Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase er akkurat passe?


ida

Recommended Posts

Har møtt en fyr (Marius? ;) ) som trener AG med sine whippeter i Frognerparken. De trener, da...

Det er mye som går an, og jeg tviler ikke på at en whippet kan ha det gøy med agility :P Men hvis du har en interesse for å leke deg med diverse hundesporter, vil en gjennomsnittlig whippet dele den samme interessen? Når jeg leser om rasen (f.eks her) er det ikke det inntrykket jeg sitter igjen med. Hadde vært interessant å høre hva whippetfolket tenker om saken?

Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet. :lol:

Sjokoladepuddel :P (Jeg er sjokoholiker og vil ha flere kilo :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
Skal jeg ha puddel, skal det være to kilo sjokoladedame. Ikke noe annet.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra en lengre tur, hvor vi bl.a hadde første presentasjon av ag-hindrene på Stella. Vet ikke hva de heter, men mønet?, ringen? og langgang/bro? er nå forsert med største selvfølge og Stella synes det var supermoro! Har aldri sett henne bli så gira på noe før, hun spratt rundt og klarte nesten ikke vente på mitt signal før hun pilte over et hinder. Så nå har hun hvertfall overbevist meg om at ag må vi trene etterhvert :P

Jeg skulle jo egentlig ha mellom, da jeg synes størrelsen er bedre, men angrer ikke et sekund, Stella er absolutt stor nok til det meste, og samtidig er hun så utrolig god å ha på magen når vi koser på sofan :wub:

Nå er hun klissvåt og skitten, veldig lite puddel, men bare sååå god :P

Det var dagens puddelskryt, skal gi meg nå ;)

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kooiker? Har ikke lest gjennom alt så nøye, men kooiker ser nesten ut til å passe deg hvis ikke jeg tar feil? :P

Tanken har slått meg...

Jeg kan jo nevne engelsk springer ;)

Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knis, jeg synes berneren er akkurat passe, og særdeles hendig på buss og tog - så stor at få klarer å tråkke på den, men likevel søt nok til at de fleste ikke blir redde og løper av bussen.

Også kan de være veldig små inni seg, om du tror størrelsen blir et problem, altså!

For å være litt seriøs - det er mange raser som kan passe for deg, høres det ut som. Vanskelig å komme med konkrete forslag, men berneren kalles jo gjerne for en potet - kan brukes til det meste. Blir neppe noen Norgesmester, men har veldig moro med aktivisering og å jobbe for/med eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en omgjengelig hund.

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Vi har bare truffet kule kooikere, vi, men jeg har også hørt at de kan være litt sure eller sære.

Hva med en Norsk buhund. De klarer lange turer, de har pels som er enkel å holde, burde være enkle å trene i både lydighet, spor og agillity.

Det er jo skikkelig politisk korrekt med en norsk rase. Vakre er de også, men av en eller annen grunn vil jeg ikke ha buhund. Ingen grunn, egentlig.

Jeg synes selvfølgelig at en liten dverg/mellom puddelprinsesse/prins hadde passet deg bra og med egen maskin minimeres pelsstellet veldig. Blir vonde hender et problem (tro meg - kjenner til det) er det ikke verre enn at maskinkyndige venner kan snaue pelsen av, og for et bedre resultat finnes det hundefrisører heldigvis. ;) Det samme gjelder vel i grunn for Bedlisen?

Sølve er forresten blitt kompis med en liten Bedlisjente. Hun er alldeles nydelig og holdes i rufsehund frisyre slik at pelsstellet er praktisk og fort gjort. I følge eierene er det vrient å få tak i tispe på denne rasen, de måte langt inni Sverige for å få tak i den frøkna, hannhunder er visstnok lettere å få tak i Norge - ikke vet jeg.

Har du vurdert Løvchen? MollyC kan sikkert fortelle deg mer enn jeg kan, men jeg har falt veldig for rasen - kvikke, morsomme hunder som passer din beskrivelse veldig bra. :P

En annen liten, men likevel stor hund er Corgi Cardigan/Pembroke - herlige hunder med lite pelsstell, godt gemytt og lite sykdommer. Kanskje litt lange for agility, men på hobbybasis burde det ikke være noe problem.

Det er vel vanskelig å få tak i tisper fordi det er en liten rase og som med andre raser, er det ofte tispene som går først. Etter nesten fjorten år med bedlington er det klart jeg kan klippe. Jeg klippet med saks, bortsett fra på de partiene som skulle være barbert. Helt enig i at utstillingsklipp er unødvendig til hverdags, men et visst bedlingtonpreg er nå finest, da.

De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg styrt unna kooikeren. Der er det mye agressivitet ute og går. Også tenker jeg at hvis du vil ha en hund som du kan gå lange tur med på tross av 2 meter snø så bør du kanskje velge noe med pels?

Enig i denne, egentlig. Var jo en som kom ut av lydighetsringen for å glefse Baghera litt i ansiktet (dødsønske, heh) en gang. Heldigvis for den, så er ikke Baghera den som tar igjen SÅ fort, han bare kjefta det lille dyret tilbake i ringen igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kan fort syns mange og lange repetisjoner bli kjedelige ja, så sånn sett er det mye riktig i den rasebeskrivelsen. MEN så lenge man tilpasser treningen dette, så er det ikke noe problem. Jeg trener LP med min whippet, og vi syns det er gøy begge to. Tror ikke man skal ha ambisjoner om å komme høyere enn kl 2, men for en som kun trener for moro skyld er jo ikke dette noe hinder. Sjekk forøvrig www.whippet.no for en rasebeskrivelse som hvertfall jeg syns er riktigere;-)

Whippeten er vakker. Det er vel lov å ønske seg noe bare fordi det er så nydelig. ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlisser burde da ikke være vanskelig å få tak i.. Kennel Borasalino holder til i Skiptvet en times tid fra Oslo, Blue Light på Magnor og Symretoppen i Ski ;) (ja jeg er litt intr i rasen selv da jeg har jobbet som kenneelhjelp for Borasalino i min ungdom :P ) Kunne tenke meg en bedliss selv jeg.. Sammen med Kooiker, Khromforländer, whippet, australsk terrier og norfolk terrier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De utheva rasene vet jeg ikke hva er. Men hvis det er corgi som i corgi, tror jeg heller jeg vil ha vestgøtaspets. De er herlige og omgjengelige hunder. :P

Løvchen er "meget hengiven og lojal, oppmerksom og mottagelig, alltid bekvem, kan være rolig og diskret når ønsket. Et direkte og mykt blikk uttrykker ønsket om å gjøre det som ventes". Den er også "intelligent, munter med et livlig våkent uttrykk. Robust med god benstamme, kor velproporsjert kropp. Høyt båret hode og tydelig opptrukket buk. Stolte og bestemte bevegelser, understreket av bølgende man pga løveklippen. De uklippete områder skal være helt naturlige og under ingen omstendighet formet. Løveklippingen obligatorisk på utstilling." Størrelse og vekt: Mankehøyde: 26 - 32 cm +/- 1 cm, Vekt: ca 6 kg (Alt i kursiv har jeg "lånt" fra Canis.)

85004917.JPG

Bildet er lånt fra dkimages.com.

Du kan lese mer om Løvchen her: http://animal.discovery.com/breedselector/...file.do?id=1540

Jeg mente Corgi som i Corgi ja, det skiller litt mellom Welsh Corgi Cardigan og Welsh Corgi Pembroke, den ene varianten (husker ikke hvilken..) er mer knyttet til Vestgötaspests enn den andre og var en viktig del i å forme rasen. Cardigan og Pembroke skiller også litt på utseende, kort eller lang hale, farge og tyngre eller lettere bygning om jeg husker rett. Men liker du Vestgötapsets er det jo likegreit å gå for originalen i grunn. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Dansk-svensk gårdshund. Hendig størrelse, burde ikke være noe problem med andre hunder og dyr ettersom den opprinnelig er en gårdshund, utholdende på turer, passer til både agility, LP og stort sett hva du måtte ønske...

Her finner du litt om rasen pluss mange fine bilder:

http://rdsg.no/Rasen.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også, som LivB, at løwchen måtte kunne passe. Jeg har to tisper og de er helt herlige. Veldig forskjellige egentlig, men rasetypiske i alt de foretar seg. De er lettlærte og elsker å være med på alt. Hendig størrelse, muntre og livlige, ingen skepsis eller agressjon til andre hunder eller dyr for øvrig, elsker mennesker, små eller store, lar seg greit passe av andre. Har ikke opplevd noen separasjonsangst eller andre problemer, som vi leser mye om her på forumet. (Kan jo være at det ikke skjer, for jeg forventer alltid med valper at ting går greit, tenker ikke på hva som kan skje og leter ikke etter ting som kan gå galt.) Kan være med på lange turer uten problem.

Som i alle andre raser kan man jo få hunder som skeptiske og ”redde”, men det er et fåtall. Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg valgte løwchen som rase nr. 2 her.

En annen ting som jeg synes er viktig er at i rasemiljøet finner man bare hyggelige og hjelpsomme folk, hvor man kan spørre om hva som helst.

Når det gjelder det å få tak i tispe, kan du ha rett. Det er født få tisper og "mange" hannhunder det siste året.

Ja, løwchen er en interessant rase. Mener ikke å kuppe tråden, men det er kanskje ikke helt OT heller: Har du noen (personlig) formening om forskjellene i gemyttet på løwchen og havanais? Det er jo to raser som ser ut til å ha veldig mye til felles. Skulle jeg hatt en annen bichonrase enn havanais, hadde det vel blitt løwchen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at havanaisen og løwchen er veldig like i gemyttet. En del jeg kjenner kunne tenkt seg en løwchen, men synes ikke noe om klippen. (De vil gjerne stille ut hunden.) Da pleier jeg å si at da kan de jo se på havanaisen, da de er ganske like. Er på trening med noen havanaisere og det jeg kanskje kan se er at de hopper ikke så mye, de holder seg mer på bakkenivå enn løwchen. Det største "problemet" med løwchen i utstillingssammenheng er å få de til å gå på fire, men det går med trening. De hopper ikke mer enn andre på folk, men de hopper rett opp og ned. Datteren min sier at det ser ut som de hopper på trampoline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine, men har de ikke endel øreproblemer?

Nja, de er jo gjerne mer disponert for det enn mange andre raser, men det betyr ikke at alle har det. Man kan unngå mye ved å rense ørene av og til, samt passe på at det er kortklipt rundt øregangen for å gjøre det mindre tett.

Orry har ikke hatt øreproblemer på flere år, etter at jeg begynte med helt enkel forebygging. Norma får infeksjoner nedi der nå og da, men nå er hun unormalt trang i øra og (:blink:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...