Gå til innhold
Hundesonen.no

En god sporsele


Marthe

Recommended Posts

Hvilken type sele liker du? Jeg er veldig fornøyd med böttcherselen jeg kjøpte på loboo.

http://www.loboo.se/browse.asp?cat=40&path=40

Har brukt vel brukt den i nærmere 2 år og den er like fin enda uten at jeg har behandlet den med noe.

Den ser veldig fin ut! Jeg har brukt en som ligner (Tassa sin). Den er spesialsydd hos en skomaker for noen år siden, og jeg får ikke tak i ny.

Er det medium du har til Cane? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Lyng bruker jeg en vanlig nomesele. Jeg har testet litt ut og funnet ut at han går bedre spor i den enn i mange andre seler. Nå drar han en god del og har ganske god fart da, men selen drar ham ikke "av" sporet slik en del andre gjør. Jeg liker ikke fester under magen da jeg synes det blir så mye knot med lina, men det er jo bare en vanesak.

Blir nok å bruke noe det samme på lusa, nå bruker jeg en halvnome på henne med feste på ryggen og det fungerer bra for hennes del. Vurderer å kjøpe en lett stillbar sele fra seleverkstedet til spor, de helpolstrede nomeselene jeg bruker til vanlig til trekk tar litt stor plass i lomma :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også böttchersele, og når jeg fant ut hvordan den skulle festes så syns jeg den var super :lol: Bruker den på Cita. På Tia foretrekker jeg feste på ryggen, og syns hun går mye bedre og roligere enn når det er feste under (eller nomesele). Ved nomesele eller kombisele med feste under går det litt for fort i svingene og jeg føler at jeg har mindre kontroll over henne.. Men jeg skal prøve böttcherselen på henne, må bare få bestilt en i mindre størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På My ligger festet ganske langt bak, et stykke bak der ribbeina møtes sånn ca. :wub:

Jeg kjøpte den selen på den lokale dyrebutikken men jeg vet felleskjøpet-butikker over hele landet bruker å ha den inne så den er neppe vanskelig å få tak i. Billig er den også.

Jeg har hatt min siden My var liten valp og den har blitt brukt daglig til tur og trening + at vi bruker den når hun går spor. For noen mnd siden klarte hun å rive av den ringen på ryggen som man fester kobbelet i, men da tok jeg bare et tau og lagde min egen "kobbelfeste-ring" i tau akkurat der ringen var og selen fungerer akkurat like bra som før. My drar ganske hardt i rykkene på tur og det var da ringen røk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bytter ut min Jægerens kombisele nå med en nomesele, fordi Norris ser sånn ut når hun legger seg ordentlig på sporet:

aIMG_9781.jpg

Ikke det at det ser ut til hun bryr seg større om at hun får bananrygg, men jeg syns det ser ubehagelig ut. I tillegg syns jeg den sela er helt håpløs å bruke som tursele (ihvertfall til en hund som faktisk drar.. hehe), i og med at den ringen sitter midt på ryggstykket, da blir trekkpunktet for langt frem og sela har det med å brette seg.

Så jeg er ikke spesielt imponert over denne selen, da syns jeg faktisk at den fra NBF var bedre om man vil ha en sele hvor man kobler på under magen. Fra NBFs sider:

scampy_sporsele.jpg

EDIT: Kristiin, Trixie-selen har ikke ring under magen. Det er også litt begrensa hvor mye spennene tåler har jeg hørt rykter om (de har aldri røket på min, men jeg har ikke brukt den på hund som trekker så innmari mye heller). Jeg har en sånn sele til Dina, men jeg har ikke turt å teste den på Nora i og med at det vissnok er begrenset hvor mye trekkraft den tåler. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det må man absolutt ikke! :wub: Men mange foretrekker å ha sporlina festet under magen på hunden når de går spor for det gir ofte en lavere nese. På My virker det som om det gjør henne mer konsentrert på et merkelig vis, men hun går helt greit spor hvis jeg fester sporlina på ryggen hennes også liksom.

My får ikke en sånn positur som Norris gjør på bildene hvor hun legger seg i sela, kan det ha noe med at My sin sele er et eller to hakk for stor til henne? Det ser ut som festet under magen ligger myyye lengre frem på ping pong Norris enn det gjør på My.

Jeg har vært lite plaget med at selen bretter seg på tur (da bruker jeg festet på ryggen btw) men jeg må rette litt på selen av og til under tur, f.eks hvis de to delene på ryggen kommer for nært hverandre elns.

Den til NBF syns jeg ser fin ut i formen, men jeg syns den ser litt kort ut (går så lite bakover kroppen på hunden) også er den jo ikke polstret.. Har en venninne som bruker den selen og har gjort det lenge men jeg har på en måte ikke lyst på en sånn selv, blir heller nome-sele eller en ny slags kombisele med feste under buken på My når hun skal få ny sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...