Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


Mirai

Recommended Posts

Huh, har ren samvittighet jeg heldigvis. Noen ganger har jeg måttet skade meg selv ganske mye for å ikke kaste hunden i grøften (f.eks bite deg til blods.. Ja, det er helt sant!). Hadde jeg noen gang straffet hundene mine fysisk hadde jeg aldri kunne sett hunden i øynene igjen :oops: "Hvorfor gjorde du det? :-o :) ".. Huff, nei, aldri. Det har hendt at jeg har tråkket Cita på foten eller hevet stemmen til f.eks broren min, og da tenker jeg slik "å nei, unskyld, unskyld, unskyld, det var ikke meningen!" til hunden :roll: :)

Men jeg er egentlig kjent for å ha kort lunte noen dager, og det er nok derfor jeg har så mange arr på leppa.. :)

Men når jeg hadde Balder hendte det en gang at jeg var veeeldig irritert. Vi var på Hjortland hvor jeg jobber, og store hunden på 80 kilo skulle bare dra i båndet for å komme bort til alle de andre hundene som stod og bjeffet på oss på pensjonatet, og snuse på alle luktene. Hver gang han drog i båndet stoppet jeg, men det ble til slutt slik at jeg måtte rygge noen skritt bakover for hver gang for at den negative straffen skulle bli enda sterkere (lengre vekk fra hundene på pensjonatet). Etter en halvtime (og 20 meter kanskje?) med slik turgåing(og jada, godbitene var vekke!) satte jeg i revers, og rygget raskt mange mange mange meter bakover slik at Balder måtte galoppere etter. Det var egentlig positiv straff faktisk, men for min egen skyld gjorde jeg bare som jeg vanligvis gjør, bare med litt ekstra fart slik at jeg skulle slippe den enorme dårlige samvittigheten. Men den dårlige samvittigheten kom jeg ikke utenom uansett :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Jeg har nok en usedvanlig god tålmodighet :) Jeg blir veldig sjelden sint. Dessuten er ikke bikkja mi så gal som deres :) hehe.. Eller hun er i alle fall i en annen størrelse' date=' så det gjør ikke så mye om hun er litt gal. Dessuten tar jeg meg av saken lenge før det blir så ille at jeg eventuelt ville blitt sint. Hmm.. Dette hørtes litt merkelig ut, men sånn er det nå. Jeg blir heller sint på meg selv enn hunden, det er jo tross alt jeg som ikke har gjort jobben min skikkelig hvis bikkja er tussete..[/quote']

Det er ikke du som overser en del da...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening, som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening' date=' som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)[/quote']

Hehe :) GENIALT! Tror jeg skal begynne med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant :D Da er det ikke det at jeg overser det, men det at jeg synes det er greit! Hun får lov til å løpe inne, hoppe på folk, sprette rundt så mye hun vil for meg, fordi jeg synes det er greit! Hadde jeg hatt en stor hund, ville jeg derimot hatt andre regler. Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

En hund har jo ikke vondt av det hvis det gjøres riktig. Og smerte tror jeg ikke man kan kalle det. Korreksjonen skal være så rask at hunden kun vil merke ubehaget, men ikke tenke på det som smerte. Har du sett ulvemor når hun tar valpene sine? Hun tar dem hardt, raskt og derretter slikker hun valpen for å si: nå er det bra :D Man kan ikke over menneskeligjøre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt' date=' og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?[/quote']

det skal kun være ubehag. Hunder er forskjellige, så det kan hende at det holder med et nei for noen, mens andre må man ty til et klyp i øret. Og man kan vel ikke kalle det for store smerten når det blir gjort på få sekunder. Det skal være konsekvent og raskt, også skal rosen komme. Man kan ikke ta hunden fordi man er sur en dag. Man må gjøre alt konsekvent. Rosen skal være like viktig og konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei, og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei' date=' og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.[/quote']

nettopp! Det er ikke alle hunder man trenger å ta hardt. Man må se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg med dårlig samvittighet hvis jeg fysisk "tar" hundene mine for noe de har gjort - det tror jeg er ett fellestrekk blant de som driver med positiv trening. Et strengt nei tenker jeg ikke mye over (men ikke i treningssituasjoner selvfølgelig), men fysisk straff skal hundene mine få slippe. Det være seg klyping i øret, risting i nakkeskinnet osv. Jeg tror på å avlede oppmerksomheten og belønne for det positive de gjør. Også fordi jeg vet etter mange år at fysisk straff ikke gjør situasjonen noe bedre, bare tilliten oss i mellom mindre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Det skal ikke gjøre vondt, det skal være et ubehag. Et ubehag= vann i trynet, mørk stemme, hånd over snuta, brå bevegelser, hånd i nakken akkurat som ulvemor gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg får dårlig samvittighet, men ikke alltid, om jeg f.eks. spruter litt vann på henne fordi hun bjeffer på kaninene får jeg ikke dårig smavittighet, men om jeg tar henne i nakken og hun piper, da kan jeg få dårlig samvittighet, men det kommer helt an på type straff og situasjon...

Men jeg prøver å ikke straffe henne så ofte og heller prøve andre metoder, siden jeg synes straff skal unngås mest mulig. Og kun når det er nødvendig.

Dessuten får straff større virkning om det bare skjer en sjelden gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...