Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund mens du studerer.


PhoNuLi

Recommended Posts

Hei.

Neste år flytter jeg ut, for å studere. Jeg kommer til å studere i 3 (til 5) år, og tanken på å leve så lenge uten dyr skremmer meg mye. Jeg vet jo ikke enda hvor mye et fulltidsstudie på universitetet krever, av tid og energi, men jeg vil tro det krever en del. Derfor har jeg nok innsett at det å ha hund i disse årene, ikke er spesielt gunstig. Har tenkt at en kanin eller katt bør være greit, allikevel høres det tomt ut uten en hund.

Men, det å skaffe meg en hund, til tross for studiene frister jo (drømmer om en valp etter min nåværende hund, hun skal ha to kull, så da blir det i så fall etter det andre), savner jo Phoebe noe helt enormt bare hun er borte fra meg en helg. Satt og snakte med en venninne av meg om dette her, og hun mente klart og tydelig at det å ha hund i studietiden ville uten unntak være dyremishandling, og det ville automatisk gjort meg til en dårlig hundeeier.

Så, har eller har noen av dere hatt hund under studietid? Hvordan var dette, for deg og hunden? og mener dere dette er urettferdig mot hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er dyreplageri er da virkelig å ta hardt i! Har inntrykk av det er mange studenter som har hund, og som klarer å kombinere hund og skole veldig bra. Selv tar jeg med hunden når jeg flytter for å studere. Selvsagt blir det sikkert lite oppmerksomhet og mindre turer i eksamensperioden, men det bør da hunden takle.

Er jo mye som kan kombineres også. Les til prøve på tur f.eks! Ta med deg skriveblokken til ditt favorittsted ved tjernet, hvor hunden kan kose seg med et griseøre og ellers snuse rundt som den vil, mens du ligger på benken og gjør dine ting :twisted: Kanskje ikke fullt så aktuelt om vinteren, men du skjønner hva jeg mener! :)

Er du innstilt på det, og prioriterer hunden fremfor andre aktiviteter utenom skolen, så vil det nok gå veldig fint :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dyrepalgeri i det hele tatt (hvis man har et normalt forhold til hundehold)... tvert om vil jeg våge å påstå at min hund har det bedre som studenthund enn om jeg hadde jobbet vanlige dager. Han er mye mer med meg, jeg er mer fleksibel, og har flere ferier, samt at han får være med på mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si det kommer veldig an på studiet og din selvdisiplin som student. Selv går jeg lærerskolen og det er nada problem å ha hund. Har mye mer tid til hunden nå enn når en er i full jobb. Som student har en ofte mye større muligheter til å disponere tiden selv, og dermed kan man prioritere det å ha hund også. Selvsagt er det ikke supergunstig når en er i praksis, for student er en ved siden av likevel, men det går nå på et vis. En må bare nedprioritere andre sosiale aktiviteter, eller dra hunden med inn i sitt sosiale liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg enig i det dere sier, men jeg vet jo altså ikke hvor mye studiet krever av en. Det som frister aller mest er selvfølgelig å ta med meg Phoebe, men jeg tror ikke det hadde vært godt for henne. Hun er vandt med å gå tur hver dag, samme hvor dårlig tid vi egentlig har, og får hun ikke det blir hun sur. Tror heller ikke hun hadde blitt lykkelig i en leilighet i en by, da hun er vokst opp i et stort hus med hage og store skogområder. Så jeg er enig med min venninne at det hadde vært egoistisk av meg å ta med meg henne. Godt å høre at ikke alle mener hund+ studie = dyreplageri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det å ha hund når man er student er dyreplageri er noe av det dummeste jeg har hørt! :icon_confused: Derimot har du som andre sier her mer tid til å være hjemme med hunden enn en som jobber 8 timer om dagen. På universitetet er man jo som oftest på 2 timers lange forelesninger noen ganger i løpet av uka, resten av studietiden kan man disponere selv, enten man vil være hjemme å lese eller sitte på biblioteket. Om man velger å studere hjemme fremfor å sitte på skolen hele dagen burde det ikke være et problem overhodet å ha hund!

Edit: Du har da absolutt tid til å gå en god tur hver dag selv om du er student. Hva skal du studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo veldig på hva man gjør det til selv da! Så det å si at hund i studietiden er dyreplageri uansett er ganske dumt å si. Jeg kommer til å ta med meg Phoebe når jeg skal studere jeg, kanskje til og med hvis jeg skal til utlandet (blir i europa et sted i så fall). Man har da tid til festing, trening og andre aktiviteter mens man studere, så hvorfor skulle man ikke ha tid til hunden? Det handler om prioritering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ganske avhengig av hvilket studie man skal ta siden enkelte studier krever veldig mye mer enn andre, og har mye emr obligatorisk. Kanskje er man avhengig av ekstrajobb også. Men for min del var det helt uproblematisk. Jeg fikk til og med valp midt i siste studieåret, og med litt fleksibilitet fra medstudenter og lærere så hadde jeg henne med på NTNU de første ukene. Det avhenger også av hvor innstilt man er på å droppe sosiale arrangementer til fordel for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt så god tid til hundene som da jeg var student :icon_confused: Og pensumbøkene tok jeg ofte med meg ut i skogen og satt der å leste, og hadde godbitsøk til hundene :twisted:

Jeg var fulltidsstudent og hadde bijobb i tillegg.

Men dette er jo også alt etter hvilket studium du velger og hvor mye som er obligatorisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Men for den presonen som du anbefalte å omplassere hunden, var det vel h*n som var problemet, og ikke tiden?

Jeg er ikke redd for at jeg ikke skal klare å ta ansvaret, at jeg ikke skal klare å prioritere. Er vel heller redd for at studiene tar så mye tid, at jeg ikke har mulighet til å gi hunden det den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Praksis under utdanning er veldig lite fleksibel. Dvs at du ikke kan forvente å få fri til alenetrening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke hørt med folk som studerer sykepleien men jeg ville lagt opp til å ha god tid fra jeg fikk valp til praksis og når du vil ha praksis i utlandet ville jeg ventet med hund til du har tatt praksisen. Hun som ikke mestret hunden prioriterte ikke hunden så mye som den trang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om man setter hunden som sin nr 1 i hverdagen etter studiene er det ikke noe verre å ha en hund når man studerer enn å ha hund når man jobber.

Verre med de hundene som sitter 9 timer i bur mens eier jobber, står på verandaen alene mens eier styrer i huset og står i bur de neste 8 timene mens eier sover.. sånne folk burde ikke ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg studert på forskjellige linjer, bla. sykepleien, med hund og en time å kjøre til skolen. Det er virkelig ikke noe problem! Hadde fremdeles bedre tid til hunden en hva noen med 8 timers jobb har. Praksistiden var lagt opp som vanlig arbeidstid, altså 7-8 timer nesten hver dag i noen uker, altså ikke noe værre en hva de fleste familiehunder lever med.. Det værste med praksisen her hvor jeg gikk var at vi kunne risikere å havne på praksis langt vekk fra skolen (noe jeg synes var topp, jeg bor langt fra skolen og fikk kortere vei til praksis enn til skolen..). Sykepleien er et studie som krever en del ja (samenliknet med BI og psykologi på NTNU), men det er virkelig ikke noe problem å ha hund selv om man går der. Hadde valp mens jeg gikk sykepleien også, men er så heldig å ha en samboer som jobba hjemme på gården akkurat da, så han tok seg av valpen en del på dagtid.

Eksamenstiden var heller ikke noe stress med hund, bare fint å ha hunden å gå turer med for å klarne hodet. Jeg klarer ikke å sitte i mange timer i strekk å bare lese uansett.

Kan ikke forstå at jeg noen gang senere skal få så god tid til hundene som jeg hadde som student:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund omtrent hele min studietid og jeg kan med hånden på hjerte si at han har hatt en mye mer givende og spennende tilværelse enn det han ville hatt om jeg jobbet. Eneste er at han får ganske mye fri enn 2-3 uker året mens man leser til eksamen og sånn. Utover dette har man jo generelt bedre tid enn de fleste siden man disponerer tiden sin mer eller mindre fritt.

Det er selvfølgelig litt avhengig av hva du skal studere, men jeg har en vennine som går veterinær (en av de mer krevende studiene) og hund har med seg hunden sin hun. Men det skal sies at vi begge har ett dyktig nettverk av foreldre og venner som kan ta litt hundepass ved studieturer og prosjekter som krever at hunden ikke er med.

Men om du vurderer valp så er det jo bare å vente til du har kommet inn i studiet og se om du føler at du har god nok tid til både studier og hund:) Om du ønsker praksis i Afrika som du skrev over her må du jo også tenke på hvor hunden evt skal være når du gjennomfører praksisen? Jeg skal en måned til afrika i januar og har 3 barnevakter klare, trenger bare å bestemme meg for hvilken jeg vil gå for;)

For meg har det gått bra, vi flytter nå til ett nytt sted med ett mer krevende studie men jeg har all tro på at det skal gå bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette med hund under studietida har det vært noen diskusjoner på før, så du kan ta et lite søk så finner du sikkert flere synspunkter.

Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være dyreplageri å ha hund den perioden i livet hvor man har størst frihet. Ja, selvfølgelig bruker man en del tid på lesing og det er en del forelesninger, seminargrupper, kollokviegrupper o.l. Hvor mye avhenger av hva du studerer. Men som student har du veldig stor frihet mye av tida. Vil du sitte på lesesalen å lese, hjemme eller ute i skogen? Spiller ingen rolle bare du lærer det du skal. Hunden min er veldig mange flere timer alene hver dag nå i sommerferien hvor jeg jobber fulltid enn i semesteret. Eksamenstida kan bli hektisk, men jeg syns det er deilig å komme ut litt innimellom da også, og hunden lider ikke om den ikke får lang tur dagen før eksamen. Hvor mange dager i året er det snakk om? Og hvorfor skal ikke en student kunne gi hunden tur hver dag? Hunden min får sikkert mer aktivitet enn de fleste hunder hos folk i full jobb får.

Liten valp samtidig med praksis kan være vanskelig. Jeg hadde første praksis når valpen min var rundt 5 mnd gammel, så det var egentlig ikke noe problem. Han lå i bilen og ble lufta kjapt i lunsjen. Valp og praksis i utlandet er en heller dårlig kombinasjon, men ikke umulig om du har noen som vil ha den i en-to mnd og du faktisk vil reise fra den så lenge. Jeg ville ikke gjort det.

Men, dersom du ikke skal ta med deg hunden du har nå og isteden skal få deg valp jeg vil anbefalle å vente med å skaffe hund til du har f.eks. studert ett år og ser hvordan det er, har fått være med på en del tradisjonelle studentaktiviteter og blitt litt kjent med folk. Det kan fort bli ensomt å flytte til nytt sted hvor du ikke kjenner noen og ikke kan være med på noen aktiviteter fordi du har en liten valp du ikke kan gå i fra.

Edit: Og jeg har bodd klassisk studenttilværelse alene på hybel, ikke noe problem med valp av aktiv rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Kjempe godt å høre at det er så uproblematisk for de fleste :icon_confused: Jeg kommer uansett ikke til å skaffe meg hund i løpet av det første året, men det er herlig å vite at dersom jeg begynner å tenke på å skaffe meg valp, så er ikke det et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...