Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


Mirai

Recommended Posts

Huh, har ren samvittighet jeg heldigvis. Noen ganger har jeg måttet skade meg selv ganske mye for å ikke kaste hunden i grøften (f.eks bite deg til blods.. Ja, det er helt sant!). Hadde jeg noen gang straffet hundene mine fysisk hadde jeg aldri kunne sett hunden i øynene igjen :oops: "Hvorfor gjorde du det? :-o :) ".. Huff, nei, aldri. Det har hendt at jeg har tråkket Cita på foten eller hevet stemmen til f.eks broren min, og da tenker jeg slik "å nei, unskyld, unskyld, unskyld, det var ikke meningen!" til hunden :roll: :)

Men jeg er egentlig kjent for å ha kort lunte noen dager, og det er nok derfor jeg har så mange arr på leppa.. :)

Men når jeg hadde Balder hendte det en gang at jeg var veeeldig irritert. Vi var på Hjortland hvor jeg jobber, og store hunden på 80 kilo skulle bare dra i båndet for å komme bort til alle de andre hundene som stod og bjeffet på oss på pensjonatet, og snuse på alle luktene. Hver gang han drog i båndet stoppet jeg, men det ble til slutt slik at jeg måtte rygge noen skritt bakover for hver gang for at den negative straffen skulle bli enda sterkere (lengre vekk fra hundene på pensjonatet). Etter en halvtime (og 20 meter kanskje?) med slik turgåing(og jada, godbitene var vekke!) satte jeg i revers, og rygget raskt mange mange mange meter bakover slik at Balder måtte galoppere etter. Det var egentlig positiv straff faktisk, men for min egen skyld gjorde jeg bare som jeg vanligvis gjør, bare med litt ekstra fart slik at jeg skulle slippe den enorme dårlige samvittigheten. Men den dårlige samvittigheten kom jeg ikke utenom uansett :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Jeg har nok en usedvanlig god tålmodighet :) Jeg blir veldig sjelden sint. Dessuten er ikke bikkja mi så gal som deres :) hehe.. Eller hun er i alle fall i en annen størrelse' date=' så det gjør ikke så mye om hun er litt gal. Dessuten tar jeg meg av saken lenge før det blir så ille at jeg eventuelt ville blitt sint. Hmm.. Dette hørtes litt merkelig ut, men sånn er det nå. Jeg blir heller sint på meg selv enn hunden, det er jo tross alt jeg som ikke har gjort jobben min skikkelig hvis bikkja er tussete..[/quote']

Det er ikke du som overser en del da...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening, som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening' date=' som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)[/quote']

Hehe :) GENIALT! Tror jeg skal begynne med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant :D Da er det ikke det at jeg overser det, men det at jeg synes det er greit! Hun får lov til å løpe inne, hoppe på folk, sprette rundt så mye hun vil for meg, fordi jeg synes det er greit! Hadde jeg hatt en stor hund, ville jeg derimot hatt andre regler. Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

En hund har jo ikke vondt av det hvis det gjøres riktig. Og smerte tror jeg ikke man kan kalle det. Korreksjonen skal være så rask at hunden kun vil merke ubehaget, men ikke tenke på det som smerte. Har du sett ulvemor når hun tar valpene sine? Hun tar dem hardt, raskt og derretter slikker hun valpen for å si: nå er det bra :D Man kan ikke over menneskeligjøre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt' date=' og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?[/quote']

det skal kun være ubehag. Hunder er forskjellige, så det kan hende at det holder med et nei for noen, mens andre må man ty til et klyp i øret. Og man kan vel ikke kalle det for store smerten når det blir gjort på få sekunder. Det skal være konsekvent og raskt, også skal rosen komme. Man kan ikke ta hunden fordi man er sur en dag. Man må gjøre alt konsekvent. Rosen skal være like viktig og konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei, og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei' date=' og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.[/quote']

nettopp! Det er ikke alle hunder man trenger å ta hardt. Man må se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg med dårlig samvittighet hvis jeg fysisk "tar" hundene mine for noe de har gjort - det tror jeg er ett fellestrekk blant de som driver med positiv trening. Et strengt nei tenker jeg ikke mye over (men ikke i treningssituasjoner selvfølgelig), men fysisk straff skal hundene mine få slippe. Det være seg klyping i øret, risting i nakkeskinnet osv. Jeg tror på å avlede oppmerksomheten og belønne for det positive de gjør. Også fordi jeg vet etter mange år at fysisk straff ikke gjør situasjonen noe bedre, bare tilliten oss i mellom mindre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Det skal ikke gjøre vondt, det skal være et ubehag. Et ubehag= vann i trynet, mørk stemme, hånd over snuta, brå bevegelser, hånd i nakken akkurat som ulvemor gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg får dårlig samvittighet, men ikke alltid, om jeg f.eks. spruter litt vann på henne fordi hun bjeffer på kaninene får jeg ikke dårig smavittighet, men om jeg tar henne i nakken og hun piper, da kan jeg få dårlig samvittighet, men det kommer helt an på type straff og situasjon...

Men jeg prøver å ikke straffe henne så ofte og heller prøve andre metoder, siden jeg synes straff skal unngås mest mulig. Og kun når det er nødvendig.

Dessuten får straff større virkning om det bare skjer en sjelden gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...