Det store valget

[tm100001]

Siden den forrige tråden ble så rotete, lager jeg herved en ny tråd Nå har jeg vært temmelig usikker på hele hundesaken, med tanke på rase. En stund var jeg helt bestemt på lancashire heeler, men så gjorde jeg en gigantisk vending i kriterier som gjorde at den ikke passet lenger... Håper jeg klarer å holde fast ved det jeg skriver her. Det er bare å foreslå, og fortelle om sin egen rase, og det er også greit å komme med forslag fordetom man ikke vet så mye om rasen

Setter en strek her, og begynner med nye, blanke ark:

-----------------------------------------------------------------------------------------

Jeg liker godt når ting er oversiktlig satt opp, slik som dette:

Bruksområde:

Jeg vil prøve litt forskjellig, uten å ha så veldig store ambisjoner. Agility vil prøves ut, muligens en eller fler konkurranser også. Samme med lydighet. Jeg trenger ikke den rasen som gjør det absolutt best i noen av sportene, men en som kan gjøre det bra, tilogmed på høyere nivå hadde vært fint. Spor vil prøves ut, og kanskje rundering også. Hunden blir også med på sykkel og skiturer, der må den kunne holde følge i temmelig rask fart. Den må kunne kobles foran på både sykkel og skiløper, og kanskje trekke litt.

Daglig trening:

Nå begynner jeg snart på ungdomsskolen, og der blir det fort flere lekser og flere prøver. I tillegg til skole og venner håper jeg å få tid til å ha en egen hund, som jeg aktivserer helt alene. Jeg kommer hjem fra skolen ca. kl. 14, og etter det går det antakelig noen timer til lekser. Etter det har jeg flere ledige timer, som jeg kan utnytte til å aktivisere en hund. Den blir å få daglig både fysisk og mental aktivisering, med varierende mengde. Jeg antar at den blir å få minst 1 times fysisk aktivisering i form av ski/sykkel/spasering/jogging og som mental aktivisering blir jeg å trene lydighet/agility/triks/spor.

Hvis jeg ikke kan ha med meg hunden når jeg utdanner meg, skal mamma passe den. Hun kommer ikke til å trene den mentalt, men den vil være med på hennes timeslange ski/sykkel/spaserturer med Vorstehhundene. Derfor må den ha god utholdenhet og fart til å holde følge.

Størrelse:

Som veiledning til størrelse kan jeg jo kreve at hunden skal kunne følge meg og mamma på skitur i varierende type snø, tilogmed utenfor løyper. Den skal kunne være med på sykkelturer i terreng, og burde kunne trekke litt på ski og sykkel når den er koblet i sele foran. Den skal også være så liten at den "får plass" i en bitteliten hybel midt i Oslo, i tilfelle jeg er nødt til å flytte sørover for å gå på skole. Kanskje mellom 40-50 cm er fint.

Pels:

Egentlig er det ikke så nøye om hunden er krøllete eller raggete, men jeg har noen krav:

Pelsen må være praktisk i snø. Jeg kan stusse litt mellom tredeputene og på eventuelle faner om vinteren, men den kan ikke ha sånn pels som gjør at den ser ut som en snøball etter 10 min. For meg er det vel ikke noe stort problem, men det dumme med å bruke såkalt kondomdress er at på lange turer i snø, som på jakt, kan snø samles inne i dressen, tine og så fryse til isklumper som gnager på hunden.

Pelsen må helle ikke dra inn hele skogen etter tur, jeg kan skylle den en gang i blandt med vann, og børste litt, men det må ikke være sånn at med en gang den kommer inn døra er huset fullt av gjørme, kvister og sand

Av pelsstell kan jeg klare en gjennombørsting i uken eller noe sånt, og litt stussing her og der om vinteren. Altså max middels pelsstell. Helst korthåret pels, men ikke et must. Den burde heller ikke røyte så mye. Den kan godt ha dekken om nødvendig.

Temperament:

Jeg foretrekker en hypersosial *hoppesusseklinehilse* hund fremfor en som er nervøs eller aggressiv. Egentlig ønsker jeg en *hoppesusseklinehilse* hund, fordi jeg synes det er lettere å holde på med en slik hund enn en som gjemmer seg bak meg når det kommer andre hunder eller fremmede mennesker.

Jeg ønsker en livlig hund som er lett å motivere, og som jeg ikke må dra opp av senga når vi skal på tur. Det vil være mye mer motiverende for meg enn en som ønsker å sove hele dagen. Jeg ønsker at den har en god av/på knapp og motor når det trengs. Drakamp vil jeg også bruke som forsterker, så at den er lett å motivere på det hadde også vært fint. Hunden burde heller ikke bjeffe overdrevent, med tanke på at jeg håper å ha den med meg når jeg studerer, og da bor man jo gjerne tett med andre mennesker. Den kan gjerne være vanngal også, apportering i vann og bading ønsker jeg å drive med.

Håper jeg fikk med meg det meste nå, bare å si ifra hvis noe er glemt

[Banshee]

Labrador var det første som slo meg Den passer vel omtrent alle kriteriene dine.

[Aya]

Det må jo bli labrador, det ... Eventuelt kan du kikke på korthåret collie (passer nesten alle dine kriterier- de jeg kjenner er ikke "hoppesprettekline"-hunder, men ikke reserverte heller. Veldig glade og vennlige, men ikke sånn som retrieverne som oftest er.

[tm100001]

Labrador var det første som slo meg Den passer vel omtrent alle kriteriene dine.

Det må jo bli labrador, det ... Eventuelt kan du kikke på korthåret collie (passer nesten alle dine kriterier- de jeg kjenner er ikke "hoppesprettekline"-hunder, men ikke reserverte heller. Veldig glade og vennlige, men ikke sånn som retrieverne som oftest er.

Labradoren er fin, den ja. Hvordan er egentlig avlskravene på dem når jeg hverken vil ha jakt eller utstillingslinjer? Og er de raske nok til agility? Korthårs collie har jeg sett litt på også.

[Ingvild]

Labradoren er fin, den ja. Hvordan er egentlig avlskravene på dem når jeg hverken vil ha jakt eller utstillingslinjer? Og er de raske nok til agility? Korthårs collie har jeg sett litt på også.

Retrieverklubbens avlskrav for at kullet skal komme på valpelistene er nokså lave - foreldredyrene bør være HD-frie og røntget for AA, og ha to HP fra JK/UK (jakt) eller to 1.AK fra utstilling, eventuelt en av hver. Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener med at du verken vil ha jakt- eller utstillingslinjer? På labradoren finnes det dual purpose-linjer, som skal være hunder som egner seg godt til både jakt og utstilling, men som oftest er disse hundene litt for dårlige på begge områder. Men innenfor både jaktlinjene og utstillingslinjene finnes det store variasjoner når det gjelder type (utseende) og bruksegenskaper. Det finnes linjer som ikke er utpregete jaktlinjer, men som allikevel gir slanke hunder uten for kraftig beinstamme. I tillegg er fôring og aktivisering avgjørende for hvor spreke hundene blir, men det sier seg jo kanskje selv. For eksempel er disse to hundene kullsøstre, og kommer fra såkalte dual purpose-linjer (eller forsøk på sådan), og den øverste er i grunnen slett ikke tykk i forhold til mye av det man ser i ringene rundt omkring:

Det du bør se etter når du leter etter en labrador, er for det første at slekta er fri for HD, AA og PRA. Deretter er du nødt til å se på hva slags resultater som finnes innen MH, jakt, lydighet, bruks, utstilling også videre. Kanskje blir det mer riktig for deg å velge linjer som har litt resultater "her og der" innen for eksempel jakt og bruks, framfor en valp som har fullt av utstillingschampionater blant forfedrene sine.

Det kan lønne seg å ta kontakt med raserådet - de har nok større oversikt over hvilke linjer som har hvilke egenskaper enn det jeg har (fortell hva du ser etter, hva du ønsker å bruke hunden til, hva som er viktig for deg) - for så å bruke noen timer på å tråle oppdrettersider og Dogweb opp og ned.

Angående labrador og fart vil de selvfølgelig aldri bli border collier, men min erfaring er at de er langt mer eksplosive, raske og smidige - men samtidig utholdene - enn det de ved første øyekast ser ut til å være. Med de ambisjonene det ser ut til at du har i agility, vil du i alle fall ikke bli hemmet av å ha en labrador.

[Kristiin]

Hva er det som gjør at LH ikke passer kritikkene dine? Rasen passer den kritikkene du har skrevet opp om det minste. Labrador er ikke noe typiske jakthunder, det er yterst få som brukes på jakt. Og de som skal ha labrador til jakt kjøper valp etter jaktlinjer der oppdretter avler på jaktlinjene framfor utstiling. Men den vanlige familie labradoren er ikke noe typisk jakthund. Jeg har ikke ikke møt så fryktelig mange labradorer, men jeg har møt Tinka til Ingvild og hun virket veldig motivert til trening. Etter hva jeg har sett av Labradoren er det er rase som også passer kritikkene.

[-Vilde-]

Labradoren er fin, den ja. Hvordan er egentlig avlskravene på dem når jeg hverken vil ha jakt eller utstillingslinjer? Og er de raske nok til agility? Korthårs collie har jeg sett litt på også.

Jeg går agility med Aysha (labbis/golden, men absolutt mest labbis kropp) og hun har ikke problemer med fart ihvertfall. I konkurranseringen har vi varierende resultat, men i det siste har vi fått ca. 1 sekund eller mindre i tidsfeil, og hun demper seg MYE på konkurranser.

Har du sett noe på pyrren?

[Guest Jonna]

Hva er det som gjør at LH ikke passer kritikkene dine?

Disse kriteriene som hun skriver kanskje:

Hunden blir også med på sykkel og skiturer, der må den kunne holde følge i temmelig rask fart. Den må kunne kobles foran på både sykkel og skiløper, og kanskje trekke litt.

Daglig trening:

men den vil være med på hennes timeslange ski/sykkel/spaserturer med Vorstehhundene. Derfor må den ha god utholdenhet og fart til å holde følge.

Størrelse:

Som veiledning til størrelse kan jeg jo kreve at hunden skal kunne følge meg og mamma på skitur i varierende type snø, tilogmed utenfor løyper. Den skal kunne være med på sykkelturer i terreng, og burde kunne trekke litt på ski og sykkel når den er koblet i sele foran. Den skal også være så liten at den "får plass" i en bitteliten hybel midt i Oslo, i tilfelle jeg er nødt til å flytte sørover for å gå på skole. Kanskje mellom 40-50 cm er fint.

Du er jo rett og slett ute etter en hund til alt. Da havner du nok for det meste i retriver gruppen eller gjeterhund gruppen.

For å velge gruppe igjen så må du nesten ta høyde for hva slags problemer du "vil" ha og tror du kan klare å håndtere.

[Benedicte]

Jeg syns også du bør titte nærmere på labradoren. En super brukshund som er allsidig og allikevel er svært tilpasningsdyktig og kan leve noen dager som sofagris. Det er ikke slik at "utstillingslabradorer" nødvendigvis er treige, feite dråg. Jeg arbeider med labradorer fra allslags linjer, og de er generelt raske og energifulle, veldig enkle å motivere og tar treningen raskt. Ukompliserte hunder som er glad i folk og glad i andre dyr. Labrador er en rase som kan nå langt innen mange hundesporter. De taper på farten når du nærmer deg NM-nivå, men det gjør jo alle raser som ikke er BC etc.

Titt litt på kennel Cha og kennel Lichita.

Cita sin mor er herfra http://www.annviviskennel.net/ (A-kullet). Vet ikke om de fortsatt har labradorkull, men jeg vet at dersom jeg skulle hatt labrador igjen så hadde det blitt fra disse linjene.

[KristinR]

Labrador

Boxer

Korthåret collie

Flatcoated retriever

Puddel

Dalmatiner

Alle disse rasene passer inn i kriteriene dine. Puddelen kan klippes kort så pelsen ikke blir noe problem.

[Aya]

Kortis collie (klippet fra www.gemdales.se, en utrolig dyktig oppdretter):

Utdrag ur standard för korthårig collie

Korthårig collie är en av de äldsta brittiska raserna, ursprungligen från norra England och Skottland där den användes som vallhund. Vid 1870-talet började collien renavlas exteriört och vann snabbt i popularitet. Rasen delades så att en korthårs- och en långhårsvariant uppstod. De båda hårlagen har dock korsats med varandra hela tiden.

I slutet av 1800-talet utbildades ett stort antal sanitetshundar (räddningshundar) i England och på kontinenten. Intresset för rasen i Sverige tog fart först på 1970-talet.

Korthårscollien är en brukshund och skall som sådan kunna utföra ett hårt arbete; den fungerar även utmärkt som familjehund. Till lynnet ska den vara vänlig, alert och samarbetsvillig.

Helhetsintryck: Till synes begåvad med intelligens, livlighet och energi. Står med värdighet som behärskas av fulländad anatomisk välbygdhet, utan att någon del är oproportionerlig, och som ger sken av arbetsförmåga. Dess fysiska byggnad måste uppfylla kravet på styrka och rörlighet, utan att vara grov eller klumpig. Det rätta collieuttrycket, ett synnerligen viktigt begrepp, uppnås genom fullkomlig balans mellan och i kombination av skalle och nosparti, kompletterat av korrekt placerade ögon av korrekt färg, form och storlek, samt korrekt ansatta och burna öron.

Collien är vänlig, aldrig nervös eller aggressiv.

Päls: Kort, rak, täckhåren sträva, med mycket tät underpäls. Aldrig trimmad eller klippt.

Färg: Tre erkända färgvarianter: Sobel och vit, trefärgad och blue merle.

Storlek: Hanhund 56-61 cm, tik 51-56 cm

********

En korthårsuppfödare fick en gång uppdraget att förklara skillnaden mellan långhårig collie och korthårig collie. Hon sa följande:

Om man gömmer en boll under foten för en långhårscollie så krafsar den på foten för att komma åt den. Korthåret gräver en tunnel under ...

Detta är en beskrivning som jag tycker stämmer till fullo. Korthåret är en livlig och energisk hund som med sin goda intelligens löser de mest besvärliga problem - både när det gäller att hitta apporterna i spårskogen eller att komma åt godiset på diskbänken i köket.

Det är en hund som är pigg på aktiviteter, men som även klarar sig bra som sängvärmare när husse är sjuk. Den klättrar inte på väggarna om du inte har tid med mer än rastning någon dag.

Det är en frisk ras och det finns t ex få höftledsfel registrerade i Sverige. Det är en numerärt liten ras och det registreras mellan ca 40-70 korthår per år.

Personligen så tycker jag att det är en fantastisk allroundhund som skulle kunna vara ett mycket gott alternativ till många av de lite mer traditionella bruksraserna.

Kanske en utmaning för just Dig !

Jeg er helt enig i det hun skriver om rasen, og jeg personlig synes den er utrolig flott. Den er liksom perfekt på alle områder: kvikk og førerorientert, men samtidig mangler den gjeterinstinktet til f.eks BC, og jaktinstinktet til en retriever (veldig varierende, det da). De to tispene jeg kjenner er fra to forskjellige oppdrettere og linjer, og kan beskrives slik:

POSITIVT (ut i fra de jeg kjenner):

- Kalde i hodet, som man sier om hester, slår seg ekstremt fort til ro på nye steder, og har alltid gjort det.

- Vennlige og trygge ovenfor mennesker de ikke kjenner, overstrømmende glade (med masse brumming og koseknurre-lyder!) ovenfor menneskene "deres".

- Funksjonelle kropper, brukes til snørekjøring, lange turer, kløving, sykling osv. Mangler kanskje det ekstra lille giret som en fuglehund har (iallefall sammenlignet med min gamle GS), men det gjør nesten alle raser tror jeg. Allikevel absolutt ingen problemer med å holde følge med mine BC'er.

- Lette å trene, men i likhet med sheltie- viktig å jobbe med leking som belønning helt fra starten. Bør nok trenes med myke metoder ...

- Har nok gjeterinstinkt til å være førerorienterte, ha kort aksjonsradius (denne vil nok økes dersom den skal vokse opp sammen med fugliser som går stort!) og lignende, men ikke sånn at det slår seg ut i uønsket adferd som bil-gjeting og lignende.

- Kan gå løse OVER alt!

- Rett og slett utrolig behagelige, snille, lettrente, sporty hunder, som jeg vil si er veldig undervurdert!

NEGATIVT:

- Begge de jeg kjenner hadde noen "fobier" som valper, de måtte lære at f.eks trafikk ikke er skummelt. Det gikk forøvrig fort over, og de er noen av de tryggeste og roligste hundene jeg vet om nå.

- Viktig å være litt obs på helse. Det skal være en frisk rase- men spør etter allergier, svakheter i forbindelse med fòr og sånt (de jeg kjenner er ikke allergiske, men tåler allikevel ikke så mange forskjellige typer fòr), øyne (PRA, Collie Eye Syndrom osv). Les på Gemdales sine sider, hun er brutalt ærlig om sykdomsbildet på rasen sin, og sitt eget oppdrett).

Hadde ikke mannen min vært så negativ til kortisene, så hadde jeg glatt kjøpt et par- det er utrolig flotte hunder!

[Gjest]

Jeg syntes også labrador og korthårscollie er gode forslag! Spesielt korthårscollie begynner jeg å bli svak for..

Hvis du vil kan jeg svare ang welsh til hvert av kriteriene dine, men vet ikke hvor sterkt du vurderer den evt?

[tm100001]

Retrieverklubbens avlskrav for at kullet skal komme på valpelistene er nokså lave - foreldredyrene bør være HD-frie og røntget for AA, og ha to HP fra JK/UK (jakt) eller to 1.AK fra utstilling, eventuelt en av hver. Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener med at du verken vil ha jakt- eller utstillingslinjer? På labradoren finnes det dual purpose-linjer, som skal være hunder som egner seg godt til både jakt og utstilling, men som oftest er disse hundene litt for dårlige på begge områder. Men innenfor både jaktlinjene og utstillingslinjene finnes det store variasjoner når det gjelder type (utseende) og bruksegenskaper. Det finnes linjer som ikke er utpregete jaktlinjer, men som allikevel gir slanke hunder uten for kraftig beinstamme. I tillegg er fôring og aktivisering avgjørende for hvor spreke hundene blir, men det sier seg jo kanskje selv. For eksempel er disse to hundene kullsøstre, og kommer fra såkalte dual purpose-linjer (eller forsøk på sådan), og den øverste er i grunnen slett ikke tykk i forhold til mye av det man ser i ringene rundt omkring:

Det du bør se etter når du leter etter en labrador, er for det første at slekta er fri for HD, AA og PRA. Deretter er du nødt til å se på hva slags resultater som finnes innen MH, jakt, lydighet, bruks, utstilling også videre. Kanskje blir det mer riktig for deg å velge linjer som har litt resultater "her og der" innen for eksempel jakt og bruks, framfor en valp som har fullt av utstillingschampionater blant forfedrene sine.

Det kan lønne seg å ta kontakt med raserådet - de har nok større oversikt over hvilke linjer som har hvilke egenskaper enn det jeg har (fortell hva du ser etter, hva du ønsker å bruke hunden til, hva som er viktig for deg) - for så å bruke noen timer på å tråle oppdrettersider og Dogweb opp og ned.

Angående labrador og fart vil de selvfølgelig aldri bli border collier, men min erfaring er at de er langt mer eksplosive, raske og smidige - men samtidig utholdene - enn det de ved første øyekast ser ut til å være. Med de ambisjonene det ser ut til at du har i agility, vil du i alle fall ikke bli hemmet av å ha en labrador.

Jeg liker de som er ganske små og lette. Jeg mener at jeg ikke vil ha rene jakt eller utstillingslinjer, når jeg ikke blir å drive noe særlig med noen av delene hvis jeg får en labbis. Jeg vet ikke hvor langt jeg er kommet i hverken lydighet eller agility om noen år, hadde vært dumt om hunden gjorde at vi ikke kom videre.

Hva er det som gjør at LH ikke passer kritikkene dine? Rasen passer den kritikkene du har skrevet opp om det minste. Labrador er ikke noe typiske jakthunder, det er yterst få som brukes på jakt. Og de som skal ha labrador til jakt kjøper valp etter jaktlinjer der oppdretter avler på jaktlinjene framfor utstiling. Men den vanlige familie labradoren er ikke noe typisk jakthund. Jeg har ikke ikke møt så fryktelig mange labradorer, men jeg har møt Tinka til Ingvild og hun virket veldig motivert til trening. Etter hva jeg har sett av Labradoren er det er rase som også passer kritikkene.

Den har for korte ben til å henge med på sykkelturer, når min Vorstehhund på ca. 60 cm må over i full galopp for å holde følge

Jeg går agility med Aysha (labbis/golden, men absolutt mest labbis kropp) og hun har ikke problemer med fart ihvertfall. I konkurranseringen har vi varierende resultat, men i det siste har vi fått ca. 1 sekund eller mindre i tidsfeil, og hun demper seg MYE på konkurranser.

Har du sett noe på pyrren?

Så hun er rask altså Pyrenerisk gjeterhund? Nei, det har jeg ikke.

Disse kriteriene som hun skriver kanskje:

Du er jo rett og slett ute etter en hund til alt. Da havner du nok for det meste i retriver gruppen eller gjeterhund gruppen.

For å velge gruppe igjen så må du nesten ta høyde for hva slags problemer du "vil" ha og tror du kan klare å håndtere.

Jeg vet ikke hva jeg klarer å håndtere, det vil jeg gjerne ha innspill/synspunkter på

Jeg syns også du bør titte nærmere på labradoren. En super brukshund som er allsidig og allikevel er svært tilpasningsdyktig og kan leve noen dager som sofagris. Det er ikke slik at "utstillingslabradorer" nødvendigvis er treige, feite dråg. Jeg arbeider med labradorer fra allslags linjer, og de er generelt raske og energifulle, veldig enkle å motivere og tar treningen raskt. Ukompliserte hunder som er glad i folk og glad i andre dyr. Labrador er en rase som kan nå langt innen mange hundesporter. De taper på farten når du nærmer deg NM-nivå, men det gjør jo alle raser som ikke er BC etc.

Titt litt på kennel Cha og kennel Lichita.

Cita sin mor er herfra http://www.annviviskennel.net/ (A-kullet). Vet ikke om de fortsatt har labradorkull, men jeg vet at dersom jeg skulle hatt labrador igjen så hadde det blitt fra disse linjene.

Labradoren kjenner jeg godt. Riktignok fra rene utstillinglinjer, da.

Labrador

Boxer

Korthåret collie

Flatcoated retriever

Puddel

Dalmatiner

Alle disse rasene passer inn i kriteriene dine. Puddelen kan klippes kort så pelsen ikke blir noe problem.

Flat coated retriever er absolutt ett alternativ. Den rasen virker å passe veldig godt, og jeg vil gjerne ha informasjon om dem!

Kortis collie (klippet fra www.gemdales.se, en utrolig dyktig oppdretter):

Utdrag ur standard för korthårig collie

Korthårig collie är en av de äldsta brittiska raserna, ursprungligen från norra England och Skottland där den användes som vallhund. Vid 1870-talet började collien renavlas exteriört och vann snabbt i popularitet. Rasen delades så att en korthårs- och en långhårsvariant uppstod. De båda hårlagen har dock korsats med varandra hela tiden.

I slutet av 1800-talet utbildades ett stort antal sanitetshundar (räddningshundar) i England och på kontinenten. Intresset för rasen i Sverige tog fart först på 1970-talet.

Korthårscollien är en brukshund och skall som sådan kunna utföra ett hårt arbete; den fungerar även utmärkt som familjehund. Till lynnet ska den vara vänlig, alert och samarbetsvillig.

Helhetsintryck: Till synes begåvad med intelligens, livlighet och energi. Står med värdighet som behärskas av fulländad anatomisk välbygdhet, utan att någon del är oproportionerlig, och som ger sken av arbetsförmåga. Dess fysiska byggnad måste uppfylla kravet på styrka och rörlighet, utan att vara grov eller klumpig. Det rätta collieuttrycket, ett synnerligen viktigt begrepp, uppnås genom fullkomlig balans mellan och i kombination av skalle och nosparti, kompletterat av korrekt placerade ögon av korrekt färg, form och storlek, samt korrekt ansatta och burna öron.

Collien är vänlig, aldrig nervös eller aggressiv.

Päls: Kort, rak, täckhåren sträva, med mycket tät underpäls. Aldrig trimmad eller klippt.

Färg: Tre erkända färgvarianter: Sobel och vit, trefärgad och blue merle.

Storlek: Hanhund 56-61 cm, tik 51-56 cm

********

En korthårsuppfödare fick en gång uppdraget att förklara skillnaden mellan långhårig collie och korthårig collie. Hon sa följande:

Om man gömmer en boll under foten för en långhårscollie så krafsar den på foten för att komma åt den. Korthåret gräver en tunnel under ...

Detta är en beskrivning som jag tycker stämmer till fullo. Korthåret är en livlig och energisk hund som med sin goda intelligens löser de mest besvärliga problem - både när det gäller att hitta apporterna i spårskogen eller att komma åt godiset på diskbänken i köket.

Det är en hund som är pigg på aktiviteter, men som även klarar sig bra som sängvärmare när husse är sjuk. Den klättrar inte på väggarna om du inte har tid med mer än rastning någon dag.

Det är en frisk ras och det finns t ex få höftledsfel registrerade i Sverige. Det är en numerärt liten ras och det registreras mellan ca 40-70 korthår per år.

Personligen så tycker jag att det är en fantastisk allroundhund som skulle kunna vara ett mycket gott alternativ till många av de lite mer traditionella bruksraserna.

Kanske en utmaning för just Dig !

Jeg er helt enig i det hun skriver om rasen, og jeg personlig synes den er utrolig flott. Den er liksom perfekt på alle områder: kvikk og førerorientert, men samtidig mangler den gjeterinstinktet til f.eks BC, og jaktinstinktet til en retriever (veldig varierende, det da). De to tispene jeg kjenner er fra to forskjellige oppdrettere og linjer, og kan beskrives slik:

POSITIVT (ut i fra de jeg kjenner):

- Kalde i hodet, som man sier om hester, slår seg ekstremt fort til ro på nye steder, og har alltid gjort det.

- Vennlige og trygge ovenfor mennesker de ikke kjenner, overstrømmende glade (med masse brumming og koseknurre-lyder!) ovenfor menneskene "deres".

- Funksjonelle kropper, brukes til snørekjøring, lange turer, kløving, sykling osv. Mangler kanskje det ekstra lille giret som en fuglehund har (iallefall sammenlignet med min gamle GS), men det gjør nesten alle raser tror jeg. Allikevel absolutt ingen problemer med å holde følge med mine BC'er.

- Lette å trene, men i likhet med sheltie- viktig å jobbe med leking som belønning helt fra starten. Bør nok trenes med myke metoder ...

- Har nok gjeterinstinkt til å være førerorienterte, ha kort aksjonsradius (denne vil nok økes dersom den skal vokse opp sammen med fugliser som går stort!) og lignende, men ikke sånn at det slår seg ut i uønsket adferd som bil-gjeting og lignende.

- Kan gå løse OVER alt!

- Rett og slett utrolig behagelige, snille, lettrente, sporty hunder, som jeg vil si er veldig undervurdert!

NEGATIVT:

- Begge de jeg kjenner hadde noen "fobier" som valper, de måtte lære at f.eks trafikk ikke er skummelt. Det gikk forøvrig fort over, og de er noen av de tryggeste og roligste hundene jeg vet om nå.

- Viktig å være litt obs på helse. Det skal være en frisk rase- men spør etter allergier, svakheter i forbindelse med fòr og sånt (de jeg kjenner er ikke allergiske, men tåler allikevel ikke så mange forskjellige typer fòr), øyne (PRA, Collie Eye Syndrom osv). Les på Gemdales sine sider, hun er brutalt ærlig om sykdomsbildet på rasen sin, og sitt eget oppdrett).

Hadde ikke mannen min vært så negativ til kortisene, så hadde jeg glatt kjøpt et par- det er utrolig flotte hunder!

De er fine ja Er de vanskelige å få tak i? Vi har tyske fuglehunder, som, i motsettning til de engelske fuglehundene, går tett inntil fører når de jakter

[Aya]

Nei, de er ikke vanskelige å få tak i, men personlig ville jeg kjøpt fra Gemdales eller Törnskogens i Sverige. Har et veldig godt inntrykk av Gemdales sitt oppdrett, de fokuserer på bruksegenskaper og det mentale, ikke bare show.

[tm100001]

Nei, de er ikke vanskelige å få tak i, men personlig ville jeg kjøpt fra Gemdales eller Törnskogens i Sverige. Har et veldig godt inntrykk av Gemdales sitt oppdrett, de fokuserer på bruksegenskaper og det mentale, ikke bare show.

Skal se på de oppdretterne. Jeg kan jo kun ta i mot valp i månedsskiftet juni/juli -10, så det er veldig begrenset med oppdrettere å velge mellom

Edit: Fortell gjerne erfaringer med de nevnte rasene, og forskjeller mellom korthårs collie, labrador og flat

[Gjest]

Vær forsiktig med å basere deg så mye på dette med løping med vorstehhundene. En Flatcoated Retriever vil passe bedre til slik løping i forhold til en Labrador Retriever, men en Flatcoated Retriever krever igjen dobbelt så mye. Jeg kunne godt tenkt meg en hund med bruksegenskapene til en Flatcoated Retriever, men de blir alt for intense og "over the top" til at jeg kunne tenkt meg en slik hund i hus i en normal hverdag. Hva skjer så når du flytter hjemmefra? Trenger du en hund som skal løpe like fort som vorstehhunder i snøføyk da? Eller ville du hatt andre egenskaper da?

Hunden er med deg i 10-15 år, og selv om det selvfølgelig ikke går an å se inn i framtiden burde man prøve å se på de "groveste" trekkene som virker sannsynlige. Du kan jo evt. vente med å få deg din helt egene hund til du er ferdig på ungdomsskole/videregående, det er trossalt kun 3 år. 3 år er et sekund i en livstid, og om du kan få en hund som passer livet ditt bedre med å vente... En ting å tenke på iallefall

[tm100001]

Vær forsiktig med å basere deg så mye på dette med løping med vorstehhundene. En Flatcoated Retriever vil passe bedre til slik løping i forhold til en Labrador Retriever, men en Flatcoated Retriever krever igjen dobbelt så mye. Jeg kunne godt tenkt meg en hund med bruksegenskapene til en Flatcoated Retriever, men de blir alt for intense og "over the top" til at jeg kunne tenkt meg en slik hund i hus i en normal hverdag. Hva skjer så når du flytter hjemmefra? Trenger du en hund som skal løpe like fort som vorstehhunder i snøføyk da? Eller ville du hatt andre egenskaper da?

Hunden er med deg i 10-15 år, og selv om det selvfølgelig ikke går an å se inn i framtiden burde man prøve å se på de "groveste" trekkene som virker sannsynlige. Du kan jo evt. vente med å få deg din helt egene hund til du er ferdig på ungdomsskole/videregående, det er trossalt kun 3 år. 3 år er et sekund i en livstid, og om du kan få en hund som passer livet ditt bedre med å vente... En ting å tenke på iallefall

Dette forsto jeg kanskje ikke helt? At jeg baserer meg på løping med Vorstehhundene? Jeg mener bare at den skal kunne holde følge med menneskene, ikke nødvendigvis springe rundt etter harer og ryper til enhver tid.

[Benedicte]

Jeg liker de som er ganske små og lette. Jeg mener at jeg ikke vil ha rene jakt eller utstillingslinjer, når jeg ikke blir å drive noe særlig med noen av delene hvis jeg får en labbis. Jeg vet ikke hvor langt jeg er kommet i hverken lydighet eller agility om noen år, hadde vært dumt om hunden gjorde at vi ikke kom videre.

En labrador vil ikke hindre deg i nå langt i lydighet

[tm100001]

Sånn som jeg ser det nå:

Flat:

+ Kan nå langt i agility

+ Kan nå langt i utstilling

- Høyere stressnivå

- Langhåret

Labbis:

+ Kjenner godt til dem

+ Mindre stress

+ Korthåret

- Kan ikke nå langt i utstilling

- Kan muligens begrense agilityen

Stemmer dette? Synspunkter/innspill?

[Lola Pagola]

Jeg vil si meg litt enig i det Kangerlussuaq sier. 3 år er ikke så lenge å vente, og det er mye som kan forandre seg på den tiden. Jeg skjønner veldig godt at du har lyst på din helt egne hund, og du virker som en fornuftig jente. Du begynner bare på ungdomskolen nå, jeg synes du skal kose meg deg med de to hundene du har tilgang på nå, og heller ta å vente noen år. Det er ingenting som haster, og det virker jo som om du vingler litt på det du vil ha og hva slags typer du foretrekker. Men for all del, planleggingen er jo en stor del av morroa, og det er jo utelukkende positivt at du går så grundig til verks.

At du skriver

Jeg kan jo kun ta i mot valp i månedsskiftet juni/juli -10, så det er veldig begrenset med oppdrettere å velge mellom

sier jo litt, og at du kun har mulighet til det synes jeg vitner om at du kanskje ikke har nok tid til såpass krevende hunder som du sikter deg inn på?

(det var bare mine tanker, og jeg håper ikke du tar det ille opp, jeg er ikke i tvil om at din fremtidige hund er heldig som får deg som eier. Men det er ingenting som haster.)

[tm100001]

Jeg vil si meg litt enig i det Kangerlussuaq sier. 3 år er ikke så lenge å vente, og det er mye som kan forandre seg på den tiden. Jeg skjønner veldig godt at du har lyst på din helt egne hund, og du virker som en fornuftig jente. Du begynner bare på ungdomskolen nå, jeg synes du skal kose meg deg med de to hundene du har tilgang på nå, og heller ta å vente noen år. Det er ingenting som haster, og det virker jo som om du vingler litt på det du vil ha og hva slags typer du foretrekker. Men for all del, planleggingen er jo en stor del av morroa, og det er jo utelukkende positivt at du går så grundig til verks.

At du skriver

sier jo litt, og at du kun har mulighet til det synes jeg vitner om at du kanskje ikke har nok tid til såpass krevende hunder som du sikter deg inn på?

(det var bare mine tanker, og jeg håper ikke du tar det ille opp, jeg er ikke i tvil om at din fremtidige hund er heldig som får deg som eier. Men det er ingenting som haster.)

Grunnen til at jeg kun kan ta i mot valp da, er at da har jeg fri i 2 måneder. Det er ingen andre ganger i året jeg har lenge nok fri til å ta i mot valp, og det vil heller ikke endre seg før jeg er ferdig å studere Jeg sitter også altfor mye på pcen, som flere sikkert har merket, fordi jeg ikke har noen ting å holde på med. En hund vil få meg ut på tur og jeg kan være aktiv i klubben.

[Papillon]

Kan du ikke være aktiv i klubben med de to du allerede har?

[tm100001]

Kan du ikke være aktiv i klubben med de to du allerede har?

Hannhunden er mammas hund, så den er utelukket. Embla er mye med mamma på tur, og hun blir sliten av det. Da kommer hun utslitt og sulten hvem og spiser mat, også er det soving resten av dagen Mamma bestemmer uansett mye over henne, med rare regler som gjør det vanskelig for meg å trene. Jeg får ikke lære henne å gå i bånd, ikke ha drakamp, ikke bruke sele osv.

[Guest 2ne]

Det er ikke Eva som har to hunder, det er moren hennes som har to hunder. Det er ikke sånn her hjemme at mine barn har to hunder ihvertfall, de er mine de - og selv om pikebarnet her også ønsker seg egen hund, så har ikke JEG en hund HUN kan få lov til å trene hva hun vil med. Det er mulig at jeg er urimelig og kontrollfreak, men Nora er MIN konkurransehund, og Dina er ei 6 år gammel tispe som er avhengig av matmor - så at det er to hunder i huset betyr ikke at det er en til overs..

Jeg syns Eva virker fornuftig jeg, og tviler ikke på at hun fikser den hunden hun får seg når hun får den - akkurat som med mitt eget pikebarn kommer til å gjøre når hun får seg egen hund (hun er vel et år yngre enn deg, Eva). Bare det at hun spør og lurer så mye som hun gjør nå, er vel et tegn på at hun ikke tar lett på dette med å få egen hund?

[tm100001]

Det er ikke Eva som har to hunder, det er moren hennes som har to hunder. Det er ikke sånn her hjemme at mine barn har to hunder ihvertfall, de er mine de - og selv om pikebarnet her også ønsker seg egen hund, så har ikke JEG en hund HUN kan få lov til å trene hva hun vil med. Det er mulig at jeg er urimelig og kontrollfreak, men Nora er MIN konkurransehund, og Dina er ei 6 år gammel tispe som er avhengig av matmor - så at det er to hunder i huset betyr ikke at det er en til overs..

Jeg syns Eva virker fornuftig jeg, og tviler ikke på at hun fikser den hunden hun får seg når hun får den - akkurat som med mitt eget pikebarn kommer til å gjøre når hun får seg egen hund (hun er vel et år yngre enn deg, Eva). Bare det at hun spør og lurer så mye som hun gjør nå, er vel et tegn på at hun ikke tar lett på dette med å få egen hund?