Gå til innhold
Hundesonen.no

Presa Canario


jma
 Share

Recommended Posts

Presa Canario er en molosser fra canariøyene.

Denne rasen er ikke FCI godkjent, men den er godskjent av UKC, og av NHL her i Norge.

Rasestandard for Presa Canario

Opprinnelsesland: Kanariøyene, Spania

1. Historie:

Forfedrene til rasen Presa Canario var nok brakt med til de kanariske øyene av spanske erobrere og levde side om side med de innfødte kveghundene i begynnelsen

av det 16 århundre.

Disse hundene hadde mange formål. De voktet gårdene, hjalp til med

å fange- og holde fast kveg og tilintetgjøre ville hunder.

Rasen døde så ut mellom 1920 og 1940-50 tallet. På 1970 tallet begynte et utvalg av oppdrettere med å gjenskape rasen til hva den en gang var gjennom kryssninger av flere hunderaser. Perro de Ganado Majorero – buskapshunden fra Fuerte ventura gjør at Presa Canario skiller seg fra de andre molosser rasene ved dens særegne karakteristiske preg.

2. Helhetsinntrykk:

Medium hund av rett profil. Grov og velproporsjonert. Meget muskuløs, med kraftig benstamme. Massivt og kvadratisk hode. Kort pels uten underull, noe grov.

Sylinderformet nakke dekt med tykk, løs og elastisk hud. Doble hudfolder, men ikke overdrevent i langsgående retning.

Avstanden fra manken til albue er omtrent like lang som fra albuen til bakken. Det generelle inntrykket er en imponerende, solid vakthund.

Kroppen har en velutviklet muskulatur og er lengre enn mankehøyden og tisper noe lengre enn hanner.

3. Atferd/temperament

En kraftfull karakter med ett skarpt blikk. Spesielt egnet som vakthund og til forsvarsoppgaver.

Tradisjonelt brukt til å vokte hornkveg.

Ett sterkt temperament og atferd som tydelig viser hundens egenskaper. Dyp og alvorlig bjeff. Den er ekstremt hengiven og nobel mot dens eier og familie. Meget skeptisk og mistenksom mot fremmede4. Hode

Kortskallet type. Terningformet tendens med et solid og kraftig utseende. Gjennomsnittslengde 25 cm

Forholdet mellom skallelengde og snutelengde skal være 6:4

4.1 Skalle

Massivt, kubeformet, bredt og noe hvelvet.

Meget tydelig kinnbue og velutviklet kinn og kjeve muskulatur.

Konveks før bakre del og i overskjæringslinjen. Flatt pannebein.

En merket fordypning mellom pannelappen.

Markeringene i bakhodet er mer eller mindre borte på grunn av muskulatur i nakken. Gjennomsnittlig hodeomkrets: 60 cm.

4.2 Snuteparti

Kortere enn skallen. Normalt 40 % av hele hodet.

Den er meget bred. Parallelle med hodelinjer eller noe sammenløpende.

4.3 Stopp

Veldefinert stopp, men ikke for brå.

4.4 Nesebrusk

Bred, pigmentert i svart. Neseborene godt åpne.

4.5 Lepper

Medium tykke og kjøttrike. Overleppen skal dekke hele underleppen, men ikke for hengende. Sett fra fronten skal dem forme en opp-ned V. Slimhinnene kan være rosa, men svart foretrekkes. Normalt sett uten sikkel.

4.6 Kjeve/tenner

Saksebitt. Tennene satt inn i en sterk base på en god rekke. En eller to fraværende premolarer er ikke en grov feil siden hundens funksjon ligger i hjørne -og fortenner.

Gommen er rosa og vel markerte rifler.

4.7 Øyne

Noe ovale. Medium til store i størrelse, godt separert. Ikke sunket eller utstående. Fargen varierer mellom medium til mørk kastanje i samsvar med fargen på pelsen. Øyelokk pigmentert i svart, og sitter godt.

4.8 Ører

Medium størrelse, høyt ansatt og akkurat over linjen av øyne og godt fra hverandre. Dem er dekket med kort fint hår. Enten naturlig eller kupert.

Naturlige ører er hengende inntil skallen eller roseformet. Kuperte er trekantformet, stående.

4.9 Nakke/Hals

Sylinderformet, rett, solid og veldig muskuløs. Spesielt i den øvre delen. Den er relativt kort og nedre del har løs hud under som bidrar til en liten formering av hudfolder.

Gjennomsnittlig lenge mellom 18 og 20 cm.

5. Forlemmer

Helhetsinntrykk:

Perfekt anbrakt. Bredt satt og dekt med kraftig og synlige muskler.

Tydelige vinkler. Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

Solide klør, enten svart eller hvit avhengig av fargen på pelsen. Kattepoter.5.1 Bryst:

Lengden er normalt større enn høyden på manken med 10-12 %. Bredt og stort bryst med velmarkerte brystmuskler.

Sett fra siden skal brystet minst rekke ned til albuene. Brystomkretsen vil normalt være lik høyden pluss en tredjedel selv om det er ønskelig å overskride denne proporsjonen. Meget buede ribbein.

Gjennomsnittlig brystomkrets er 88 cm.

5.2 Skulder:

Godt fallende og tilbakelagte.

5.3 Overarm

Av god lende og velvinklet slik at forbena er satt godt bak punktet på skuldrene. Gjennomsnittlig 23 cm

5.4 Albue

Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

5.5 Underarm

Kraftig, muskuløs. Helt rett både sett forfra og fra siden.

5.6 Mellomhånd

Rett sett forfra, sett fra siden ubetydelig vinklet. Gjennomsnittlig 14 cm

5.7 Poter

Kattepoter. Godt sluttede, kraftige og godt hvelvede. Kraftige og sterke klør. Enten sort eller hvit avhengig av fargen på pelsen.

6. Kropp

Rektangulær. Kompakt og robust med stor styrke, men likevel bevegelig og smidig.

6.1 Overlinje

Rett, noe stigende mot krysset. Noe sadelrygget rett etter manken.

6.2 Rygg

Kort og rett

6.3 Lend

Moderat kort og muskuløs.

6.4 Kryss

Rett, medium og bred. Høyden er normalt 1.5cm høyere en manken.

6.5 Underlinje/buk

Moderat sammentrukket buk som former en buet linje som en forlengelse av brystkassen. Flanken noe markert.

6.6 Hale

Høyt ansatt, bred ved roten og jevnt avsmalnet mot spissen. Bæres naturlig hvilende og når til hasen. Når oppmerksom eller i bevegelse bæres lett oppoverbøyet (sabelformet), dog ikke over krysset.

7. Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Baklemmer er kraftfulle og muskuløse, moderat vinkling, sterke og parallelle uten avvik. Bakben rette sett fra siden eller front.

Tykk, elastisk hud. Kattepoter. Normalt ingen spore. Tilstedeværelse av spore kan trekkes ned, men det er ingen eliminerende feil.

7.1 Lår

Sterke, er vel anbrakt sett fra front eller siden. Meget muskuløse. Moderat vinklet.

7.2 Haser

Rette. Verken inn- eller utoverdreid.

7.3 Poter

Kattepoter. Kan være noe lenger enn på forlemmene.

8. Bevegelser:

Ved trav er skrittene lange, uanstrengende og velkoordinerte.

9. Pels/hårlag

Kort over hele kroppen, uten underull. Generelt tykkere ved manken, halsen og toppen av lendet. Kompakt på halen. Grovt utseende.

9.1 Farge

Alle typer brindel fra veldig varme mørke farger til grå eller lyse brune.

Gul (fawn) i alle varianter til sand. Sort. Det kan forekomme hvite flekker på bryst (corbato), rundt nakken (acollarados), og under magen (bragado), på ekstremiteter/ytterligheter (calzado). Masken skal være av mørk farge og nå opp til øynene.

10. Størrelse og vekt

Mankehøyde

- Hanner: 61 - 66 cm

- Tisper: 57 - 62 cm

Vekt

- Hanner: 45 - 57 kg

- Tisper: 40 - 50 kg

Feil

- Lik høyde manke - kryss

- Overdrevne rynker i hoderegionen.

- Tilstedeværelse av sporer på baklemmer

- Lyse øyne

- Manglende premolarer

- Atypisk bjeffing

Grove feil

- Knapp pigmentering av nese

- Overdreven henging av lepper

- Øyne i forskjellige farger

- Underbitt/Tangbitt

- Spe utseende

- Ukorrekt avbøyning av forlemmer

- Manglende maske

- Ubalanse i karakteren (nervøsitet)

- Hode som ikke fullfører proporsjonene hode-skalle

- En krøllete hale, samme tykkelse fra rot til tupp, amputert eller deformert.

Diskvalifiserende feil

- Mer en 30 % hvitt på kroppen eller hvite flekker på hode/rygg

- Overbitt

- Manglende pigmentering av nesen eller slimhinner

- Farger ikke beskrevet i standarden OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklet testikler på normal plass

Link til den norske klubben

http://www.presacanario.no/

bilder av div presaer ...

Obi de Irema Curto

180370-5-1241985672902-n500.jpg

Firo de Irema Curto

180370-5-1241986132067-n500.jpg

Oris de Irema Curto

IMG_3260.jpg

K9madness Ballerina og k9madness Bee (bilde tatt fra NHL`s hjememside).

IMG_6352.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 1 year later...

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Takk for svar :) En veldig fin rase i allefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

0k, jeg har sett på Finn.no endel Dogo Canario, noen ganger skriver de Presa/dogo Canario valper (i overskriften). Den ene kennelen heter PresaGaute... Men de hundene jeg skriver om nå er vel Dogo Canario eller blandinger av Dogo og Presa? Jeg tror hele avlen kommer til å bli ødlagt i Norge endag, at de Presaèr blir større og litt mer ubrukelig... At de går i ett med Dogo om noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Det er ikke bare oppdrettet i Norge jeg snakker om, for oppdrettet i Norge er for lite, det må alltid importeres eller reise til utland for å parre. Dogo Canario var ganske mindre for ikke mange år siden. Jeg snakker om at presa canario kommer til å bli endel større og mer som en dogo canario når den er blitt mer vanlig å se, eller i det heletatt godkjent av fci. Nå finnes det egentlig 2 Presaèr, en bruks og en utstilling... Dogo Canario er utstillingsversjonen, noe av det samme som Presa, men mer avlet etter utseendet. Når Presa blir godkjent vil noen oppdrettere velge å avle på det de gjør i dag, mens noen vil alve etter utseendet. Det er det jo bevist engang tidligere da de 2 "linjene" skled ifra hverandre og ble til 2 raser, dogo og presa. De er opprinnelig samme rase, men en er avlet over tid på bruks, mens den andre over tid på utstilling. Tror du ikke mange oppdrettere vil avle Presa etter utstilling og utseendet om noen år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presaen vil aldri bli godkjent av FCI/NKK. Og de som er interessert i utstilling vil aldri kjøpe/drive med en rase som ikke er godkjent av FCI/NKK. Så nei, jeg tror ikke det vil skje. De som kun interessert i utstilling vil nok heller ikke ha en rase med så mye vokt som presaen.

Og oppdrettere i utlandet som driver med presa avler mye på samme måte som de i Norge, har jeg inntrykk av. Særlig i Spania (på kanariøyene), er det som sagt veldig mye fokus på mentalitet og å bevare egenskapene. Hundene skal være gode vakthunder, de skal fungere.

Og alle som driver med presa oppdrett utenfor Spania, bruker hunder fra Spania. (alle jeg vet om iallefall...) Skal man bruke/kjøpe hunder utenlands så drar man til Spania, for det er der de beste hundene er...

Og ja, det var opprinnelig "samme rasen", MEN rasen var allerede delt i to lenge før godkjenningen av Dogo Canario. De forkjellige opdpretterne avlet allerede før dette etter forkjellige mål, og de brukte forskjellige hunder i rekonstruksjonen. Dette ser man ofte på hundene idag. Dogoen er mer mastiffaktig, og alltid helt brindel eller helt fawn, med kanskje en liten hvit flekk på brystet. De har også en del heng og lepper. Presaen har ofte mye hvit og hvit bles, de kan også være sorte, de har ikke så mye heng/lepper som mange dogoer har. Og grunnen til at presaen ofte har mer hvit er fordi at i presa-linjene er det blitt brukt en del bullterrier og engelsk bulldog.. Noe som ikke er brukt i like stor grad i dogo linjene...

Så ja, på de spanske papirene, før godkjenningen av dogo canario i FCI i 2001, så het alt det samme. Men oppdretterne var tydelig delt i to retninger, allerede under rekonstruksjonen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FranskDogge: Du har jo K9madness som har ca 1-2 kull i året. Så det er jo ikke helt utelukket, men de er veldig kresene til hvem de selger til, og jeg vet det er lang liste på det neste kullet som kommer om 3 uker. Så er det en oppdretter til på gang, men de har ikke hatt noe kull enda.

Ellers kan man jo importere fra Spania da.

Jeg har selv vært med i både dogo-miljøet og presa-miljøet. Og det er ganske stor forkjell på hvordan man vil at hundene skal være og hva man bruker dem til, så jeg er som sagt ikke bekymra for det :)

Springthing: for å forstå forkjellen må man neste sette seg inn i historien og rekonstruksjonen. men som sagt er det blitt brukt litt forkjellige raser i rekonstruksjonen. Dogoen har blitt mer avlet etter utstilling, presaen blir mer avlet etter temperament. MEN det finnes selvfølgelig oppdrettere som vil ha dogoer som også kan brukes til noe annet enn utstilling.

For å generalisere litt så er det litt mer vokt og fart i presaen enn i dogoen. Presaen er skarpere. Men man har jo selvfølgelig unntak innenfor begge rasene.

Jeg er absolutt ikke objektiv når det gjelder dette emnet, og jeg har møtt mange dogoer som har hatt dårlig temperament, og jeg synes avelen på dogoen mange steder er ganske ukritisk, og jeg synes mange selekterer på helt feil grunnlag. Men en god dogo canario kan absolutt være en veldig bra og fin hund. Så det er synd at det er slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er feil med han? Er det ørene?

Blant annet, hehe. Vi prøvde å teipe dem, men det var det liten hjelp i.

Han er for smal, veier for lite, har feil pels (for lang og med underull), feil i proposjonene og dårlig front. Osv :lol: Men mentalt er han ganske riktig, og det er det som er viktig for meg :) Han skal ikke avles på uansett, så no biggie.

133_01.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...