Gå til innhold
Hundesonen.no

Nakkeristing i valpeoppdragelsen?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

vil gjerne ha dokumentasjon på at hunder/ulver korrigerer valpene sine med nakkegrep/risting.

Er det ikke på tide å kverke denne eventuelle myten?Har noen sett dette?

Har mer tro på knurring,tannvisning og ignorering med at moderen forlater bøllene i valpekassa..

Den er seiglivet den der i såfall :angry:

Skrevet

Nakkegrep og risting er en drapshandling fra voksen hund mot en valp. Ingen normale hunder gjør slikt, aller minst en valpemamma! Dette er en seiglivet myte, ja. Vi har hatt flere valpekull her i hueset, pluss at jeg omtrent er oppvokst i en valpekasse. Aldri har jeg sett en valpemamma riste valpene sine. En tilrettevisning kommer iform av "gølving", knurring, grep om snute, et raskt klyp - aldri nakkeristing. Men det står jo beskrevet i diverse bøker, selvbestaltede "eksperter" hevder det, og ikke vet jeg hvor de har det fra. De kan ikke ha sett hvordan normale tisper behandler valpene sine, de fleste mødre har en uendelig tålmodighet med de små.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har kun hatt ett kull med valper og der var ikke hundemamman fysisk med valpene i det hele tatt før de var leveringsklare. Før det irettesatte hun dem kun med lyd (knurring og bjeffing) eller hun gikk vekk fra dem. Det var kun etter de var avvent (8 uker) at hun har begynt å legge de ned og ta de over nesa om de var uhøflige eller masete. Hun flyttet dem heller ikke i nakkeskinnet, tror katter gjør mere av det enn hunder. Jeg tror det er en seiglivet myte som vil bestå til evig tid, så vidt jeg husker ble denne myten motbevist på Hundskolan i Söllefteå på 60-70-tallet engang...

Skrevet

Jeg har også kun erfaring med ett kull, og Roma flyttet ikke valpene fysisk annet enn dytting med snuten for å samle den da de var helt små. Jeg så henne aldri hverken løfte eller riste dem, men det jeg så derimot var masse signaler med både ansikt, ører og resten av kroppen, etterfulgt av lyd og deretter en rask og konsis korreksjon dersom ikke signalene ble etterlevd. Korreksjonen bestod som oftest i å stå "over" dem, eller som Gråtass sa, holde dem over snuten/nakken om de hadde trakket godt over streken.. Men ikke en eneste gang ristet eller "banket" hun barna sine... En hundemor er streng, men rettferdig... Og en hundemor som tar valpene sine unødvendig hardt, burde kanskje ikke få lov til å være mor heller...

EDIT: korreksjonene startet rundt 5,5 ukes alder, for da begynte gjengen å bli noget uforskammet...

Skrevet
Jeg er ikke ute etter noen diskusjon - men som faktaopplysning; Ja adferden forekommer - jeg har selv sett det.

jo, har du sagt A år du si B

Som korrigering? at hundemor rister valpen???

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg er ikke ute etter noen diskusjon - men som faktaopplysning; Ja adferden forekommer - jeg har selv sett det.

Som korreksjon fra hundemoren ovenfor valpene? Altså at hun har tatt tak over nakken og ristet de? Det er litt intressant om det forekommer for vil det da være en rasespesifikk adferd eller vil det ligge på linjer? Vi vet jo at morens adferd ovenfor sine valper er sterkt preget av hennes mor adferd ovenfor sine kull igjen, så det kunne vært spennende å finne ut om dette er genetisk arvbart eller om det er miljøbetinget (tillært adferd). Etter hva hundskolan forsket på i Sverige, så så de ikke denne adferden ved de 70 (?) kullene de fulgte. Det er en stund siden jeg leste det og husker ikke helt detaljene.

Skrevet

Jeg har aldri hørt om eller sett at en hundemor løfter sine valper etter nakkeskinnet ved transportering. Jeg har både hørt om og sett at hundemor tar tak rundt kroppen, nakken på valpen for å transportere fra A til B. De som pleier å fortelle meg om slik nakkeskinn transportering har gjerne lang og god erfaring i fra katter, eller filmen Lady og Landstrykeren.

Jeg har aldri hørt om eller sett tisper straffe sine valper ved å riste i nakkeskinnet, faktisk så har jeg aldri hørt om eller sett tisper som rister sine valper i det hele tatt.

  • 1 month later...
Skrevet

Må bare fortelle en litt morsom historie. Læreren min fortalte at hun hadde en fuglehund som ikke kunne gå pent i bånd, uansett hva hun gjorde. En gang de gikk langs Østensjøvannet ble hunden helt gal, og da tenkte læreren min at "jeg kan gjøre som hundemoren gjør!", og dermed satte hun seg på alle fire, beit og ristet hunden i nakkeskinnet mens hun knurret og bjeffet og hoppet rundt. Foran en folkemengde! Tenk dere det synet.

Skrevet
Må bare fortelle en litt morsom historie. Læreren min fortalte at hun hadde en fuglehund som ikke kunne gå pent i bånd, uansett hva hun gjorde. En gang de gikk langs Østensjøvannet ble hunden helt gal, og da tenkte læreren min at "jeg kan gjøre som hundemoren gjør!", og dermed satte hun seg på alle fire, beit og ristet hunden i nakkeskinnet mens hun knurret og bjeffet og hoppet rundt. Foran en folkemengde! Tenk dere det synet.

unnskyld.. men her må jeg le :getlost:

Skrevet

jeg har sett tisper flytte på, ikke transportere, valper i nakkeskinnet. Risting har jeg aldri sett, men jeg har sett flere ganger at tisper "spiser" av valpene hodet, eller setter munnen vennlig og bestemt over nakke/ hodet i noen sekunder for å roe ned/ korrigere en valp.

Ristning er nok en gammel myte, som snart burde klare å dø ut.

Skrevet
jeg har sett tisper flytte på, ikke transportere, valper i nakkeskinnet. Risting har jeg aldri sett, men jeg har sett flere ganger at tisper "spiser" av valpene hodet, eller setter munnen vennlig og bestemt over nakke/ hodet i noen sekunder for å roe ned/ korrigere en valp.

Ristning er nok en gammel myte, som snart burde klare å dø ut.

"Spiser" av valpene hodet? Som i å småtygge på uten at det blir merker, eller?

Skrevet

Vi har hatt 15 kull på 5 tisper, og jeg har sett mange andre tisper med valper, men jeg har aldri sett en tispe som rister en valp etter nakkeskinnet...

Som regel er det nok at mor tar valpens snuteparti mellom kjevene, uten å bite. Eller hvis det trengs "sterkere krutt" som velter mor valpen over på rygg med snuten.

Eneste jeg har sett en tispe trekke i valper, er trekking i beina eller halen under lek.

Skrevet
"Spiser" av valpene hodet? Som i å småtygge på uten at det blir merker, eller?

he he, nei. Som i det jeg skrev etterpå: at de holder over hodet/ nakke med munnen i ett bestemt og fast grep. Riktignok uten vold, de holder liksom bare bestemt og vennlig fast til bølla roer seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...