Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som overskrider tomtegrenser


Stripa

Recommended Posts

Skrevet

Heisann,

Lucas er en 6 1/2 gammel valp. Vi bor i et byggefeltsområde og har en halv annen måls stor hage å boltre oss på. Hagen er ennå ikke inngjerdet. Vi ønsker å kunne ha Lucas løs i hagen, men vi ønsker også samtidig at han ikke stikker over tomta. Det går en del folk forbi på veien her, særlig barn da dette er en snarvei til skole.

Lucas har siden han var liten alltid blitt ropt inn igjen igjen hvis han har gått over grensa og fått ros for det. Nå som han er blitt større så pleier jeg og bare si "a-a" eller kremte til han når han er i ferd med å gå over til naboen eller veien, og som regel hører han etter og kommer til meg. får selvsagt ros og godbit for det. Har også hatt på han line og gått rundt tomtegrensa og korrigert han hver gang han har tenkt å gå over. På den måten innbiller jeg meg at jeg "viser" han hvor grensa går. Så langt, så greit.

Problemet kommer når det går noen på denne veien, eller når han finner ut at han vil ta seg en tur allikevel. Sier nei til han når jeg ser han er i ferd m å gjøre det, og når han har gått over. Gutten er midlertidig døv. Prøver med et kom som selvsagt ikke har noen virkning. Da er han allerede i fandenivoldsk humør, og du kan glemme å få tak i han, eller at han kommer. Eneste som nytter er å overse han og gå i motsatt retning. Da kommer han.

Altså, jeg har ingen problemer med å få ham inn i huset eller få tak i han, da han ikke stikker av, men stikker utenfor grensa, men tenker som så at hvis ikke dette får konsekvenser for han, så vil han bare fortsette å stikke ut. Jeg straffer ikke når han først kommer, men føler det blir feil å rose han opp i skyene også fordi han har nettopp gjort noe han slettes ikke har lov til. Jeg gjentar igjen, jeg synes det å stikke/overskride grensa bør få konsekvenser, ellers så er jeg redd for at han bare vil lære at det skjer ingenting når han gjør det allikevel, han får jo ros når han kommer til slutt!

Line er en fin ting, men på en sheltievalp på 6 kilo så funker det litt dårlig da han fort merker at han er bundet til lina, så fort lina tas av, så er gutten fri og kan gjøre hva han vil. Enda jeg har kjøpt den tynneste markisesnora jeg fikk tak i som jeg bruker som line.

Hva synes folket at jeg bør gjøre?

Hundeoppdragelse er jammen meg vanskelig (når det ikke går som en vil)! :wub:

Skrevet

Jeg trur jeg ville gått litt tilbake i treningen, tatt bånd på han og dermed fysisk hindret han i å forlate eiendommen. Sørg for at båndet rekker ca til tomtegrensen. Når han går ditover og båndet stopper han ville jeg roset når han snur eller vendre oppmerksomheten mot deres eiendom igjen. Dette vil helt sikkert ta tid, gradvis vil dere kunne slippe han og belønne masse når han holder seg på riktig eiendom. Om han går over mot naboen, ta på båndet og start på nytt. Evt. la båndet ligge på bakken og tråkk på det når han er på vei over. Aner ikke om dette funker, men dere kan jo prøve :wub: At han "stikker" når det kommer folk kan trenes på ellers også, belønn når han tar kontakt med deg når han ser folk - selvsagt i bånd så han ikke får til å stikke å hilse på.

Skrevet

Hva er det med denne fantasien om å ha hunden løs under mer eller mindre mangelfull oppsyn på uinngjerdet tomt i tettbygd strøk? Tomtegrenser er ikke et naturlig begrep eller konsept hos hunder. Det beste man kan håpe på er at edn holder seg i omegn. Å styre rundt å mase med tomtegrenser er helt dødfødt - det er en hund og de har begrenset IQ, spesielt for sånne vage ting som tomtegrenser. Og den der rundt-omkring-greia kommer å utvikle seg mer ettersom han blir eldre, innse at det er et dyr du har med å gjøre - sett opp gjerde, eller bind han ute eller ha han løs men kun sammen med deg og kall han inn når han går for langt unna - men gi blaffen i den der "Disney-fantasien" ( med mindre du flytter ut på landet og har 20 mål tomt rundt deg)

Skrevet

Du trenger ikke å være så skarp i tonen TonjeM, jeg har aldri nevnt noe om at han ikke er under oppsyn. Når han er ute i hagen løs er han alltid sammen m meg, og jeg slipper han aldri av synet, han er max 10 meter unna meg eller som oftest ikke det engang. Jeg er for redd for han til å tillate at han flakser rundt omrking uten tilsyn. Jeg kaller han også inn de gangene han går for langt unna. Spørsmålet mitt dreier seg om de gangene har ikke kommer, og overskrider grensa jeg har satt for han.

Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

Skrevet
Og denne fantasien er slettes ingen fantasi, mange hunder klarer faktisk å lære seg tomtegrenser, har sett flere eksempler på det, men aldri trent opp min egen hund til dette, derfor søkte jeg råd her inne.

Det er stor forskjell på hunder, og enkelte hunder er sånne som faktisk bare ikke går av gårdsplassen (selv uten trening), men andre har større utforsker trang og vil neppe lære seg "grenser" uansett hvor mye man jobber med dem. Gamlehunden jeg har er sånn - hun ville aldri kommet på tanken engang om å dra avgårde på egen hånd, mens den unge hannhunden ville jeg ikke stolt på et sekund engang mht dette (han mangler litt impulskontroll kan man si).

Skrevet

Jeg ville enten satt opp gjerde eller hatt hunden i løpestreng. Jeg stoler ikke på hunden til at jeg vil ha han løs i hagen. Mange katter, folk og unger som går forbi. Plutselig finner hunden på stikke, og da blir jeg ansvarlig. Jeg selv føler ikke at jeg har nok kunnskap på å skal trene en hund til å ikke stikke, spesiellt med hunder så har så sterke drifter. Så da blir det gjerde på meg. Løpestreng er et alternativ, eller så har du slike usynlige gjerde med strøm som man kan sette rundt tomta, men det er ikke noe jeg ville gjort!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...