Gå til innhold
Hundesonen.no

atferd og Valerina


trps

Recommended Posts

Vi hadde ei utagerende schäfertispe som vi forsøkte Valerina på. Hun fikk det før vi dro på trening og resultatet overrasket stort.

Hun virket ikke sløvet av dette, bare roligere, mer avslappet og fornøyd. Uten Valerina var det brøling og busting, ga jeg henne èn Valerina 2 timer før trening opplevede vi ei som både logret og tilogmed lekte med andre hunder :wub:

Vi brukte det med forsiktighet, var for å bryte en innarbeidet "brøle-adferd", få henne rolig nok til å få en reell mulighet til å jobbe med passeringer etc.

Av andre grunner ble hun avlivet så hvor varige de endringene vi så med Valerina ville være vet jeg desverre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill (- de to trådene hadde jeg slått opp - men fant at de gikk mer over i etiske diskusjoner enn å lufte erfaringer. Likevel nyttig å lese dem omigjen nå.)

Selv kom jeg tilfeldigvis over anbefalt Valerina-bruk hos Anders Hallgren " uppslagsbok i hundpsykologi" Der i forbindelse med behandling for sjokk - en traumatisk opplevelse av noe slag. Oppslagsord: chock/chockbehandling.

Det er ellers i det hele tatt interessant at han påpeker næringsbrist og fysiologiske forandringer som følger av sjokk, og har regimer for dette, - det er så menn mer enn man generelt følger opp innen humanmedisin/psykologi, faktisk, selvom kunnskapen sikkert er der.

han skriver - løselig oversatt og sammendratt - følgende: Akuttfasen varer i ca 8 timer etter traumet. Valerina har vist seg å ha utmerket effekt. Dosering etter kroppsvekt - en gang per dag i en til to uker - ved tungt traume. 2 ganger om dagen. Samarbeide helst med hundepsykolog.

Advarsel: ved bleke slimhinner/plutselig utmatting skal man ikke gi beroligende middel, ettersom dette bidrar til å senke blodtrykket enda mer.

han sier også at om en hund har atferdsforandringer etter en sjokkopplevelse (opp til flere år) kan ettersjokkbehandling være effektivt. Sammen med hundepsykolog, og går ut på å gi lavere doser i opp til 2 mndr.

Dessuten komplettere med vitaminer og mineraler, ettersom en hund som har vært utsatt for lengre tids stress vanligvis har næringsbrist. (og fordøyelsesvansker/lett for diare ved påkjenninger, håravfall, utslett, i det hele tatt nedsatt immunforsvar med autoimmunsykdommer/plager til følge - som hos mennesker)

Fra annet hold - var det pakningsvedlegget tro? - vet jeg at årsaken til at man ikke bør bruke Valerina livs-/langvarig er at studier innen humanmedisin har vist at det kan være en sammenheng til hjerteproblemer.

min hund ble angrepet og skambitt av en annen hund i fjor høst. Omplassert med "bakgrunn" - som en sier - var hun heller ikke videre sosialisert til andre hunder fra før. men likevel på god vei, med Løberg i "baklomma" Dessuten er rasen kjent for høy reaktivitet/reagerer lett på impulser/inntrykk generelt - selvfølgelig individ-forskjeller - men det gjelder så absolutt henne.

Førstegangsopplevelser sitter "som klistra" hos henne/dvs som sjokkartede oplevelser gjør, og hunder i stress - blokkerer for læring , som kjent. Figuranter/hunder - muligheter til såkalt "fobitrening" er ikke enkelt å finne -i alle fall ikke på mine kanter store deler av året, - og i det hele tatt...Jeg jobbet med saken, men særdeles langsomt gikk det jo under omstendighetene.

Vel, jeg prøvde Valerina nå i juni - regnet meg frem til dosering ut fra at 1 enhet humanmedisin beregnes ut fra 70 kilo menneske.

Erfaringene er som dine, "Landys" - og dermed er det lys i tunellen - det nytter- raskere. Hun blokkerer ikke - eller mindre - får gode erfaringer - ting endrer seg.

Synd du ikke hadde noen erfaringer på varighet. Selv opplever jeg at det gis tilbakefall, særlig hvis ukjente hunder kommer brått på - men ellers igjen mulig med tilvenning/sosialisering til nye hunder - som før hun ble angrepet.

(det viser seg forøvrig at de hundekompisene hun hadde før hun ble angrepet - de er hun trygg på og leker med uten videre fortsatt = betydingen av førstegangsopplevelser, - som vel er)

Det virker som Valerina ikke gjør henne sløv / søvnig - men påvirker graden av reaktivitet rett og slett, hvilket gir et spillerom for å ta i bruk nå lært god atferd over hele fjøla, - til erstatning for den sørgelig godt forsterkede valpeatferden som preget henne da jeg overtok.

Jeg gir henne ikke Valerina daglig - med tanke på hjerteproblemene. Men om morgenen de dagene jeg regner med at det oppstår opplevelser som gjør henne redd eller oppspilt/stresset, eller f.eks om jeg skal introdusere nye øvingsmomenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringene er som dine, "Landys" - og dermed er det lys i tunellen - det nytter- raskere. Hun blokkerer ikke - eller mindre - får gode erfaringer - ting endrer seg.

Synd du ikke hadde noen erfaringer på varighet. Selv opplever jeg at det gis tilbakefall, særlig hvis ukjente hunder kommer brått på - men ellers igjen mulig med tilvenning/sosialisering til nye hunder - som før hun ble angrepet.

(det viser seg forøvrig at de hundekompisene hun hadde før hun ble angrepet - de er hun trygg på og leker med uten videre fortsatt = betydingen av førstegangsopplevelser, - som vel er)

Det virker som Valerina ikke gjør henne sløv / søvnig - men påvirker graden av reaktivitet rett og slett, hvilket gir et spillerom for å ta i bruk nå lært god atferd over hele fjøla, - til erstatning for den sørgelig godt forsterkede valpeatferden som preget henne da jeg overtok.

Jeg gir henne ikke Valerina daglig - med tanke på hjerteproblemene. Men om morgenen de dagene jeg regner med at det oppstår opplevelser som gjør henne redd eller oppspilt/stresset, eller f.eks om jeg skal introdusere nye øvingsmomenter.

Så bra ! :P Deilig når man finner noe som kan gi en litt ekstra spillerom og dermed større mulighet til å bryte innarbeidede reaksjonsmønstre !

Lykke til videre !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...