Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


MegaMarie

Recommended Posts

Nå er det så mange som lager rasetråd her selv om det er flere år til. Jeg tenkte å vente og heller se om jeg klarte å kutte ut en rase eller to på egenhånd før jeg lagde rasetråd, men det får jeg rett og slett ikke til :) Jeg er stuck med 5 raser og jeg syns alle er super på godt og vondt :P Så fort jeg leser litt om en får jeg lyst på den, så møter jeg en av en annen så vil jeg ha den. Og det ender alltid opp med at jeg står bom fast og ikke aner hvilken rase av de 5 jeg vil ha.

Jeg har lyst å ha klart god tid i forveien hvilken rase jeg vil ha. Slik at jeg kan se på oppdrettere, linjer, finne det perfekte kullet osv osv. Når jeg ser på hvilken fantastisk valp Caroline her inne fikk etter å ha studert Aussie linjer siden 2001, får jeg mer enn bare lyst til å følge hennes fotspor og studere linjene til min framtidige hunderase.

Rasene jeg står mellom er:

Sheltie

Aussie

Dverpincher

Dansk/Svensk Gårdshund

Papillon

Hva jeg har å tilby en hund og hva jeg vil at hunden skal kunne tilby meg

- Trening nesten hver dag

- Hovedtur på minst 30 min hver dag, opptil flere timer

- Pelstell hver dag om nødvendig

- Jeg kan ta hunden med meg nesten overalt

- Jeg setter hunden fremfor student sammenkomster (når den tid kommer), festing ol

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet

- Ikke mye klipping til utstilling

- Ikke flere timers pelstell hverdag

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turer

- En hund med arbeidsdriv

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten)

Sistnevnte passer jo ikke Aussie helt til. Men jeg er så forelsket i rasens gemytt og utseende at den bare må bli på ønskelisten min.

Har dere argumenter for og i mot rasevalgene mine, eller har dere andre rasevalg så kjør på. Forhåpentligvis så kan dere hjelpe meg med å kutte ut noen raser, isteden for å legge til noen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du jo litt å velge i...

Selv synes jeg dp og papillon blir for små. Jada, de er sikkert mye hund og alt det der, men for meg er de for små. Det er også litt en ulempe ift. belønning ved trening, man må bøye seg så langt ned. :P

Hovedforskjellen jeg ser på disse rasene er at det er to vakthunder og rottejegere (dp og dsg) fra pinschergruppen, to gjetere (aussie og sheltie) og en selskapshund.

Om du har ambisjoner i agility ville jeg droppet papillon. Den er nok kjapp og god, men de andre er bedre, mener jeg.

Røyting? Bjeffing? Selv om alle disse rasene kan bjeffe, så er det noen som har lettere for det enn andre. Tror stort sett du kan rangere det etter størrelsen. :-P

Vil du ha en hund som kan bære kløv og/eller trekke på ski? Isåfall ekskluderer det de tre minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du jo litt å velge i...

Selv synes jeg dp og papillon blir for små. Jada, de er sikkert mye hund og alt det der, men for meg er de for små. Det er også litt en ulempe ift. belønning ved trening, man må bøye seg så langt ned. :P

Hovedforskjellen jeg ser på disse rasene er at det er to vakthunder og rottejegere (dp og dsg) fra pinschergruppen, to gjetere (aussie og sheltie) og en selskapshund.

Om du har ambisjoner i agility ville jeg droppet papillon. Den er nok kjapp og god, men de andre er bedre, mener jeg.

Røyting? Bjeffing? Selv om alle disse rasene kan bjeffe, så er det noen som har lettere for det enn andre. Tror stort sett du kan rangere det etter størrelsen. :-P

Vil du ha en hund som kan bære kløv og/eller trekke på ski? Isåfall ekskluderer det de tre minste.

Ehh? Unskyld meg, det er faktisk ikke korrekt. Mener du sheltiene? Det er kanskje ikke så rart om en sheltie vinner om det er 30 sheltier med i en konkurranse og kanskje 2 papilloner. Det har vært flere papilonner på landslaget og flere som har hevdet seg i VM, så den påstanden kjøper jeg kort og god ikke!

Til trådstarter: Du har ikke vurdert pyrren da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du jo litt å velge i...

Selv synes jeg dp og papillon blir for små. Jada, de er sikkert mye hund og alt det der, men for meg er de for små. Det er også litt en ulempe ift. belønning ved trening, man må bøye seg så langt ned. :)

Hovedforskjellen jeg ser på disse rasene er at det er to vakthunder og rottejegere (dp og dsg) fra pinschergruppen, to gjetere (aussie og sheltie) og en selskapshund.

Om du har ambisjoner i agility ville jeg droppet papillon. Den er nok kjapp og god, men de andre er bedre, mener jeg.

Røyting? Bjeffing? Selv om alle disse rasene kan bjeffe, så er det noen som har lettere for det enn andre. Tror stort sett du kan rangere det etter størrelsen. :-P

Vil du ha en hund som kan bære kløv og/eller trekke på ski? Isåfall ekskluderer det de tre minste.

Jeg har ikke skrevet noe om dette i første innlegge, da vil det nok si at det er ganske irrelevant for meg. Kløv eller ski har jeg ikke noe interesse for heller.

Papillon var også avlet opp til å varsle og vekke de større vakthundene. Dermed blir den en slags vakthund også. Så rasevalgene mine er ikke så vidt fra hverandre. Papillon og DP ligner utrolig mye på hverandre i gemytt og oppførsel også.

Ehh? Unskyld meg, det er faktisk ikke korrekt. Mener du sheltiene? Det er kanskje ikke så rart om en sheltie vinner om det er 30 sheltier med i en konkurranse og kanskje 2 papilloner. Det har vært flere papilonner på landslaget og flere som har hevdet seg i VM, så den påstanden kjøper jeg kort og god ikke!

Til trådstarter: Du har ikke vurdert pyrren da?

Enig med deg med det! Papillon utmerker seg eksepsjonelt til agility og er i klasse liten, i forhold til de fleste sheltier som er i mellom. Og i forhold til andre hunder i klasse liten så er Papillon blandt de raskeste.

Nja.. Jeg hører mange som liker denne rasen og tenker å skaffe seg den neste gang. Den høres jo bra ut, men utstilling med den er vell ikke det beste? Hvor mange er det av den der? I tillegg er jeg ikke helt sikker på om jeg liker utseende dens noe spesielt. Når jeg står med så mange raser så har jeg lov å være litt kritisk til utseende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher daaa.... ? :P (måå bare)

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet - I boks

- Ikke mye klipping til utstilling - Korthåret

- Ikke flere timers pelstell hverdag - Samme som over

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turer - Jepp, en allsidig hund, tilpasser seg det meste

- En hund med arbeidsdriv - Ikke på samme nivå som en BC men..

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten) - Mellomstor, aldri hatt noe problem å ha med meg på buss / tog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du jo litt å velge i...

Selv synes jeg dp og papillon blir for små. Jada, de er sikkert mye hund og alt det der, men for meg er de for små. Det er også litt en ulempe ift. belønning ved trening, man må bøye seg så langt ned. :)

Hovedforskjellen jeg ser på disse rasene er at det er to vakthunder og rottejegere (dp og dsg) fra pinschergruppen, to gjetere (aussie og sheltie) og en selskapshund.

Om du har ambisjoner i agility ville jeg droppet papillon. Den er nok kjapp og god, men de andre er bedre, mener jeg.

Røyting? Bjeffing? Selv om alle disse rasene kan bjeffe, så er det noen som har lettere for det enn andre. Tror stort sett du kan rangere det etter størrelsen. :-P

Vil du ha en hund som kan bære kløv og/eller trekke på ski? Isåfall ekskluderer det de tre minste.

Jeg vil bare rette deg litt; aussien er en gjeter- og vakthund. Det står blandt annet i rasestandarden:

Adferd/ temperament: Intelligent, trofast, med sterkt gjeter- og vaktinstinkt,. De aller fleste "problemhundene" har for mye vaktinstinkt i forhold til hva eieren greier å takle. Nå sier jeg ikke at det er en supervanskelig rase (da hadde jeg ikke hatt to selv), men at en bør tenke litt igjennom hva en vil ha i en hund :P

Ellers, Lykke til i valget av rase Only Blondie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer med tanke på Dvergpinscher HaR du ytterligere spørsmål er det bare å spørre.

- Trening nesten hver dag Ja takk

- Hovedtur på minst 30 min hver dag, opptil flere timer JA takk

- Pelstell hver dag om nødvendig Ikke nødvendig. De har veldig kort pels, lukter lite, min dp går rundt søledammer o.l.

- Jeg kan ta hunden med meg nesten overaltJA takk, men se an at den ikke blir stresset av det. Hunder er forskjellige, og noen er mer lettstresset enn andre

- Jeg setter hunden fremfor student sammenkomster (når den tid kommer), festing ol

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet Oh yes! Men du må lære deg å trene med dp som er en rask hund. Her må de får raske tilbakemeldinger, hvis ikke kan de synes at ting blir frustrerende og kjedelig. Jeg tror mange tenker på dp som lite treningsvillig, men noen ganger går det på at eierene ikke gir de feedback raskt nok. Men igjen individforskjeller.

- Ikke mye klipping til utstilling. Kortpelset, så nada klipping og stelling før utstiling. Evt en fuktig klut til å tørke over rett før man skal i ringen.

- Ikke flere timers pelstell hverdag

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turerDp elsker å gå turer i både skog og mark. På vinteren er det enkelte ganger nødvendig med dekken, men da er de klare for timer i snøen.

- En hund med arbeidsdrivDet vil jeg helt klart si. Men enkelte indivforskjeller er det. Men de fleste dp liker å bruke hjernen

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten)Null problem. Kan også være med inn i flykabinen i flybag

Jeg er en dverpinscheroman, men skjønner at andre ikke er det. De er mye hund, og kan ofte kreve sin mann i oppveksten. Mange kjøper de fordi de er så stilige og små, men får ofte en oppvekker når hundene begynner å bli voksne.

Men jeg kunne aldri tenkt meg en framtid uten denne kruttønnen av en rase i hus.

Min hund elsker turer i skog og mark, bærer kløv med den største selvfølge, er med på skiturer selv i snø og det er knall. Han drar meg også på ski uten problem. Han elsker å trene klikkersk, gå spor, trene agility og triks.

Han er utrolig intenst opptatt av å få med seg alt. Hvis jeg klipper feks stoff er han en cm fra saksa med nesen. Og den intensiteten har han på det meste, både på godt og på vondt. Min hund sliter med enkelte issues, men de gidder jeg ikke legge fram her. :) De går mer på hunden enn på rasen.

Jeg vil si at dvergpinscheren er en brukshund som kan stilles ut på utstilinger.

Man må også være obs på at rasen stiger i populæritet, så vær kritisk til hvem man kjøper hund av, og at de fokuserer på mentaliteten til hundene.

Ellers er dvergpinscher en rase som gir en oppmerksomhet. Nesten hver tur jeg går, får jeg kommentarer på hvor majestetisk han er og liknende. Han appelerer til både menn og kvinner, både godt voksne og ungdommer.

Grunnen til at enkelte ikke liker de, er nettopp grunnen for at jeg liker de. :P De kan være uinterreserte i fremmede, kan vokte eier/hjemmet og bjeffer til folk. De er smarte dyr, og hvis de synes det du gjør er teit, gidder de ikke å bli med. Men har du riktig forsterker gir de alt. De er kjappe i alt de foretar seg, og ikke alle ser tegn de gir da det går relativt raskt i ny og ne. Men tydelig språk har de helt klart.

Dette ble kanskje litt rablete skrevet og dårlig formulert, men håper du fikk ett visst inntrykk av rasen. Og er det noe du lurer på, er det bare å spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skrive under på innlegget til Garp, jeg (som jeg forøvrig synes var veldig bra). Dp er verdens kuleste små hunder for oss som liker dem :P jamen er det mye hund i den lille kroppen. Tilogmed min samboer som egentlig bare liker store, "ordentlige" hunder har sagt at han vil ha en ny dvergpinscher når Eddie blir borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha med Aussie på buss er ikke noe problem. Jeg har hverken lappen eller bil, og er totalt bussavhengi. Jeg har aldri opplevd at aussien min er for stor til å kunne bli med på bussen.

Men aussien må selvsagt miljøtrenes og sosialiseres som alle andre raser. Men rotrening er også viktig!, den skal tross alt reise i buss med mange fremmende mennesker. Aussien er kjent for å være reservert. En aussie som f.eks vil vokte eieren sin på bussen eller varsle hver gang noen går av/på bussen, får du neppe ha med på særlig mange bussturer. Den må lære å oppføre seg, og det kan være krevende med en aktiv gjeterhund med vokterinstingtet i boks.

Hva tenker du om røyting? Aussien røyter ekstremt mye, eller den røyter ikke, den slipper pelsen rett av. Det kan iallefall føles sånn når man må støvsuge opp til flere ganger om dagen i de værte røyteperiodene. Nesten så jeg vurderer å anskaffe puddel som neste hund, for røyting kan man bli ganske metta på, hundemenneske eller ikke...

Sett bort i fra det (altså, det jeg nå skrev oppafor), slik du beskriver det, kunne du fint hatt en aussie! De er ikke noe vanskeligere eller mer krevende enn andre hunder. Alt står stort sett på eieren, ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha med Aussie på buss er ikke noe problem. Jeg har hverken lappen eller bil, og er totalt bussavhengi. Jeg har aldri opplevd at aussien min er for stor til å kunne bli med på bussen.

Men aussien må selvsagt miljøtrenes og sosialiseres som alle andre raser. Men rotrening er også viktig!, den skal tross alt reise i buss med mange fremmende mennesker. Aussien er kjent for å være reservert. En aussie som f.eks vil vokte eieren sin på bussen eller varsle hver gang noen går av/på bussen, får du neppe ha med på særlig mange bussturer. Den må lære å oppføre seg, og det kan være krevende med en aktiv gjeterhund med vokterinstingtet i boks.

Hva tenker du om røyting? Aussien røyter ekstremt mye, eller den røyter ikke, den slipper pelsen rett av. Det kan iallefall føles sånn når man må støvsuge opp til flere ganger om dagen i de værte røyteperiodene. Nesten så jeg vurderer å anskaffe puddel som neste hund, for røyting kan man bli ganske metta på, hundemenneske eller ikke...

Sett bort i fra det (altså, det jeg nå skrev oppafor), slik du beskriver det, kunne du fint hatt en aussie! De er ikke noe vanskeligere eller mer krevende enn andre hunder. Alt står stort sett på eieren, ikke hunden.

Veldig enig med deg :P Bra at noen tar opp røytingen og voktingen. Det er vel de eneste to tingene jeg syns er "vanskelig" med aussien til nå. Aussier røyter helt ekstremt... Jeg må ta imot sinnsykt med klaging fra mannebeinet når vi kommer til røyteperiodene hennes. *ler* Og voktingen kan være en tricky sak å få under kontroll, men er man innstilt på å bruke tid og krefter på hunden man skaffer seg så tror jeg ikke det er noe problem.

Jeg har ikke reist mye med buss med min, og hun har lett for å bjeffe, men hun er veldig enkel å ha med seg på båt og tog ihvertfall. Slapper lett av og får lett plass imellom beina mine mens jeg sitter i et sete. Vanligvis ligger hun halvveis under min stol eller den foran meg da :aww: Aussien skal ha en av-knapp selv om den må innlæres hos noen - men når den sitter så SITTER den. :P

Det jeg syns er så flott, supert og herlig med aussien er at de er så morsomme, kvikke og ærlige. Også er de så enkle å motivere og "skru på" under trening og man får ofte en del gratis siden de syns så mye er morsomt og jobber for så mye og mangt. Det kan nesten se ut som de går igjennom ild og vann for ballen sin :)

Men sånn ellers så kan jo kanskje kelpien, toller, bc eller andre raser passe vel så godt eller kanskje bedre til ditt bruk. Jeg ville møtt så mange eksemplarer av de forskjellige rasene du tenker på som mulig for deretter å bestemme deg for rase, og etterpå forske på linjer og møte så mange du kan av de linjene du har pekt deg ut. Snakk med folk, skriv mailer og søk på nett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshund:

[

- Trening nesten hver dag - Ingen problem. De elsker å bli brukt!

- Hovedtur på minst 30 min hver dag, opptil flere timer - Gårdshunden er veldig fleksibel. Om du utelater tur en dag pga sykdom eller hva det måtte være, så takler de det helt fint, men de kan også være med timesvis i fjellet uten problemer.

- Pelstell hver dag om nødvendig - Ingen pelstell uten om gjennombørsting dersom du ikke ønsker hår inne i røyte sesongen.

- Jeg kan ta hunden med meg nesten overalt - Ingen problem det heller, jeg har bikkja med meg på tog, båt, buss.. :)

- Jeg setter hunden fremfor student sammenkomster (når den tid kommer), festing ol

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet - Min erfaring med gårdshund er at de er veldig letttrente, men at de kan bli litt daffe dersom man repiterer mye. De vil hele tiden "ha noe nytt" å gjøre. Dermed må du fra de er små av lære dem at "DETTE ER GØY".

- Ikke mye klipping til utstilling - Ingen klipping i det hele tatt :aww:

- Ikke flere timers pelstell hverdag

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turer -

- En hund med arbeidsdriv - Arbeidsdriven er det. Men det er som sagt viktig å lære hunden fra den er valp at trening er gøy.

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :)

Til Eva-Kihla

Nå vurderer jeg jo Dverpincheren. Er det store forskjellen på den og Pincheren da?

Til Garp og Banshee

Hva er erfaringen deres med Dvergpincher og regn? Helle her inne på hundesonen har skrevet i rasetråden til DP at hun må "dra" Millie etter seg på tur i regnet. Dette kan jo bli negativt når det gjelder agility ettersom at både treninger og konkurranser er ute.

Til Jatsy og Annikken&rotta

Papillon skal egentlig ikke røyte, men min røyter "desverre" litt. Dagen etter at jeg har støvsuget er sofaen full av hår. Samme gjelder sengen. Jeg våkner ofte med hår i både munn og øyner :P Men det er klart at det er STOR forskjell på Papillon og Aussie når det kommer til røyting. Men Sheltie har jo også en røyte periode, selv om det heller ikke er det samme. Så det er nok noe jeg kan akseptere. Det finnes jo mange metoder for å unngå at de fleste hårene detter av inne. Vaske hunden oftere, børste den skikkelig ute hver dag, osv.

Annikken, jeg har faktisk sett mye på BC. Men jeg er ikke så spesielt glad i hunder som bare har en farge (jeg vet de har flere, men det er vanskeligere å få tak i. Vil ikke velge indivis pga fargen.) det er nok litt derfor Toller faller ut også. Jeg kunne kanskje sett litt på kelpien :aww:

Til Tatijana

Hvordan er DSG'en i regn? Det var en DSG på agility treningen vår før, den var mindre interessert i å jobbe, hadde mindre fart og trippet fælt når det regnet for å bli minst mulig våt. Dette kan jo bli negativt i agility siden trening og konkurranse er ute. Hva er din erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke velg hund etter om den har 1 eller 3 farger på kroppen, det er nok det dummeste en kan gjøre tror jeg. :aww: Såklart skal man like det man ser på hver dag liksom, men alle de rasene tror jeg hvem som helst hadde likt utseendemessig om en hadde eid en. Aussien kommer jo også med pels i bare EN farge f.eks. Samme med kelpien og dverg pinscher.

Møt rasene og finn ut hva du syns er positivt ved dem og hva du syns er negativt. Veier det positive opp for det negative - og er det negative noe du kan leve med uten å få 3 nye grå hår om dagen? Slike ting kan være lurt å tygge litt på en stund.

Og ja, det blir veldig feil å sammenligne røytingen til en papillon/sheltie/whatever og røytingen til en aussie. Man må nesten ha eid en aussie i ca. et år eller to før man har opplevd hvordan det ser ut når man eier en hund som røyter sinnsykt mye. Det er hår OVERALT - og huset ser ut som en grisesti på EN dag. Det er helt sykt... Man må nesten bli bestevenn med støvsugeren hvis man vil ha folk innom - ellers vil de nok tro du er en gris *ler* Og det er hår i alt av mat man spiser, det er hår over hele kroppen etter man har tørket seg etter å ha tatt en dusj og det er hår over hele kjøkkenbenken 5 minutter etter man har tørket av den *suuuukk* Ikke minst er det hår i grøten... (jeg plukket nettopp 3 stk ut derifra nå, jeg står v. kjøkkenbenken og skriver dette :))

Men om man trives med rasen, egenskapene og personligheten til hunden har det ikke så mye å si alikevel selv om man blir MØKKLEI til tider *ler* Både jeg og sambo er fast bestemt på å ha flere aussier, enda han HATER hundehår som "ligger og slenger" (selv er jeg litt mer avbalansert mtp på hundehår og slikt)

En "fin" ting med de rasene du har skrevet opp er jo at de fleste er kjent for å ta lett til lyd (dvs bjeffe) - så det er kanskje ikke noe som plager deg noe særlig, eller så er du sikker på at du klarer å kontrollere det. Men alikevel er det jo enormt forskjellige raser du har nevnt, noe som gjør meg litt usikker på om du har tenkt så langt på dette helt enda - og hva du egentlig vil bruke hunden til(?) og hvilke "forhåpninger" du har til den nye hunden og hundeholdet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du missforstod det med fargen litt. De fleste border collier er svarte og hvite. Det finnes andre farger, men det er vanskelig å få tak. Jeg vil ikke velge individet fra kullet ut i fra fargen til hunden. Aussie kan være blue merle, red merle, tricolour osv. Kelpie kan være svart eller brun. DP kan være rød, brun, black and tan.

Alle rasene jeg står mellom kan brukes til det jeg vil bruke dem til. De fleste gjør det også veldig bra i disse grenene (nå tenker jeg spesielt på agility). Jeg var på DP treff og snakket mye med en DP oppdretter (Helle her inne på sonen) og vi kom til enighet om at mye ved dvergpincheren og papillon var utrolig likt. Hun hadde også kikket på DSG, noe som får meg til å tro at det kan være noe likhet der også. Så står jeg igjen med Sheltie og Aussie som begge er gjeterhunder. Det er sikkert mye som skiller dem selv om de tilhører samme gruppe, men det nok endel likheter også vil jeg si.

Nå er jeg utrolig trøtt, så mulig jeg skriver mye tull her :aww: Men det er bare til å peke ut hva som skiller seg så mye fra hverandre. Jeg har nok ikke tenkt super nøye ut dette her, men jeg vippet frem og tilbake på ulike raser som jeg har kikket på bare for gøy i 2 år nå. Sheltie er en rase som ALLTID har stått der ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tatijana

Hvordan er DSG'en i regn? Det var en DSG på agility treningen vår før, den var mindre interessert i å jobbe, hadde mindre fart og trippet fælt når det regnet for å bli minst mulig våt. Dette kan jo bli negativt i agility siden trening og konkurranse er ute. Hva er din erfaring?

Det er veldig individuelt. Vi har 14 hunder her hvorpå 3 av dem ikke går ut i regn, mens de andre ikke bryr seg døyten. Det er nok også en tilvennings-sak, tror jeg? Om valpen lærer at man skal kunne være ute i all slags vær, så vil den aldri bry seg, det er ihverfall det jeg har erfart.

Min hund bryr seg IKKE om regn, men hun har blitt dratt med på treninger (utstillingstrening) i all slags vær fra hun var liten av :aww:

Dog finnes det jo alltids individer som HATER det, og ikke syns noe om det, hvor enn mye du trener :P Tror nok ikke du trenger å bekymre deg for det uansett, de fleste gårdshunder bryr seg ikke særlig om været :)

DP-en vår derimot, hun går IKKE ut om det regner, og om vi slipper henne i hagen så setter hun seg på trappen og vil IKKE ut å tisse å bajse. Når vi går tur i regn, så fryser hun fort og tripper, vil ikke springe og hopper på oss for at vi skal løfte henne opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddie bryr seg ikke noe om regn med mindre det kommer i følge med ekstrem vind. Han blir med ut i storm og, men da er han ikke så i farta som ellers. Uansett vær er han ivrig når vi skal ut, han elsker å bli med på ting og det er kjempekult at det skjer noe - hva som helst :)

Å sitte eller ligge i en vannpytt er nok ikke drømmesituasjonen hans, men agility burde ikke være noe problem. Har de det moro så tror jeg de fleste dp ikke vil bry seg om litt regn :P Det er verre med sprengkulde og mye snø, der har vi slitt litt til tross for allverdens gensere og dekken.

Jeg har hatt pinscher tidligere, og det er ikke store forskjellen egentlig. Pinscheren gneldrer bare ikke så mye *flire*

Uansett variant ville jeg vært nøye på det med stress, pinscheren min var ikke til å ha i hus (eh, leilighet) og måtte få bli gårdshund. Eddie tar også vel mye av til tider. Stakkars presavalpen min er miljøskadet, så jeg har liksom en 40 kg dvergpinscher her og det er til tider litt slitsomt :aww::P (joda, vi jobber med saken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Bra du som eier en dp selv kjente igjen rasen da, Banshee. Og at innlegget mitt ikke var for rotete. :aww:

Regn ja.. Hm. Det er veldig induviduelt. Noen må draes med på tur, men min blir med på tur så lenge det ikke detter ned i bøljer og spann. Da ser han på meg, springer bort til nærmeste busk og tømmer blæra for så å springe inn og krype under dyna si. Hehe.. Men hvis jeg tar han med på tur i dekken, blir han med. Men han er mer entusiastisk på hjemoverveien da... Da går det unna. Mihi.

Og som Banshee sier, er sterk vind og regn/ bløt snø verst. Men det synes jo jeg også, så skjønner de godt.

Garp trener gjerne agility i regnvær, men har sett andre som ikke vil. Og enkelte gjør det, men kroppsspråket sier"Æsj"! Hehe. Så regn er ikke det beste treneværet, men det går det også. Og med dekken går det meste bra. Og tunneller blir plutselig veldig populære. (Fine å søke ly i..) Men det kommer jo litt an på forsterkeren også. Har du superbelønning og en hund som liker å trene eller veldig glad i mat, så går det helt fint!

Men er du en person som elsker å gå mange timer i sterk vind og slaps, så er kanskje dp litt svak der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Garp og Banshee

Hva er erfaringen deres med Dvergpincher og regn? Helle her inne på hundesonen har skrevet i rasetråden til DP at hun må "dra" Millie etter seg på tur i regnet. Dette kan jo bli negativt når det gjelder agility ettersom at både treninger og konkurranser er ute.

Ikke sikkert det er interessant for deg, men dvergschnauzeren er jo på sett og vis en slektning av dvergpincheren. Den har imidlertid en vannavstøtende pels og underull, og er derfor mer isolert mot vær og vind. De er også litt større enn dp, men det er veldig sjeldent at en tispe er over 35 cm (rasestandarden sier 30-35, men endel hanner er for store). Med fare for å erte på meg dp'eiere her nå så er det også min oppfatning at de er mer robuste og ikke har like mye lyd som dp. Si fra om du vil vite mer, det er ikke en rase for alle :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SHELTIE:

- Trening nesten hver dag: Ja, gjerne!

- Hovedtur på minst 30 min hver dag, opptil flere timer: Passer supert. Det er en fleksibel rase, som fint holder følge på lange, harde turer, og som liker det, men som også kan takle en roligere periode.

- Pelstell hver dag om nødvendig: Tror det varierer fra Sheltie til Sheltie. Min trenger ikke å børstes noe særlig, annet enn rundt røyteperioden, da kan hun få litt floker bak ørene.

- Jeg kan ta hunden med meg nesten overalt: Passer fint. Sheltie er en rase som trives med å være med der det skjer, selv om det går fint å være alene også.

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet: Sheltien er en aktiv potet, som med masse fart og trenbarhet fungerer fint i flere sporter. Agility er perfekt =)

- Ikke mye klipping til utstilling: Okey, akkurat her er jeg ikke heeelt oppdatert, men nei, det er ikke mye klipping foran utstillinger.

- Ikke flere timers pelstell hverdag: Nope.

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turer: Nope.

- En hund med arbeidsdriv: Ja, iallefall om dette er noe du prioriterer å fokusere på fra dag en. Min lille snuppe har det til en viss grad, dvs, hun kan gjerne trene lydighet og sånt med intensitet, men hun faller gjennom i lengere spor f.eks.

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten): Ja, absolutt. Zima er med overalt, legger seg til å sove på toget, og trenger hverken å bindes eller noe annet. Hun blir der jeg sist la henne ned:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SHELTIE:

- Trening nesten hver dag: Ja, gjerne!

- Hovedtur på minst 30 min hver dag, opptil flere timer: Passer supert. Det er en fleksibel rase, som fint holder følge på lange, harde turer, og som liker det, men som også kan takle en roligere periode.

- Pelstell hver dag om nødvendig: Tror det varierer fra Sheltie til Sheltie. Min trenger ikke å børstes noe særlig, annet enn rundt røyteperioden, da kan hun få litt floker bak ørene.

- Jeg kan ta hunden med meg nesten overalt: Passer fint. Sheltie er en rase som trives med å være med der det skjer, selv om det går fint å være alene også.

- En lettlært hund som kan brukes til Agility, Utstilling og litt lydighet: Sheltien er en aktiv potet, som med masse fart og trenbarhet fungerer fint i flere sporter. Agility er perfekt =)

- Ikke mye klipping til utstilling: Okey, akkurat her er jeg ikke heeelt oppdatert, men nei, det er ikke mye klipping foran utstillinger.

- Ikke flere timers pelstell hverdag: Nope.

- En hund som kan like så godt gå lange som korte turer: Nope.

- En hund med arbeidsdriv: Ja, iallefall om dette er noe du prioriterer å fokusere på fra dag en. Min lille snuppe har det til en viss grad, dvs, hun kan gjerne trene lydighet og sånt med intensitet, men hun faller gjennom i lengere spor f.eks.

- Helst en hund som er lett å ta med seg på f.eks buss (altså, fårestrekkes liten): Ja, absolutt. Zima er med overalt, legger seg til å sove på toget, og trenger hverken å bindes eller noe annet. Hun blir der jeg sist la henne ned:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :aww:

Til Eva-Kihla

Nå vurderer jeg jo Dverpincheren. Er det store forskjellen på den og Pincheren da?

Jeg syns Pinscheren er mindre verbal (bjeffete) men igjen kan ta til piping når den er utilpass med noe.

Høyde en vel hovedforskjellen, det er litt mere "hund" ( om du skjønner hva jeg mener) 45-50cm +- 2 cm sier rasestandaren til Pinscher.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dp, dsg og pinscher er jo alle pinscherraser og har mye til felles. Bjeffingen er kanskje en av forskjellene, der de bjeffer mindre jo større de er. :aww: De har ikke underull og fryser dermed lettere enn andre raser, men så lenge de er i bevegelse er det sjelden noe problem. Det er individuelt innen alle tre rasene hvorvidt de liker å gå ut i regn eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sikkert det er interessant for deg, men dvergschnauzeren er jo på sett og vis en slektning av dvergpincheren. Den har imidlertid en vannavstøtende pels og underull, og er derfor mer isolert mot vær og vind. De er også litt større enn dp, men det er veldig sjeldent at en tispe er over 35 cm (rasestandarden sier 30-35, men endel hanner er for store). Med fare for å erte på meg dp'eiere her nå så er det også min oppfatning at de er mer robuste og ikke har like mye lyd som dp. Si fra om du vil vite mer, det er ikke en rase for alle :P

Helt enig i at de miste dpene er mindre robuste enn dvergschnauzerne. Men min hanne på 35cm er minst like robust som de ds jeg har sett. :)

På AGbanen er DS mer "tung", og med det mener jeg at den ikke tar like krappe svinger, akselrerer saktere enn dvergpinscherne og blir raskere låst på hinderne de mener er riktige. Slik er min oppfatning ihvertfall.

Dvergpinscherne er raskere i bevegelsene og snur på knappenålen, så der må man igjen være sikker på at hunden virkelig er låst på hinderet, hvis ikke kan de fort tro at du har gitt nytt signal og blir med deg. Men dette er jo og en treningssak, og går på hundens sikkerhet i det den driver med. Ellers er dp og ds veldig like på mange områder, men ds innebærer vel en del pelsstell? Liker Schnauzere veldig godt, hadde det ikke vært for pelsen, hadde eg nok kjøpt en slik og. :P

Ang dp og pinscher. Jeg synes det er forskjell på de to rasene. Men vanskelig å påpeke akkurat hva som er forskjellen.. Men skal prøve. Pinscheren er mer storhund i gemytett på mange måter. Som før sagt har de kanskje en litt større terskel for å begynne å bjeffe, men de bjeffer de også. Og Som Eva skriver er de noen pipedyr enkelte ganger. Og jeg foretrekker bjeffing framfor piping. :aww:

Pinscheren er og gjerne mer overstrømmende til fremmede enn det DP er. Men igjen, individforskjeller. Pinscherene har også føttene mer på jorda enn det dp har. Ikke like kenguru.

Pinchere er vel også litt mer storhund på ag-banen, med det innbærer av større svinger o.l. Kjenner ikke til så mange pinschere som driver så mye på agbanen, de jeg har sett har holdt på med hinderinnlæring.

Glemte å si at Pinscheren og dverpinscherne er noen råe sporhunder som elsker blod! Og DP er veldig til å komme seg fram tross sin "ringe" størrelse. Var på sporkurs sammen bla rottiser. Og før vi startet smålo rottiseierne litt godmodig av min lille tass. Men de ble helt fasinert når han begynte å gå sporet. Tror jeg kan si at de ble litt overrasket og imponert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linkr: Det er vell som Garp sier, mer pelstell, ihvertfall forann en utstilling. Jeg er heller ikke så fasinert av bartedyr :)

Aya: Takk for svar :P Akkurat slik jeg har oppfattet rasen. Jeg har sittet å lest i Shetland Sheepdog klubben sine bøker helt tilbake fra 1980. Her stod det masse info om rasen, linjer ol. Så jeg er vell på god vei med den rasen allerede :P Når det gjelder pelsstell på Sheltie før utstilling så leste jeg om dette også i den boken :P Det er ikke noe stort mer enn hva det er med papillon. Litt klipp på potene og noe stussing på ørene så var de klar.

Eva-Kihla: Jeg tror nok at jeg heller vil gå for DP når forskjellen er såpass liten.

Simira: Papillon har heller ikke underull, men fryser ikke mer enn andre hunder av den grunn :aww: Så jeg tror ikke det har så mye å si på om hunden fryser mye eller ei. For Blondie funker pelsen hennes som polarpels uten underull :P

Det jeg er litt usikker på nå det er hvordan noen av rasene gjør det i konkurranse i agility. Jeg har bare sett Sheltie, Aussie og Papillon som jeg kan huske ihvertfall i konkurranse. Jeg vet at DP og DSG kan gjøre det bra i agility, men hvor bra? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...