Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund mens du studerer.


PhoNuLi

Recommended Posts

Hei.

Neste år flytter jeg ut, for å studere. Jeg kommer til å studere i 3 (til 5) år, og tanken på å leve så lenge uten dyr skremmer meg mye. Jeg vet jo ikke enda hvor mye et fulltidsstudie på universitetet krever, av tid og energi, men jeg vil tro det krever en del. Derfor har jeg nok innsett at det å ha hund i disse årene, ikke er spesielt gunstig. Har tenkt at en kanin eller katt bør være greit, allikevel høres det tomt ut uten en hund.

Men, det å skaffe meg en hund, til tross for studiene frister jo (drømmer om en valp etter min nåværende hund, hun skal ha to kull, så da blir det i så fall etter det andre), savner jo Phoebe noe helt enormt bare hun er borte fra meg en helg. Satt og snakte med en venninne av meg om dette her, og hun mente klart og tydelig at det å ha hund i studietiden ville uten unntak være dyremishandling, og det ville automatisk gjort meg til en dårlig hundeeier.

Så, har eller har noen av dere hatt hund under studietid? Hvordan var dette, for deg og hunden? og mener dere dette er urettferdig mot hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er dyreplageri er da virkelig å ta hardt i! Har inntrykk av det er mange studenter som har hund, og som klarer å kombinere hund og skole veldig bra. Selv tar jeg med hunden når jeg flytter for å studere. Selvsagt blir det sikkert lite oppmerksomhet og mindre turer i eksamensperioden, men det bør da hunden takle.

Er jo mye som kan kombineres også. Les til prøve på tur f.eks! Ta med deg skriveblokken til ditt favorittsted ved tjernet, hvor hunden kan kose seg med et griseøre og ellers snuse rundt som den vil, mens du ligger på benken og gjør dine ting :twisted: Kanskje ikke fullt så aktuelt om vinteren, men du skjønner hva jeg mener! :)

Er du innstilt på det, og prioriterer hunden fremfor andre aktiviteter utenom skolen, så vil det nok gå veldig fint :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dyrepalgeri i det hele tatt (hvis man har et normalt forhold til hundehold)... tvert om vil jeg våge å påstå at min hund har det bedre som studenthund enn om jeg hadde jobbet vanlige dager. Han er mye mer med meg, jeg er mer fleksibel, og har flere ferier, samt at han får være med på mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si det kommer veldig an på studiet og din selvdisiplin som student. Selv går jeg lærerskolen og det er nada problem å ha hund. Har mye mer tid til hunden nå enn når en er i full jobb. Som student har en ofte mye større muligheter til å disponere tiden selv, og dermed kan man prioritere det å ha hund også. Selvsagt er det ikke supergunstig når en er i praksis, for student er en ved siden av likevel, men det går nå på et vis. En må bare nedprioritere andre sosiale aktiviteter, eller dra hunden med inn i sitt sosiale liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg enig i det dere sier, men jeg vet jo altså ikke hvor mye studiet krever av en. Det som frister aller mest er selvfølgelig å ta med meg Phoebe, men jeg tror ikke det hadde vært godt for henne. Hun er vandt med å gå tur hver dag, samme hvor dårlig tid vi egentlig har, og får hun ikke det blir hun sur. Tror heller ikke hun hadde blitt lykkelig i en leilighet i en by, da hun er vokst opp i et stort hus med hage og store skogområder. Så jeg er enig med min venninne at det hadde vært egoistisk av meg å ta med meg henne. Godt å høre at ikke alle mener hund+ studie = dyreplageri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det å ha hund når man er student er dyreplageri er noe av det dummeste jeg har hørt! :icon_confused: Derimot har du som andre sier her mer tid til å være hjemme med hunden enn en som jobber 8 timer om dagen. På universitetet er man jo som oftest på 2 timers lange forelesninger noen ganger i løpet av uka, resten av studietiden kan man disponere selv, enten man vil være hjemme å lese eller sitte på biblioteket. Om man velger å studere hjemme fremfor å sitte på skolen hele dagen burde det ikke være et problem overhodet å ha hund!

Edit: Du har da absolutt tid til å gå en god tur hver dag selv om du er student. Hva skal du studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo veldig på hva man gjør det til selv da! Så det å si at hund i studietiden er dyreplageri uansett er ganske dumt å si. Jeg kommer til å ta med meg Phoebe når jeg skal studere jeg, kanskje til og med hvis jeg skal til utlandet (blir i europa et sted i så fall). Man har da tid til festing, trening og andre aktiviteter mens man studere, så hvorfor skulle man ikke ha tid til hunden? Det handler om prioritering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ganske avhengig av hvilket studie man skal ta siden enkelte studier krever veldig mye mer enn andre, og har mye emr obligatorisk. Kanskje er man avhengig av ekstrajobb også. Men for min del var det helt uproblematisk. Jeg fikk til og med valp midt i siste studieåret, og med litt fleksibilitet fra medstudenter og lærere så hadde jeg henne med på NTNU de første ukene. Det avhenger også av hvor innstilt man er på å droppe sosiale arrangementer til fordel for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt så god tid til hundene som da jeg var student :icon_confused: Og pensumbøkene tok jeg ofte med meg ut i skogen og satt der å leste, og hadde godbitsøk til hundene :twisted:

Jeg var fulltidsstudent og hadde bijobb i tillegg.

Men dette er jo også alt etter hvilket studium du velger og hvor mye som er obligatorisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Men for den presonen som du anbefalte å omplassere hunden, var det vel h*n som var problemet, og ikke tiden?

Jeg er ikke redd for at jeg ikke skal klare å ta ansvaret, at jeg ikke skal klare å prioritere. Er vel heller redd for at studiene tar så mye tid, at jeg ikke har mulighet til å gi hunden det den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Praksis under utdanning er veldig lite fleksibel. Dvs at du ikke kan forvente å få fri til alenetrening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke hørt med folk som studerer sykepleien men jeg ville lagt opp til å ha god tid fra jeg fikk valp til praksis og når du vil ha praksis i utlandet ville jeg ventet med hund til du har tatt praksisen. Hun som ikke mestret hunden prioriterte ikke hunden så mye som den trang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om man setter hunden som sin nr 1 i hverdagen etter studiene er det ikke noe verre å ha en hund når man studerer enn å ha hund når man jobber.

Verre med de hundene som sitter 9 timer i bur mens eier jobber, står på verandaen alene mens eier styrer i huset og står i bur de neste 8 timene mens eier sover.. sånne folk burde ikke ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg studert på forskjellige linjer, bla. sykepleien, med hund og en time å kjøre til skolen. Det er virkelig ikke noe problem! Hadde fremdeles bedre tid til hunden en hva noen med 8 timers jobb har. Praksistiden var lagt opp som vanlig arbeidstid, altså 7-8 timer nesten hver dag i noen uker, altså ikke noe værre en hva de fleste familiehunder lever med.. Det værste med praksisen her hvor jeg gikk var at vi kunne risikere å havne på praksis langt vekk fra skolen (noe jeg synes var topp, jeg bor langt fra skolen og fikk kortere vei til praksis enn til skolen..). Sykepleien er et studie som krever en del ja (samenliknet med BI og psykologi på NTNU), men det er virkelig ikke noe problem å ha hund selv om man går der. Hadde valp mens jeg gikk sykepleien også, men er så heldig å ha en samboer som jobba hjemme på gården akkurat da, så han tok seg av valpen en del på dagtid.

Eksamenstiden var heller ikke noe stress med hund, bare fint å ha hunden å gå turer med for å klarne hodet. Jeg klarer ikke å sitte i mange timer i strekk å bare lese uansett.

Kan ikke forstå at jeg noen gang senere skal få så god tid til hundene som jeg hadde som student:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund omtrent hele min studietid og jeg kan med hånden på hjerte si at han har hatt en mye mer givende og spennende tilværelse enn det han ville hatt om jeg jobbet. Eneste er at han får ganske mye fri enn 2-3 uker året mens man leser til eksamen og sånn. Utover dette har man jo generelt bedre tid enn de fleste siden man disponerer tiden sin mer eller mindre fritt.

Det er selvfølgelig litt avhengig av hva du skal studere, men jeg har en vennine som går veterinær (en av de mer krevende studiene) og hund har med seg hunden sin hun. Men det skal sies at vi begge har ett dyktig nettverk av foreldre og venner som kan ta litt hundepass ved studieturer og prosjekter som krever at hunden ikke er med.

Men om du vurderer valp så er det jo bare å vente til du har kommet inn i studiet og se om du føler at du har god nok tid til både studier og hund:) Om du ønsker praksis i Afrika som du skrev over her må du jo også tenke på hvor hunden evt skal være når du gjennomfører praksisen? Jeg skal en måned til afrika i januar og har 3 barnevakter klare, trenger bare å bestemme meg for hvilken jeg vil gå for;)

For meg har det gått bra, vi flytter nå til ett nytt sted med ett mer krevende studie men jeg har all tro på at det skal gå bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette med hund under studietida har det vært noen diskusjoner på før, så du kan ta et lite søk så finner du sikkert flere synspunkter.

Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være dyreplageri å ha hund den perioden i livet hvor man har størst frihet. Ja, selvfølgelig bruker man en del tid på lesing og det er en del forelesninger, seminargrupper, kollokviegrupper o.l. Hvor mye avhenger av hva du studerer. Men som student har du veldig stor frihet mye av tida. Vil du sitte på lesesalen å lese, hjemme eller ute i skogen? Spiller ingen rolle bare du lærer det du skal. Hunden min er veldig mange flere timer alene hver dag nå i sommerferien hvor jeg jobber fulltid enn i semesteret. Eksamenstida kan bli hektisk, men jeg syns det er deilig å komme ut litt innimellom da også, og hunden lider ikke om den ikke får lang tur dagen før eksamen. Hvor mange dager i året er det snakk om? Og hvorfor skal ikke en student kunne gi hunden tur hver dag? Hunden min får sikkert mer aktivitet enn de fleste hunder hos folk i full jobb får.

Liten valp samtidig med praksis kan være vanskelig. Jeg hadde første praksis når valpen min var rundt 5 mnd gammel, så det var egentlig ikke noe problem. Han lå i bilen og ble lufta kjapt i lunsjen. Valp og praksis i utlandet er en heller dårlig kombinasjon, men ikke umulig om du har noen som vil ha den i en-to mnd og du faktisk vil reise fra den så lenge. Jeg ville ikke gjort det.

Men, dersom du ikke skal ta med deg hunden du har nå og isteden skal få deg valp jeg vil anbefalle å vente med å skaffe hund til du har f.eks. studert ett år og ser hvordan det er, har fått være med på en del tradisjonelle studentaktiviteter og blitt litt kjent med folk. Det kan fort bli ensomt å flytte til nytt sted hvor du ikke kjenner noen og ikke kan være med på noen aktiviteter fordi du har en liten valp du ikke kan gå i fra.

Edit: Og jeg har bodd klassisk studenttilværelse alene på hybel, ikke noe problem med valp av aktiv rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Kjempe godt å høre at det er så uproblematisk for de fleste :icon_confused: Jeg kommer uansett ikke til å skaffe meg hund i løpet av det første året, men det er herlig å vite at dersom jeg begynner å tenke på å skaffe meg valp, så er ikke det et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...