Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få være valp


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvor mye skal man putte inn i hodet på en valp liksom? :blink:

Jeg tror ikke hjernen til valpen sprenger dersom den lærer seg at det nytter å sette seg for å få matskålen, enn å stå å tigge. Eller at det lønner seg å følge spor riktig vei, og ikke sulle rundt og gå bakspor. Eller at det nytter å plukke opp neseprøve i stedet for å suse rundt og gjøre andre ting.

Valper lærer hele tiden, det handler vel bare om man legger læringen til rette for seg selv og senere bruk, eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge er hunden valp og når skal man stille krav ?

Hvorfor blir ofte unghund stjerne borte når de blir voksne ?

Tror det er dette PsychoLynx prøver å gjøre en diskusjon rundt.

Hvor lenge skal valpen få lov til å være valp før man stille krav ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge er hunden valp og når skal man stille krav ?

Hvorfor blir ofte unghund stjerne borte når de blir voksne ?

Tror det er dette PsychoLynx prøver å gjøre en diskusjon rundt.

Hvor lenge skal valpen få lov til å være valp før man stille krav ?

hehe, ja så enkelt kunne det skrives! hehe. Takk :blink:

Og 2ne, hmmm ja ok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og 2ne, hmmm ja ok

Hmm hva da? Valper sover 20 timer i døgnet, og leker 3 - da har du en time på deg i løpet av et døgn å putte noe i hodet på den. Det er mulig at det er altfor mye for enkelte hunde-eiere, men valpene klarer det som regel helt fint..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hmm hva da? Valper sover 20 timer i døgnet, og leker 3 - da har du en time på deg i løpet av et døgn å putte noe i hodet på den. Det er mulig at det er altfor mye for enkelte hunde-eiere, men valpene klarer det som regel helt fint..

OT:Tuller du? Kan du sende den boka hvor det står til Alva, for det har hun ikke fått med seg.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:Tuller du? Kan du sende den boka hvor det står til Alva, for det har hun ikke fått med seg.. :ahappy:

*kremt* Ok da, noen valper bytter ut noen timer søvn med lek? *kikke på Norris* ;)

---

Sånn bortsett fra det, så finnes det ikke noe fasitsvar på det Marit lurer på, vel? Når slutter hunden å være valp, f.eks.. Det er jo litt forskjeller, både mellom rasene - små raser er som regel voksne før store raser, og mellom individene - Dinamor f.eks, var neppe valp så innmari lenge.. Mens Norris fortsatt er valp, 13 mnd gammel..

Når stiller man krav til hunden - jeg er skikkelig skeptisk til å svare på det, kjenner jeg, for folk definerer "krav" på forskjellige måter, eller kanskje forskjellene ligger mer i hva man legger i hva som skjer når kravene ikke innfris?

Sant, jeg har f.eks fra dag 1 krevd av Norris at når jeg sier at det er nok, så er det nok, men konsekvensen av å ikke høre når jeg sier "nok" er jo ikke så innmari mye mer enn at hun enten må leke alene, eller blir holdt fast. Pr i dag så krever jeg at hun jobber med meg når jeg sier at vi skal jobbe, men konsekvensen for å være ukonsentrert er at hun må sitte i bilen, liksom.. Hun får neppe noen varige men på sjela av det, og hun blir neppe pressa for hardt heller?

Jeg har trent Nora fra dag 1, jeg.. Slipp, å gå på venstre side, kontakt, dekk (vi glemte dessverre "sitt"), å komme når jeg roper, å bli håndtert - alt det har vi trent på siden jeg henta henne.

Å gå på plass har hun gjort siden hun var 4 mnd, det ble shapet inn når hun fortsatt kunne være løshund på tur. Slipp lærte hun ved at jeg bytta leker med mat (og hun er heldigvis like glad i mat som lek), hun har stort sett alltid fått belønning for å ta kontakt, men konsekvensen for å ikke gjøre noe av dette, er jo ganske enkelt at hun ikke får belønning.

Spørsmålet - for min del ihvertfall - er ikke hva hunden har lært innen den er året, men hvordan den har lært det, og hva som skjer når den ikke gjør det den har lært. Og for min valp så har hun lært alt via lek eller shaping, og den eneste konsekvensen er at hun ikke får trene mer.. Det tåler selv valper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror valper har godt av å trene og lære jeg, så lenge det skjer på valpens premisser og at man er klar over at det bare er en valp man har imellom hendene og ikke en fullvoksen hund. Valper er jo så utrolig lærevillige og tilpasningsdyktige og suger jo til seg alt som en svamp(!) så jeg tror også man kan tjene mye på å lære inn litt forskjellig helt fra begynnelsen av. Jeg har inntrykk av at det sitter som støpt det de lærer da. Utgangsstilling var f.eks noe My lærte tidlig, og det er noe hun ikke bruker en eneste kalori på å utføre. Jeg begynte tidlig med bli-øvelser også og hun er veldig flink til det også. Også trente vi mye triks og moro-ting, og det har gjort henne aktiv og veldig oppfinnsom av seg - og hun er en fryd å trene med. :whistle: Men viktigst av alt så lekte jeg med henne overalt og hele tiden, med alle slags forskjellige gjenstander, og nå har jeg en hund som gjør alt for å leke litt med meg - og hun leker med hva som helst.. Jeg vet ikke om det hadde vært like sterkt hos henne hvis jeg ikke hadde bygd det opp slik som jeg gjorde da hun var så ung.

Det eneste jeg tror man burde tenke litt på er å ikke overtrene (trene ALT så fort som mulig og så mye som mulig) fra de er små valper. Da tror jeg kanskje man kan gå på en smell når hunden vokser til og vil kreve enda mer aktivisering og aktivitet for å være fornøyd. Jeg var mer aktiv på spor-fronten med My i fjor da hun var liten valp enn i år siden vi har flyttet og bor lengre unna bra sporterreng, men hadde jeg gått spor med henne hver eneste dag tror jeg kanskje jeg hadde fått et lite problem når vi hadde flyttet og hun ikke fikk gjøre det mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...