Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Presa Canario er en molosser fra canariøyene.

Denne rasen er ikke FCI godkjent, men den er godskjent av UKC, og av NHL her i Norge.

Rasestandard for Presa Canario

Opprinnelsesland: Kanariøyene, Spania

1. Historie:

Forfedrene til rasen Presa Canario var nok brakt med til de kanariske øyene av spanske erobrere og levde side om side med de innfødte kveghundene i begynnelsen

av det 16 århundre.

Disse hundene hadde mange formål. De voktet gårdene, hjalp til med

å fange- og holde fast kveg og tilintetgjøre ville hunder.

Rasen døde så ut mellom 1920 og 1940-50 tallet. På 1970 tallet begynte et utvalg av oppdrettere med å gjenskape rasen til hva den en gang var gjennom kryssninger av flere hunderaser. Perro de Ganado Majorero – buskapshunden fra Fuerte ventura gjør at Presa Canario skiller seg fra de andre molosser rasene ved dens særegne karakteristiske preg.

2. Helhetsinntrykk:

Medium hund av rett profil. Grov og velproporsjonert. Meget muskuløs, med kraftig benstamme. Massivt og kvadratisk hode. Kort pels uten underull, noe grov.

Sylinderformet nakke dekt med tykk, løs og elastisk hud. Doble hudfolder, men ikke overdrevent i langsgående retning.

Avstanden fra manken til albue er omtrent like lang som fra albuen til bakken. Det generelle inntrykket er en imponerende, solid vakthund.

Kroppen har en velutviklet muskulatur og er lengre enn mankehøyden og tisper noe lengre enn hanner.

3. Atferd/temperament

En kraftfull karakter med ett skarpt blikk. Spesielt egnet som vakthund og til forsvarsoppgaver.

Tradisjonelt brukt til å vokte hornkveg.

Ett sterkt temperament og atferd som tydelig viser hundens egenskaper. Dyp og alvorlig bjeff. Den er ekstremt hengiven og nobel mot dens eier og familie. Meget skeptisk og mistenksom mot fremmede4. Hode

Kortskallet type. Terningformet tendens med et solid og kraftig utseende. Gjennomsnittslengde 25 cm

Forholdet mellom skallelengde og snutelengde skal være 6:4

4.1 Skalle

Massivt, kubeformet, bredt og noe hvelvet.

Meget tydelig kinnbue og velutviklet kinn og kjeve muskulatur.

Konveks før bakre del og i overskjæringslinjen. Flatt pannebein.

En merket fordypning mellom pannelappen.

Markeringene i bakhodet er mer eller mindre borte på grunn av muskulatur i nakken. Gjennomsnittlig hodeomkrets: 60 cm.

4.2 Snuteparti

Kortere enn skallen. Normalt 40 % av hele hodet.

Den er meget bred. Parallelle med hodelinjer eller noe sammenløpende.

4.3 Stopp

Veldefinert stopp, men ikke for brå.

4.4 Nesebrusk

Bred, pigmentert i svart. Neseborene godt åpne.

4.5 Lepper

Medium tykke og kjøttrike. Overleppen skal dekke hele underleppen, men ikke for hengende. Sett fra fronten skal dem forme en opp-ned V. Slimhinnene kan være rosa, men svart foretrekkes. Normalt sett uten sikkel.

4.6 Kjeve/tenner

Saksebitt. Tennene satt inn i en sterk base på en god rekke. En eller to fraværende premolarer er ikke en grov feil siden hundens funksjon ligger i hjørne -og fortenner.

Gommen er rosa og vel markerte rifler.

4.7 Øyne

Noe ovale. Medium til store i størrelse, godt separert. Ikke sunket eller utstående. Fargen varierer mellom medium til mørk kastanje i samsvar med fargen på pelsen. Øyelokk pigmentert i svart, og sitter godt.

4.8 Ører

Medium størrelse, høyt ansatt og akkurat over linjen av øyne og godt fra hverandre. Dem er dekket med kort fint hår. Enten naturlig eller kupert.

Naturlige ører er hengende inntil skallen eller roseformet. Kuperte er trekantformet, stående.

4.9 Nakke/Hals

Sylinderformet, rett, solid og veldig muskuløs. Spesielt i den øvre delen. Den er relativt kort og nedre del har løs hud under som bidrar til en liten formering av hudfolder.

Gjennomsnittlig lenge mellom 18 og 20 cm.

5. Forlemmer

Helhetsinntrykk:

Perfekt anbrakt. Bredt satt og dekt med kraftig og synlige muskler.

Tydelige vinkler. Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

Solide klør, enten svart eller hvit avhengig av fargen på pelsen. Kattepoter.5.1 Bryst:

Lengden er normalt større enn høyden på manken med 10-12 %. Bredt og stort bryst med velmarkerte brystmuskler.

Sett fra siden skal brystet minst rekke ned til albuene. Brystomkretsen vil normalt være lik høyden pluss en tredjedel selv om det er ønskelig å overskride denne proporsjonen. Meget buede ribbein.

Gjennomsnittlig brystomkrets er 88 cm.

5.2 Skulder:

Godt fallende og tilbakelagte.

5.3 Overarm

Av god lende og velvinklet slik at forbena er satt godt bak punktet på skuldrene. Gjennomsnittlig 23 cm

5.4 Albue

Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

5.5 Underarm

Kraftig, muskuløs. Helt rett både sett forfra og fra siden.

5.6 Mellomhånd

Rett sett forfra, sett fra siden ubetydelig vinklet. Gjennomsnittlig 14 cm

5.7 Poter

Kattepoter. Godt sluttede, kraftige og godt hvelvede. Kraftige og sterke klør. Enten sort eller hvit avhengig av fargen på pelsen.

6. Kropp

Rektangulær. Kompakt og robust med stor styrke, men likevel bevegelig og smidig.

6.1 Overlinje

Rett, noe stigende mot krysset. Noe sadelrygget rett etter manken.

6.2 Rygg

Kort og rett

6.3 Lend

Moderat kort og muskuløs.

6.4 Kryss

Rett, medium og bred. Høyden er normalt 1.5cm høyere en manken.

6.5 Underlinje/buk

Moderat sammentrukket buk som former en buet linje som en forlengelse av brystkassen. Flanken noe markert.

6.6 Hale

Høyt ansatt, bred ved roten og jevnt avsmalnet mot spissen. Bæres naturlig hvilende og når til hasen. Når oppmerksom eller i bevegelse bæres lett oppoverbøyet (sabelformet), dog ikke over krysset.

7. Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Baklemmer er kraftfulle og muskuløse, moderat vinkling, sterke og parallelle uten avvik. Bakben rette sett fra siden eller front.

Tykk, elastisk hud. Kattepoter. Normalt ingen spore. Tilstedeværelse av spore kan trekkes ned, men det er ingen eliminerende feil.

7.1 Lår

Sterke, er vel anbrakt sett fra front eller siden. Meget muskuløse. Moderat vinklet.

7.2 Haser

Rette. Verken inn- eller utoverdreid.

7.3 Poter

Kattepoter. Kan være noe lenger enn på forlemmene.

8. Bevegelser:

Ved trav er skrittene lange, uanstrengende og velkoordinerte.

9. Pels/hårlag

Kort over hele kroppen, uten underull. Generelt tykkere ved manken, halsen og toppen av lendet. Kompakt på halen. Grovt utseende.

9.1 Farge

Alle typer brindel fra veldig varme mørke farger til grå eller lyse brune.

Gul (fawn) i alle varianter til sand. Sort. Det kan forekomme hvite flekker på bryst (corbato), rundt nakken (acollarados), og under magen (bragado), på ekstremiteter/ytterligheter (calzado). Masken skal være av mørk farge og nå opp til øynene.

10. Størrelse og vekt

Mankehøyde

- Hanner: 61 - 66 cm

- Tisper: 57 - 62 cm

Vekt

- Hanner: 45 - 57 kg

- Tisper: 40 - 50 kg

Feil

- Lik høyde manke - kryss

- Overdrevne rynker i hoderegionen.

- Tilstedeværelse av sporer på baklemmer

- Lyse øyne

- Manglende premolarer

- Atypisk bjeffing

Grove feil

- Knapp pigmentering av nese

- Overdreven henging av lepper

- Øyne i forskjellige farger

- Underbitt/Tangbitt

- Spe utseende

- Ukorrekt avbøyning av forlemmer

- Manglende maske

- Ubalanse i karakteren (nervøsitet)

- Hode som ikke fullfører proporsjonene hode-skalle

- En krøllete hale, samme tykkelse fra rot til tupp, amputert eller deformert.

Diskvalifiserende feil

- Mer en 30 % hvitt på kroppen eller hvite flekker på hode/rygg

- Overbitt

- Manglende pigmentering av nesen eller slimhinner

- Farger ikke beskrevet i standarden OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklet testikler på normal plass

Link til den norske klubben

http://www.presacanario.no/

bilder av div presaer ...

Obi de Irema Curto

180370-5-1241985672902-n500.jpg

Firo de Irema Curto

180370-5-1241986132067-n500.jpg

Oris de Irema Curto

IMG_3260.jpg

K9madness Ballerina og k9madness Bee (bilde tatt fra NHL`s hjememside).

IMG_6352.jpg

  • 7 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

Skrevet

Er alle individene meget reservert overfor fremmede, og er det veeldig mye vokt i dem? Ser jo at begge delene er beskrevet i rasestandarden, men er dette opprettholdt, eller blitt litt avlet bort?

Skrevet

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Skrevet

en sånn? ikke det aller beste eksemplaret, men var iallefall sort med ører :D

505.jpg

Åh, himmel....! Det der er en av de mest majestetiske molosserskapningene jeg har sett tror jeg. Fryktinngytende, men særdeles RÅ!

Skrevet

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Takk for svar :) En veldig fin rase i allefall :)

Skrevet

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

0k, jeg har sett på Finn.no endel Dogo Canario, noen ganger skriver de Presa/dogo Canario valper (i overskriften). Den ene kennelen heter PresaGaute... Men de hundene jeg skriver om nå er vel Dogo Canario eller blandinger av Dogo og Presa? Jeg tror hele avlen kommer til å bli ødlagt i Norge endag, at de Presaèr blir større og litt mer ubrukelig... At de går i ett med Dogo om noen år.

Skrevet

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Skrevet

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Det er ikke bare oppdrettet i Norge jeg snakker om, for oppdrettet i Norge er for lite, det må alltid importeres eller reise til utland for å parre. Dogo Canario var ganske mindre for ikke mange år siden. Jeg snakker om at presa canario kommer til å bli endel større og mer som en dogo canario når den er blitt mer vanlig å se, eller i det heletatt godkjent av fci. Nå finnes det egentlig 2 Presaèr, en bruks og en utstilling... Dogo Canario er utstillingsversjonen, noe av det samme som Presa, men mer avlet etter utseendet. Når Presa blir godkjent vil noen oppdrettere velge å avle på det de gjør i dag, mens noen vil alve etter utseendet. Det er det jo bevist engang tidligere da de 2 "linjene" skled ifra hverandre og ble til 2 raser, dogo og presa. De er opprinnelig samme rase, men en er avlet over tid på bruks, mens den andre over tid på utstilling. Tror du ikke mange oppdrettere vil avle Presa etter utstilling og utseendet om noen år?

Skrevet

Presaen vil aldri bli godkjent av FCI/NKK. Og de som er interessert i utstilling vil aldri kjøpe/drive med en rase som ikke er godkjent av FCI/NKK. Så nei, jeg tror ikke det vil skje. De som kun interessert i utstilling vil nok heller ikke ha en rase med så mye vokt som presaen.

Og oppdrettere i utlandet som driver med presa avler mye på samme måte som de i Norge, har jeg inntrykk av. Særlig i Spania (på kanariøyene), er det som sagt veldig mye fokus på mentalitet og å bevare egenskapene. Hundene skal være gode vakthunder, de skal fungere.

Og alle som driver med presa oppdrett utenfor Spania, bruker hunder fra Spania. (alle jeg vet om iallefall...) Skal man bruke/kjøpe hunder utenlands så drar man til Spania, for det er der de beste hundene er...

Og ja, det var opprinnelig "samme rasen", MEN rasen var allerede delt i to lenge før godkjenningen av Dogo Canario. De forkjellige opdpretterne avlet allerede før dette etter forkjellige mål, og de brukte forskjellige hunder i rekonstruksjonen. Dette ser man ofte på hundene idag. Dogoen er mer mastiffaktig, og alltid helt brindel eller helt fawn, med kanskje en liten hvit flekk på brystet. De har også en del heng og lepper. Presaen har ofte mye hvit og hvit bles, de kan også være sorte, de har ikke så mye heng/lepper som mange dogoer har. Og grunnen til at presaen ofte har mer hvit er fordi at i presa-linjene er det blitt brukt en del bullterrier og engelsk bulldog.. Noe som ikke er brukt i like stor grad i dogo linjene...

Så ja, på de spanske papirene, før godkjenningen av dogo canario i FCI i 2001, så het alt det samme. Men oppdretterne var tydelig delt i to retninger, allerede under rekonstruksjonen...

  • Like 1
Skrevet

FranskDogge: Du har jo K9madness som har ca 1-2 kull i året. Så det er jo ikke helt utelukket, men de er veldig kresene til hvem de selger til, og jeg vet det er lang liste på det neste kullet som kommer om 3 uker. Så er det en oppdretter til på gang, men de har ikke hatt noe kull enda.

Ellers kan man jo importere fra Spania da.

Jeg har selv vært med i både dogo-miljøet og presa-miljøet. Og det er ganske stor forkjell på hvordan man vil at hundene skal være og hva man bruker dem til, så jeg er som sagt ikke bekymra for det :)

Springthing: for å forstå forkjellen må man neste sette seg inn i historien og rekonstruksjonen. men som sagt er det blitt brukt litt forkjellige raser i rekonstruksjonen. Dogoen har blitt mer avlet etter utstilling, presaen blir mer avlet etter temperament. MEN det finnes selvfølgelig oppdrettere som vil ha dogoer som også kan brukes til noe annet enn utstilling.

For å generalisere litt så er det litt mer vokt og fart i presaen enn i dogoen. Presaen er skarpere. Men man har jo selvfølgelig unntak innenfor begge rasene.

Jeg er absolutt ikke objektiv når det gjelder dette emnet, og jeg har møtt mange dogoer som har hatt dårlig temperament, og jeg synes avelen på dogoen mange steder er ganske ukritisk, og jeg synes mange selekterer på helt feil grunnlag. Men en god dogo canario kan absolutt være en veldig bra og fin hund. Så det er synd at det er slikt...

Skrevet

Hva er feil med han? Er det ørene?

Blant annet, hehe. Vi prøvde å teipe dem, men det var det liten hjelp i.

Han er for smal, veier for lite, har feil pels (for lang og med underull), feil i proposjonene og dårlig front. Osv :lol: Men mentalt er han ganske riktig, og det er det som er viktig for meg :) Han skal ikke avles på uansett, så no biggie.

133_01.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...