Gå til innhold
Hundesonen.no

Positiv og negativ straff


Heidihj

Recommended Posts

De som demper med iver og lek er altså i en annen kategori, det er mer smiskeatferd. Noen kaller denne smiskingen(dempingen) for "willing to please". Problemet er at dommere ser ikke forskjell. De ser bare at hunder en ivrig og roper ut...10 poeng!!Og det er synd for da tror man at ..se! Det nytter å straffe hunden.. Jeg vant jo!

Her er det nok et uttrykk som alle har forskjellig definisjon av. Jeg mener at det finnes en tredje faktor som får hunden til å utføre en oppgave, nemlig vilje til å tilfredsstille. Og det uttrykket bruker jeg om en hund som f.eks raser ut i vannet med 5 grader, svømmer tvers over vannet og snuser opp en dummy som ligger 200 meter unna, og kommer rasende inn igjen og kaster dummyen i armene på fører og setter avsted ut igjen for å hente fler. (Ikke heng deg opp i at denne hunden ikke villet scoret på jaktprøve)Hunden får ikke hverken leke eller pølse som belønning, kun berømmende ørd ord og tillatelse til å gå ut enda en gang og hente mer. Ja, hunden jobber da for å oppnå den goden at den får hente en gang til - men er det en oppgave som hunden ønsker så sterkt å utføre at den går gjennom ild og vann? Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Nettopp. Jeg bruker apportering som belønning så mye som jeg kan jeg - det er jo noe av det morsomste som Tinka veit om. Og det er også grunnen til at hun sitter og blir når jeg går ut og legger fra meg apporten - hun veit at hun får løpe ut og hente den om hun sitter stille til jeg gir henne tillatelse til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vet hva rasen min liker best ja... :D Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle. Jeg mener det er will to please kombinert med ønsket om å oppnå en gode.

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle.

Javel...,jeg har en belger jeg måtte dra ut av vannet i lysaker elva forrige mandag,han er bade gal.Ikke kan jeg kaste ut leiker etc til han i trening for det blir altfor sterkt for han(les:altfor morro).Ikke vet jeg om han hadde søkt i evigheter etter en dummy,han har ikke konsentrasjonen til det enda,men min lille JRT gir bare "aldri"opp letingen hvis noen kaster en pinne langt til skogs.

Så hvis dette er helt unikt for en retriever (som er avlet i mange generasjoner for å utføre slikt arbeide) så har jeg helt merkelige hunder. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...