Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Presa Canario er en molosser fra canariøyene.

Denne rasen er ikke FCI godkjent, men den er godskjent av UKC, og av NHL her i Norge.

Rasestandard for Presa Canario

Opprinnelsesland: Kanariøyene, Spania

1. Historie:

Forfedrene til rasen Presa Canario var nok brakt med til de kanariske øyene av spanske erobrere og levde side om side med de innfødte kveghundene i begynnelsen

av det 16 århundre.

Disse hundene hadde mange formål. De voktet gårdene, hjalp til med

å fange- og holde fast kveg og tilintetgjøre ville hunder.

Rasen døde så ut mellom 1920 og 1940-50 tallet. På 1970 tallet begynte et utvalg av oppdrettere med å gjenskape rasen til hva den en gang var gjennom kryssninger av flere hunderaser. Perro de Ganado Majorero – buskapshunden fra Fuerte ventura gjør at Presa Canario skiller seg fra de andre molosser rasene ved dens særegne karakteristiske preg.

2. Helhetsinntrykk:

Medium hund av rett profil. Grov og velproporsjonert. Meget muskuløs, med kraftig benstamme. Massivt og kvadratisk hode. Kort pels uten underull, noe grov.

Sylinderformet nakke dekt med tykk, løs og elastisk hud. Doble hudfolder, men ikke overdrevent i langsgående retning.

Avstanden fra manken til albue er omtrent like lang som fra albuen til bakken. Det generelle inntrykket er en imponerende, solid vakthund.

Kroppen har en velutviklet muskulatur og er lengre enn mankehøyden og tisper noe lengre enn hanner.

3. Atferd/temperament

En kraftfull karakter med ett skarpt blikk. Spesielt egnet som vakthund og til forsvarsoppgaver.

Tradisjonelt brukt til å vokte hornkveg.

Ett sterkt temperament og atferd som tydelig viser hundens egenskaper. Dyp og alvorlig bjeff. Den er ekstremt hengiven og nobel mot dens eier og familie. Meget skeptisk og mistenksom mot fremmede4. Hode

Kortskallet type. Terningformet tendens med et solid og kraftig utseende. Gjennomsnittslengde 25 cm

Forholdet mellom skallelengde og snutelengde skal være 6:4

4.1 Skalle

Massivt, kubeformet, bredt og noe hvelvet.

Meget tydelig kinnbue og velutviklet kinn og kjeve muskulatur.

Konveks før bakre del og i overskjæringslinjen. Flatt pannebein.

En merket fordypning mellom pannelappen.

Markeringene i bakhodet er mer eller mindre borte på grunn av muskulatur i nakken. Gjennomsnittlig hodeomkrets: 60 cm.

4.2 Snuteparti

Kortere enn skallen. Normalt 40 % av hele hodet.

Den er meget bred. Parallelle med hodelinjer eller noe sammenløpende.

4.3 Stopp

Veldefinert stopp, men ikke for brå.

4.4 Nesebrusk

Bred, pigmentert i svart. Neseborene godt åpne.

4.5 Lepper

Medium tykke og kjøttrike. Overleppen skal dekke hele underleppen, men ikke for hengende. Sett fra fronten skal dem forme en opp-ned V. Slimhinnene kan være rosa, men svart foretrekkes. Normalt sett uten sikkel.

4.6 Kjeve/tenner

Saksebitt. Tennene satt inn i en sterk base på en god rekke. En eller to fraværende premolarer er ikke en grov feil siden hundens funksjon ligger i hjørne -og fortenner.

Gommen er rosa og vel markerte rifler.

4.7 Øyne

Noe ovale. Medium til store i størrelse, godt separert. Ikke sunket eller utstående. Fargen varierer mellom medium til mørk kastanje i samsvar med fargen på pelsen. Øyelokk pigmentert i svart, og sitter godt.

4.8 Ører

Medium størrelse, høyt ansatt og akkurat over linjen av øyne og godt fra hverandre. Dem er dekket med kort fint hår. Enten naturlig eller kupert.

Naturlige ører er hengende inntil skallen eller roseformet. Kuperte er trekantformet, stående.

4.9 Nakke/Hals

Sylinderformet, rett, solid og veldig muskuløs. Spesielt i den øvre delen. Den er relativt kort og nedre del har løs hud under som bidrar til en liten formering av hudfolder.

Gjennomsnittlig lenge mellom 18 og 20 cm.

5. Forlemmer

Helhetsinntrykk:

Perfekt anbrakt. Bredt satt og dekt med kraftig og synlige muskler.

Tydelige vinkler. Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

Solide klør, enten svart eller hvit avhengig av fargen på pelsen. Kattepoter.5.1 Bryst:

Lengden er normalt større enn høyden på manken med 10-12 %. Bredt og stort bryst med velmarkerte brystmuskler.

Sett fra siden skal brystet minst rekke ned til albuene. Brystomkretsen vil normalt være lik høyden pluss en tredjedel selv om det er ønskelig å overskride denne proporsjonen. Meget buede ribbein.

Gjennomsnittlig brystomkrets er 88 cm.

5.2 Skulder:

Godt fallende og tilbakelagte.

5.3 Overarm

Av god lende og velvinklet slik at forbena er satt godt bak punktet på skuldrene. Gjennomsnittlig 23 cm

5.4 Albue

Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

5.5 Underarm

Kraftig, muskuløs. Helt rett både sett forfra og fra siden.

5.6 Mellomhånd

Rett sett forfra, sett fra siden ubetydelig vinklet. Gjennomsnittlig 14 cm

5.7 Poter

Kattepoter. Godt sluttede, kraftige og godt hvelvede. Kraftige og sterke klør. Enten sort eller hvit avhengig av fargen på pelsen.

6. Kropp

Rektangulær. Kompakt og robust med stor styrke, men likevel bevegelig og smidig.

6.1 Overlinje

Rett, noe stigende mot krysset. Noe sadelrygget rett etter manken.

6.2 Rygg

Kort og rett

6.3 Lend

Moderat kort og muskuløs.

6.4 Kryss

Rett, medium og bred. Høyden er normalt 1.5cm høyere en manken.

6.5 Underlinje/buk

Moderat sammentrukket buk som former en buet linje som en forlengelse av brystkassen. Flanken noe markert.

6.6 Hale

Høyt ansatt, bred ved roten og jevnt avsmalnet mot spissen. Bæres naturlig hvilende og når til hasen. Når oppmerksom eller i bevegelse bæres lett oppoverbøyet (sabelformet), dog ikke over krysset.

7. Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Baklemmer er kraftfulle og muskuløse, moderat vinkling, sterke og parallelle uten avvik. Bakben rette sett fra siden eller front.

Tykk, elastisk hud. Kattepoter. Normalt ingen spore. Tilstedeværelse av spore kan trekkes ned, men det er ingen eliminerende feil.

7.1 Lår

Sterke, er vel anbrakt sett fra front eller siden. Meget muskuløse. Moderat vinklet.

7.2 Haser

Rette. Verken inn- eller utoverdreid.

7.3 Poter

Kattepoter. Kan være noe lenger enn på forlemmene.

8. Bevegelser:

Ved trav er skrittene lange, uanstrengende og velkoordinerte.

9. Pels/hårlag

Kort over hele kroppen, uten underull. Generelt tykkere ved manken, halsen og toppen av lendet. Kompakt på halen. Grovt utseende.

9.1 Farge

Alle typer brindel fra veldig varme mørke farger til grå eller lyse brune.

Gul (fawn) i alle varianter til sand. Sort. Det kan forekomme hvite flekker på bryst (corbato), rundt nakken (acollarados), og under magen (bragado), på ekstremiteter/ytterligheter (calzado). Masken skal være av mørk farge og nå opp til øynene.

10. Størrelse og vekt

Mankehøyde

- Hanner: 61 - 66 cm

- Tisper: 57 - 62 cm

Vekt

- Hanner: 45 - 57 kg

- Tisper: 40 - 50 kg

Feil

- Lik høyde manke - kryss

- Overdrevne rynker i hoderegionen.

- Tilstedeværelse av sporer på baklemmer

- Lyse øyne

- Manglende premolarer

- Atypisk bjeffing

Grove feil

- Knapp pigmentering av nese

- Overdreven henging av lepper

- Øyne i forskjellige farger

- Underbitt/Tangbitt

- Spe utseende

- Ukorrekt avbøyning av forlemmer

- Manglende maske

- Ubalanse i karakteren (nervøsitet)

- Hode som ikke fullfører proporsjonene hode-skalle

- En krøllete hale, samme tykkelse fra rot til tupp, amputert eller deformert.

Diskvalifiserende feil

- Mer en 30 % hvitt på kroppen eller hvite flekker på hode/rygg

- Overbitt

- Manglende pigmentering av nesen eller slimhinner

- Farger ikke beskrevet i standarden OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklet testikler på normal plass

Link til den norske klubben

http://www.presacanario.no/

bilder av div presaer ...

Obi de Irema Curto

180370-5-1241985672902-n500.jpg

Firo de Irema Curto

180370-5-1241986132067-n500.jpg

Oris de Irema Curto

IMG_3260.jpg

K9madness Ballerina og k9madness Bee (bilde tatt fra NHL`s hjememside).

IMG_6352.jpg

  • 7 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

Skrevet

Er alle individene meget reservert overfor fremmede, og er det veeldig mye vokt i dem? Ser jo at begge delene er beskrevet i rasestandarden, men er dette opprettholdt, eller blitt litt avlet bort?

Skrevet

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Skrevet

en sånn? ikke det aller beste eksemplaret, men var iallefall sort med ører :D

505.jpg

Åh, himmel....! Det der er en av de mest majestetiske molosserskapningene jeg har sett tror jeg. Fryktinngytende, men særdeles RÅ!

Skrevet

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Takk for svar :) En veldig fin rase i allefall :)

Skrevet

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

0k, jeg har sett på Finn.no endel Dogo Canario, noen ganger skriver de Presa/dogo Canario valper (i overskriften). Den ene kennelen heter PresaGaute... Men de hundene jeg skriver om nå er vel Dogo Canario eller blandinger av Dogo og Presa? Jeg tror hele avlen kommer til å bli ødlagt i Norge endag, at de Presaèr blir større og litt mer ubrukelig... At de går i ett med Dogo om noen år.

Skrevet

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Skrevet

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Det er ikke bare oppdrettet i Norge jeg snakker om, for oppdrettet i Norge er for lite, det må alltid importeres eller reise til utland for å parre. Dogo Canario var ganske mindre for ikke mange år siden. Jeg snakker om at presa canario kommer til å bli endel større og mer som en dogo canario når den er blitt mer vanlig å se, eller i det heletatt godkjent av fci. Nå finnes det egentlig 2 Presaèr, en bruks og en utstilling... Dogo Canario er utstillingsversjonen, noe av det samme som Presa, men mer avlet etter utseendet. Når Presa blir godkjent vil noen oppdrettere velge å avle på det de gjør i dag, mens noen vil alve etter utseendet. Det er det jo bevist engang tidligere da de 2 "linjene" skled ifra hverandre og ble til 2 raser, dogo og presa. De er opprinnelig samme rase, men en er avlet over tid på bruks, mens den andre over tid på utstilling. Tror du ikke mange oppdrettere vil avle Presa etter utstilling og utseendet om noen år?

Skrevet

Presaen vil aldri bli godkjent av FCI/NKK. Og de som er interessert i utstilling vil aldri kjøpe/drive med en rase som ikke er godkjent av FCI/NKK. Så nei, jeg tror ikke det vil skje. De som kun interessert i utstilling vil nok heller ikke ha en rase med så mye vokt som presaen.

Og oppdrettere i utlandet som driver med presa avler mye på samme måte som de i Norge, har jeg inntrykk av. Særlig i Spania (på kanariøyene), er det som sagt veldig mye fokus på mentalitet og å bevare egenskapene. Hundene skal være gode vakthunder, de skal fungere.

Og alle som driver med presa oppdrett utenfor Spania, bruker hunder fra Spania. (alle jeg vet om iallefall...) Skal man bruke/kjøpe hunder utenlands så drar man til Spania, for det er der de beste hundene er...

Og ja, det var opprinnelig "samme rasen", MEN rasen var allerede delt i to lenge før godkjenningen av Dogo Canario. De forkjellige opdpretterne avlet allerede før dette etter forkjellige mål, og de brukte forskjellige hunder i rekonstruksjonen. Dette ser man ofte på hundene idag. Dogoen er mer mastiffaktig, og alltid helt brindel eller helt fawn, med kanskje en liten hvit flekk på brystet. De har også en del heng og lepper. Presaen har ofte mye hvit og hvit bles, de kan også være sorte, de har ikke så mye heng/lepper som mange dogoer har. Og grunnen til at presaen ofte har mer hvit er fordi at i presa-linjene er det blitt brukt en del bullterrier og engelsk bulldog.. Noe som ikke er brukt i like stor grad i dogo linjene...

Så ja, på de spanske papirene, før godkjenningen av dogo canario i FCI i 2001, så het alt det samme. Men oppdretterne var tydelig delt i to retninger, allerede under rekonstruksjonen...

  • Like 1
Skrevet

FranskDogge: Du har jo K9madness som har ca 1-2 kull i året. Så det er jo ikke helt utelukket, men de er veldig kresene til hvem de selger til, og jeg vet det er lang liste på det neste kullet som kommer om 3 uker. Så er det en oppdretter til på gang, men de har ikke hatt noe kull enda.

Ellers kan man jo importere fra Spania da.

Jeg har selv vært med i både dogo-miljøet og presa-miljøet. Og det er ganske stor forkjell på hvordan man vil at hundene skal være og hva man bruker dem til, så jeg er som sagt ikke bekymra for det :)

Springthing: for å forstå forkjellen må man neste sette seg inn i historien og rekonstruksjonen. men som sagt er det blitt brukt litt forkjellige raser i rekonstruksjonen. Dogoen har blitt mer avlet etter utstilling, presaen blir mer avlet etter temperament. MEN det finnes selvfølgelig oppdrettere som vil ha dogoer som også kan brukes til noe annet enn utstilling.

For å generalisere litt så er det litt mer vokt og fart i presaen enn i dogoen. Presaen er skarpere. Men man har jo selvfølgelig unntak innenfor begge rasene.

Jeg er absolutt ikke objektiv når det gjelder dette emnet, og jeg har møtt mange dogoer som har hatt dårlig temperament, og jeg synes avelen på dogoen mange steder er ganske ukritisk, og jeg synes mange selekterer på helt feil grunnlag. Men en god dogo canario kan absolutt være en veldig bra og fin hund. Så det er synd at det er slikt...

Skrevet

Hva er feil med han? Er det ørene?

Blant annet, hehe. Vi prøvde å teipe dem, men det var det liten hjelp i.

Han er for smal, veier for lite, har feil pels (for lang og med underull), feil i proposjonene og dårlig front. Osv :lol: Men mentalt er han ganske riktig, og det er det som er viktig for meg :) Han skal ikke avles på uansett, så no biggie.

133_01.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...