Gå til innhold
Hundesonen.no

4mnd gammel valp tisser ENORMT mye


hnilsen

Recommended Posts

Skrevet

Har en 4mnd gammel valp (korthåret vorsteh) som drikker veldig, veldig mye vann (som er bra!), og får drøssevis med småturer i løpet av dagen. Men allikevel så klarer han ikke å "holde på vannet" nok til å gi beskjed. Han kan være ute på tissetur og tisse lenge, for så å gå inn og tisse på gulvet ved døren fem minutter etterpå. Et annet eksempel er hvis han har vært ute og tisset masse, så går han inn og tisser inne kort tid etter, for så å bli tatt med ut for å tisse enda mer. Han tisser rett og slett van(n)vittig mye.

Jeg ser jo at det er ubehagelig for han, for når han tisser inne så er det ikke alltid han bøyer seg ned engang, han står bare og tisser - virker ikke som han klarer å holde igjen. Men han gjør det *alltid* like ved ytterdøren.

Er det noen som har noen gode tips og råd til dette? Jeg er egentlig ikke redd for at han er urenslig eller ikke har lært seg at ute er stedet å gå på do, men jeg er jo litt nervøs for at han feiler noe.

Han har som sagt veldig stor appetitt på vann, og for en jakthund så er det ønskelig, og min teori er at blæren ikke har vokst helt i takt med resten av kroppen. Noen som har erfaringer med dette som ønsker å dele disse med meg?

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Hanhunden min på 9,5 år er slik når han har svømt (drukket mye) eller når han herjer i snøen om vinteren. Spiser sikkert en de snø. Da kan han finne på å tisse inne. Altså bare stå på alle fire og det renner rett ut. Fargeløs urin. Slik har han alltid vært. Men han er frisk som en fisk.

Skrevet

Jeg henger meg litt opp i det du skriver om at han viser ubehag når han tisser inne - har du vurdert urinveisinfeksjon? Valper kan lett få det, og med de store væromslagene vi har hatt er det lett å bli kald og våt, og dermed syk. Det er ulike symptom på UVI, men det å tisse mye og ikke klare å holde seg er jo en klassiker, også om han viser ubehag ved tissing. Blod i urinen er et annet tegn, men de kan fint ha UVI uten blod også.

Jeg ville tatt med en urinprøve til veterinæren, så kan en eventuelt utelukke det som mulighet.

Skrevet

Enig med Emma urinveisinfeksjon er det førte som slår meg også.God bedring til han og si hvordan det går da.

Skrevet
Jeg henger meg litt opp i det du skriver om at han viser ubehag når han tisser inne - har du vurdert urinveisinfeksjon? Valper kan lett få det, og med de store væromslagene vi har hatt er det lett å bli kald og våt, og dermed syk. Det er ulike symptom på UVI, men det å tisse mye og ikke klare å holde seg er jo en klassiker, også om han viser ubehag ved tissing. Blod i urinen er et annet tegn, men de kan fint ha UVI uten blod også.

Jeg ville tatt med en urinprøve til veterinæren, så kan en eventuelt utelukke det som mulighet.

Ja, nå må jeg nok ta det på min kappe - ordbruken min ble litt feil. Når jeg skrev ubehag mente jeg at han ikke later til å *ønske* å tisse inne, men at han bare må. Ikke som at han har vondt, heldigvis.

Jeg tror ikke det er urinveisinfeksjon, han tisser rett og slett veldig store mengder. Og det er ikke rart, for han drikker veldig store mengder vann også. Jeg kan naturligvis ta han med til dyrelegen for en sjekk, men jeg tror ikke problemet ligger her. Tror heller ikke problemet ligger i adferd - men snarere at han har litt liten blære og litt for slapp lukkemuskel ;-)

Det er mye "tror", som du leser - jeg vil jo helst være sikker, og aller helst litt betryggende tilbakemeldinger fra hundeeiere som kan si at det vil gå over ;-)

Skrevet

Tror vel ikke det at han drikker fordi han "kjeder seg" da?

Vi hadde en valp som var slik, og vi måtte rett og slett bare begrense vanntilgangen hennes.

Skrevet
Tror vel ikke det at han drikker fordi han "kjeder seg" da?

Vi hadde en valp som var slik, og vi måtte rett og slett bare begrense vanntilgangen hennes.

Kanskje - men noen dager holder han bedre på vannet enn andre. Jeg får høre med dyrelegen om det er infeksjon, det er jo lite trivelig om det skulle være det!

Skrevet

noen hunder særlig valper kan jo drikke så lenge det er vann i skåla også men,tur til legen for sikkerhets skyld har nok ikke vært så dumt.Og ofte tar det litt tid med noen valper bli helt husrein også.Mi var 5 måneder og varslet aldri.Forriga tok det 2 uker med forskjeller ja :blink:

Skrevet
Ja, nå må jeg nok ta det på min kappe - ordbruken min ble litt feil. Når jeg skrev ubehag mente jeg at han ikke later til å *ønske* å tisse inne, men at han bare må. Ikke som at han har vondt, heldigvis.

Jeg tror ikke det er urinveisinfeksjon, han tisser rett og slett veldig store mengder. Og det er ikke rart, for han drikker veldig store mengder vann også. Jeg kan naturligvis ta han med til dyrelegen for en sjekk, men jeg tror ikke problemet ligger her. Tror heller ikke problemet ligger i adferd - men snarere at han har litt liten blære og litt for slapp lukkemuskel ;-)

Det er mye "tror", som du leser - jeg vil jo helst være sikker, og aller helst litt betryggende tilbakemeldinger fra hundeeiere som kan si at det vil gå over ;-)

Valper er forskjellig, både i forhold til hvor lett de lærer å bli husrene og hvordan en leser dem. Og det blir jo mye tror gjennom et hundehold, når en ikke kan spørre dem, dessverre.

Jeg ville likevel tatt en urinprøve til veterinæren, for å kunne utelukke det, og forhåpentligvis fokusere på andre alternativ. Har det vært mye varmt drikker de mer, og da må de nødvendigvis tisse mer også. Det kan være mange årsaker, men vanskelig å være veterinær og hundetolk på forum, hehe.

Skrevet

Er det ikke slik at hunder også kan få diabetes? Skyt meg (eller ikke) om jeg bommer helt nå, men å drikke mye vann er iallefall et symtom når det kommer til mennesker.

Ellers så kan det jo hende han bare kjeder seg som nevnt over. Men sikkert lurt å ta en tur til vet med en urinprøve (du kan jo ta den der og) :blink:

Skrevet

Hunder kan også få en "dille" for vann, hvor de rett og slett kjededrikker. dette er et adferdsproblem, som også kan gi dem nyreskader. Jeg anbefaler (som andre også har sagt) at du tar med en urinprøve til din veterinær, og også får tatt blodprøver, så dere får utelukket eventuelle nyreproblemer.

Og joda, LolaPagola, hunder kan også få diabetes.

Skrevet

Dra til veterinæren for sikkerhets skyld, det er alltid greit å kunne utelukke sykdom. "Problemet" deres må ikke nødvendigvis være knyttet til sykdom, men det er fornuftig å utelukke det først, og eventuelt vurdere andre alternativer videre.

Jeg har hatt urinveisinfeksjon på min eldste, hans symptomer var å drikke MYE og å tisse tilsvarende mengde. Han måtte ut og tisse unormalt ofte, og ble da stående i flere minutter for å få ut alt.

Edit: endret litt.

Skrevet
Er det ikke slik at hunder også kan få diabetes? Skyt meg (eller ikke) om jeg bommer helt nå, men å drikke mye vann er iallefall et symtom når det kommer til mennesker.

Ellers så kan det jo hende han bare kjeder seg som nevnt over. Men sikkert lurt å ta en tur til vet med en urinprøve (du kan jo ta den der og) :blink:

Diabetes begynte jeg også å tenke litt på... Kjenner noen som hadde en diabetes hund og den drakk veldig mye vann. Håper det går bra hos veterinæren og at det er noe mindre alvorlig. Lykket til og skriv gjerne hvordan det går :)

Skrevet

Har vært hos veterinæren, hun syntes hunden så veldig sunn og fin ut, ingen infeksjoner eller noe sånt. Han var bare glad i vann, og hun regnet med at det kom til å gå over.

Og det har ikke vært et så veldig stort problem siden jeg skrev inn her heller, det er jo typisk... :-) Takk for alle svar, folkens!

Skrevet

Jeg hadde regulert vannmengden, jeg. Hunden trenger virkelig ikke 5 liter vann om dagen. Da går 4,5 av literne bare tvers igjennom - som du ser. En voksen husky som løper mange mil i hundespann trenger 2 liter vann. En vorstervalp trenger ikke så mye en gang, så jeg ville i det minste regulert vannmengden til 2 liter. Dermed slipper hunden å ha "dårlig samvittighet" for å tisse inne. Etterhvert vil den nok lære seg å regulere vannmengden etter behov.

Skrevet

Ja, men jeg er skeptisk til å regulere vannmengden. Det er en skikkelig kattepine med en hund som ikke drikker nok vann under jakt (som den andre vorsteh'en jeg har), og jeg vil heller at den drikker for mye enn for lite. Oppdretter (som jeg naturlig nok har forhørt meg med om dette også) mener at det vil betale seg på sikt å la den fortsette med den gode vanen å drikke nok vann til enhver tid.

Ka du trur?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...