Gå til innhold
Hundesonen.no

atferd og Valerina


trps

Recommended Posts

Skrevet

Vi hadde ei utagerende schäfertispe som vi forsøkte Valerina på. Hun fikk det før vi dro på trening og resultatet overrasket stort.

Hun virket ikke sløvet av dette, bare roligere, mer avslappet og fornøyd. Uten Valerina var det brøling og busting, ga jeg henne èn Valerina 2 timer før trening opplevede vi ei som både logret og tilogmed lekte med andre hunder :wub:

Vi brukte det med forsiktighet, var for å bryte en innarbeidet "brøle-adferd", få henne rolig nok til å få en reell mulighet til å jobbe med passeringer etc.

Av andre grunner ble hun avlivet så hvor varige de endringene vi så med Valerina ville være vet jeg desverre ikke.

Skrevet

Takk for innspill (- de to trådene hadde jeg slått opp - men fant at de gikk mer over i etiske diskusjoner enn å lufte erfaringer. Likevel nyttig å lese dem omigjen nå.)

Selv kom jeg tilfeldigvis over anbefalt Valerina-bruk hos Anders Hallgren " uppslagsbok i hundpsykologi" Der i forbindelse med behandling for sjokk - en traumatisk opplevelse av noe slag. Oppslagsord: chock/chockbehandling.

Det er ellers i det hele tatt interessant at han påpeker næringsbrist og fysiologiske forandringer som følger av sjokk, og har regimer for dette, - det er så menn mer enn man generelt følger opp innen humanmedisin/psykologi, faktisk, selvom kunnskapen sikkert er der.

han skriver - løselig oversatt og sammendratt - følgende: Akuttfasen varer i ca 8 timer etter traumet. Valerina har vist seg å ha utmerket effekt. Dosering etter kroppsvekt - en gang per dag i en til to uker - ved tungt traume. 2 ganger om dagen. Samarbeide helst med hundepsykolog.

Advarsel: ved bleke slimhinner/plutselig utmatting skal man ikke gi beroligende middel, ettersom dette bidrar til å senke blodtrykket enda mer.

han sier også at om en hund har atferdsforandringer etter en sjokkopplevelse (opp til flere år) kan ettersjokkbehandling være effektivt. Sammen med hundepsykolog, og går ut på å gi lavere doser i opp til 2 mndr.

Dessuten komplettere med vitaminer og mineraler, ettersom en hund som har vært utsatt for lengre tids stress vanligvis har næringsbrist. (og fordøyelsesvansker/lett for diare ved påkjenninger, håravfall, utslett, i det hele tatt nedsatt immunforsvar med autoimmunsykdommer/plager til følge - som hos mennesker)

Fra annet hold - var det pakningsvedlegget tro? - vet jeg at årsaken til at man ikke bør bruke Valerina livs-/langvarig er at studier innen humanmedisin har vist at det kan være en sammenheng til hjerteproblemer.

min hund ble angrepet og skambitt av en annen hund i fjor høst. Omplassert med "bakgrunn" - som en sier - var hun heller ikke videre sosialisert til andre hunder fra før. men likevel på god vei, med Løberg i "baklomma" Dessuten er rasen kjent for høy reaktivitet/reagerer lett på impulser/inntrykk generelt - selvfølgelig individ-forskjeller - men det gjelder så absolutt henne.

Førstegangsopplevelser sitter "som klistra" hos henne/dvs som sjokkartede oplevelser gjør, og hunder i stress - blokkerer for læring , som kjent. Figuranter/hunder - muligheter til såkalt "fobitrening" er ikke enkelt å finne -i alle fall ikke på mine kanter store deler av året, - og i det hele tatt...Jeg jobbet med saken, men særdeles langsomt gikk det jo under omstendighetene.

Vel, jeg prøvde Valerina nå i juni - regnet meg frem til dosering ut fra at 1 enhet humanmedisin beregnes ut fra 70 kilo menneske.

Erfaringene er som dine, "Landys" - og dermed er det lys i tunellen - det nytter- raskere. Hun blokkerer ikke - eller mindre - får gode erfaringer - ting endrer seg.

Synd du ikke hadde noen erfaringer på varighet. Selv opplever jeg at det gis tilbakefall, særlig hvis ukjente hunder kommer brått på - men ellers igjen mulig med tilvenning/sosialisering til nye hunder - som før hun ble angrepet.

(det viser seg forøvrig at de hundekompisene hun hadde før hun ble angrepet - de er hun trygg på og leker med uten videre fortsatt = betydingen av førstegangsopplevelser, - som vel er)

Det virker som Valerina ikke gjør henne sløv / søvnig - men påvirker graden av reaktivitet rett og slett, hvilket gir et spillerom for å ta i bruk nå lært god atferd over hele fjøla, - til erstatning for den sørgelig godt forsterkede valpeatferden som preget henne da jeg overtok.

Jeg gir henne ikke Valerina daglig - med tanke på hjerteproblemene. Men om morgenen de dagene jeg regner med at det oppstår opplevelser som gjør henne redd eller oppspilt/stresset, eller f.eks om jeg skal introdusere nye øvingsmomenter.

Skrevet
Erfaringene er som dine, "Landys" - og dermed er det lys i tunellen - det nytter- raskere. Hun blokkerer ikke - eller mindre - får gode erfaringer - ting endrer seg.

Synd du ikke hadde noen erfaringer på varighet. Selv opplever jeg at det gis tilbakefall, særlig hvis ukjente hunder kommer brått på - men ellers igjen mulig med tilvenning/sosialisering til nye hunder - som før hun ble angrepet.

(det viser seg forøvrig at de hundekompisene hun hadde før hun ble angrepet - de er hun trygg på og leker med uten videre fortsatt = betydingen av førstegangsopplevelser, - som vel er)

Det virker som Valerina ikke gjør henne sløv / søvnig - men påvirker graden av reaktivitet rett og slett, hvilket gir et spillerom for å ta i bruk nå lært god atferd over hele fjøla, - til erstatning for den sørgelig godt forsterkede valpeatferden som preget henne da jeg overtok.

Jeg gir henne ikke Valerina daglig - med tanke på hjerteproblemene. Men om morgenen de dagene jeg regner med at det oppstår opplevelser som gjør henne redd eller oppspilt/stresset, eller f.eks om jeg skal introdusere nye øvingsmomenter.

Så bra ! :P Deilig når man finner noe som kan gi en litt ekstra spillerom og dermed større mulighet til å bryte innarbeidede reaksjonsmønstre !

Lykke til videre !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...