Gå til innhold
Hundesonen.no

Positiv og negativ straff


Heidihj

Recommended Posts

De som demper med iver og lek er altså i en annen kategori, det er mer smiskeatferd. Noen kaller denne smiskingen(dempingen) for "willing to please". Problemet er at dommere ser ikke forskjell. De ser bare at hunder en ivrig og roper ut...10 poeng!!Og det er synd for da tror man at ..se! Det nytter å straffe hunden.. Jeg vant jo!

Her er det nok et uttrykk som alle har forskjellig definisjon av. Jeg mener at det finnes en tredje faktor som får hunden til å utføre en oppgave, nemlig vilje til å tilfredsstille. Og det uttrykket bruker jeg om en hund som f.eks raser ut i vannet med 5 grader, svømmer tvers over vannet og snuser opp en dummy som ligger 200 meter unna, og kommer rasende inn igjen og kaster dummyen i armene på fører og setter avsted ut igjen for å hente fler. (Ikke heng deg opp i at denne hunden ikke villet scoret på jaktprøve)Hunden får ikke hverken leke eller pølse som belønning, kun berømmende ørd ord og tillatelse til å gå ut enda en gang og hente mer. Ja, hunden jobber da for å oppnå den goden at den får hente en gang til - men er det en oppgave som hunden ønsker så sterkt å utføre at den går gjennom ild og vann? Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Nettopp. Jeg bruker apportering som belønning så mye som jeg kan jeg - det er jo noe av det morsomste som Tinka veit om. Og det er også grunnen til at hun sitter og blir når jeg går ut og legger fra meg apporten - hun veit at hun får løpe ut og hente den om hun sitter stille til jeg gir henne tillatelse til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vet hva rasen min liker best ja... :D Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle. Jeg mener det er will to please kombinert med ønsket om å oppnå en gode.

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle.

Javel...,jeg har en belger jeg måtte dra ut av vannet i lysaker elva forrige mandag,han er bade gal.Ikke kan jeg kaste ut leiker etc til han i trening for det blir altfor sterkt for han(les:altfor morro).Ikke vet jeg om han hadde søkt i evigheter etter en dummy,han har ikke konsentrasjonen til det enda,men min lille JRT gir bare "aldri"opp letingen hvis noen kaster en pinne langt til skogs.

Så hvis dette er helt unikt for en retriever (som er avlet i mange generasjoner for å utføre slikt arbeide) så har jeg helt merkelige hunder. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...