Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund mens du studerer.


PhoNuLi

Recommended Posts

Hei.

Neste år flytter jeg ut, for å studere. Jeg kommer til å studere i 3 (til 5) år, og tanken på å leve så lenge uten dyr skremmer meg mye. Jeg vet jo ikke enda hvor mye et fulltidsstudie på universitetet krever, av tid og energi, men jeg vil tro det krever en del. Derfor har jeg nok innsett at det å ha hund i disse årene, ikke er spesielt gunstig. Har tenkt at en kanin eller katt bør være greit, allikevel høres det tomt ut uten en hund.

Men, det å skaffe meg en hund, til tross for studiene frister jo (drømmer om en valp etter min nåværende hund, hun skal ha to kull, så da blir det i så fall etter det andre), savner jo Phoebe noe helt enormt bare hun er borte fra meg en helg. Satt og snakte med en venninne av meg om dette her, og hun mente klart og tydelig at det å ha hund i studietiden ville uten unntak være dyremishandling, og det ville automatisk gjort meg til en dårlig hundeeier.

Så, har eller har noen av dere hatt hund under studietid? Hvordan var dette, for deg og hunden? og mener dere dette er urettferdig mot hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er dyreplageri er da virkelig å ta hardt i! Har inntrykk av det er mange studenter som har hund, og som klarer å kombinere hund og skole veldig bra. Selv tar jeg med hunden når jeg flytter for å studere. Selvsagt blir det sikkert lite oppmerksomhet og mindre turer i eksamensperioden, men det bør da hunden takle.

Er jo mye som kan kombineres også. Les til prøve på tur f.eks! Ta med deg skriveblokken til ditt favorittsted ved tjernet, hvor hunden kan kose seg med et griseøre og ellers snuse rundt som den vil, mens du ligger på benken og gjør dine ting :twisted: Kanskje ikke fullt så aktuelt om vinteren, men du skjønner hva jeg mener! :)

Er du innstilt på det, og prioriterer hunden fremfor andre aktiviteter utenom skolen, så vil det nok gå veldig fint :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dyrepalgeri i det hele tatt (hvis man har et normalt forhold til hundehold)... tvert om vil jeg våge å påstå at min hund har det bedre som studenthund enn om jeg hadde jobbet vanlige dager. Han er mye mer med meg, jeg er mer fleksibel, og har flere ferier, samt at han får være med på mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si det kommer veldig an på studiet og din selvdisiplin som student. Selv går jeg lærerskolen og det er nada problem å ha hund. Har mye mer tid til hunden nå enn når en er i full jobb. Som student har en ofte mye større muligheter til å disponere tiden selv, og dermed kan man prioritere det å ha hund også. Selvsagt er det ikke supergunstig når en er i praksis, for student er en ved siden av likevel, men det går nå på et vis. En må bare nedprioritere andre sosiale aktiviteter, eller dra hunden med inn i sitt sosiale liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg enig i det dere sier, men jeg vet jo altså ikke hvor mye studiet krever av en. Det som frister aller mest er selvfølgelig å ta med meg Phoebe, men jeg tror ikke det hadde vært godt for henne. Hun er vandt med å gå tur hver dag, samme hvor dårlig tid vi egentlig har, og får hun ikke det blir hun sur. Tror heller ikke hun hadde blitt lykkelig i en leilighet i en by, da hun er vokst opp i et stort hus med hage og store skogområder. Så jeg er enig med min venninne at det hadde vært egoistisk av meg å ta med meg henne. Godt å høre at ikke alle mener hund+ studie = dyreplageri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det å ha hund når man er student er dyreplageri er noe av det dummeste jeg har hørt! :icon_confused: Derimot har du som andre sier her mer tid til å være hjemme med hunden enn en som jobber 8 timer om dagen. På universitetet er man jo som oftest på 2 timers lange forelesninger noen ganger i løpet av uka, resten av studietiden kan man disponere selv, enten man vil være hjemme å lese eller sitte på biblioteket. Om man velger å studere hjemme fremfor å sitte på skolen hele dagen burde det ikke være et problem overhodet å ha hund!

Edit: Du har da absolutt tid til å gå en god tur hver dag selv om du er student. Hva skal du studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo veldig på hva man gjør det til selv da! Så det å si at hund i studietiden er dyreplageri uansett er ganske dumt å si. Jeg kommer til å ta med meg Phoebe når jeg skal studere jeg, kanskje til og med hvis jeg skal til utlandet (blir i europa et sted i så fall). Man har da tid til festing, trening og andre aktiviteter mens man studere, så hvorfor skulle man ikke ha tid til hunden? Det handler om prioritering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ganske avhengig av hvilket studie man skal ta siden enkelte studier krever veldig mye mer enn andre, og har mye emr obligatorisk. Kanskje er man avhengig av ekstrajobb også. Men for min del var det helt uproblematisk. Jeg fikk til og med valp midt i siste studieåret, og med litt fleksibilitet fra medstudenter og lærere så hadde jeg henne med på NTNU de første ukene. Det avhenger også av hvor innstilt man er på å droppe sosiale arrangementer til fordel for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt så god tid til hundene som da jeg var student :icon_confused: Og pensumbøkene tok jeg ofte med meg ut i skogen og satt der å leste, og hadde godbitsøk til hundene :twisted:

Jeg var fulltidsstudent og hadde bijobb i tillegg.

Men dette er jo også alt etter hvilket studium du velger og hvor mye som er obligatorisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ja og nei angående hund i studietiden. Altså det kan gå strålende og det kan gå som en student jeg kjente som jeg anbefalte å omplassere hunden eller ta hundeholdet seriøst. En anne jeg kjente hadde hunden det helt topp hos.

Men for den presonen som du anbefalte å omplassere hunden, var det vel h*n som var problemet, og ikke tiden?

Jeg er ikke redd for at jeg ikke skal klare å ta ansvaret, at jeg ikke skal klare å prioritere. Er vel heller redd for at studiene tar så mye tid, at jeg ikke har mulighet til å gi hunden det den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at det ikke er problematisk med hund i studietiden :icon_confused:

Planen er å gå sykepleien i Kristiansand. Det er jo en del praksis der, men det bør vel ikke gjøre det så mye verre?

Nå har jo ikke jeg bestemt meg for at jeg skal ha hund, men jeg liker å tenke litt framover.

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare pass på at du ikke skal i praksis når du får valp.

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg skaffer meg valp før praksisen, vil jeg ikke ha tid til den mens jeg er i praksis?

Men det er nok ikke aktuelt uansett, fordi jeg drømmer om å ta praksisen i afrika..

Praksis under utdanning er veldig lite fleksibel. Dvs at du ikke kan forvente å få fri til alenetrening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke hørt med folk som studerer sykepleien men jeg ville lagt opp til å ha god tid fra jeg fikk valp til praksis og når du vil ha praksis i utlandet ville jeg ventet med hund til du har tatt praksisen. Hun som ikke mestret hunden prioriterte ikke hunden så mye som den trang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om man setter hunden som sin nr 1 i hverdagen etter studiene er det ikke noe verre å ha en hund når man studerer enn å ha hund når man jobber.

Verre med de hundene som sitter 9 timer i bur mens eier jobber, står på verandaen alene mens eier styrer i huset og står i bur de neste 8 timene mens eier sover.. sånne folk burde ikke ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg studert på forskjellige linjer, bla. sykepleien, med hund og en time å kjøre til skolen. Det er virkelig ikke noe problem! Hadde fremdeles bedre tid til hunden en hva noen med 8 timers jobb har. Praksistiden var lagt opp som vanlig arbeidstid, altså 7-8 timer nesten hver dag i noen uker, altså ikke noe værre en hva de fleste familiehunder lever med.. Det værste med praksisen her hvor jeg gikk var at vi kunne risikere å havne på praksis langt vekk fra skolen (noe jeg synes var topp, jeg bor langt fra skolen og fikk kortere vei til praksis enn til skolen..). Sykepleien er et studie som krever en del ja (samenliknet med BI og psykologi på NTNU), men det er virkelig ikke noe problem å ha hund selv om man går der. Hadde valp mens jeg gikk sykepleien også, men er så heldig å ha en samboer som jobba hjemme på gården akkurat da, så han tok seg av valpen en del på dagtid.

Eksamenstiden var heller ikke noe stress med hund, bare fint å ha hunden å gå turer med for å klarne hodet. Jeg klarer ikke å sitte i mange timer i strekk å bare lese uansett.

Kan ikke forstå at jeg noen gang senere skal få så god tid til hundene som jeg hadde som student:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund omtrent hele min studietid og jeg kan med hånden på hjerte si at han har hatt en mye mer givende og spennende tilværelse enn det han ville hatt om jeg jobbet. Eneste er at han får ganske mye fri enn 2-3 uker året mens man leser til eksamen og sånn. Utover dette har man jo generelt bedre tid enn de fleste siden man disponerer tiden sin mer eller mindre fritt.

Det er selvfølgelig litt avhengig av hva du skal studere, men jeg har en vennine som går veterinær (en av de mer krevende studiene) og hund har med seg hunden sin hun. Men det skal sies at vi begge har ett dyktig nettverk av foreldre og venner som kan ta litt hundepass ved studieturer og prosjekter som krever at hunden ikke er med.

Men om du vurderer valp så er det jo bare å vente til du har kommet inn i studiet og se om du føler at du har god nok tid til både studier og hund:) Om du ønsker praksis i Afrika som du skrev over her må du jo også tenke på hvor hunden evt skal være når du gjennomfører praksisen? Jeg skal en måned til afrika i januar og har 3 barnevakter klare, trenger bare å bestemme meg for hvilken jeg vil gå for;)

For meg har det gått bra, vi flytter nå til ett nytt sted med ett mer krevende studie men jeg har all tro på at det skal gå bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette med hund under studietida har det vært noen diskusjoner på før, så du kan ta et lite søk så finner du sikkert flere synspunkter.

Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være dyreplageri å ha hund den perioden i livet hvor man har størst frihet. Ja, selvfølgelig bruker man en del tid på lesing og det er en del forelesninger, seminargrupper, kollokviegrupper o.l. Hvor mye avhenger av hva du studerer. Men som student har du veldig stor frihet mye av tida. Vil du sitte på lesesalen å lese, hjemme eller ute i skogen? Spiller ingen rolle bare du lærer det du skal. Hunden min er veldig mange flere timer alene hver dag nå i sommerferien hvor jeg jobber fulltid enn i semesteret. Eksamenstida kan bli hektisk, men jeg syns det er deilig å komme ut litt innimellom da også, og hunden lider ikke om den ikke får lang tur dagen før eksamen. Hvor mange dager i året er det snakk om? Og hvorfor skal ikke en student kunne gi hunden tur hver dag? Hunden min får sikkert mer aktivitet enn de fleste hunder hos folk i full jobb får.

Liten valp samtidig med praksis kan være vanskelig. Jeg hadde første praksis når valpen min var rundt 5 mnd gammel, så det var egentlig ikke noe problem. Han lå i bilen og ble lufta kjapt i lunsjen. Valp og praksis i utlandet er en heller dårlig kombinasjon, men ikke umulig om du har noen som vil ha den i en-to mnd og du faktisk vil reise fra den så lenge. Jeg ville ikke gjort det.

Men, dersom du ikke skal ta med deg hunden du har nå og isteden skal få deg valp jeg vil anbefalle å vente med å skaffe hund til du har f.eks. studert ett år og ser hvordan det er, har fått være med på en del tradisjonelle studentaktiviteter og blitt litt kjent med folk. Det kan fort bli ensomt å flytte til nytt sted hvor du ikke kjenner noen og ikke kan være med på noen aktiviteter fordi du har en liten valp du ikke kan gå i fra.

Edit: Og jeg har bodd klassisk studenttilværelse alene på hybel, ikke noe problem med valp av aktiv rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Kjempe godt å høre at det er så uproblematisk for de fleste :icon_confused: Jeg kommer uansett ikke til å skaffe meg hund i løpet av det første året, men det er herlig å vite at dersom jeg begynner å tenke på å skaffe meg valp, så er ikke det et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...