Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruer meg


HeraHiromi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg gleder meg utrolig mye til å få valp, men samtidig kjenner jeg søkk i magen når jeg tenker på alle utfordringene vi står ovenfor. Vi har ventet flere år med hund for å ha muligheten til å ha valp. Nå når det er en realitet og ikke lenger bare en drøm så er jeg så redd for å gjøre noe feil. Eller at det skal være noe galt med den lille.

Er det normalt å føle slik? Var aldri redd for dette når jeg gikk gravid med mine to barn... selv om det til tider er beintøft med baby :)

Måtte bare lufte bekymringene litt :wub:

Også tenker jeg sånne teite ting som "tenk om vi får svineinfluensa når vi skal hente valpen i Danmark" :):)

Skrevet

JA! heeeelt normal. Har selv vært så bekymret for mange ting når det har kommet til ny valp, og fått kalde føtter i hytt og pine. jeg var også veldig redd for at ting skulle gå galt, og hvordan det skulle gå med to hunder og utfordringene der osv osv. Så var jeg bekymret over flyreisen og hvordan valpen skulle tåle det, siden det var veldig kaldt ute og flyseleskapene rotet veldig med å si at det var kaldt i lasterommet, og noen sa det var varmt..

ja og i helga skal vi nedover å se på en ny hund, og gjett om hvor mange tanker som går igjennom hodet mitt da! :) Mange bekymringer jah.. men sånn er jeg bare. Bekymret av natur :wub: Og som oftes er det bare unødvendige bekymringer. Det går nok heeelt bra!

Skrevet

Sånn var det for meg og. Jeg tenkte mange tanker om vi virkelig var klare, hadde vi alt vi trengte, tenk om..

Nå har vi hatt Diego i 7 mnd, og ting kunne ikke gått bedre :)

Det er nok helt naturlig å grue seg litt :wub:

Skrevet

Slapp av, det er heeeelt normalt, hvertfall her i huset..:wub:

Jeg gleda meg helt sykt, og plutselig fikk jeg helt noia og turte nesten ikke dra å hente henne, men føelsen av å holde et lite nurk i fanget overveier det meste.. :)

Men jeg er også en veldig "bekymrer" når det gjelder dyra mine da.. Jeg bekymrer meg hele tia for pelsen, og for å si det helt ærlig, så bekymrer jeg meg litt for hvordan jeg kommer til å bli når jeg får unger :)

Skrevet

Godt å høre at det er normalt :wub:

Djervekvinnn: Skal du se på en til hund? Så spennende! Hvilken hund da? *veldig nysgjerrig*

Skrevet

Jeg var ung og "dum" når jeg fikk første hunden, så bekymringen var ikke til stede da. Saken var en helt annen når jeg skulle ha hund nr 2, da kom angsten noen dager før hun ble hentet. Det har gått strålende og jeg angrer ikke et sekund, men ja, jeg kjenner den nervøse "klarer jeg dette?"-følelsen :lol:

Skrevet
Skal å se på en ny dobermann :wub: Gleder meg. Men selvsagt også gruer meg :lol: Er en så og si voksen hund, så dermed blir det noe nytt for meg, og nye utfordringer og ting popper opp i hodet mitt. hehe

Utrolig spennede da :D Du må holde oss oppdatert. Dobermann er vakre :lol: Hmmm... hva sier man forresten? En dobermann to dobermenner, eller dobermanner?

Jeg var ung og "dum" når jeg fikk første hunden, så bekymringen var ikke til stede da. Saken var en helt annen når jeg skulle ha hund nr 2, da kom angsten noen dager før hun ble hentet. Det har gått strålende og jeg angrer ikke et sekund, men ja, jeg kjenner den nervøse "klarer jeg dette?"-følelsen :P

Vi har jo planlagt dette så lenge, og dette er første gangen på de årene at jeg føler at dette er rett tidspunkt og rett rase osv. Tror nok også at om dette var første hund ville jeg ikke tenkt på alt som kan skje :P Men dette er vår første valp, også har jeg sikkert lest og hørt for mye siden vi har hatt god tid til det :lol:

Skrevet

Grøss, ja jeg var hysterisk bekymret jeg også!

Men nå, når vakreste lille valpen er her, ja da er alle bekymringer borte! :P

(vi er klar for valpetreff når du har fått valpen din! :lol:)

Skrevet
Grøss, ja jeg var hysterisk bekymret jeg også!

Men nå, når vakreste lille valpen er her, ja da er alle bekymringer borte! :wub:

(vi er klar for valpetreff når du har fått valpen din! :lol:)

Har du hentet din? Åååå...... :P du må oppdatere valpetråden din med bilder og info :lol: Gratulerer!

På lørdag er det 5 uker til vi reiser til Danmark :D Er ikke tålmodig :P

Skrevet

Ja han kom hit på onsdag! :P Og er selvfølgelig verdens vakreste :wub:

Driver på å lager tråd om han i "min hund" nå :lol:

De siste ukene er gruuuusomme! Måtte gå rundt å vente på den måten! Eneste måten man kan komme over det hele er å shoppe småting til valpen :lol:

Skrevet
Ja han kom hit på onsdag! :P Og er selvfølgelig verdens vakreste :lol:

Driver på å lager tråd om han i "min hund" nå :lol:

De siste ukene er gruuuusomme! Måtte gå rundt å vente på den måten! Eneste måten man kan komme over det hele er å shoppe småting til valpen :D

Shoppe ja, hehe det har det blitt litt av :wub: Også må jeg hele tiden kikke på tingene, tepper, halsbånd, matskåler, leker og bånd.... må se at ikke noe mangler. Får sånn forelskelse følelse :lol::P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...