Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruer meg


HeraHiromi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg gleder meg utrolig mye til å få valp, men samtidig kjenner jeg søkk i magen når jeg tenker på alle utfordringene vi står ovenfor. Vi har ventet flere år med hund for å ha muligheten til å ha valp. Nå når det er en realitet og ikke lenger bare en drøm så er jeg så redd for å gjøre noe feil. Eller at det skal være noe galt med den lille.

Er det normalt å føle slik? Var aldri redd for dette når jeg gikk gravid med mine to barn... selv om det til tider er beintøft med baby :)

Måtte bare lufte bekymringene litt :wub:

Også tenker jeg sånne teite ting som "tenk om vi får svineinfluensa når vi skal hente valpen i Danmark" :):)

Skrevet

JA! heeeelt normal. Har selv vært så bekymret for mange ting når det har kommet til ny valp, og fått kalde føtter i hytt og pine. jeg var også veldig redd for at ting skulle gå galt, og hvordan det skulle gå med to hunder og utfordringene der osv osv. Så var jeg bekymret over flyreisen og hvordan valpen skulle tåle det, siden det var veldig kaldt ute og flyseleskapene rotet veldig med å si at det var kaldt i lasterommet, og noen sa det var varmt..

ja og i helga skal vi nedover å se på en ny hund, og gjett om hvor mange tanker som går igjennom hodet mitt da! :) Mange bekymringer jah.. men sånn er jeg bare. Bekymret av natur :wub: Og som oftes er det bare unødvendige bekymringer. Det går nok heeelt bra!

Skrevet

Sånn var det for meg og. Jeg tenkte mange tanker om vi virkelig var klare, hadde vi alt vi trengte, tenk om..

Nå har vi hatt Diego i 7 mnd, og ting kunne ikke gått bedre :)

Det er nok helt naturlig å grue seg litt :wub:

Skrevet

Slapp av, det er heeeelt normalt, hvertfall her i huset..:wub:

Jeg gleda meg helt sykt, og plutselig fikk jeg helt noia og turte nesten ikke dra å hente henne, men føelsen av å holde et lite nurk i fanget overveier det meste.. :)

Men jeg er også en veldig "bekymrer" når det gjelder dyra mine da.. Jeg bekymrer meg hele tia for pelsen, og for å si det helt ærlig, så bekymrer jeg meg litt for hvordan jeg kommer til å bli når jeg får unger :)

Skrevet

Godt å høre at det er normalt :wub:

Djervekvinnn: Skal du se på en til hund? Så spennende! Hvilken hund da? *veldig nysgjerrig*

Skrevet

Jeg var ung og "dum" når jeg fikk første hunden, så bekymringen var ikke til stede da. Saken var en helt annen når jeg skulle ha hund nr 2, da kom angsten noen dager før hun ble hentet. Det har gått strålende og jeg angrer ikke et sekund, men ja, jeg kjenner den nervøse "klarer jeg dette?"-følelsen :lol:

Skrevet
Skal å se på en ny dobermann :wub: Gleder meg. Men selvsagt også gruer meg :lol: Er en så og si voksen hund, så dermed blir det noe nytt for meg, og nye utfordringer og ting popper opp i hodet mitt. hehe

Utrolig spennede da :D Du må holde oss oppdatert. Dobermann er vakre :lol: Hmmm... hva sier man forresten? En dobermann to dobermenner, eller dobermanner?

Jeg var ung og "dum" når jeg fikk første hunden, så bekymringen var ikke til stede da. Saken var en helt annen når jeg skulle ha hund nr 2, da kom angsten noen dager før hun ble hentet. Det har gått strålende og jeg angrer ikke et sekund, men ja, jeg kjenner den nervøse "klarer jeg dette?"-følelsen :P

Vi har jo planlagt dette så lenge, og dette er første gangen på de årene at jeg føler at dette er rett tidspunkt og rett rase osv. Tror nok også at om dette var første hund ville jeg ikke tenkt på alt som kan skje :P Men dette er vår første valp, også har jeg sikkert lest og hørt for mye siden vi har hatt god tid til det :lol:

Skrevet

Grøss, ja jeg var hysterisk bekymret jeg også!

Men nå, når vakreste lille valpen er her, ja da er alle bekymringer borte! :P

(vi er klar for valpetreff når du har fått valpen din! :lol:)

Skrevet
Grøss, ja jeg var hysterisk bekymret jeg også!

Men nå, når vakreste lille valpen er her, ja da er alle bekymringer borte! :wub:

(vi er klar for valpetreff når du har fått valpen din! :lol:)

Har du hentet din? Åååå...... :P du må oppdatere valpetråden din med bilder og info :lol: Gratulerer!

På lørdag er det 5 uker til vi reiser til Danmark :D Er ikke tålmodig :P

Skrevet

Ja han kom hit på onsdag! :P Og er selvfølgelig verdens vakreste :wub:

Driver på å lager tråd om han i "min hund" nå :lol:

De siste ukene er gruuuusomme! Måtte gå rundt å vente på den måten! Eneste måten man kan komme over det hele er å shoppe småting til valpen :lol:

Skrevet
Ja han kom hit på onsdag! :P Og er selvfølgelig verdens vakreste :lol:

Driver på å lager tråd om han i "min hund" nå :lol:

De siste ukene er gruuuusomme! Måtte gå rundt å vente på den måten! Eneste måten man kan komme over det hele er å shoppe småting til valpen :D

Shoppe ja, hehe det har det blitt litt av :wub: Også må jeg hele tiden kikke på tingene, tepper, halsbånd, matskåler, leker og bånd.... må se at ikke noe mangler. Får sånn forelskelse følelse :lol::P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...