Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd jeg aldri har vært borti


Kvelv

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to tisper på 13 og 16 måneder, en leonberger og en beagle.

De har hundegård, og er mye ute sammen. Idag klarte jeg å gjøre det fatale, nemlig å glemme å lukke porten til hundegården etter at de var sluppet ut :wub:

Jeg merket ingenting i begynnelsen, siden leonbergeren min gikk ut og inn som den pleier. Men etter en stund begynte hun å bjeffe, som om det var noe som ikke stemte. Jeg gikk ut, og så porten stå åpen, og beaglen borte! Jeg har iallefall funnet ut at leonbergeren min ikke stikker av heldigvisl.

Men så til saken..jeg tok med meg leon for å finne beaglen, og fant henne heldigvis raskt etter tips fra en nabo. Men da hundene møttes, røyk de i tottene på hverandre. Det hørtes fryktelig ille ut, og siden leonberger er en sterk hund var det ikke helt enkelt å skille dem. Men det gikk til slutt, og da de begge var trygt tilbake i hundegården, oppførte de seg helt normalt..som gode venner.

Jeg skjønner ingenting, tenkte først at beaglene kan ha blitt påkjørt uten at jeg ser det og har vondt noen plass, men jeg klemte en del på henne for å sjekke. Ingen reaksjoner og alt fungerer. Hun er bare innmari sliten, etter at hun tydeligvis har vært ute å jaget en stund...

Noen som har vært borti lignende situasjoner eller som vet hvorfor de røyk ihop?

Skrevet

Jepp - noen hunder "kjefter" på andre hunder som stikker av. Har sett det ganske ofte, dog ikke så brutalt som du opplevde. Men hvis jeg har flere løse hunder på tur, og de har forskjellige måter å gå løse på, så kan dette skje. Hvis jeg går med en som er veldig førerorientert og en som liker å ta seg noen løperunder, kan den som er førerorientert "kjefte" når den andre kommer tilbake.

Selv har jeg kun opplevd (med mine hunder) at den mest førerorienterte løper ut og henter den andre når hun syns hun stikker for langt. :wub:

Skrevet

Hvis mine har vært adskilt over litt mer enn noen minutter kjefter Gross på Arok,og liksom tvinger han til å underkaste seg.Samme hvem som har vært hjemme eller borte,det ser og høres ikke pent ut men har aldri blitt noen skader.

Er de løse på tur,har Arok tatt rollen som flokk samler,"henter"Gross hvis han går for langt unna,men da er det aldri bråk.... Det er kanskje noe av det samme som du har hatt??

Skrevet

Den ene min stikker ikke av, og kjefter på de andre i flokken på løpe løs turer, om de stikker av eller ikke hører når jeg roper på dem. Tror det er ganske normalt, men undret i starten jeg også!

Skrevet

Når My spurter alt hun makter innover skogen eller lignende så piler Emma etter så fort hun bare kan mens hun kjefter og hyler om hverandre. Jeg tror Emma syns at My skal roe seg og holde seg i nærheten, også er Emma en kontrollfreak av dimensjoner og bruker kjeften for å få det sånn som hun vil. :wub:

Skrevet

Ok, da er de normale da :wub:

De har røket i tottene på hverandre to ganger før også, etter at den ene har vært borte et par helger for litt siden.

Greit å vite at den ene vet forskjellen på riktig og galt da :wub:

Skrevet

Hadde det samme her da jeg hadde to. Spesielt om de hadde vært adskilt på for eksempel utstillingshelger osv..men det var to hanner da. På turer oppførte de seg ganske likt så ingen kjefting der :-)

Skrevet

Har opplevd det samme et par ganger,selv om ingen har stukket av så var det en tulling som løp noen meter unna og ikke kom tilbake når de andre satt pent og måtte vente!Da fikk han kjeft og måtte jekke seg ned.Det ble en flau innkomst kan man si.

Rare dyr!

Skrevet
Har opplevd det samme et par ganger,selv om ingen har stukket av så var det en tulling som løp noen meter unna og ikke kom tilbake når de andre satt pent og måtte vente!Da fikk han kjeft og måtte jekke seg ned.Det ble en flau innkomst kan man si.

Rare dyr!

Det er noen ganger man kan lure på hvilken treningsmetode hundene bruker... :angry: Dette er jo i grunnen et ganske bra eksempel på trening som ville vært karakterisert som dårlig. Så det selv i går eller forrigårs; møtte en mann med en hund som gikk løs, jeg hadde en hund i bånd. Hunden hans ville hilse, men han kommanderer den på plass. Den kommer ikke på første kommando, men etter noen repetisjoner går hunden til eier (uten å ha hilst på hunden jeg gikk med). Da får hunden kjeft og øreklyp for ikke å ha kommet tidsnok. Det er jo i grunnen noe lignende hundene gjør selv da, eller? :P

Skrevet

Denne atferden ser jeg ofte i flokken vår. Boromir, som er lederhunden vår har påtatt seg ansvaret for å samle inn flokken når det er tid for det, om hundene ikke kommer tidsnok, eller ikke kommer på innkalling løper han enten å henter dem, eller kjefter på dem når de kommer tilbake. Dette gjør også Svava.

Det er nok en eller annen form for oppdragelse dem imellom! :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...