Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


Mirai

Recommended Posts

Huh, har ren samvittighet jeg heldigvis. Noen ganger har jeg måttet skade meg selv ganske mye for å ikke kaste hunden i grøften (f.eks bite deg til blods.. Ja, det er helt sant!). Hadde jeg noen gang straffet hundene mine fysisk hadde jeg aldri kunne sett hunden i øynene igjen :oops: "Hvorfor gjorde du det? :-o :) ".. Huff, nei, aldri. Det har hendt at jeg har tråkket Cita på foten eller hevet stemmen til f.eks broren min, og da tenker jeg slik "å nei, unskyld, unskyld, unskyld, det var ikke meningen!" til hunden :roll: :)

Men jeg er egentlig kjent for å ha kort lunte noen dager, og det er nok derfor jeg har så mange arr på leppa.. :)

Men når jeg hadde Balder hendte det en gang at jeg var veeeldig irritert. Vi var på Hjortland hvor jeg jobber, og store hunden på 80 kilo skulle bare dra i båndet for å komme bort til alle de andre hundene som stod og bjeffet på oss på pensjonatet, og snuse på alle luktene. Hver gang han drog i båndet stoppet jeg, men det ble til slutt slik at jeg måtte rygge noen skritt bakover for hver gang for at den negative straffen skulle bli enda sterkere (lengre vekk fra hundene på pensjonatet). Etter en halvtime (og 20 meter kanskje?) med slik turgåing(og jada, godbitene var vekke!) satte jeg i revers, og rygget raskt mange mange mange meter bakover slik at Balder måtte galoppere etter. Det var egentlig positiv straff faktisk, men for min egen skyld gjorde jeg bare som jeg vanligvis gjør, bare med litt ekstra fart slik at jeg skulle slippe den enorme dårlige samvittigheten. Men den dårlige samvittigheten kom jeg ikke utenom uansett :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Jeg har nok en usedvanlig god tålmodighet :) Jeg blir veldig sjelden sint. Dessuten er ikke bikkja mi så gal som deres :) hehe.. Eller hun er i alle fall i en annen størrelse' date=' så det gjør ikke så mye om hun er litt gal. Dessuten tar jeg meg av saken lenge før det blir så ille at jeg eventuelt ville blitt sint. Hmm.. Dette hørtes litt merkelig ut, men sånn er det nå. Jeg blir heller sint på meg selv enn hunden, det er jo tross alt jeg som ikke har gjort jobben min skikkelig hvis bikkja er tussete..[/quote']

Det er ikke du som overser en del da...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening, som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening' date=' som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)[/quote']

Hehe :) GENIALT! Tror jeg skal begynne med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant :D Da er det ikke det at jeg overser det, men det at jeg synes det er greit! Hun får lov til å løpe inne, hoppe på folk, sprette rundt så mye hun vil for meg, fordi jeg synes det er greit! Hadde jeg hatt en stor hund, ville jeg derimot hatt andre regler. Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

En hund har jo ikke vondt av det hvis det gjøres riktig. Og smerte tror jeg ikke man kan kalle det. Korreksjonen skal være så rask at hunden kun vil merke ubehaget, men ikke tenke på det som smerte. Har du sett ulvemor når hun tar valpene sine? Hun tar dem hardt, raskt og derretter slikker hun valpen for å si: nå er det bra :D Man kan ikke over menneskeligjøre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt' date=' og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?[/quote']

det skal kun være ubehag. Hunder er forskjellige, så det kan hende at det holder med et nei for noen, mens andre må man ty til et klyp i øret. Og man kan vel ikke kalle det for store smerten når det blir gjort på få sekunder. Det skal være konsekvent og raskt, også skal rosen komme. Man kan ikke ta hunden fordi man er sur en dag. Man må gjøre alt konsekvent. Rosen skal være like viktig og konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei, og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei' date=' og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.[/quote']

nettopp! Det er ikke alle hunder man trenger å ta hardt. Man må se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg med dårlig samvittighet hvis jeg fysisk "tar" hundene mine for noe de har gjort - det tror jeg er ett fellestrekk blant de som driver med positiv trening. Et strengt nei tenker jeg ikke mye over (men ikke i treningssituasjoner selvfølgelig), men fysisk straff skal hundene mine få slippe. Det være seg klyping i øret, risting i nakkeskinnet osv. Jeg tror på å avlede oppmerksomheten og belønne for det positive de gjør. Også fordi jeg vet etter mange år at fysisk straff ikke gjør situasjonen noe bedre, bare tilliten oss i mellom mindre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Det skal ikke gjøre vondt, det skal være et ubehag. Et ubehag= vann i trynet, mørk stemme, hånd over snuta, brå bevegelser, hånd i nakken akkurat som ulvemor gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg får dårlig samvittighet, men ikke alltid, om jeg f.eks. spruter litt vann på henne fordi hun bjeffer på kaninene får jeg ikke dårig smavittighet, men om jeg tar henne i nakken og hun piper, da kan jeg få dårlig samvittighet, men det kommer helt an på type straff og situasjon...

Men jeg prøver å ikke straffe henne så ofte og heller prøve andre metoder, siden jeg synes straff skal unngås mest mulig. Og kun når det er nødvendig.

Dessuten får straff større virkning om det bare skjer en sjelden gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...