Valp som overskrider tomtegrenser

[Stripa]

Heisann,

Lucas er en 6 1/2 gammel valp. Vi bor i et byggefeltsområde og har en halv annen måls stor hage å boltre oss på. Hagen er ennå ikke inngjerdet. Vi ønsker å kunne ha Lucas løs i hagen, men vi ønsker også samtidig at han ikke stikker over tomta. Det går en del folk forbi på veien her, særlig barn da dette er en snarvei til skole.

Lucas har siden han var liten alltid blitt ropt inn igjen igjen hvis han har gått over grensa og fått ros for det. Nå som han er blitt større så pleier jeg og bare si "a-a" eller kremte til han når han er i ferd med å gå over til naboen eller veien, og som regel hører han etter og kommer til meg. får selvsagt ros og godbit for det. Har også hatt på han line og gått rundt tomtegrensa og korrigert han hver gang han har tenkt å gå over. På den måten innbiller jeg meg at jeg "viser" han hvor grensa går. Så langt, så greit.

Problemet kommer når det går noen på denne veien, eller når han finner ut at han vil ta seg en tur allikevel. Sier nei til han når jeg ser han er i ferd m å gjøre det, og når han har gått over. Gutten er midlertidig døv. Prøver med et kom som selvsagt ikke har noen virkning. Da er han allerede i fandenivoldsk humør, og du kan glemme å få tak i han, eller at han kommer. Eneste som nytter er å overse han og gå i motsatt retning. Da kommer han.

Altså, jeg har ingen problemer med å få ham inn i huset eller få tak i han, da han ikke stikker av, men stikker utenfor grensa, men tenker som så at hvis ikke dette får konsekvenser for han, så vil han bare fortsette å stikke ut. Jeg straffer ikke når han først kommer, men føler det blir feil å rose han opp i skyene også fordi han har nettopp gjort noe han slettes ikke har lov til. Jeg gjentar igjen, jeg synes det å stikke/overskride grensa bør få konsekvenser, ellers så er jeg redd for at han bare vil lære at det skjer ingenting når han gjør det allikevel, han får jo ros når han kommer til slutt!

Line er en fin ting, men på en sheltievalp på 6 kilo så funker det litt dårlig da han fort merker at han er bundet til lina, så fort lina tas av, så er gutten fri og kan gjøre hva han vil. Enda jeg har kjøpt den tynneste markisesnora jeg fikk tak i som jeg bruker som line.

Hva synes folket at jeg bør gjøre?

Hundeoppdragelse er jammen meg vanskelig (når det ikke går som en vil)!

[MarieR]

Jeg trur jeg ville gått litt tilbake i treningen, tatt bånd på han og dermed fysisk hindret han i å forlate eiendommen. Sørg for at båndet rekker ca til tomtegrensen. Når han går ditover og båndet stopper han ville jeg roset når han snur eller vendre oppmerksomheten mot deres eiendom igjen. Dette vil helt sikkert ta tid, gradvis vil dere kunne slippe han og belønne masse når han holder seg på riktig eiendom. Om han går over mot naboen, ta på båndet og start på nytt. Evt. la båndet ligge på bakken og tråkk på det når han er på vei over. Aner ikke om dette funker, men dere kan jo prøve At han "stikker" når det kommer folk kan trenes på ellers også, belønn når han tar kontakt med deg når han ser folk - selvsagt i bånd så han ikke får til å stikke å hilse på.

[TonjeM]

Hva er det med denne fantasien om å ha hunden løs under mer eller mindre mangelfull oppsyn på uinngjerdet tomt i tettbygd strøk? Tomtegrenser er ikke et naturlig begrep eller konsept hos hunder. Det beste man kan håpe på er at edn holder seg i omegn. Å styre rundt å mase med tomtegrenser er helt dødfødt - det er en hund og de har begrenset IQ, spesielt for sånne vage ting som tomtegrenser. Og den der rundt-omkring-greia kommer å utvikle seg mer ettersom han blir eldre, innse at det er et dyr du har med å gjøre - sett opp gjerde, eller bind han ute eller ha han løs men kun sammen med deg og kall han inn når han går for langt unna - men gi blaffen i den der "Disney-fantasien" ( med mindre du flytter ut på landet og har 20 mål tomt rundt deg)

[Stripa]

Du trenger ikke å være så skarp i tonen TonjeM, jeg har aldri nevnt noe om at han ikke er under oppsyn. Når han er ute i hagen løs er han alltid sammen m meg, og jeg slipper han aldri av synet, han er max 10 meter unna meg eller som oftest ikke det engang. Jeg er for redd for han til å tillate at han flakser rundt omrking uten tilsyn. Jeg kaller han også inn de gangene han går for langt unna. Spørsmålet mitt dreier seg om de gangene har ikke kommer, og overskrider grensa jeg har satt for han.

Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

[Siri]

Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

Det er stor forskjell på hunder, og enkelte hunder er sånne som faktisk bare ikke går av gårdsplassen (selv uten trening), men andre har større utforsker trang og vil neppe lære seg "grenser" uansett hvor mye man jobber med dem. Gamlehunden jeg har er sånn - hun ville aldri kommet på tanken engang om å dra avgårde på egen hånd, mens den unge hannhunden ville jeg ikke stolt på et sekund engang mht dette (han mangler litt impulskontroll kan man si).

[giancana]

Sett opp et gjerde.

[Djervekvinnen]

Jeg ville enten satt opp gjerde eller hatt hunden i løpestreng. Jeg stoler ikke på hunden til at jeg vil ha han løs i hagen. Mange katter, folk og unger som går forbi. Plutselig finner hunden på stikke, og da blir jeg ansvarlig. Jeg selv føler ikke at jeg har nok kunnskap på å skal trene en hund til å ikke stikke, spesiellt med hunder så har så sterke drifter. Så da blir det gjerde på meg. Løpestreng er et alternativ, eller så har du slike usynlige gjerde med strøm som man kan sette rundt tomta, men det er ikke noe jeg ville gjort!