Gå til innhold
Hundesonen.no

Temperament på forskjellige raser


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å ta en tur på en utstilling og se litt på de forskjellige rasene? Har selv ringet rundt 8-10 raser som jeg skal prøve å få en nærmere titt på på Bjerke.

Skrevet
Ingen av de sheltiene jeg kjenner er sånn. Halen SKAL jo bæres hengende, sånn egentlig, selv om ikke min gjør det, men de jeg kjenner er tøffe hunder, som samtidig er rolige, myke og førerorienterte.

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :)

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

Skrevet

Børster så og si aldri Frøken, men hun er jo ikke så veldig langpelsa heller, bare for å få bort døde hår når hun røyter (noe hun nesten ikke gjør). Men frynsene på ørene tar jeg ofte da det lett blir floker der :P

Skrevet
Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :P

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Skrevet
Hva med å ta en tur på en utstilling og se litt på de forskjellige rasene? Har selv ringet rundt 8-10 raser som jeg skal prøve å få en nærmere titt på på Bjerke.

Skal det på NKK Tromsø :P

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :poke:

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

De sheltiene jeg har sett har også vært slik :)

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Jeg vet da at det meste går på rase ikke individ, men jeg vil sette meg inn i hvordan temperamentet på en gjennomsnittelig hund av rasen er :wub:

Skrevet

Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :poke: Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :P (se bildene på hjemmesiden :) ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Skrevet

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. .:P

Skrevet
Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :)

Nei, da kjøper du cairn! :P

Skrevet
Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :) Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :hug: (se bildene på hjemmesiden :poke: ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Sheltien virker veldig fin hvis man er nøye med sosialisering og å finne rett oppdretter :lol:

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. . :wub:

Huff da. Kanskje noen heelere er litt vel selvstendige?

Nei, da kjøper du cairn! :aww:

:) Fine hunder, det er det :P Er det mye jobb med napping på dem?

Er aussien veldig krevende, og hva med kelpien?

Skrevet
:) Fine hunder, det er det :poke: Er det mye jobb med napping på dem?

Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :wub: Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :P

Skrevet

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :aww: Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Skrevet
Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :P Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :aww:

Ja, noen av spanielene er det iallefall mye pelsstell på! :P

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :P Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Jeg tror kanskje papillonen blir litt liten til meg, men de er veldig fine! :P

Hvordan er kelpien? Aussien har jeg lest at er litt voktete og reservert, så den blir kanskje litt krevende tror jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...