Gå til innhold
Hundesonen.no

sorte hunder og kroppspråk


trps

Recommended Posts

Skrevet

Kom over denne på hjemmesiden for den svenske klubben for portugisiske vannhund:

"Vad vi ska komma ihåg som har svarta portisar är att de är mycket svåra att läsa för andra hundar. Svarta hundar över huvud taget liksom hundar med mycket krullig päls, mycket päls i ansiktet, svarta ansikten osv. gör dem extremt svårlästa.

Det är svårt för andra hundar att läsa raggen som inte syns, hur ryggen höjs vilket heller sällan syns, om hunden har långa eller korta mungipor, runda eller mandelformade ögon, framåtliggande eller bakåtliggande öron m.m.. Dessa signaler är oerhört viktiga för hundarnas kommunikation. Många onödiga bråk startas just pga dålig kommunikation och alla hundar har inte fått erfarenheten av att just lära sig att läsa våra svarta hundar med mycket päls.

-- Erfaringer og kommentarer? - stemmer dette? hvorfor? - hva er kommunikasjonsmekanismene i de "oerhört viktiga" signalene?

Så kom et tips:

"Ett bra sätt att möta andra hundar när man har en svart hund är att låta sin egen hund höja huvudet för att få godis högt upp mot vår högra axel. Då visar hunden "snälla" signaler till den mötande hunden och många onödiga incidenter kan undvikas."

-- Hva er det egentlig hundeholderen gjør her ? - setter seg på huk først?

Fins flere råd?

Det ville jo vært fint å kunne hjelpe sin "extremt svårlästa" sorte hund med kommunikasjonen...

Skrevet

Jo, dette er kjent fra diverse hundelitteratur. Lurer på om Hallgren har skrevet noe om dette i en eller annen bok (han har jo så mange). Lexikon i Hundspråk, kan det være riktig bok jeg tenker på?

Jeg tror hundeholderen får hunden til å vise strupen og får hunden til å vende bort blikket ved å gi den godis høyt oppe, tror ikke han/hun trenger å sette seg på huk.

Skrevet

Merkelig nok har jeg aldri opplevd at andre hunder har reagert på mine svarte, mustasjebefengte, langhårede slamper (de som har reagert har vært slike som generelt har vært usikre på hunder).

Jeg skulle likt å se faktiske forskningsresultater på dette, eller om det bare er noe man har trodd og ment ? Nå er jo mitt sammenligningsgrunnlag litt tynt, basert på to hunder liksom, men om man skal ta med at mye hår i hodet og dårlig lesbart språk med ører og ragg så har jeg jo 5 hunder å sammenligne med, men fortsatt har jeg aldri lagt merke til at andre hunder har hatt problemer med å forstå mine hunders signaler. Det sies jo også at hunder med kupert hale har språkproblemer, men det er vel ingen av eierne til disse hundene som har merket noe til det ? Er det bare vi mennesker som tillegger våre hunder dårligere evner enn det de har ?

Skrevet

Jeg må si meg enig med Siri. Nå er ikke labbisen min hårete, raggete og beskjegget, men hun ser i grunnen ikke ut som noe annet enn en svart klump. :icon_confused: Allikevel har hun ingen problemer med å bli lest av andre hunder, nettopp fordi hun bruker de delene av hundespråket som synes godt til tross for fargen - blikk/øyne, slikking rundt munnen, gjesping og å vende på hodet. Jeg tror hunder på en veldig god måte tilpasser språket sitt etter sitt eget utseende, fordi de erfarer hva som fungerer og leses best av andre hunder.

Jeg tror dessuten at en godt sosialisert hund enkelt vil kunne skille på hva som er den andre hundens signaler, og hva som er den andre hundens utseende, og at det ligger en del i dette at de hundene som reagerer på store, svarte, hårete hunder er de hundene som i utgangspunktet kanskje ikke er helt trygge på andre hunder i det hele tatt.

Skrevet

Nå har jo vi en sort cocker spaniel. Riktig nok ikke hår i øynen, men en del hår på kroppen. Hun er utrolig flink til å vise kroppspråket. Mamma bruker hun ofte til å møte usikre hunder ol. Men Blondie som er usikker på andre hunder genrelt, blir enda reddere for svarte hunder. For litt siten møtte hun på en svart hund som kom springende i full fart mot henne for å hilse på (begge var løs på bondelandet). Da sprang Blondie milesvis vekk fordi hun var så redd.

Jeg vil nå tro at det er mest usikre hunder som blir usikker på svarte hunder og hårette hunder. De skjønner ikke helt hvilke intensjoner den hunden har, ettersom at de ikke ser øynene.

Skrevet

Hvorvidt andre hunder kan "bli redde" svarte/hårete/bustete hunder, tror jeg kommer mest an på den svarte/hårete/bustete hunden og hvordan denne kan å bruke språket sitt. Jeg har aldri opplevd normale hunder bli redd for Aynï (som er både temmelig svart og hårete og bustete), men til gjengjeld har hun et veldig godt språk, og hun virker ikke truende på noe sett og vis.

Men jeg ser at en del hunder har problemer med å se AT Aynï viser "truende" signaler; f eks hvis hun flekker tenner så vises det ikke så godt, og det er mange hunder som ikke får det med seg rett og slett, og som blir skremt hvis hun da plutselig går et skritt videre. Har også opplevd noen hunder som har stått og betraktet henne og virkelig ikke skjønt hva dette var for noe; hva er fram og bak, og hva vil den lille hårdotten nå?? :| Da har de mye enklere for å lese Tulla..

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Skrevet
Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Ja, den viste ikke akkuratt vennlige signaler i hennes øyne på den måten. Men hun er redd svarte hunder uansett. Så det er nok noe der. Første gangen hun så Gipsy,da var hun jo valp og jeg tror ikke hun hadde sett andre hunder enn papilloner, da hylte hun som bare det og løp å gjemte seg. Selv om Gipsy var kjempe rolig og vennlig. Andre svarte hunder tørr hun heller som ikke å hilse på med mindre hun har møtt dem gjentatte ganger.

Skrevet

Jeg opplevde at noen hunder reagerte på min dobermann, og eierne syns det var litt rart. Noen mente det var noe med holdningen og kroppspråk, for dobermann går ofte med halen i bue over ryggen. Det kan kanskje virke litt utfordrende på noen? Hun var jo svart da, men ikke helt svart, pga det brune.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...