Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan lære å være varsom/forsiktig


lilledu

Recommended Posts

Jeg har en hund på noen og 50kg.

Hun er bare litt over året, men det er på tide å lære for alvor at hun er stor, og må være forsiktig.

Et eks jeg kunne tenke meg, er at hun skal reagere hvis hun tråkker på foten min og jeg sier au... der er det nemlig ingen reaksjon. :wub:

hun er litt typen som bare raser av gårde, og når ting detter ned, snur hun seg ikke for å se hva det var, men raser videre.

Noen som har noen "enkle" forslag eller ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du nok være tålmodig, så vil det nok gå seg til. En unghund er gjerne litt vilter av seg og kan være overalt på en gang. Er du på tur, må du selv prøve å være rolig og så holde han i båndet og prøv å korte inn på det og holde fast hvis han er ivrig mot folk feks.. har du problemer med å holde igjen, så bruk en grime i denne fasen.

La hunden få utløp for sin energi utendørs. La den leke, løpe, svømme, snuse etter godbiter og ting du ser hunden blir sliten av. Da vil den roe seg ned innendørs og ikke rive ned så mye :wub:

Tråkker den på foten din, så HYL høyt med en skjærende lyd, det pleier ofte å hjelpe og hunden vil reagere. Men du må gjerne overdrive litt.

Jeg tror han kommer til å vokse ut av dette, så lenge du er kosekvent, rolig og gir hunden nok stimuli. Spesielt hjernetrim er bra. Dra på nye steder og opplev nye ting.

Det kan bli slitsomt, har vært der selv. Men det kommer til å bli bedre :wub: hold ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for tips, hyling har jeg gjort og det fungerer ikke, hun blir bare stående å se dumt på meg og lurer på hvorfor jeg står å hyler... :angry:

Hun får nok trening både fysisk og mentalt, så hun er ikke voldsom inne, det er vel bare at en stor hund har ikke så stor tabbekvote inne som en liten hund.

Men for å utrykke meg litt bedre da. Hun er ikke voldsom inne, hun bare slenger labber rundt. eks. Jeg kan sitte i sofaen, så kommer det en labb opp i fanget mitt. Hun mener bare godt og vil kose eller fortelle meg noe. Men den labben kan også ende i fjeset mitt tross for at hun mente å legge den i fanget mitt.

Vi har også trent en del små servicetriks, touch, labb på musematte osv. Det jeg ser her, er at hun bruker mye kraft på de tingene, for å sette det på spissen:hadde jeg satt et solid kjøkkenglass opp ned på gulvet og bedt henne ta på det med labben, hadde hun slått det i tusen knas av kraft med labben.

Med andre ord, hun er overivrig, og litt "henslengt" sånn som vi sier, armer og ben overalt.

Vet dette er en unghund, men fremdeles åpen for tanker og tips her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en langbent "kløne" men har vært konsekvent fra hun kom i hus med at labben er ikke lov å bruke. All bruk av labb på meg, leker, matskål osv ble avvist, dvs tatt fra henne, og det gikk ikke lang tid før hun brukte nesa til "touch" istedet. Folk skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville lære henne å gi labb, det er jo så søtt... I dag skjønner de det godt! Hun fikk ikke hilse på mindre hunder før hun lå i dekk, var det antydning til å bruke labbene i lek ble hun tatt vekk, osv. Katta var til god hjelp, kom valpen med labbene fikk hun et fres og katta fjerna seg, men la hun seg ned og tilbød snusing kom katta bort og koste. Nå får hun selvsagt bruke labber i lek med hundevenner og når hun herjer med egne leker, men i møte med nye hunder og mennesker bruker hun hodet til å hilse med. Man ser at hun tenker og tar hensyn til at hun er gigantisk i forhold til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har selv en slik hund. Tulla tror det er okei å tråkke på meg, og hun er i det hele tatt veldig lite hensynsfull når hun ferdes rundt omkring. :angry: Forrige hunden var helt motsatt; han var forsiktigheten selv. Jeg vet ikke om det var min trening som gjorde det, eller om hunden bare "er" sånn, men da han var valp brukte jeg i alle fall ordet "forsiktiiiig" når han skulle være forsiktig. Så ut som om han skjønte det, men så var han veldig glup også da. Tulla har jeg ikke gjort noe slik med, men så er hun også en helt annen type; bryr seg ikke om hvor hun tråkker og om hun er litt hardhendt eller uforsiktig. Kanskje har det noe med måten vi håndterer hundene på også? Med forrige hunden var jeg ny hundeeier, jeg var mye mer forsiktig med han enn med Tulla. Med Tulla var det litt mer "tut og kjør" når jeg håndterte henne, jeg tok ikke så mange hensyn til hva hun følte (tenker på kloklipp, pelsstell osv). Kanskje hun har tenkt at hun også kan være sånn da; litt hensynsløs?

Jeg tror vel egentlig at noen hunder ganske enkelt ER mer eller mindre følsomme for slike ting, og jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det. I alle fall ikke når hunden har blitt såpass voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falco er likedan.... Brøyter seg fram og tråkker på alt og alle. Buffy tråkker kun på meg hvis jeg ber henne om det og knappest da. Falco eeeelsker å bruke andre hunder som "vante" (altså ikke vott, men kant... :) ) og synes en av de store gledene i livet er å avskjære andre og få dem til å kræskje i seg... Dette er jo sef gøy for han fordi han veier minst 10kg mer enn de fleste hundene han pleier å leke med... Så om noen har en snill men tung hund som kan lære han at han bør flytte seg å låne bort så tas det mot med takk! :P

Ellers har jeg også prøvd å hyle, kjefte, be og trygle osv når han tråkker på meg uten at han bryr seg... Han er typen som går på, møter han motstand så bare går han på enda mer, Buffy viker for motstand. Men det KAN jo ha litt sammenheng med båndtrening også...? Buffy har lært fra hun var lita at når båndet stopper så må hun rygge, Falco har lært båndtrening på "annen måte" (ikke min hund, ikke jeg som har lært han å gå i bånd stort sett...).

Så om noen har gode råd for dette så kom med dem for jeg vil også vite! :angry:

Edit: asså hva er greia med at jeg ikke får skrive kræskje da? Altså UTEN "k" som blir puttet inn av seg selv.... høh.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun er litt vilter vil hun vokse fra i alle fall til en viss grad, men nuffer modnes svært tregt, så det kan ta sin tid.

Nuffen min tråkket også på meg før, ikke noe særlig inne, men ute skjedde det. Spesielt irriterende om du skulle lufte hunden og hadde på deg noe annet enn gummisko i dårlig vær for da så ikke skoene ut etterpå. Det har for min del bare gått over. Har trent litt kroppskontroll og mulig det har hjulpet. Han har hatt en utrolig dårlig bakpartskontroll. Bakbena er bare bak der liksom og dulter etter, men dette har blitt bedret. Virket i alle fall som at min hund ikke var klar over at han stod og til tider satt på bena mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er garantert dalmatineren som viser seg der! :angry:

Hehe, det er ikke umulig! Eller springer spaniel'en da kanskje også siden Tulla også tydeligvis er likedan!??! :P Flat'er er jo generelt klønete (sorry om jeg tråkker på noen tær her! :P ) så er vel ikke umulig at det ikke hjelper på med litt sånn i han heller... Så her er det vel bare å gi opp da skjønner jeg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er ikke umulig! Eller springer spaniel'en da kanskje også siden Tulla også tydeligvis er likedan!??! :P Flat'er er jo generelt klønete (sorry om jeg tråkker på noen tær her! :P ) så er vel ikke umulig at det ikke hjelper på med litt sånn i han heller... Så her er det vel bare å gi opp da skjønner jeg? :)

Er det springer i han??! :angry: Nei, da er det bare å kapitulere til galskapen helt, altså! :) Han kommer alltid til å være en uhensynsfull kløne som kræsjer inn i alt og alle.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det springer i han??! :angry: Nei, da er det bare å kapitulere til galskapen helt, altså! :P Han kommer alltid til å være en uhensynsfull kløne som kræsjer inn i alt og alle.. :P

Japp, han er sånn ca 25% springer faktisk! Så da er det altså ingen håp... Uff uff... Får kjøpe vernesko og større Buffy da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har selv en slik hund. Tulla tror det er okei å tråkke på meg, og hun er i det hele tatt veldig lite hensynsfull når hun ferdes rundt omkring. :) Forrige hunden var helt motsatt; han var forsiktigheten selv. Jeg vet ikke om det var min trening som gjorde det, eller om hunden bare "er" sånn,

Jeg tror vel egentlig at noen hunder ganske enkelt ER mer eller mindre følsomme for slike ting, og jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det. I alle fall ikke når hunden har blitt såpass voksen.

Det var vel dette jeg hadde trodd ja :P huff.

Tut og kjør.

Det at hun er litt vilter vil hun vokse fra i alle fall til en viss grad, men nuffer modnes svært tregt, så det kan ta sin tid.

Nuffen min tråkket også på meg før, ikke noe særlig inne, men ute skjedde det. Spesielt irriterende om du skulle lufte hunden og hadde på deg noe annet enn gummisko i dårlig vær for da så ikke skoene ut etterpå. Det har for min del bare gått over. Har trent litt kroppskontroll og mulig det har hjulpet. Han har hatt en utrolig dårlig bakpartskontroll. Bakbena er bare bak der liksom og dulter etter, men dette har blitt bedret. Virket i alle fall som at min hund ikke var klar over at han stod og til tider satt på bena mine.

Og ja, kjenner til at de kan være trege, men siste hannen jeg hadde var stikk motsatt av tispa nå. Han kunne være skeptisk til ting, og se ann situasjoner..Nå derimot er det bare rett fram, og kløne med store bokstaver.

Men kroppskontroll trening? hva innebærer det`???

huff huff. Jeg blir vel herdet med tiden.

Takk for mange delte erfaringer og tanker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...