Blodig abortfilm

[Akita]

Å skrike til meg høyt og lenge endrer neppe noen verdens ting. Jeg har ikke tenkt å diskutere dette på et personlig plan som dette, det ser jeg ikke hensikten med.

Abort er noe personlig. Vil tro det er en del her inne som faktisk diskutere dette på det personlige planet.

Visst det ikke blir snakket om personlig vil det alltid være tabu.

I min familie er det ingen som vet noe om min abort. Og det er pga at vi ikke snakker.

Er det riktig at dere som er imot skal få det dere mener menst vi som fatisk har tatt en abort skal tie om det?

[SFX]

Det er jeg ikke enig i. Det er to tema som henger sammen ja, men ikke to sider av samme sak.

Jeg skjønner at du må si det, når vi ser så forskjellig på verden som vi gjør.

Å gjøre sitt ytterste er å sørge for å alltid bruke sikrest mulig prevensjon på riktig (piller, sprøyter og kondomer som finnes på markedet er veldig sikre). Sprekker kondomet eller man glemmer seg, finnes det angrepiller (som hindrer eventuelt befruktet egg i å feste seg).

Poenget mitt, som tydeligvis glapp, med den anekdoten var å vite at en møter fordommer på alle stadier eller nivå av "befruktningen" - apotekteknikkeren var full av fordommer, og brøt sin yrkesstolthet og -etikk ved å KJEFTE på en kunde som skulle ha angrepille, uten å vite noe som helst om bakgrunn, motivasjon, historie eller detaljer. Slike holdninger og reaksjoner er for meg meget talende, men jeg ser at ikke alle klarer å lese et fnugg ut av en slik historie.

Ja, shit happens. Har man gjort alt man kan i forkant og det likevel skjer, mener jeg ikke at man er ansvarsløs om man velger abort.

Men er du enig i at folk har ulike forutsetninger, ressurser og muligheter - slik at det å gjort "alt en kan" vil måtte være forskjellig fra person til person? Det går ikke an å lage et firkantet regelverk eller moralsett for slike spørsmål, noe jeg opplever at det ofte gjøres - hvor mye unntak en måtte ta for ekstremtilfellene av incest og lignende eller ei.

Hvis man er for flau til å be om resept på/kjøpe seg prevensjonsmidler synes jeg ikke man er voksen nok til å ha sex.

Det kan tenkes - men vi lever fremdeles i en verden hvor jenter på 14-15-16 år tror de må gå til sengs med typen for at han skal elske dem (!), hvor samfunnet spiller så mye på sex, erotikk, halvnakenhet og løssluppenhet at det er vanskelig å stå imot uttalte og uuttalte forventninger. Unge i dag presses til å bli veldig voksne på visse områder veldig tidlig. Sex er kult, men den seksualiserte offentligheten sier ingenting om prevensjon eller grensesetting.

Det er en lemfeldig holdning. Igjen, jeg snakker ikke om de som har gjort alt de kan, og ikke vil ha barn. Jeg snakker om de som faktisk ønsker seg barn, blir gravide og så får utført abort fordi det ikke "passet inn i planen akkurat nå". Ikke bare tar man et liv, men man risikerer å ødelegge sine egne sjanser for å få det til senere. Man bør ikke ha lettvindte holdninger til abort, det er faktisk et liv.

Vet du, jeg har overraskende mange venner og bekjente som før de ble gravid ikke hadde noe BEVISST ønske om å få barn, de bare ble gravid for en må jo få barn når en er gift, og alle andre gjør det, og de ville sikkert fått barn før eller senere. Min erfaring er at bevisst familieplanlegging ikke er så veldig utbredt, så jeg tror ikke at det er så mange av de som VIRKELIG ønsker seg barn som kort tid etterpå ombestemmer seg og tar abort. Jeg tror - i den grad tro (!) har noe i en slik diskusjon å gjøre - at mange aborter utføres av de som ikke ønsker barn, jeg tror mange aborter utføres pga skader, sykdom og feil som Jeanette nevner, og jeg tror mange aborter utføres av mennesker som ikke har tenkt gjennom hvorvidt de ønsker seg barn eller ei før de plutselig står i situasjonen. Og jeg skjønner godt at det er vanskelig å vite sikkert før en har kniven på strupen. Jeg har et sterkt og åpent standpunkt, og jeg er uttalt klar på hva jeg gjør om ting skulle bli annerledes enn jeg ønsker - men jeg er dessverre klar over at jeg bare er et menneske, og kan komme til å gjøre et annet valg om jeg en dag plutselig står i situasjonen, selv om hver refleks og hver celle i meg skriker vilt "nei!" ved tanken på å skulle bli mor.

For øvrig har flere kilder jeg har lest i dag påstått at en abort IKKE påvirker muligheten for å bli gravid senere, har du kilde på det du sier?

Ja, klart det - mor og far er i stand til å ivareta sine egne rettigheter - ingen snakker for barnet.

Fordi mange av oss vil si "hvilket barn?".

Og når det er sagt - det er jaggu ikke lett å hevde sine rettigheter i dette landet, og det er heller ikke alle jenter (og gutter) som er klar over sine rettigheter. Jeg kom meg gjennom 12 års grunnskole uten å høre en eneste lærer fortelle meg hvilke rettigheter jeg har i forhold til abort, abort var et ikke-tema, og en skal være litt over gjennomsnittet ressurssterk for å orientere seg på egenhånd i denne verdenen.

Jeg påsto ikke at det var fakta, jeg sa vel noe sånt som at "jeg tipper".

Og jeg tipper at du tar feil, så langt kom vi i den argumentasjonsrekka.

Det er et sårt tema å diskutere, men en kommer ikke så langt kun med følelser og oppfattelser, formeninger og ønsketenkninger. Noen ganger er det greit å ha fakta på bordet. 15.000 årlige aborter, ja vel, men hvor mange kvinner i seksuelt aktiv alder har vi i dette landet? Alle tall må sees i forhold til andre tall. Hvis vi sier det er 1.000.000 (en million) kvinner som er seksuelt aktive i landet, da er det faktisk bare 1.5 prosent som tar abort.

Jeg tør påstå vi har større samfunnsproblem.

Alle har et ansvar for egne handlinger, men klart at jo yngre man er, jo mer av ansvaret for barnets holdninger og oppfatninger hviler på foreldrene og samfunnet. Folk lærer i dag at abort er en lettvindt løsning, og det synes jeg er horribelt - men det er jo ikke rart de får sånne holdninger.

Lærer folk at abort er en lettvint løsning? Det er jo altfor mange som ikke lærer om det som en løsning overhode!

Og så lenge en ikke lærer om prevensjon, grensesetting og angrepiller - så oppfattes abort ikke bare som en lettvint løsning, men som den eneste løsning!

Ingen av oss, eller begge. Poenget er at det ikke er uvanlig overhodet, for da hadde jeg neppe vært borti så mange (rent statistisk sett).

Vi er vel rett og slett ute for et av flere fenomen som sprer seg utover hele skalaen av nyanser, hvor det ikke er mulig å snakke om en fenotype eller overrepresentasjon...

Det er nå engang sånn at i dag ender de fleste opp med å ha lyst på barn på et eller annet tidspunkt. De fleste, ikke alle. Problemet er at veldig mange går fra å ikke ha lyst på barn overhodet, til å planlegge familie noen år senere. Folk beskyttes fra egen korttenkthet ved å nektes sterilisering. Jeg er ikke nødvendigvis for å beskytte folk fra seg selv i ett og alt, jeg sier bare at jeg forstår hvorfor reglene er som de er.

Men det er jo litt rart, at jeg som attenåring kan kjøpe en del alkohol, kjøre bil, røyke, og stemme ved valg som bestemmer landets videre utvikling. Jeg får bestemme over lunger og lever, men ikke livmor - enda jeg jo kan endre mening, røyking virker kanskje ikke like kult som 23-åring, drikkingen roer seg kanskje noe etter hvert, og etter hvert som jeg forstår mer av verden endrer jeg jaggu politisk farge også. Ja, jeg ser forskjellen på irreversibelt og ei - men det er fryktelig paradoksalt lell, at en må vente SYV år fra en er myndig til en kan sterilisere seg, NI år fra den seksuelle lavalder.

For øvrig håper jeg ikke du mener vi er korttenkte vi som påstår (!) at vi ikke ønsker barn, når situasjonen faktisk er slik at jeg i dag og hele mitt forbanna liv så langt ikke har ønsket barn, og at jeg ikke ser for meg at det er et ønske som skal gro fram i uoverskuelig framtid.

Og er det forresten korttenkt å utvikle seg, slik at en endrer meninger og oppfatninger? Er det korttenkt å få andre perspektiv i livet, nye prioriteringer? Jeg beklager å si det, men det er ordvalg (jeg velger å si ordvalg, framfor meninger) som det der som er med på å skape fordommer - og som gjør det så ufattelig vanskelig å skulle forsøke å være seg selv når det tilsier å gå mot strømmen. Dette landet er rett og slett trangt, jeg blir klam og får tidvis åndenød!

[ElinT]

Poenget mitt, som tydeligvis glapp, med den anekdoten var å vite at en møter fordommer på alle stadier eller nivå av "befruktningen" - apotekteknikkeren var full av fordommer, og brøt sin yrkesstolthet og -etikk ved å KJEFTE på en kunde som skulle ha angrepille, uten å vite noe som helst om bakgrunn, motivasjon, historie eller detaljer. Slike holdninger og reaksjoner er for meg meget talende, men jeg ser at ikke alle klarer å lese et fnugg ut av en slik historie.

Det der er noe som absolutt ikke burde skje, det vil vel de aller fleste være enige i vil jeg tro.

Men er du enig i at folk har ulike forutsetninger, ressurser og muligheter - slik at det å gjort "alt en kan" vil måtte være forskjellig fra person til person? Det går ikke an å lage et firkantet regelverk eller moralsett for slike spørsmål, noe jeg opplever at det ofte gjøres - hvor mye unntak en måtte ta for ekstremtilfellene av incest og lignende eller ei.

Om man ikke har resurser og muligheter til å gjøre det man kan for å unngå graviditet og eneste løsning om man blir gravid er abort så bør man kanskje la vær å ha sex til man får ressurser til å beskytte seg?

Fordi mange av oss vil si "hvilket barn?".

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kan spørre seg "hvilket barn"? Det er da helt tydelig ett barn her.

I 11-12 graviditetsuke er fosteret omtrent 4 cm langt. Det veier også ca 15 g og beveger seg livlig i livmoren. Fosteret kan allerede nå åpne og lukke hendene sine, og suge på tommelen. Tær og fingre får negler. Fosteret vokser flere millimeter hver dag. Hode er stort i forhold til resten av kroppen. Nå er hjertet endelig for det meste ferdigdannet, og bukorganene har kommet på plass. Hjernens forskjellige deler dannes også, dvs. storhjerne, lillehjerne, og hjernestamme. Hypofysen, en kjertel som vokser fra hjernen (hjernens sjef), blir syndlig i den 12. uken. I begynnelsen av utviklingen var hjernen og ryggmargen uthulte rør, med væske i. I 10-12 uke blir hulrommene mindre, fordi veggen har vokst så mye, men den vil aldri tettes helt. I 12 graviditetsuke er det tynne øyelokk på fosteret, som snart lukkes for først å åpne seg igjen når øyet er ferdigdannet.

Og når det er sagt - det er jaggu ikke lett å hevde sine rettigheter i dette landet, og det er heller ikke alle jenter (og gutter) som er klar over sine rettigheter. Jeg kom meg gjennom 12 års grunnskole uten å høre en eneste lærer fortelle meg hvilke rettigheter jeg har i forhold til abort, abort var et ikke-tema, og en skal være litt over gjennomsnittet ressurssterk for å orientere seg på egenhånd i denne verdenen.

Det er veldig synd og sikkert mye forskjeller rundt om i landet? Vi lærte ihvertfall om både prevansjon og abort på ungdomsskolen.

For øvrig håper jeg ikke du mener vi er korttenkte vi som påstår (!) at vi ikke ønsker barn, når situasjonen faktisk er slik at jeg i dag og hele mitt forbanna liv så langt ikke har ønsket barn, og at jeg ikke ser for meg at det er et ønske som skal gro fram i uoverskuelig framtid.

Og er det forresten korttenkt å utvikle seg, slik at en endrer meninger og oppfatninger? Er det korttenkt å få andre perspektiv i livet, nye prioriteringer? Jeg beklager å si det, men det er ordvalg (jeg velger å si ordvalg, framfor meninger) som det der som er med på å skape fordommer - og som gjør det så ufattelig vanskelig å skulle forsøke å være seg selv når det tilsier å gå mot strømmen. Dette landet er rett og slett trangt, jeg blir klam og får tidvis åndenød!

Om folk ikke vil ha barn så respekterer og forstår jeg det helt og fullt! Jeg mener ikke at det er korttenkt av dere på noen måte, det er jo helt opp til dere. Men i det øyeblikket dere slurver/ikke er så nøye, "for man kan jo ta abort hvis det skulle gå galt" da er dere etter min mening korttenkte og uansvarlige.

Håper du ser forskjellen der.

[Mirai]

Angående å kjøpe "sexting" som piller, kondomer, glidekrem osv på apoteket så må jeg si jeg skjønner at litt flaue femten-sekstenåringer syns det er en klein situasjon. Har selv opplevd å få skikkelig tilsnakk fordi jeg var en stund av pillene mine og de kunne se datoen på resepten min for når jeg hentet sist gang. Så da måtte jeg vær så god stå der og høre på apotekdamen som ikke visste noenting om hvorfor jeg ikke hentet til vanlig tid.

Jeg syns ikke det i seg selv er en unnskyldning til å IKKE kjøpe f. eks angrepiller og slikt, men siden tydeligvis flere har fått sånn tilsnakk av å kjøpe ting på apoteket så er det tydeligvis ikke et engangstilfelle det jeg opplevde.

Forresten virker det for meg som at de som er ganske unge ( rundt 14-17) som tar abort ikke tar spesielt lett på det. At de tenker mye på det i ettertid og har det vanskelig. Så vet ikke helt om teorien om at "de unge og tankesløse" bare aborterer i vilden sky stemmer helt.

[SFX]

Det der er noe som absolutt ikke burde skje, det vil vel de aller fleste være enige i vil jeg tro.

Men det skjer, og er for meg et symptom på et stort problem dette samfunnet har, dessverre.

Om man ikke har resurser og muligheter til å gjøre det man kan for å unngå graviditet og eneste løsning om man blir gravid er abort så bør man kanskje la vær å ha sex til man får ressurser til å beskytte seg?

Men hva om de ikke er sterke nok til å stå imot og å la være å ha sex?

Jeg tenker på sekstenåringer som ikke tør skaffe seg p-piller, fordi foreldrene er strenge eller jentungen TROR det er flaut å gå til legen og at en GU gjør vondt - men samtidig føler hun at hun må ha sex med kjæresten, ellers vil han jo bare slå opp og finne ei annen. Jenter som Anna her havner mellom to stoler, havner i et vanskelig dilemma mellom det å være barn og det å skulle bli voksen.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kan spørre seg "hvilket barn"? Det er da helt tydelig ett barn her.

I 11-12 graviditetsuke er fosteret omtrent 4 cm langt. Det veier også ca 15 g og beveger seg livlig i livmoren. Fosteret kan allerede nå åpne og lukke hendene sine, og suge på tommelen. Tær og fingre får negler. Fosteret vokser flere millimeter hver dag. Hode er stort i forhold til resten av kroppen. Nå er hjertet endelig for det meste ferdigdannet, og bukorganene har kommet på plass. Hjernens forskjellige deler dannes også, dvs. storhjerne, lillehjerne, og hjernestamme. Hypofysen, en kjertel som vokser fra hjernen (hjernens sjef), blir syndlig i den 12. uken. I begynnelsen av utviklingen var hjernen og ryggmargen uthulte rør, med væske i. I 10-12 uke blir hulrommene mindre, fordi veggen har vokst så mye, men den vil aldri tettes helt. I 12 graviditetsuke er det tynne øyelokk på fosteret, som snart lukkes for først å åpne seg igjen når øyet er ferdigdannet.

Nei, jeg ser ærlig talt ikke på det der som et barn, verken med utgangspunkt i bildet eller de biologiske utviklingstrinnene. Det er i beste fall et foster, men for meg er det ikke et rettssubjekt. Og DET er vel den uoverenskomsten som gjør at abortdebatter aldri vil bli uttømt, at en ikke så lett kan møtes i kompromiss. En må kanskje ende opp med å være enig om å være uenig om en del - også står en igjen med en mer eller mindre interessant moralsk diskusjon - og en hel bråte med fordommer, i begge leire, og det fordommene som er problemet her, ikke abortene. Etter min mening.

Det er veldig synd og sikkert mye forskjeller rundt om i landet? Vi lærte ihvertfall om både prevansjon og abort på ungdomsskolen.

Ja, det er store forskjeller, jeg ser bare på folk jeg gikk på VGS med - hadde gått på andre barne- og ungdomsskoler, og hadde en helt annen opplevelse av seksualitetsundervisningen, hadde en mye sterkere bagasje med seg inn i livet - de visste og kunne, de hadde lært og fått utvikle tankerekker om og holdninger til sex og samliv, reproduksjon, familie, rettigheter, også videre. Og oss skilte det hele to mil, liksom...

Om folk ikke vil ha barn så respekterer og forstår jeg det helt og fullt! Jeg mener ikke at det er korttenkt av dere på noen måte, det er jo helt opp til dere. Men i det øyeblikket dere slurver/ikke er så nøye, "for man kan jo ta abort hvis det skulle gå galt" da er dere etter min mening korttenkte og uansvarlige.

Håper du ser forskjellen der.

Joda, jeg ser din forskjell, ingen problem der. Men i denne sammenhengen ble korrtenkt brukt om de som måtte beskyttes mot seg selv ved at en ikke får steriliseres før en er 25 år, i fall en var korttenkt som yngre. Hvorfor kan vi da steriliseres som 25-åringer, mye kan fremdeles skje i livet, store endringer kan fremdeles forekomme. Hva vet vi som 25-åringer, som vi ikke vet når vi er 21 og kan kjøpe sprit, eller 18 og kan stemme? For når alt kommer til alt - hvor mye vet vi om framtiden, egentlig?

[Argyr]

Abort er noe personlig. Vil tro det er en del her inne som faktisk diskutere dette på det personlige planet.

Visst det ikke blir snakket om personlig vil det alltid være tabu.

I min familie er det ingen som vet noe om min abort. Og det er pga at vi ikke snakker.

Er det riktig at dere som er imot skal få det dere mener menst vi som fatisk har tatt en abort skal tie om det?

Jeg mener ikke at du skal tie om det. Jeg sier at jeg ikke vil sitte her og diskutere DIN abort, nettopp fordi jeg regner med at mine meninger bare vil gjøre deg sintere og sårere. Jeg har ikke noe behov for å være direkte slem med folk.

Jeg skjønner at du må si det, når vi ser så forskjellig på verden som vi gjør.

Jeg MÅ ikke si det, jeg mener det.

Poenget mitt, som tydeligvis glapp, med den anekdoten var å vite at en møter fordommer på alle stadier eller nivå av "befruktningen" - apotekteknikkeren var full av fordommer, og brøt sin yrkesstolthet og -etikk ved å KJEFTE på en kunde som skulle ha angrepille, uten å vite noe som helst om bakgrunn, motivasjon, historie eller detaljer. Slike holdninger og reaksjoner er for meg meget talende, men jeg ser at ikke alle klarer å lese et fnugg ut av en slik historie.

Joda, jeg skjønte poenget ditt, og jeg er enig i at apotekdamer eller andre for den saks skyld ikke har noe med å hetse folk.

Derfor liker jeg heller ikke å diskutere spesifikke tilfeller, for det er vanskelig å virkelig kjenne hele historien.

Men er du enig i at folk har ulike forutsetninger, ressurser og muligheter - slik at det å gjort "alt en kan" vil måtte være forskjellig fra person til person? Det går ikke an å lage et firkantet regelverk eller moralsett for slike spørsmål, noe jeg opplever at det ofte gjøres - hvor mye unntak en måtte ta for ekstremtilfellene av incest og lignende eller ei.

Jada - men et visst minimum kan vel forventes her i landet. Jeg synes det er noget merkelig om noen ikke skulle ha ressurser til å bruke prevensjon.

Det kan tenkes - men vi lever fremdeles i en verden hvor jenter på 14-15-16 år tror de må gå til sengs med typen for at han skal elske dem (!), hvor samfunnet spiller så mye på sex, erotikk, halvnakenhet og løssluppenhet at det er vanskelig å stå imot uttalte og uuttalte forventninger. Unge i dag presses til å bli veldig voksne på visse områder veldig tidlig. Sex er kult, men den seksualiserte offentligheten sier ingenting om prevensjon eller grensesetting.

Og det er gruelig trist og gjør meg mer enn litt forbanna. Jeg dras mellom å mene at det strengt tatt ikke er deres skyld at de gjør som de gjør, og det at man faktisk står ansvarlig for egne handlinger når man når en viss alder (14 er litt tidlig, synes jeg - hvor er foreldrene?).

Vet du, jeg har overraskende mange venner og bekjente som før de ble gravid ikke hadde noe BEVISST ønske om å få barn, de bare ble gravid for en må jo få barn når en er gift, og alle andre gjør det, og de ville sikkert fått barn før eller senere. Min erfaring er at bevisst familieplanlegging ikke er så veldig utbredt, så jeg tror ikke at det er så mange av de som VIRKELIG ønsker seg barn som kort tid etterpå ombestemmer seg og tar abort.

Nå har jeg vært uklar - jeg sikter til de som planlegger barn en gang i tiden, "jeg har lyst på tre barn, med et par års mellomrom"-menneskene som bare venter på at det rette tidspunktet skal komme, ikke folk som aktivt prøver.

Det verste er at de finnes de også. Jeg leste på et forum om reproduksjon (type mammanett eller noe sånt) om ei dame som hadde forsøkt å få barn lenge, og husker jeg riktig lyktes hun med prøverørsbehandling. Problemet var at det var tvillinger inni magen, og det ville hun ikke ha - så hun hadde tenkt å ta abort. Da er det pokker meg en alt for lettvindt løsning!

For øvrig har flere kilder jeg har lest i dag påstått at en abort IKKE påvirker muligheten for å bli gravid senere, har du kilde på det du sier?

Nei, som hovedregel gjør det jo ikke det, ihvertfall ikke her til lands - men om man skulle få en infeksjon, noe som er den vanligste komplikasjonen etter kirurgiske inngrep, kan det føre til sterilitet. Man blir jo ikke steril av å få infeksjon etter kirurgiske inngrep i andre deler av kroppen.

Og når det er sagt - det er jaggu ikke lett å hevde sine rettigheter i dette landet, og det er heller ikke alle jenter (og gutter) som er klar over sine rettigheter. Jeg kom meg gjennom 12 års grunnskole uten å høre en eneste lærer fortelle meg hvilke rettigheter jeg har i forhold til abort, abort var et ikke-tema, og en skal være litt over gjennomsnittet ressurssterk for å orientere seg på egenhånd i denne verdenen.

Må man være over enn gjennomsnittet ressurssterk for å bruke google altså?

15.000 årlige aborter, ja vel, men hvor mange kvinner i seksuelt aktiv alder har vi i dette landet? Alle tall må sees i forhold til andre tall. Hvis vi sier det er 1.000.000 (en million) kvinner som er seksuelt aktive i landet, da er det faktisk bare 1.5 prosent som tar abort.

1.5% i året. Da blir det plutselig litt mer.

Jeg tør påstå vi har større samfunnsproblem.

Vi har større samfunnsproblem enn at folk blir ranet på gata også, skal vi la være å bry oss om det?

Lærer folk at abort er en lettvint løsning? Det er jo altfor mange som ikke lærer om det som en løsning overhode!

Og så lenge en ikke lærer om prevensjon, grensesetting og angrepiller - så oppfattes abort ikke bare som en lettvint løsning, men som den eneste løsning!

I dag har stort sett alle ungdomsskoler en helsesøster, og en helsestasjon for ungdom i nærheten. Der er det helsesøstre og leger som venter på kun dem, og gir informasjon, råd og eventuelt inngrep/medikamenter/henvisninger. De kommer gjerne innom skoleklassene og gir informasjon, brosjyrer, kondomer, kontaktinformasjon til diverse, you name it. Det er stort fokus på denne typen informasjonen nå om dagen. Dermed kan jeg ikke helt skjønne at det er så mange unge som ikke får vite dette..

Ja, jeg ser forskjellen på irreversibelt og ei - men det er fryktelig paradoksalt lell, at en må vente SYV år fra en er myndig til en kan sterilisere seg, NI år fra den seksuelle lavalder.

Jepp - det virker som om folk ikke er like voksne på alle områder, slik samfunnet legger opp til. Og det tror jeg også er et produkt av dagens samfunn.

For øvrig håper jeg ikke du mener vi er korttenkte vi som påstår (!) at vi ikke ønsker barn, når situasjonen faktisk er slik at jeg i dag og hele mitt forbanna liv så langt ikke har ønsket barn, og at jeg ikke ser for meg at det er et ønske som skal gro fram i uoverskuelig framtid.

NEI. Det må stå helt klart, jeg mener overhodet ikke at man er korttenkt, dum, ufullstendig, sprø eller noe som helst annet fordi man faktisk ikke ønsker seg barn. Hvis noe jeg har sagt tyder på det, ber jeg om unnskyldning.

Og er det forresten korttenkt å utvikle seg, slik at en endrer meninger og oppfatninger? Er det korttenkt å få andre perspektiv i livet, nye prioriteringer? Jeg beklager å si det, men det er ordvalg (jeg velger å si ordvalg, framfor meninger) som det der som er med på å skape fordommer - og som gjør det så ufattelig vanskelig å skulle forsøke å være seg selv når det tilsier å gå mot strømmen. Dette landet er rett og slett trangt, jeg blir klam og får tidvis åndenød!

Men det er vel akkurat det som gjør at regler for sterilisering er såpass strenge? At folk har en tendens til å utvikle seg, endre meninger og oppfatninger? Sånn sett kan man jo argumentere for at folk ikke skal få reprodusere seg i vilden sky heller, det er jo ikke veldig reversibelt og har stort skadepotensiale. Men jeg ser ikke helt hvordan det skulle gått til, i og med at jeg i hovedsak er imot abort.

Forresten fant jeg dette på legeforeningens sider:

*Nærmere 40% av alle norske kvinner gjennomgår en provosert abort i løpet av sitt reproduktive liv

*Yngre kvinner og kvinner som lever i ustabile parforhold, har størst tilbøyelighet til å begjære svangerskapsavbrudd dersom de blir uønsket gravid

*Kvinner som har aborterfaring har lettere for å velge abort i senere svangerskap

*Årlig utføres det i Norge ca 14.000 provoserte aborter, hvor av over 97% i første trimester. (Det vil si 3% eller 420 aborter fra 13. uke og utover. Min anmerkning)

Link

[Mirai]

Jeg syns ikke det er noe poeng i å dra frem de 420 som er etter uke 12. De som gjør det etter uke 12 må ha tungtveiende årsaker som at f. eks det er kjempestore skader på fosteret eller moren som gjør svangerskapet f. eks farlig å fortsette. Så det er ikke noe som veldig mange på en måte ønsker fordi de angret på at de beholdt barnet allikevel.

[Akita]

Jeg mener ikke at du skal tie om det. Jeg sier at jeg ikke vil sitte her og diskutere DIN abort, nettopp fordi jeg regner med at mine meninger bare vil gjøre deg sintere og sårere. Jeg har ikke noe behov for å være direkte slem med folk.

Virker bare som at du har snakket med jenter som har tatt en "lett" abort.

Og at då gjerne det hadde vært noe å hørt om noen som sliter med aborten og at vi kan lærdom begge veier.

For med en slik holdning vil du slite veldig selv visst du skulle være så uheldig å komme borti en slik situasjon.

Du får det til å høres veldig lett ut. Men det er noe HELT annet når en plutselig står i situasjonen.

[Guest 2ne]

Når argumentene mot selvbestemt abort går på at folk er for late til å beskytte seg, ikke gidder planlegge ordentlig eller er ansvarsløse, umoralske og uetiske, så blir selvsagt en abort-diskusjon personlig.

[Akita]

Når argumentene mot selvbestemt abort går på at folk er for late til å beskytte seg, ikke gidder planlegge ordentlig eller er ansvarsløse, umoralske og uetiske, så blir selvsagt en abort-diskusjon personlig.

Uansett så er en abort personlig.

Litt derfor eg laget denne og. Folk må bli flinkere å snakke om det, og samtidig tenke litt over hva de skriver og sier.

[Argyr]

Jeg syns ikke det er noe poeng i å dra frem de 420 som er etter uke 12. De som gjør det etter uke 12 må ha tungtveiende årsaker som at f. eks det er kjempestore skader på fosteret eller moren som gjør svangerskapet f. eks farlig å fortsette. Så det er ikke noe som veldig mange på en måte ønsker fordi de angret på at de beholdt barnet allikevel.

En del innvilgede aborter etter 12 uker skyldes også at folk ikke har oppdaget graviditeten i tide.

Virker bare som at du har snakket med jenter som har tatt en "lett" abort.

Og at då gjerne det hadde vært noe å hørt om noen som sliter med aborten og at vi kan lærdom begge veier.

For med en slik holdning vil du slite veldig selv visst du skulle være så uheldig å komme borti en slik situasjon.

Du får det til å høres veldig lett ut. Men det er noe HELT annet når en plutselig står i situasjonen.

At folk sliter med beslutningen i ettertid sier vel sitt om at det ikke bare er en celleklump for folk. Jeg vet at mange sliter med tanker etterpå.

Jeg vil nok ikke slite stort, jeg vet hva jeg vil gjøre.

Jeg har aldri sagt at det er lett. Prinsipper og ansvar er sjelden lett eller moro.

[Mirai]

En del innvilgede aborter etter 12 uker skyldes også at folk ikke har oppdaget graviditeten i tide.

Wikipedia:

Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon

c) det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt "eugenisk indikasjon")

d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest

e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».

Jeg tviler på at så veldig mange har en vanskelig nok livssituasjon at nemda innvilger søknad i 15. uke f. eks. Det holder ikke å være arbeidsledig eller at det ble slutt med faren.

Forresten: fosteret er levedyktig fra ca 23 uke. Så for meg (jada, vet mange er uenig) er det ikke mye til liv det er snakk om innenfor de grensene vi har i Norge.

[Argyr]

Wikipedia:

Jeg tviler på at så veldig mange har en vanskelig nok livssituasjon at nemda innvilger søknad i 15. uke f. eks. Det holder ikke å være arbeidsledig eller at det ble slutt med faren.

Forresten: fosteret er levedyktig fra ca 23 uke. Så for meg (jada, vet mange er uenig) er det ikke mye til liv det er snakk om innenfor de grensene vi har i Norge.

Det går nok fort under psykisk helse, skal du se.

Levedyktig er det fra dag 1, men ikke utenfor livmoren. Mener du at definisjonen på "barn" og "foster" dikteres av om det er levedyktig utenfor livmor? Det er jo isåfall litt interessant, i og med at det varierer stort hvordan det går med (veldig) for tidlig fødte. "Det døde, så det var ikke et barn." Hva om det dør etter to dager? Var det et barn eller et foster?

[Mirai]

Det er ikke opp til meg å si om det er et barn eller et foster om det dør når det fødes for tidlig, og jeg syns forøvrig det er et litt latterlig eksempel med "oi, den døde, da var det nok et foster". Det er vel ikke så veldig mange som tenker sånn..

Det er fakta at "barnet" ikke er levedyktig utenfor livmoren før ca 23 uker, så JEG ser ikke på det som et drap om man velger å ta en abort i f. eks uke 7. Altså minst 3 mnd før noe i det hele tatt hadde hatt sjans til å klare seg på "egenhånd" på utsiden. Vet som sagt at mange er uenig, så føler denne debatten er litt poengløs. Det er ikke som med bur at en av oss plutselig konverterer eller blir overbevist.

[Argyr]

Det er ikke opp til meg å si om det er et barn eller et foster om det dør når det fødes for tidlig, og jeg syns forøvrig det er et litt latterlig eksempel med "oi, den døde, da var det nok et foster". Det er vel ikke så veldig mange som tenker sånn..

Det er fakta at "barnet" ikke er levedyktig utenfor livmoren før ca 23 uker, så JEG ser ikke på det som et drap om man velger å ta en abort i f. eks uke 7. Altså minst 3 mnd før noe i det hele tatt hadde hatt sjans til å klare seg på "egenhånd" på utsiden. Vet som sagt at mange er uenig, så føler denne debatten er litt poengløs. Det er ikke som med bur at en av oss plutselig konverterer eller blir overbevist.

Men hvor går grensen? Ved uke 12? Ved uke 16? Hvorfor?

[Siri]

Å skrike til meg høyt og lenge endrer neppe noen verdens ting. Jeg har ikke tenkt å diskutere dette på et personlig plan som dette, det ser jeg ikke hensikten med.

Kan du ikke stå for dine meninger face to face med noen ?

Om man ikke har resurser og muligheter til å gjøre det man kan for å unngå graviditet og eneste løsning om man blir gravid er abort så bør man kanskje la vær å ha sex til man får ressurser til å beskytte seg?

Du lever i en beskyttet verden, skjønner jeg...

Hvilken holdning har dere så til katolisismen som både forbyr abort OG mener prevensjon er noe stort tull ??? Paven virker ikke som en spesielt oppegående mann...

[Argyr]

Kan du ikke stå for dine meninger face to face med noen ?

Jo, klart jeg kan. Men jeg har ikke lyst til å sitte og diskutere akkurat DIN abort med deg (i dette tilfelle Akitas), med mindre jeg blir spesifikt bedt om det. Jeg diskuterer på generelt grunnlag.

Du lever i en beskyttet verden, skjønner jeg...

Eventuelt en verden der man må ta ansvar for seg selv.

Dette blir i mine øyne feil bruk av statisikk.... Man bør kanskje sammenligne antall aborter (= et samleie med befruktning) med alle samleier hvor resultatet IKKE blir befruktning... Da vil dette tallet utgjøre en ytterst liten promille av alle samleier i Norge i løpet av et år...

Det var ikke "min" statistikk.

Hvilken holdning har dere så til katolisismen som både forbyr abort OG mener prevensjon er noe stort tull ??? Paven virker ikke som en spesielt oppegående mann...

Hvis du leser lenger bak her, så har jeg skrevet hva katolikkene mener - "du skal ikke la dine frø falle til jorden" - de mener altså at ved å bruke prevensjon gjør man nettopp det. De må da få lov å følge sin egen religion.

[Margrete]

Om man ikke har resurser og muligheter til å gjøre det man kan for å unngå graviditet og eneste løsning om man blir gravid er abort så bør man kanskje la vær å ha sex til man får ressurser til å beskytte seg?

Reality sjekk! Les hva Emma sier om 15-16-17 åringer som tror at sex er den eneste veien til en manns hjerte og da uten prevensjon...

I 11-12 graviditetsuke er fosteret omtrent 4 cm langt. Det veier også ca 15 g og beveger seg livlig i livmoren. Fosteret kan allerede nå åpne og lukke hendene sine, og suge på tommelen. Tær og fingre får negler. Fosteret vokser flere millimeter hver dag. Hode er stort i forhold til resten av kroppen. Nå er hjertet endelig for det meste ferdigdannet, og bukorganene har kommet på plass. Hjernens forskjellige deler dannes også, dvs. storhjerne, lillehjerne, og hjernestamme. Hypofysen, en kjertel som vokser fra hjernen (hjernens sjef), blir syndlig i den 12. uken. I begynnelsen av utviklingen var hjernen og ryggmargen uthulte rør, med væske i. I 10-12 uke blir hulrommene mindre, fordi veggen har vokst så mye, men den vil aldri tettes helt. I 12 graviditetsuke er det tynne øyelokk på fosteret, som snart lukkes for først å åpne seg igjen når øyet er ferdigdannet.

Hvorfor gjør du slikt?? Tror du ikke det sitter mennesker her som faktisk har tatt abort og ikke akkurat gledet seg over dette? Tror du dette hjelper dem? Hva om, Elin, det sitter ei jente her, som har blitt voldtatt og blitt gravid, leser dette? Å lese dette gjør noe inni hampen vondt for ett menneske som alt har vært utsatt for grove overgrep mot kroppen sin, nå utfører jaggu du også overgrep mot hodet deres. Jeg er rimelig sikker på at de har banket seg selv nok mentalt, uten at folk, uten resepekt for andres kropp og sjel, skal denge dem!

Om disse vil vite om slikt, er det jo nok av slike sider og google som kan hjelpe dem til å denge seg selv videre. Vi trenger ikke å hjelpe dem! Scrolle over? Nei er ikke så lett det, når man holder på med selvskading...

Jeg er klar over at dere ikke vil diskutere abort på ett personlig nivå, vel, det er en høyst personlig sak, aborter.

Det er veldig synd og sikkert mye forskjeller rundt om i landet? Vi lærte ihvertfall om både prevansjon og abort på ungdomsskolen.

Det har faktisk mine barn å gjort, de er 11... hvor mye av dette tror du sitter i kroppen den dagen de er på sin første klassefest som 13? Hvor mye fornuft sitter igjen i et pikehode på 14 som er dødens forelsket i gutten på 16...

Og tror du, med din beste vilje at guttungen på 16 (som tror han er stor og tøff), klarer å gå på Rimi, og be om kondomer uten å rødme og dø av skrekk, mens han får ett ekstra blikk av damen i kassen som sier tusen ord? Eller hva med jenta på 13, tror du hun kan gå til sin mor uten skam og be om p-pille fordi idioten på 16 mener at man skal ha sex uten prevensjon.

Om folk ikke vil ha barn så respekterer og forstår jeg det helt og fullt! Jeg mener ikke at det er korttenkt av dere på noen måte, det er jo helt opp til dere. Men i det øyeblikket dere slurver/ikke er så nøye, "for man kan jo ta abort hvis det skulle gå galt" da er dere etter min mening korttenkte og uansvarlige.

Håper du ser forskjellen der.

Det er jeg enig med deg i!

En del innvilgede aborter etter 12 uker skyldes også at folk ikke har oppdaget graviditeten i tide.

Det er jammen ikke lett å få det etter 12 uke, ser du lenger ned sier at det er så lett med psykisk sykom. 1. kutt ut det vissvasset om at psykisk syke har så lett for å få ting gjennom. 2. Nei, det er ikke lettere for dem. Det vet jeg! Jeg har observert ett menneske i nær familie som desverre måtte bære frem ett barn og senere adoptere det bort... Hun var pyskisk syk og hadde papirer på det. Barnet ville ikke skade mor eller påføre henne noen skader! Dette er jo overhodet ikke ett grovt overtramp ala incest og voldtekt, så hva da? Åh ja, glemte vi diskuterer jo ikke personlige ting her

At folk sliter med beslutningen i ettertid sier vel sitt om at det ikke bare er en celleklump for folk. Jeg vet at mange sliter med tanker etterpå.

Jeg får stå frem jeg å: Ja det er klart jeg av og til tenker på barnet jeg aborterte når jeg var 19... men hva i all verden hadde det blitt av meg og barnet? Jajaja, jeg er klar over at mange får barn i ung alder og klarer seg fint osv. Jeg vet med meg selv at JEG ikke hadde greid det så bra som andre har gjort!

Og mens vi er gang med ekstreme tiltak rundt kvinner og egen kropp; hva med denne fordømte ammingen! Jeg fikset ikke det jeg, men siden jeg var så "heldig" og var ett litt spessielt tilfelle så, lå jeg på avdelingen til Gro Nylander (Guden av amming), der kom damen flere ganger om dagen og presset puppen min inn i munnen på barnet. At jeg var syk og sliten og slet med fødselsdepresjon, næsj se det driter vi i! Det var barnet det dreide seg om. For din kropp er brått ikke din egen lenger når du blir gravid! Da tilhører den alle andre.

Jeg mente viste en hel del jeg, men det provoserer meg at folk ikke kan ha respekt for andres kropp og sjel. Dobbelmoral! Se bare på spørsmålene jeg stiller Elin lenger opp. Tenker hun på at det sitter mennesker her som kanskje har det ekstremt vondt og plager seg selv med denne tråden, og så klarer hun å legge ut en beskrivelse på utviklingen. Mens hun samtidig vil beskytte ett annet liv, barnets liv.. Dobbeltmoral til tusen. Tenk litt, dette fosteret/barnet sitter fast i en kropp, en sjel, ett liv, ett menneske, en kvinne, man må ikke glemme henne på veien.

edit: tatt vekk ett ord og fylt inn på ett annet

[Inustaff]

For 13 år siden ble barnet til min bror tatt bort mot hans vilje.

Det med abort er personlig,og at sykehusene ikke tar etter 12-16 uker skal man ta med en klype salt.

Barnet i magen var 17 uker faktisk.

Her var det mormor i bildet som nærmest tvang datter til abort.Hva sier en ung jente til mor som snur ryggen til?

Det er helt klart mange tungtveiende grunner for abort,men jeg vet at holdninger er det mange av og det er for enkelt å ta abort synes jeg.

Ved spesielle tilfeller som incest,eller voldtekt vil jeg tro at det i seg selv er så ødeleggende at å bære frem barnet kan være forstyrrende for offeret over tid.Vi er så forskjellige..Jeg har lest om folk som bærer frem barn som følger av voldtekt,og respekterer dette.Likevel kan jeg aldri finne på å dømme noen som tar abort,uansett grunn.

Jeg kan si at jeg ikke liker det,og at jeg synes det er grusomt.

Det er faktisk mange som har det fælt i mange år etter abort.Jeg tror ikke det er lett for noen,uansett.

Klart det finnes alltid kyniske mennesker som bare kjører på med abort uten å tenke over hva som skjer,men jeg håper at de fleste tenker nøye på det og vurderer situasjonen i beste mening.

Det må være lov å si at man er imot abort,uten at man blir beskyldt for å være slem.

[PsychoLynx]

Jo, klart jeg kan. Men jeg har ikke lyst til å sitte og diskutere akkurat DIN abort med deg (i dette tilfelle Akitas), med mindre jeg blir spesifikt bedt om det. Jeg diskuterer på generelt grunnlag.

Du diskuterer på generelt grunnlag sier du, men det er DINE meninger vi får høre, er det ikke?

Hvorfor skal ikke du høre på meningene til dem som har gjennomgått dette, og faktisk kan forklare deg at ting ikke er så himla enkelt som det virker som i din verden?

Eventuelt en verden der man må ta ansvar for seg selv.

Ja, er det ikke akkurat det en person som tar abort gjør, når det absolutt ikke passet seg å få barn? (uansett grunn). Man tar iallefall ansvar for at man ikke setter til live et barn som kanskje er både uønsket og som mest sannsynlig ikke ville fått det bra i livet, fordi det absolutt ikke passet for mor....

Marit, som kunne hatt et barn på 13 år nå. Men nei, det passet ikke...

[Argyr]

Du diskuterer på generelt grunnlag sier du, men det er DINE meninger vi får høre, er det ikke?

Skal jeg fremlegge noen andres meninger mener du? Jeg prøvde jo på det i begynnelsen av tråden, jeg diskuterte kristendommens forhold til saken - men det var visst MINE meninger jeg skulle komme med. Hvor i all verden vil du?

Hvorfor skal ikke du høre på meningene til dem som har gjennomgått dette, og faktisk kan forklare deg at ting ikke er så himla enkelt som det virker som i din verden?

Mener du å si at jeg har innbilt meg at jeg diskuterer med noen i denne tråden? Er alle svarene egentlig i hodet mitt?

Ja, er det ikke akkurat det en person som tar abort gjør, når det absolutt ikke passet seg å få barn? (uansett grunn). Man tar iallefall ansvar for at man ikke setter til live et barn som kanskje er både uønsket og som mest sannsynlig ikke ville fått det bra i livet, fordi det absolutt ikke passet for mor...

Det kommer jo an på hvem man spør, og hvilket menneske man snakker om, eller hur?

[ipadda]

Men når er det greit og ta abort da?

Jeg er midt i studiene mine, hadde jeg blitt gravid (vi er en veldig produktiv familie, hvor flere av mine tanter (og min mor) har blitt gravide med både spiral, p-piller, kondom, hun ene tanten min har til og med blitt gravid to ganger etter hun steriliserte seg) så hadde valget vært enkelt: ABORT. Hvorfor? Jeg er alt for umoden til å ta meg av et barn, jeg har simpelten ikke NOE å tilby et barn. Jeg har ingen økonomi, ingen foreldre som hadde støttet meg, og mest sansynlig hadde jeg blitt værende alene med dette barnet.... (dog gjør jeg alt jeg kan på forhånd for å prøve å IKKE bli gravid, i og med at et barn er helt uønsket)

Jeg blir en smule irritert over at noen i det hele tatt kan finne på å si at dette er mord, at man blir en morder av å ta bort noe som aldri vet at det eksisterer. Husker du noe fra når du lå i livmoren til din mor? Neppe... Å ta vekk noe som er under 12 uker gammelt, uvitende om at det eksisterer, er for min del opp til hver enkelt. Jeg hadde, om jeg kom i den situasjonen tatt dette vekk. Uten og bry meg om hva du, eller dere, eller noen syns. Det er min kropp, mitt valg, og ingen, INGEN skal dømme meg for et valg jeg tar om MIN kropp!

[ElinT]

Nei, jeg ser ærlig talt ikke på det der som et barn, verken med utgangspunkt i bildet eller de biologiske utviklingstrinnene. Det er i beste fall et foster, men for meg er det ikke et rettssubjekt. Og DET er vel den uoverenskomsten som gjør at abortdebatter aldri vil bli uttømt, at en ikke så lett kan møtes i kompromiss. En må kanskje ende opp med å være enig om å være uenig om en del - også står en igjen med en mer eller mindre interessant moralsk diskusjon - og en hel bråte med fordommer, i begge leire, og det fordommene som er problemet her, ikke abortene. Etter min mening.

Vel, det er der vi er kraftig uenige, i mine øyne er det helt tydelig ett lite barn. Hvis jeg hadde sett på det som en "celleklump" som folk her kaller det så hadde jeg ikke hatt problemer med abort.

Du lever i en beskyttet verden, skjønner jeg...

Nei, jeg er oppvokst i en familie hvor vi fra vi var små lærte å ta ansvar for egne handlinger og tenke på konsekvensene av det man gjør.

Reality sjekk! Les hva Emma sier om 15-16-17 åringer som tror at sex er den eneste veien til en manns hjerte og da uten prevensjon...

Joda, jeg leste det, og er klar over at det skjer. Det er jo helt klart ille, men jeg mener at noe har sviktet alvorlig en plass når unge jenter tror de må ha sex med typen uten prevansjon for å bli elsket. Poenget mitt er da at det er noe som bør taes tak i, ungdommen kan ikke få for mye info om sex, prevansjon og abort. Jeg mener mer informasjon før uhellet skjer er veien å gå, ikke å "ufarlig gjøre" abort som løsning på problemene.

Hvorfor gjør du slikt?? Tror du ikke det sitter mennesker her som faktisk har tatt abort og ikke akkurat gledet seg over dette? Tror du dette hjelper dem? Hva om, Elin, det sitter ei jente her, som har blitt voldtatt og blitt gravid, leser dette? Å lese dette gjør noe inni hampen vondt for ett menneske som alt har vært utsatt for grove overgrep mot kroppen sin, nå utfører jaggu du også overgrep mot hodet deres. Jeg er rimelig sikker på at de har banket seg selv nok mentalt, uten at folk, uten resepekt for andres kropp og sjel, skal denge dem!

Om disse vil vite om slikt, er det jo nok av slike sider og google som kan hjelpe dem til å denge seg selv videre. Vi trenger ikke å hjelpe dem! Scrolle over? Nei er ikke så lett det, når man holder på med selvskading...

Hvis du har lest tråden så har du kanskje sett at det gang på gang blir snakket om små ubetydelige celle klumper. Grunnen til at jeg la ut det, var for å vise at det ikke er celle klumper. Det er jo derfor jeg er imot abort. Hadde det bare vært celle klumper, så hadde jeg gitt blaffen. Det var ikke meningen å denge noen, det var en grunn til at jeg la bildet i en link, så du kan velge selv om du vil se det eller ikke.

Det er vel fortsatt ett diskusjons forum dette? Hvis det bare er meningen å sitte å være enige og synes synd på hverandre så er det lurt å si fra om det med en gang så skal jeg holde meg unna jeg.

Og tror du, med din beste vilje at guttungen på 16 (som tror han er stor og tøff), klarer å gå på Rimi, og be om kondomer uten å rødme og dø av skrekk, mens han får ett ekstra blikk av damen i kassen som sier tusen ord? Eller hva med jenta på 13, tror du hun kan gå til sin mor uten skam og be om p-pille fordi idioten på 16 mener at man skal ha sex uten prevensjon.

Ja, fordi foreldre og skole bør sørge for at idioten på 16 og lille jenta på 13 er tilstrekkelig informerte. Dessuten burde idioten på 16 bures inne, men det er en annen diskusjon.

Jeg mente viste en hel del jeg, men det provoserer meg at folk ikke kan ha respekt for andres kropp og sjel. Dobbelmoral! Se bare på spørsmålene jeg stiller Elin lenger opp. Tenker hun på at det sitter mennesker her som kanskje har det ekstremt vondt og plager seg selv med denne tråden, og så klarer hun å legge ut en beskrivelse på utviklingen. Mens hun samtidig vil beskytte ett annet liv, barnets liv.. Dobbeltmoral til tusen. Tenk litt, dette fosteret/barnet sitter fast i en kropp, en sjel, ett liv, ett menneske, en kvinne, man må ikke glemme henne på veien.

edit: tatt vekk ett ord og fylt inn på ett annet

Beklager å ha provosert deg, det var ikke meningen. Jeg vet at det finnes mange jenter som har det vondt etter abort, men det er fortsatt en diskusjon på ett diskusjons forum, da må man regne med at folk har forskjellige meninger.

Jeg har selv en type diskusjoner jeg alltid holder meg unna- diskusjoner om narkomane. Jeg har selv en i nær familie (som jeg er fryktelg glad i) som er narkoman og jeg blir fryktelig såret, lei meg og plaget av sånne diskusjoner. Derfor holder jeg meg alltid borte fra disse, det kan være fryktelig vondt når man tar alt andre skriver helt personlig.

[ipadda]

Beklager å ha provosert deg, det var ikke meningen. Jeg vet at det finnes mange jenter som har det vondt etter abort, men det er fortsatt en diskusjon på ett diskusjons forum, da må man regne med at folk har forskjellige meninger.

Jeg har selv en type diskusjoner jeg alltid holder meg unna- diskusjoner om narkomane. Jeg har selv en i nær familie (som jeg er fryktelg glad i) som er narkoman og jeg blir fryktelig såret, lei meg og plaget av sånne diskusjoner. Derfor holder jeg meg alltid borte fra disse, det kan være fryktelig vondt når man tar alt andre skriver helt personlig.

Men det er viktig å kunne skille mellom personlig erfaringer, og diskusjoner på generelt basis. Jeg har 3 tanter som er narkomane, den fjerde forsvant i narkogjeld (forsvant som i død, eller sporløst forsvunnet), du må rett og slett lære deg og skille mellom det du opplever, og andres meninger. Du har erfaring, og kan leve lenge på den, de fleste vet ikke engang hva de snakker om når det kommer til narkotika.

Jeg føler med deg!

Beklager OT.

[ElinT]

Men det er viktig å kunne skille mellom personlig erfaringer, og diskusjoner på generelt basis. Jeg har 3 tanter som er narkomane, den fjerde forsvant i narkogjeld (forsvant som i død, eller sporløst forsvunnet), du må rett og slett lære deg og skille mellom det du opplever, og andres meninger. Du har erfaring, og kan leve lenge på den, de fleste vet ikke engang hva de snakker om når det kommer til narkotika.

Jeg føler med deg!

Beklager OT.

Vel, poenget mitt var ikke hvordan jeg takler mitt "problem" ,poenget var at jeg holder meg unna diskusjoner hvor jeg ikke klarer å la vær å ta ting personlig. Men takk for omtanken