Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund.


Gjest

Recommended Posts

Men nå sa vel ikke TS noe om bjeffing, disse rasene vil jeg tro passer fint inn under alt det TS nevnte at h*n ønsker i en turhund.

det er ikke sikkert TS vet hva slags lydnivå det er på rasene, og som tidligere eier av en av disse opplyser jeg gjerne om det :rolleyes2: Kjøp ikke en slik hund og tro man får en hund man kan lære å være stille...

de er også litt små til å være supre turhunder, mht kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke sikkert TS vet hva slags lydnivå det er på rasene, og som tidligere eier av en av disse opplyser jeg gjerne om det :rolleyes2: Kjøp ikke en slik hund og tro man får en hund man kan lære å være stille...

de er også litt små til å være supre turhunder, mht kløv.

Det er sant. Og jeg vil nå anbefale Eurasier jeg da, om man skal ha den type spisshund :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå skrev "flere hverdager enn turdager" - så regnet jeg med at folk forstod at hunden må kunne være hjemme mens eier er på jobb. Må kunne fungere i et normalt samfunn omtrent som hvilken som helst familiehund - men vil være så heldig å leve et mer aktivt liv hver gang tiden strekker til.

Fuglehund er uaktuelt.

Vedkommende som jeg forsøker å finne gode rasetips til er ikke noe ekstrem-utøver innen tursjangeren, men samtidig "mer aktiv" enn den gjennomsnittlige nymotens nordmann. Jeg vil tro at en hund uten ekstrem vilje til å bjeffe er å foretrekke (personlig opplevd skrekkeksempel er Finsk Spets), samtidig som en vil slippe å måtte kjøpe mye utstyr for at hunden skal fungere ute i kaldt vær.

Størrelse er forsåvidt et poeng, ønsker ikke noe særs lite - Lundehund blir for smått. Stødig nok til å dra voksen person litt på ski, i det minste i slak nedoverbakke.

Foreløpig er Samojedhund et godt forslag, men pelsen virker avskrekkende med tanke på slaps/regnfulle dager og skitne skogsveier. Eurasier skal tipses om. Retrievere frister, men helserisikoen drar ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du har ikke misforstått, ville vite hva folk mener er turhunder rent for inspirasjon. Men siden noen ønsket spesifikasjoner for å gi tips, ble det derfor skrevet et par ekstra "retningslinjer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå skrev "flere hverdager enn turdager" - så regnet jeg med at folk forstod at hunden må kunne være hjemme mens eier er på jobb. Må kunne fungere i et normalt samfunn omtrent som hvilken som helst familiehund - men vil være så heldig å leve et mer aktivt liv hver gang tiden strekker til.

Fuglehund er uaktuelt.

Vedkommende som jeg forsøker å finne gode rasetips til er ikke noe ekstrem-utøver innen tursjangeren, men samtidig "mer aktiv" enn den gjennomsnittlige nymotens nordmann. Jeg vil tro at en hund uten ekstrem vilje til å bjeffe er å foretrekke (personlig opplevd skrekkeksempel er Finsk Spets), samtidig som en vil slippe å måtte kjøpe mye utstyr for at hunden skal fungere ute i kaldt vær.

Størrelse er forsåvidt et poeng, ønsker ikke noe særs lite - Lundehund blir for smått. Stødig nok til å dra voksen person litt på ski, i det minste i slak nedoverbakke.

Foreløpig er Samojedhund et godt forslag, men pelsen virker avskrekkende med tanke på slaps/regnfulle dager og skitne skogsveier. Eurasier skal tipses om. Retrievere frister, men helserisikoen drar ned.

Samojedpelsen er faktisk veldig vann og skitt-avvisende. Mine samojeds holder seg mye tørrere og renere en hovawarten min. Samojeden blir ikke våt eller møkkete inn til huden, og det meste av lort ramler av når hunden tørker. Eurasieren har nok ikke mindre pels en samojeden.

Lykke til med valget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker min samojeddtispe.

Samojeder er utrolig snille og flokkorienterte,

De fleste samojeder stikker nok på los av vilt og sau

Jeg bruker ofte langlien etter selen på tur.

Samojeder fra sterke trekklinjer trenger nok å jobbe hardt annen/tredje hver dag.

Men i stede for å gå tur 45 min kan en jo la hunden trekke deg på sykkel eller ski eller etter line festet i magebelte.. eller at de får dra ett lite dekk eller lignene i 45 min. Bare å lufte smart etter hva hunden trenger av type mosjon .. så er tiden den samme.. Det fines samojedlinjer som er det jeg vil kalle mere familiehundlinjer som ikke må jobbe så hardt og mye for å trives. Men uansett linjer så liker en samojed å få bære kløv eller dra i selen.

Samojedpels er selvrensende. Å invistere i en kraftig og god blåser er nok lurt. Den blåser vekk sand og vann på noen minutter etter en tur i grise vær. Min BC/Groendal blanding dro forresten inn mere sand i pelsen enn min samojed.

Røyting 2 ganger i året på samojed er noe en må tenke på... men hvis en børster.. en del i røyteperioden.. og gir hunden ett bad med etterfølgende utbørsting og føning 1 gang sånn midt i røyteperioden fåre en ut mye på en gang.

Ellers så børster jeg min samojed skjeldent.. og ikke trengs det å bades ofte..

Litt morsomt her hjemme fordi jeg har samojed og puddel.. Holder man puddelen kortkippet er det fantastis herlig å ha en hund som ikke røyter sg som ikkr trenger mye børsting heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...