Gå til innhold
Hundesonen.no

Begrensning av antall hunder


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Sett i lys av den ene tragedien etter den andre de siste par årene - burde mattilsynet/staten innføre en slags lov som begrenser antall hunder i ett hundehold iht. spesifikke regler?

Hvordan kan det løses? Hvordan kan det kontrolleres?

Kan man f.eks. si at skal man ha over 5 hunder i en husholdning kreves det tillatelse fra mattilsynet?

Kan man f.eks. forlange at skal man ha 10 eller flere hunder så må man ha tillatelse, samt adekvat innkvarteringsordning for ett slikt antall hunder? Dvs. hundegårder og bokser i tråd med mattilsynets krav til hundepensjonater? Og at fasilitetene må godkjennes før tillatelse til slikt utvidet hundehold gis?

Kan man forlange at f.eks. alle med flere enn 15 hunder må registreres i enhetsregistret og levere regnskap hvert år og også betale mva. av valpesalg? (i tillegg til å ha adekvate innkvarteringsordninger).

Noen som har tenkt på hvordan det bør være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Syntes du er inne på en fornuftig tanke, me hvordan skal det gjennomføres. Det er jo bare å ha ti registrerte hunder også kan du ha så mange du bare vil av uregistrerte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og uansett hvor bra innkvarteringen er så er jo ikke det noen garanti for at ikke folk reiser fra hundene sine uten å mate dem eller gi dem vann. Tror det er forferdelig vanskelig å få gjort noe med dette, folk som 'vil' vanskjøtte dyrene sine klarer det uansett, en sånn begrensning vil sikkert mest ramme de som vil ha mange hunder og som vil gjøre det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man burde ha et kraftigere organ enn Mattilsynet, noen som reagerte kjappere enn hva de gjør. Slik det er i dag kan man levere inn bekymringsmeldinger i eninga til dem uten at det reageres, og drar de ut på besøk så ringer de gjerne på forhånd og ser alt ok ut, ja, da drar de igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Og uansett hvor bra innkvarteringen er så er jo ikke det noen garanti for at ikke folk reiser fra hundene sine uten å mate dem eller gi dem vann. Tror det er forferdelig vanskelig å få gjort noe med dette, folk som 'vil' vanskjøtte dyrene sine klarer det uansett, en sånn begrensning vil sikkert mest ramme de som vil ha mange hunder og som vil gjøre det riktig.

Selvsagt er det ikke det - men da vil i alle fall hundene være oppstallet på en måte som følger visse normer i alle fall.

Om man må ha tillatelse til å ha mer enn 10 hunder så har man i alle fall en oversikt over hvem som har så mange - men klart, det måtte bli bevilget mer penger til tilsynsmyndigheter.

Man burde ha et kraftigere organ enn Mattilsynet, noen som reagerte kjappere enn hva de gjør. Slik det er i dag kan man levere inn bekymringsmeldinger i eninga til dem uten at det reageres, og drar de ut på besøk så ringer de gjerne på forhånd og ser alt ok ut, ja, da drar de igjen.

Neida, de ringer ikke på forhånd og de fleste steder responderer de umiddelbart - at de ser saker litt annerledes enn ett emosjonelt engasjert menneske må vi bare regne med. De kan jo ikke blåse ut med dynamittkubber og full uttrykkning fordi noens subjektive mening er at ting er feil ett sted.

Det må sjekkes, og alle saker sjekkes og de sjekkes relativt rask - men de tar ikke av selv om ett hundehold ikke er helt slik vi helst ser at det idelle hundeholdet er. De forlanger litt mer nøkternhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i tvil om hvor mange konkrete krav og godkjenningsordninger osv som er praktisk. Det blir fort veldig krevende å administrere. Jeg har mer tro på en ren tilsynsordning. En slik ordning trenger ikke bli veldig kostbar, og den bør finansieres av oss hundeeiere. Det blir registrert over 30 tusen hunder i året og NKK har nesten 70 tusen medlemmer. Det skal ikke mange tikronene til pr snute pr år. Man kan gjøre utvalg fra NKKs registre ut fra bestemte kriterier (antall hunder osv) og sørge for at disse får besøk av inspektører f.eks minst en gang pr år i gjennomsnitt. Når man vet at kontroll kan komme i morgen eller neste uke, vil man kanskje unngå å la ting skli ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mailet med en venninne i Tyskland, og der har de et system som visstnok funker helt greit... (Hun skriver ikke aller best engelsk, så her er det jeg skjønte)

Hun forklarer at før man kan starte å avle må man ha 6 leksjoner for å lære om rasen, genetikk, valper, etc.

Så tar de en "eksamination" for å vise at de kan det (hun sier ikke om det er skriftlig eller muntlig).

Når man så begynner å avle kan kennelklubben nårsomhelst sende en representant dit for å sjekke hundene/huset deres.

Hun skriver noe om at de må ha rom til hundene med lys og vinduer (vistnok noen spesifikke antal kvm kontra lys/vindu), og at det må være utgang ut til have + at det må være veldig rent og ryddig der.

Etter et kull er født (i løpet av de første 3 ukene) kommer en representant fra kennelkl. for å sjekke mor, valper, omgivelser. Også kommer den pers. tilbake siste uken valpene er hos oppdretteren (7-8 uker gamle) og sjekker at valpene er microchipppet, vaksinert, etc. Dessuten sjekker de alle hundene i huset (og hun understreker at det må være RENT og pent i hele huset...).

Hvis det ikke er okey, så får de ikke parre hund igjen... (sikkert noe tidsbegrenset eller noe - det sa hun ikke noe om)

En litt slitsom prosedyre for de som har alt i orden - men samtidig en sikkerhet for at ting skal foregå riktig mht dyrevernet, da.

Jeg mener ha hørt tidligere at disse folkene fra kennelkl. da også signerer på et eller annet, så valpekullet får bli registrert.

I Sverige her de kennelkonsulener - sikkert noe a'la dette, men ikke fullt SÅ masete, da. (De kommer ikke 2 ganger for å sjekke valpekull, etc). Men jeg er sikker på at de kan rykke ut ved bekymringsmeldinger, etc.

Jeg ser ingen grunn for hvorfor ikke noe slikt skulle kunne fungere her i landet også. Kennelkonsulenter som skal sjekke hos oppdrettere - komme med anbefalinger til forbedringer (hvis det trengs), kontroll av hundene generelt + areale de lever på.

F.eks. en årlig kontroll for å få beholde kennelnavnet?

De kan ta med en utskrift fra NKK på hvilke hunder som står i dennes eie - notere ned hvem som er tilstede og ikke. Hvis noen mangler må de redegjøres for evt. ved en vet.kontroll. Dersom noen er påstått å være døde/gitt bort til ukjent sted, etc - ilegges hunden en sperre så den aldri kan brukes i avl/stilles ut, etc. (Da vil man ALDRI lyve om dette)

Dette kan koste f.eks. 2-300,- i året, og de som jobber som kontrollanter får betalt tilsvarende en ringsekretær eller dommer vil få.

Laaaangt uti havgapet kan man selvsagt godkjenne en veterinær til å gjøre samme jobben.. Eller kanskje ALLE veterinærer kan få godkjenning til å gjøre dette.... (tenker høyt)

Men problemet løses jo ikke - blandingshunder, andre dyreslag, etc vil såklart ikke bli berørt av dette - kun rasehundene. Men kanskje et sted å begynne i alle fall?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert vel og bra med kennelkonsulenter, men jeg ser ikke helt hvordan det skal stoppe f.eks meg - som ikke har et kennelnavn - i å ha 40 bikkjer her (grøsser ved tanken - det hadde vært himla mye hunder på ikke så altfor mye plass). De trenger jo ikke å være registrerte eller registrert på meg for å bo her, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du såklart helt rett i.. Og dyresamlere er ikke ALLTID hundeeiere med reg. kennelnavn, liksom.

Og et annet "hull" i det jeg skisserer er jo at jeg vet at jeg selv står reg. hos veterinæren og NKK med en skikkelig gjeng hunder, selv om jeg bare har 3-4 hjemme.

Så slike offisielle tall kan aldri være korrekte de heller.

MEN - noe er bedre enn ikke noe, og de tre siste episodene som vi har diskutert her hadde kunnet vært unngått med en slik løsning.. Kanskje, muligens...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er litt ambivalent til dette. Når jeg jobbet på karantenestasjonen, så hadde vi 30-40 hunder inne, og det var ikke jobb for mer enn 1 (om gangen - vi jobba jo ikke døgnet rundt) allikevel, liksom. Det er klart, det var et kennelanlegg, og hundene der skulle jo ikke utenfor gjerdene, men jeg syns det blir litt galt å si at en person ikke kan stelle 30-40 hunder allikevel - for det kan man, om forholdene ligger til rette for det. Dvs, kennelanlegg og store fine luftegårder. Samt noen som kan hjelpe til når det er nødvendig (utstillingshelger eller sykdom).

Jeg tror ikke man kan stoppe dyresamlere med en lov om begrensning på antall hunder, for antall hunder i huset blir ikke nødvendigvis registrert noe sted. At man står som eier på mange, betyr ikke at alle bor hos deg, og at man bare eier en eller to hunder på papiret, betyr ikke at det er alle hundene som bor hos deg, ikke sant.

Skal man stoppe sånt, så tror jeg at hele apparatet rundt må bli bedre, rett og slett. Så sant man ikke bor langt inni gokkistan og ikke har naboer og aldri har besøk, så legger folk merke til at du har mange hunder - og det er alltid noen som bekymrer seg, enten det er grunn til det eller ikke. I alle disse sakene hvor mattilsynet til slutt har grepet inn, så har noen meldt fra først - i det ene tilfellet så har det vel vært levert bekymringsmeldinger i flere år, uten at det har skjedd stort.

Men det fordrer at det faktisk blir gjort noe, når man førstes får klager. Det er mulig at mattilsynet/dyrevernet har forandret seg veldig siden den gangen jeg hadde noe med de å gjøre, men de kom ikke inn engang, de sto foran løpegården, konstaterte at hundene så friske og velstelte ut, og at det ble fjerna møkk i hundegården.. Nå var det ikke noen samler eller hundehold som gikk over styr i det tilfellet, men hvordan kunne de vite det utfra den lille snarvisitten, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de som har mange hunder, men ikke har kennelannlegg? Oppdretteren til Aynï hadde 12 hunder boende hjemme hos seg da jeg ble kjent med henne, nå har hun "bare" sju. Men de har alltid, alle sammen, gått løse i huset. Under løpetid har hanner blitt skilt fra løpetisper med grinder. De får godt med mosjon hver dag, og det er alltid rent og ryddig inne.

Jeg syns ikke det bør være nødvendig å måtte ha kennelannlegg for å ha x antall hunder; noen klarer fint å ha alle boende innendørs i normale hus. Jeg skjønner likevel at å ha 12 rottweilere (eller mange andre raser) innomhus ville stilt seg litt annerledes; de krever mer plass, og mange raser "gjør litt mer ut av seg" enn en cairn.

Jeg tror den enkleste måten å kontrollere at folk tar vare på dyra sine, er å komme på uanmeldte besøk. De kan ha kontroller basert på reg.antall i NKK (selv om mange har fôrverthunder som er registrert på de, har de ofte mer enn en boende hjemme hos seg), og kontroller kan være basert på bekymringsmeldinger. Det ville vært en enkel start, som ikke krevde særlige store resursser i forhold til nye program og registreringer av folk. Det ville kun krevd menneskelige ressurser; tid og penger og folk å sende ut for å kontrollere.

Det var vel SusanneL som skrev om ordningen i Tyskland, og om rensligheten som krevdes. Jeg må bare si at hadde det vært meg, hadde jeg fått helt angst! Ikke at jeg har det så himla skittent hos meg, men ei heller så himla sterilt, men tanken på at noen helt plutselig kunne dukke opp og ta prøver av hvor rent det er hos meg, er skrekkelig. Hva om de fant to bakterier for mye, men hundene ellers hadde det topp? Hva om jeg skulle til å vaske den dagen, men ikke hadde kommet så langt enda? Hva om det var et dødsfall i nærmeste familie som gjorde at jeg ikke hadde kunnet vaske den siste uken? Hvor ofte måtte jeg ha vasket for at det skulle vært rent nok? Jeg håper sanksjonene var basert på mer enn kun renslighet.. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhundklubben har et system der lokalavdelingens kontakter tar hjemmebesøk hos oppdrettere med valper. De hadde i alle fall noe sånt, men jeg kjenner ikke til det. Det er nok kun for kull reg. gjennom klubben, og det er på langt nær alle schäfer kull som er det, da det bl.a er utstillingskrav. Så både bruksmiljøet og de vanlige folka med en schäfer som de tar kull på er sikkert ikke like representert der. Men det er jo en vei å gå gjennom klubbene også, det trenger ikke være dyre stalige systemer, mye ville nok vært gjort om dette ble administrert av raseklubber og NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Man burde ha et kraftigere organ enn Mattilsynet, noen som reagerte kjappere enn hva de gjør. Slik det er i dag kan man levere inn bekymringsmeldinger i eninga til dem uten at det reageres, og drar de ut på besøk så ringer de gjerne på forhånd og ser alt ok ut, ja, da drar de igjen.

At tips fra publikum ikke blir tatt alvorlig nok, har ingen ting å gjøre med at det norske dyrevernet er organisert under Mattilsynet. Problemet heller vel mer mot begrensede midler og et lovverk som ikke beskytter norske kjæledyr tilstrekkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
At tips fra publikum ikke blir tatt alvorlig nok, har ingen ting å gjøre med at det norske dyrevernet er organisert under Mattilsynet. Problemet heller vel mer mot begrensede midler og et lovverk som ikke beskytter norske kjæledyr tilstrekkelig.

Jeg er enig med deg Emilie, men jeg har faktisk ikke opplevd dette. Jeg har ringt inn en bekymringsmelding til vårt lokale mattilsyn, det ble tatt opp meget alvorlig. De hadde vedkommende litt i "kikkerten" fra før, men mye av problemet er at folk ikke står fram, ergo har de ingen sak om det går så langt. Jeg ble kontaktet i forkant, bedt om å forklare meg, spurt om jeg var villig til å vitne i evt rettsak etc. Mattilsynet tok først ett varslet besøk, noe de må etter sine forskrifter. Fant en del uregelmessigheter, eier lovet å rydde opp innen en viss tidsfrist, mattilsynet kom på nytt besøk for å følge opp, dette var ikke varslet. Da hadde eier ordnet opp i forholdene, det er jo det man ønsker, ett godt dyrehold for alle parter, ikke vanskjøtsel og fjerning/avliving av dyr. Jeg ble hele tiden orientert om hva som skjedde. Jeg syns de viste en utrolig service, medmenneskelighet og godt dyrevern. All honnør til mitt lokale mattilsyn i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, all ære til dem som praktiserer godt dyrevern! Jeg tror også at det handler litt om egenvilje og hvilke prioriteringer ansatte gjør innen sin lokale avdeling. Dette er riktignok bare synsing, men man har jo sett ekempler på lignende tilfeller innenfor andre instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...