Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase er akkurat passe?


ida

Recommended Posts

Har møtt en fyr (Marius? ;) ) som trener AG med sine whippeter i Frognerparken. De trener, da...

Det er mye som går an, og jeg tviler ikke på at en whippet kan ha det gøy med agility :P Men hvis du har en interesse for å leke deg med diverse hundesporter, vil en gjennomsnittlig whippet dele den samme interessen? Når jeg leser om rasen (f.eks her) er det ikke det inntrykket jeg sitter igjen med. Hadde vært interessant å høre hva whippetfolket tenker om saken?

Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet. :lol:

Sjokoladepuddel :P (Jeg er sjokoholiker og vil ha flere kilo :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra en lengre tur, hvor vi bl.a hadde første presentasjon av ag-hindrene på Stella. Vet ikke hva de heter, men mønet?, ringen? og langgang/bro? er nå forsert med største selvfølge og Stella synes det var supermoro! Har aldri sett henne bli så gira på noe før, hun spratt rundt og klarte nesten ikke vente på mitt signal før hun pilte over et hinder. Så nå har hun hvertfall overbevist meg om at ag må vi trene etterhvert :P

Jeg skulle jo egentlig ha mellom, da jeg synes størrelsen er bedre, men angrer ikke et sekund, Stella er absolutt stor nok til det meste, og samtidig er hun så utrolig god å ha på magen når vi koser på sofan :wub:

Nå er hun klissvåt og skitten, veldig lite puddel, men bare sååå god :P

Det var dagens puddelskryt, skal gi meg nå ;)

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kooiker? Har ikke lest gjennom alt så nøye, men kooiker ser nesten ut til å passe deg hvis ikke jeg tar feil? :P

Tanken har slått meg...

Jeg kan jo nevne engelsk springer ;)

Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knis, jeg synes berneren er akkurat passe, og særdeles hendig på buss og tog - så stor at få klarer å tråkke på den, men likevel søt nok til at de fleste ikke blir redde og løper av bussen.

Også kan de være veldig små inni seg, om du tror størrelsen blir et problem, altså!

For å være litt seriøs - det er mange raser som kan passe for deg, høres det ut som. Vanskelig å komme med konkrete forslag, men berneren kalles jo gjerne for en potet - kan brukes til det meste. Blir neppe noen Norgesmester, men har veldig moro med aktivisering og å jobbe for/med eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en omgjengelig hund.

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Vi har bare truffet kule kooikere, vi, men jeg har også hørt at de kan være litt sure eller sære.

Hva med en Norsk buhund. De klarer lange turer, de har pels som er enkel å holde, burde være enkle å trene i både lydighet, spor og agillity.

Det er jo skikkelig politisk korrekt med en norsk rase. Vakre er de også, men av en eller annen grunn vil jeg ikke ha buhund. Ingen grunn, egentlig.

Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Det er vel vanskelig å få tak i tisper fordi det er en liten rase og som med andre raser, er det ofte tispene som går først. Etter nesten fjorten år med bedlington er det klart jeg kan klippe. Jeg klippet med saks, bortsett fra på de partiene som skulle være barbert. Helt enig i at utstillingsklipp er unødvendig til hverdags, men et visst bedlingtonpreg er nå finest, da.

De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Enig i denne, egentlig. Var jo en som kom ut av lydighetsringen for å glefse Baghera litt i ansiktet (dødsønske, heh) en gang. Heldigvis for den, så er ikke Baghera den som tar igjen SÅ fort, han bare kjefta det lille dyret tilbake i ringen igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Whippeten er vakker. Det er vel lov å ønske seg noe bare fordi det er så nydelig. ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlisser burde da ikke være vanskelig å få tak i.. Kennel Borasalino holder til i Skiptvet en times tid fra Oslo, Blue Light på Magnor og Symretoppen i Ski ;) (ja jeg er litt intr i rasen selv da jeg har jobbet som kenneelhjelp for Borasalino i min ungdom :P ) Kunne tenke meg en bedliss selv jeg.. Sammen med Kooiker, Khromforländer, whippet, australsk terrier og norfolk terrier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Løvchen er "meget hengiven og lojal, oppmerksom og mottagelig, alltid bekvem, kan være rolig og diskret når ønsket. Et direkte og mykt blikk uttrykker ønsket om å gjøre det som ventes". Den er også "intelligent, munter med et livlig våkent uttrykk. Robust med god benstamme, kor velproporsjert kropp. Høyt båret hode og tydelig opptrukket buk. Stolte og bestemte bevegelser, understreket av bølgende man pga løveklippen. De uklippete områder skal være helt naturlige og under ingen omstendighet formet. Løveklippingen obligatorisk på utstilling." Størrelse og vekt: Mankehøyde: 26 - 32 cm +/- 1 cm, Vekt: ca 6 kg (Alt i kursiv har jeg "lånt" fra Canis.)

85004917.JPG

Bildet er lånt fra dkimages.com.

Du kan lese mer om Løvchen her: http://animal.discovery.com/breedselector/...file.do?id=1540

Jeg mente Corgi som i Corgi ja, det skiller litt mellom Welsh Corgi Cardigan og Welsh Corgi Pembroke, den ene varianten (husker ikke hvilken..) er mer knyttet til Vestgötaspests enn den andre og var en viktig del i å forme rasen. Cardigan og Pembroke skiller også litt på utseende, kort eller lang hale, farge og tyngre eller lettere bygning om jeg husker rett. Men liker du Vestgötapsets er det jo likegreit å gå for originalen i grunn. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Dansk-svensk gårdshund. Hendig størrelse, burde ikke være noe problem med andre hunder og dyr ettersom den opprinnelig er en gårdshund, utholdende på turer, passer til både agility, LP og stort sett hva du måtte ønske...

Her finner du litt om rasen pluss mange fine bilder:

http://rdsg.no/Rasen.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Ja, løwchen er en interessant rase. Mener ikke å kuppe tråden, men det er kanskje ikke helt OT heller: Har du noen (personlig) formening om forskjellene i gemyttet på løwchen og havanais? Det er jo to raser som ser ut til å ha veldig mye til felles. Skulle jeg hatt en annen bichonrase enn havanais, hadde det vel blitt løwchen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at havanaisen og løwchen er veldig like i gemyttet. En del jeg kjenner kunne tenkt seg en løwchen, men synes ikke noe om klippen. (De vil gjerne stille ut hunden.) Da pleier jeg å si at da kan de jo se på havanaisen, da de er ganske like. Er på trening med noen havanaisere og det jeg kanskje kan se er at de hopper ikke så mye, de holder seg mer på bakkenivå enn løwchen. Det største "problemet" med løwchen i utstillingssammenheng er å få de til å gå på fire, men det går med trening. De hopper ikke mer enn andre på folk, men de hopper rett opp og ned. Datteren min sier at det ser ut som de hopper på trampoline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Nja, de er jo gjerne mer disponert for det enn mange andre raser, men det betyr ikke at alle har det. Man kan unngå mye ved å rense ørene av og til, samt passe på at det er kortklipt rundt øregangen for å gjøre det mindre tett.

Orry har ikke hatt øreproblemer på flere år, etter at jeg begynte med helt enkel forebygging. Norma får infeksjoner nedi der nå og da, men nå er hun unormalt trang i øra og (:blink:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...