Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan lære å være varsom/forsiktig


lilledu

Recommended Posts

Jeg har en hund på noen og 50kg.

Hun er bare litt over året, men det er på tide å lære for alvor at hun er stor, og må være forsiktig.

Et eks jeg kunne tenke meg, er at hun skal reagere hvis hun tråkker på foten min og jeg sier au... der er det nemlig ingen reaksjon. :wub:

hun er litt typen som bare raser av gårde, og når ting detter ned, snur hun seg ikke for å se hva det var, men raser videre.

Noen som har noen "enkle" forslag eller ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du nok være tålmodig, så vil det nok gå seg til. En unghund er gjerne litt vilter av seg og kan være overalt på en gang. Er du på tur, må du selv prøve å være rolig og så holde han i båndet og prøv å korte inn på det og holde fast hvis han er ivrig mot folk feks.. har du problemer med å holde igjen, så bruk en grime i denne fasen.

La hunden få utløp for sin energi utendørs. La den leke, løpe, svømme, snuse etter godbiter og ting du ser hunden blir sliten av. Da vil den roe seg ned innendørs og ikke rive ned så mye :wub:

Tråkker den på foten din, så HYL høyt med en skjærende lyd, det pleier ofte å hjelpe og hunden vil reagere. Men du må gjerne overdrive litt.

Jeg tror han kommer til å vokse ut av dette, så lenge du er kosekvent, rolig og gir hunden nok stimuli. Spesielt hjernetrim er bra. Dra på nye steder og opplev nye ting.

Det kan bli slitsomt, har vært der selv. Men det kommer til å bli bedre :wub: hold ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for tips, hyling har jeg gjort og det fungerer ikke, hun blir bare stående å se dumt på meg og lurer på hvorfor jeg står å hyler... :angry:

Hun får nok trening både fysisk og mentalt, så hun er ikke voldsom inne, det er vel bare at en stor hund har ikke så stor tabbekvote inne som en liten hund.

Men for å utrykke meg litt bedre da. Hun er ikke voldsom inne, hun bare slenger labber rundt. eks. Jeg kan sitte i sofaen, så kommer det en labb opp i fanget mitt. Hun mener bare godt og vil kose eller fortelle meg noe. Men den labben kan også ende i fjeset mitt tross for at hun mente å legge den i fanget mitt.

Vi har også trent en del små servicetriks, touch, labb på musematte osv. Det jeg ser her, er at hun bruker mye kraft på de tingene, for å sette det på spissen:hadde jeg satt et solid kjøkkenglass opp ned på gulvet og bedt henne ta på det med labben, hadde hun slått det i tusen knas av kraft med labben.

Med andre ord, hun er overivrig, og litt "henslengt" sånn som vi sier, armer og ben overalt.

Vet dette er en unghund, men fremdeles åpen for tanker og tips her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en langbent "kløne" men har vært konsekvent fra hun kom i hus med at labben er ikke lov å bruke. All bruk av labb på meg, leker, matskål osv ble avvist, dvs tatt fra henne, og det gikk ikke lang tid før hun brukte nesa til "touch" istedet. Folk skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville lære henne å gi labb, det er jo så søtt... I dag skjønner de det godt! Hun fikk ikke hilse på mindre hunder før hun lå i dekk, var det antydning til å bruke labbene i lek ble hun tatt vekk, osv. Katta var til god hjelp, kom valpen med labbene fikk hun et fres og katta fjerna seg, men la hun seg ned og tilbød snusing kom katta bort og koste. Nå får hun selvsagt bruke labber i lek med hundevenner og når hun herjer med egne leker, men i møte med nye hunder og mennesker bruker hun hodet til å hilse med. Man ser at hun tenker og tar hensyn til at hun er gigantisk i forhold til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har selv en slik hund. Tulla tror det er okei å tråkke på meg, og hun er i det hele tatt veldig lite hensynsfull når hun ferdes rundt omkring. :angry: Forrige hunden var helt motsatt; han var forsiktigheten selv. Jeg vet ikke om det var min trening som gjorde det, eller om hunden bare "er" sånn, men da han var valp brukte jeg i alle fall ordet "forsiktiiiig" når han skulle være forsiktig. Så ut som om han skjønte det, men så var han veldig glup også da. Tulla har jeg ikke gjort noe slik med, men så er hun også en helt annen type; bryr seg ikke om hvor hun tråkker og om hun er litt hardhendt eller uforsiktig. Kanskje har det noe med måten vi håndterer hundene på også? Med forrige hunden var jeg ny hundeeier, jeg var mye mer forsiktig med han enn med Tulla. Med Tulla var det litt mer "tut og kjør" når jeg håndterte henne, jeg tok ikke så mange hensyn til hva hun følte (tenker på kloklipp, pelsstell osv). Kanskje hun har tenkt at hun også kan være sånn da; litt hensynsløs?

Jeg tror vel egentlig at noen hunder ganske enkelt ER mer eller mindre følsomme for slike ting, og jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det. I alle fall ikke når hunden har blitt såpass voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falco er likedan.... Brøyter seg fram og tråkker på alt og alle. Buffy tråkker kun på meg hvis jeg ber henne om det og knappest da. Falco eeeelsker å bruke andre hunder som "vante" (altså ikke vott, men kant... :) ) og synes en av de store gledene i livet er å avskjære andre og få dem til å kræskje i seg... Dette er jo sef gøy for han fordi han veier minst 10kg mer enn de fleste hundene han pleier å leke med... Så om noen har en snill men tung hund som kan lære han at han bør flytte seg å låne bort så tas det mot med takk! :P

Ellers har jeg også prøvd å hyle, kjefte, be og trygle osv når han tråkker på meg uten at han bryr seg... Han er typen som går på, møter han motstand så bare går han på enda mer, Buffy viker for motstand. Men det KAN jo ha litt sammenheng med båndtrening også...? Buffy har lært fra hun var lita at når båndet stopper så må hun rygge, Falco har lært båndtrening på "annen måte" (ikke min hund, ikke jeg som har lært han å gå i bånd stort sett...).

Så om noen har gode råd for dette så kom med dem for jeg vil også vite! :angry:

Edit: asså hva er greia med at jeg ikke får skrive kræskje da? Altså UTEN "k" som blir puttet inn av seg selv.... høh.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun er litt vilter vil hun vokse fra i alle fall til en viss grad, men nuffer modnes svært tregt, så det kan ta sin tid.

Nuffen min tråkket også på meg før, ikke noe særlig inne, men ute skjedde det. Spesielt irriterende om du skulle lufte hunden og hadde på deg noe annet enn gummisko i dårlig vær for da så ikke skoene ut etterpå. Det har for min del bare gått over. Har trent litt kroppskontroll og mulig det har hjulpet. Han har hatt en utrolig dårlig bakpartskontroll. Bakbena er bare bak der liksom og dulter etter, men dette har blitt bedret. Virket i alle fall som at min hund ikke var klar over at han stod og til tider satt på bena mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er garantert dalmatineren som viser seg der! :angry:

Hehe, det er ikke umulig! Eller springer spaniel'en da kanskje også siden Tulla også tydeligvis er likedan!??! :P Flat'er er jo generelt klønete (sorry om jeg tråkker på noen tær her! :P ) så er vel ikke umulig at det ikke hjelper på med litt sånn i han heller... Så her er det vel bare å gi opp da skjønner jeg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er ikke umulig! Eller springer spaniel'en da kanskje også siden Tulla også tydeligvis er likedan!??! :P Flat'er er jo generelt klønete (sorry om jeg tråkker på noen tær her! :P ) så er vel ikke umulig at det ikke hjelper på med litt sånn i han heller... Så her er det vel bare å gi opp da skjønner jeg? :)

Er det springer i han??! :angry: Nei, da er det bare å kapitulere til galskapen helt, altså! :) Han kommer alltid til å være en uhensynsfull kløne som kræsjer inn i alt og alle.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det springer i han??! :angry: Nei, da er det bare å kapitulere til galskapen helt, altså! :P Han kommer alltid til å være en uhensynsfull kløne som kræsjer inn i alt og alle.. :P

Japp, han er sånn ca 25% springer faktisk! Så da er det altså ingen håp... Uff uff... Får kjøpe vernesko og større Buffy da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har selv en slik hund. Tulla tror det er okei å tråkke på meg, og hun er i det hele tatt veldig lite hensynsfull når hun ferdes rundt omkring. :) Forrige hunden var helt motsatt; han var forsiktigheten selv. Jeg vet ikke om det var min trening som gjorde det, eller om hunden bare "er" sånn,

Jeg tror vel egentlig at noen hunder ganske enkelt ER mer eller mindre følsomme for slike ting, og jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det. I alle fall ikke når hunden har blitt såpass voksen.

Det var vel dette jeg hadde trodd ja :P huff.

Tut og kjør.

Det at hun er litt vilter vil hun vokse fra i alle fall til en viss grad, men nuffer modnes svært tregt, så det kan ta sin tid.

Nuffen min tråkket også på meg før, ikke noe særlig inne, men ute skjedde det. Spesielt irriterende om du skulle lufte hunden og hadde på deg noe annet enn gummisko i dårlig vær for da så ikke skoene ut etterpå. Det har for min del bare gått over. Har trent litt kroppskontroll og mulig det har hjulpet. Han har hatt en utrolig dårlig bakpartskontroll. Bakbena er bare bak der liksom og dulter etter, men dette har blitt bedret. Virket i alle fall som at min hund ikke var klar over at han stod og til tider satt på bena mine.

Og ja, kjenner til at de kan være trege, men siste hannen jeg hadde var stikk motsatt av tispa nå. Han kunne være skeptisk til ting, og se ann situasjoner..Nå derimot er det bare rett fram, og kløne med store bokstaver.

Men kroppskontroll trening? hva innebærer det`???

huff huff. Jeg blir vel herdet med tiden.

Takk for mange delte erfaringer og tanker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...