere vil prioritere forskjellig. Som jeg og Siri har sagt før i tråden - tyske dommere er opphengt i bitt og tenner, unngå de. Andre nasjonaliteter er kjent for andre prioriteringer. Jeg stilte i fjor for en dommer som ikke tok på en eneste hund, og hvor eier måtte vise tennene - er det en tann langt bak som mangler, er det lett å skjule for en slik dommer at hunden har tannmangel...

Jeg sier ikke dette for å bevise at en kan lure systemet, jeg sier dette for at du kanskje kan se at systemet ikke er så rigid og firkantet. Du kan stille hunden din om du vil, og stiller du den ti ganger vil du trolig få ti forskjellige resultat.

På min rase er haleknekk en diskvalifiserende feil, men jeg vet da om flere bernere som har flere titler av den grunn - fordi det er dommere som mener at det likevel er en bagatell i det hele, når hunden for øvrig er en veldig god representant for rasen. Men jeg vet også om bernere som har fått null, da dommer følger de diskvalifiserende punktene i standarden. Dommere er forskjellig.

Når det er sagt, er det en lang vei fra å ha en hund som har fått en førstepremie, til å si at det er en avlshund. Det er mye, mye som skal på plass, etter min mening. Men utstilling er en start.

Du sier hundens mor også har tannmangel, da antar jeg at hunden bærer på kvaliteter som gjorde at de valgte å avle på henne likevel, og at hun også har klart å få sine utstillingsresultat? Hvis hannhundeier har holdt på i førti år, kan de sikkert anbefale linjer uten tannmangel, så du slipper å doble det. Men igjen - tannmangel er bare en av 127 ting en må ta hensyn til i avlsarbeid. Lykke til!

Edit: Angående hvilke utstillinger du kan gå på - jeg vil tro det arrangeres rundt 60-70 utstillinger spredt rundt i landet, hvor dobermann får lov til å være med. Norsk Kennel Klub arrangerer 11 utstillinger som er for absolutt alle raser, Norsk Dobermann Klub arrangerer en håndfull utstillinger, og andre raseklubber og lokale klubber arrangerer offisielle utstillinger underlagt NKKS regelverk som er for et varierende antall raser. Her kan du søke opp utstillinger for din rase. Terminlista for 2010 kommer om en drøy måned, vil jeg tro.

Ellers kan du lese disse artiklene for å få en innføring i hvordan utstilling fungerer, både som utstilling og i forhold til avl. De er skrevet av meg, i all beskjedenhet.

Tusen takk for at du fulgte meg og jeg takker for gode ord og råd. Det er en stor fordel å diskutere ting man ikke er helt sikre på for å så tenke seg enda næyere igjennom ting før man gjør de... Dette er min første dobermann så jeg har mye og lære om denne rasen både i utstilling, avl og masse annet.. Man burde ha god rådføring med forskjellige før man gjør en så stor beslutning om foreksempel avl og diverse annet.

Takk til dere andre også for svar på mitt innlegg og fikk du ikke svar på din tråd her inne så er det sikkert fordi jeg har svart andre på det nesten samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe vi ikke har tenkt særlig mye igjennom, men har veldig lyst. Selvfølgelig skal dette planlegges og hun skal nok igjennom mange dyrlegesjekker osv. før jeg i det hele tatt vil være sikker på om jeg vil avle på hun. Jeg skal aldri avle på Akeela vis jeg ikke har en grunn for dette og hun er en flott rase hund med godt gemytt og meget godt temprament og i tilegg er hun veldig klok og lydig. Hun er en perfekt familie hund i tilegg meget ellegant så hun har det meste som en dobermann eier ønsker seg.

Dette blir for tynt. Hvem som helst kan kjøre hunden sin gjennom en dyrelegesjekk og få "all clear" - selv en direkte mannevond hund, en sterkt stresset eller psykisk svak hund. En Dobermann er i mine øyne en ekte arbeids og brukshund - de burde testes både mentalt og bruksmessig før man avler videre på disse hundene. Familiehunder finnes det fler enn nok av i Norge, både renrasede og blandingsraser.

En ordentlig dobermanneier ønsker seg ikke BARE en elegant og helsemessig frisk hund - men også en hund som mentalt sett fungerer etter hva man forventer av rasen, og en hund som fungerer BRUKSMESSIG etter hva man forventer av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel 'hunden min er så fin, jeg vil ha valper, vet dere hvor jeg kan finne en hannhund hen?' tråder her før, og da har det endt med at trådstarter har blitt fornærmet over rådene (selv om de er gode, men de kommer nok litt brått på enkelte) og aldri skrevet på forumet igjen.

Jeg syntes denne tråden utviklet seg bedre fordi nå har ts fått vite at hun kan gå på utstilling selv om hunden har tannfeil - og har fått endel å tenke over uten å bli fornærmet.

Til akeela jeg håper du tar hunden din på utstilling om ikke annet så for moroskyld. Du kan jo ihvertfall dra å se på en, og se om det er noe du kan tenke deg, og se litt hvordan det foregår osv. Det er så masse moro å lære om hund :rolleyes2:

Og hvis du leser litt mer her inne skjønner du at det er mange flinke å lære av her. Ikke stress med å tanke på valper enda, du har god tid :) Om du ikke kan ha valper på tispa du har nå, kan det jo hende at du kan ha det senere når du har lært mer om avl osv ;) Det er også masse å lære om helse, helsetester, trening og konkurranser og testing av hundens mentale helse. Du kan jo begynne med å lære litt mer om alt dette først, så er du bedre forberedt senere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel 'hunden min er så fin, jeg vil ha valper, vet dere hvor jeg kan finne en hannhund hen?' tråder her før, og da har det endt med at trådstarter har blitt fornærmet over rådene (selv om de er gode, men de kommer nok litt brått på enkelte) og aldri skrevet på forumet igjen.

Jeg syntes denne tråden utviklet seg bedre fordi nå har ts fått vite at hun kan gå på utstilling selv om hunden har tannfeil - og har fått endel å tenke over uten å bli fornærmet.

Til akeela jeg håper du tar hunden din på utstilling om ikke annet så for moroskyld. Du kan jo ihvertfall dra å se på en, og se om det er noe du kan tenke deg, og se litt hvordan det foregår osv. Det er så masse moro å lære om hund :)

Og hvis du leser litt mer her inne skjønner du at det er mange flinke å lære av her. Ikke stress med å tanke på valper enda, du har god tid ;) Om du ikke kan ha valper på tispa du har nå, kan det jo hende at du kan ha det senere når du har lært mer om avl osv :P Det er også masse å lære om helse, helsetester, trening og konkurranser og testing av hundens mentale helse. Du kan jo begynne med å lære litt mer om alt dette først, så er du bedre forberedt senere!

Nemlig. sant så sant. Alt dette med utstilling osv. er helt nytt for meg så det er nok best å spørre seg litt frem og også dra å kanskje se hva man går til før man virkelig står der selv for første gang.

Det er mye man må tenke over før man gjør store beslutninger. Det å få valper er ikke bare bare, men det samme gjelder når man skal ha barn selv også. Det må planlegges nøye og tenkes igjennom. Alt har konsekvenser og mye kan skje når man skal ha valper så det er lurt og være godt forbrett på både godt og vondt. Det er en stor beslutning man ikke bare kan gjøre helt ut av det blå. Det er fryktelig mange som sier og tenker akkurat det du nevne. Hunden min er fin og den kommer nok til å få nydelige valper, hvorfor ikke bare avle? Det er ikke godt nok at tispa di er fin for en hver hunde eier syntes nøyaktig det samme.

Akeela er fortsatt ung og hun har mange år igjen å leve. Så avl er ingen hastverk for meg og jeg skal nok tenke nøye igjennom det å rådføre meg rundt med folk som har god erfaring før jeg gjør noe som helst beslutning en gang i fremtiden.

Neste steg nå blir vel å lære litt mer om utstilling :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir for tynt. Hvem som helst kan kjøre hunden sin gjennom en dyrelegesjekk og få "all clear" - selv en direkte mannevond hund, en sterkt stresset eller psykisk svak hund. En Dobermann er i mine øyne en ekte arbeids og brukshund - de burde testes både mentalt og bruksmessig før man avler videre på disse hundene. Familiehunder finnes det fler enn nok av i Norge, både renrasede og blandingsraser.

En ordentlig dobermanneier ønsker seg ikke BARE en elegant og helsemessig frisk hund - men også en hund som mentalt sett fungerer etter hva man forventer av rasen, og en hund som fungerer BRUKSMESSIG etter hva man forventer av rasen.

Du burde ta deg en liten titt oppover i tråden og heller se litt mer på hva vi egentlig har snakket mest om her inne før du skriver. Jeg har nå kommet meg godt inn i rasen dobermann og kjøpte meg ikke dobermann uten å vite hvilken rase jeg gikk til. Så klart ønsker jeg overhode ikke å avle opp rasen uten å rådføre meg med både vetrenær for å sjekke henne fri fra sykdommer og slikt og i tilegg ta diverse mental tester og diverse annet (som er lovpålagt når man skal avle på dobermann). Uansett så er ikke avl noe som står i min første prioritering. Dette er noe man bare tenker over og dermed begynner og snakke om. Det å avle på en hund tar lang tid for ting må planlegges grundig og meget nøye (Les foreksempel mitt forje svar til en annen der jeg nevnte dette med avl av tispa mi)

Men takk for at du svarte på innlegg og har full forståelse for at ting kanskje kan missforstås. Jeg er egentlig meget dårlig til å forklare ting slik at det høres riktig ut og ting kan jo bli oppfattet på forskjellige måter av folk som leser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, tips og ord fra dere alle og takk for at dere fulgte meg. Nå er det på tide og si over og ut for dette temaet. Nå har jeg bestemt meg for å fokusere nærmere på utstillinger og finne mere ut av dette temaet i første omgang så får vi se hva som skjer videre. Hunden min har nå en del år igjen å leve så ingenting skal forhastes :rolleyes2:

Nå er neste steg på listen, agility og Akeela gleder seg veldig til å få prøve ut dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det slik at har hunden din tannmangel så blir den diskvalifiserende fra utstillingen så det å gå på utstilling med en dobermann med tannmangel er null vits. Dette har jeg til og med sjekket med Norsk Dobermann Klubb. Så dette er en ting som blir umulig for meg å fullføre.

Du kan fint stille hunden din.

Den som intet våger intet vinner.

Å nei, jeg har ikke lest hele tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BREEEEEEEEEEEEEEEEMMS!

1. Mentaltest hunden din. Ta en funksjonsanalyse før du overhodet tenker på å avle. Uansett hvor godt gemytt DU mener hunden har så få dette testet. De fleste får seg en stor overraskelse

2. Hvis hunden din har diskvalifiserende eksteriør så SKAL den ikke avles på.

3. Så... Dobermenn har slitt med mye dårlig avl desverre. Hva er det du tror ett kull etter din tispe vil tilføre avlen annet enn at du ønsker ett kull? Du bør avle primært for å forbedre rasen, sekundært få valper etter gullet ditt. Her må du ha tunga rett i munnen og ikke følge lystene men fornuften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...