Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Huh, har ren samvittighet jeg heldigvis. Noen ganger har jeg måttet skade meg selv ganske mye for å ikke kaste hunden i grøften (f.eks bite deg til blods.. Ja, det er helt sant!). Hadde jeg noen gang straffet hundene mine fysisk hadde jeg aldri kunne sett hunden i øynene igjen :oops: "Hvorfor gjorde du det? :-o :) ".. Huff, nei, aldri. Det har hendt at jeg har tråkket Cita på foten eller hevet stemmen til f.eks broren min, og da tenker jeg slik "å nei, unskyld, unskyld, unskyld, det var ikke meningen!" til hunden :roll: :)

Men jeg er egentlig kjent for å ha kort lunte noen dager, og det er nok derfor jeg har så mange arr på leppa.. :)

Men når jeg hadde Balder hendte det en gang at jeg var veeeldig irritert. Vi var på Hjortland hvor jeg jobber, og store hunden på 80 kilo skulle bare dra i båndet for å komme bort til alle de andre hundene som stod og bjeffet på oss på pensjonatet, og snuse på alle luktene. Hver gang han drog i båndet stoppet jeg, men det ble til slutt slik at jeg måtte rygge noen skritt bakover for hver gang for at den negative straffen skulle bli enda sterkere (lengre vekk fra hundene på pensjonatet). Etter en halvtime (og 20 meter kanskje?) med slik turgåing(og jada, godbitene var vekke!) satte jeg i revers, og rygget raskt mange mange mange meter bakover slik at Balder måtte galoppere etter. Det var egentlig positiv straff faktisk, men for min egen skyld gjorde jeg bare som jeg vanligvis gjør, bare med litt ekstra fart slik at jeg skulle slippe den enorme dårlige samvittigheten. Men den dårlige samvittigheten kom jeg ikke utenom uansett :roll:

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Jeg har nok en usedvanlig god tålmodighet :) Jeg blir veldig sjelden sint. Dessuten er ikke bikkja mi så gal som deres :) hehe.. Eller hun er i alle fall i en annen størrelse' date=' så det gjør ikke så mye om hun er litt gal. Dessuten tar jeg meg av saken lenge før det blir så ille at jeg eventuelt ville blitt sint. Hmm.. Dette hørtes litt merkelig ut, men sånn er det nå. Jeg blir heller sint på meg selv enn hunden, det er jo tross alt jeg som ikke har gjort jobben min skikkelig hvis bikkja er tussete..[/quote']

Det er ikke du som overser en del da...? :)

Skrevet

:) Lær av det og ikke tren når du eller hunden er sliten og trøtt. Du får mye mer ut av treninger når du og hunden er motivert :)

Ja, prøver det, men er som regel ikke når vi trener at hun blir sånn, bare plutselig bestemmer hun seg for å løpe litt rundt bordet litt...

Skrevet

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening, som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)

Skrevet
Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening' date=' som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)[/quote']

Hehe :) GENIALT! Tror jeg skal begynne med det :)

Skrevet

Hmm.. Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente tror jeg? :P

Selvfølgelig overser jeg, jeg er jo klikkertrener? Jeg overser heller enn å straffe fysisk, hvis det var det du mente?

Skrevet

Ja, det er jo sant :D Da er det ikke det at jeg overser det, men det at jeg synes det er greit! Hun får lov til å løpe inne, hoppe på folk, sprette rundt så mye hun vil for meg, fordi jeg synes det er greit! Hadde jeg hatt en stor hund, ville jeg derimot hatt andre regler. Skjønner?

Skrevet

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Skrevet
Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

Skrevet

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

En hund har jo ikke vondt av det hvis det gjøres riktig. Og smerte tror jeg ikke man kan kalle det. Korreksjonen skal være så rask at hunden kun vil merke ubehaget, men ikke tenke på det som smerte. Har du sett ulvemor når hun tar valpene sine? Hun tar dem hardt, raskt og derretter slikker hun valpen for å si: nå er det bra :D Man kan ikke over menneskeligjøre hunden.

Skrevet

Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt, og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?

Skrevet
Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt' date=' og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?[/quote']

det skal kun være ubehag. Hunder er forskjellige, så det kan hende at det holder med et nei for noen, mens andre må man ty til et klyp i øret. Og man kan vel ikke kalle det for store smerten når det blir gjort på få sekunder. Det skal være konsekvent og raskt, også skal rosen komme. Man kan ikke ta hunden fordi man er sur en dag. Man må gjøre alt konsekvent. Rosen skal være like viktig og konsekvent.

Skrevet

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei, og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.

Skrevet
Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei' date=' og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.[/quote']

nettopp! Det er ikke alle hunder man trenger å ta hardt. Man må se det ann.

Skrevet

Personlig går jeg med dårlig samvittighet hvis jeg fysisk "tar" hundene mine for noe de har gjort - det tror jeg er ett fellestrekk blant de som driver med positiv trening. Et strengt nei tenker jeg ikke mye over (men ikke i treningssituasjoner selvfølgelig), men fysisk straff skal hundene mine få slippe. Det være seg klyping i øret, risting i nakkeskinnet osv. Jeg tror på å avlede oppmerksomheten og belønne for det positive de gjør. Også fordi jeg vet etter mange år at fysisk straff ikke gjør situasjonen noe bedre, bare tilliten oss i mellom mindre..

Skrevet

Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Skrevet
Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Det skal ikke gjøre vondt, det skal være et ubehag. Et ubehag= vann i trynet, mørk stemme, hånd over snuta, brå bevegelser, hånd i nakken akkurat som ulvemor gjør.

Skrevet

Det hender jeg får dårlig samvittighet, men ikke alltid, om jeg f.eks. spruter litt vann på henne fordi hun bjeffer på kaninene får jeg ikke dårig smavittighet, men om jeg tar henne i nakken og hun piper, da kan jeg få dårlig samvittighet, men det kommer helt an på type straff og situasjon...

Men jeg prøver å ikke straffe henne så ofte og heller prøve andre metoder, siden jeg synes straff skal unngås mest mulig. Og kun når det er nødvendig.

Dessuten får straff større virkning om det bare skjer en sjelden gang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...