Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser hunden din så mye den vil?


Spising  

98 stemmer

  1. 1.

    • Ja den spiser akkurat så mye mat den vil ha
      26
    • Nei da blir den alt for tykk
      49
    • Nei pga andre årsaker
      23


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gjort begge deler med samme hund og det har fungert fint.

Da hun var unghund, ca 1-2 år hadde hun såkalt fri tilgang - mer av latskap (fra min side) enn noe annet. Vi bodde slik en sommer at hun kunne være ute så mye hun ville hele døgnet rundt, mens jeg jobbet som røkter like ved (samme gårdstun) og sto opp tidligere enn hun var konfortabel med - late frøkna :icon_cry: . Det endte med at jeg bare dro på jobb og lot døra stå åpen, så kom hun gjespende og strekkende inn i fjøset etter en time eller to når jeg akkuratt var ferdig med melkinga for å få en skvett til frokost. :lol:

Jeg jobba også på kvelden, og det ble ofte litt aktivitet med beitevedlikehold og slikt så jeg syns det passa dårlig med vanlig kveldsfôring. Derfor satt jeg bare frem en stor skål så kunne hun gjøre som hun ville. Siden friforing fungerte greit fortsatt jeg kanskje et år.

Men nå er tuppa kastrert, legger lett på seg - og får et rasjonert måltid til någelunde fast tid hver dag. Fordelen er at man får mer kontroll over når de spiser og hvor mye.

Jeg merker stor forskjell i spiseadferden hennes og jeg tror hovedsakelig det er som følge av enkel tilgang vs. etterspørsel. Nå maser hun når hun syns jeg begynner å gå over tiden, kaster hun seg over maten, og mener at hun får ALT for lite - men for noen år siden kunne jeg fylle på noen liter som kunne stå i flere dager uten at hun spiste mer enn nødvendig.

Det skal sies at hun i mellomtiden har bodd sammen med to glupske (les:normale...) labradorer og har kanskje plukket opp et og annet derfra... :getlost:

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

"Nei, for da blir hunden for feit". Blondie er utstillings og agility hund, så om hun hadde vært overvektig hadde det vært dårlig for begge deler. Jeg gir henne skalk til frokost og en viss menge tørrfor blandet med våtfor til middag.

Skrevet

Theo har alltid tilgang til mat - slik som jeg har! Men nå har han blitt kastrert så må følge litt med på han nå.

Det vil ikke si at han alltid har mat i skålen sin. men hvis han tusler bort til den og den er tom. så fyller jeg på litt. Stakars dyret skal ikke gå rundt å være sulten!

Skrevet

Ikke akkorat fri tilgang da hun får nå en for kopp for dagen og spises ikke den opp står den til dagen etter.Kan jo bli sulten!hehe.Er en smule småspist så inge fare for spise til hun sprekker nei!

Hun foretrekker spise på kvelden men,har jeg hatt en matglad hund synes jeg 2 måltider dagen er bra.

Skrevet

Hahaha... Nei, her nytter det ikke med fri tilgang på mat... Ikke for noen, for da blir det som ikke de andre tar spist opp av Roma. Hun er matvrak, og legger på seg om hun så mye som ser på en kule ekstra :icon_cry:

Valpen har fri tilgang på mat når vi er tilstede, men om vi lar de være alene, så tar vi vekk hans skål. Gigi får så mye hun vil, da hun er ganske tynn og matvegrer en del... Så når hun er sulten så får hun gjerne litt ekstra i skålen, slik at hun får det hun trenger...

Her i huset får de stort sett 2 måltider for dagen, 1 til frokost og 1 til sen middag/kvelds.

Skrevet

Jeg svarte ikke på pollen fordi det varierer sånn. Når vi fikk henne fikk hun spise det hun ville ha. Da var hun veldig spinkel (og ung...) og hadde dårlig matlyst. Nå har hun fått mer voksen kropp, og kan ikke lenger få ubegrenset med mat. Hun har enda litt dårlig matlyst, men nå posjonerer jeg ut slik at hun får to ganger om dagen og en viss posjon. Jeg veier ikke opp maten (hun får NP), men ser an hva hun trenger for å bli passe mett og hvordan hun er i hold. Nå har hun fått mindre en periode da hun ble tykk i forbindelse med skade og ro... Ser alltid an holdet og aktivitet når jeg fórer.

Skrevet

Svarte nei.

Hampus hadde nok spist seg til døde, han har en matlyst tilsvarende hesten jeg har på stallen.

Og liker alt av mat.

Så han fores etter hold, og nå har vi funnet en gylden middelvei der han er rimelig mett og ser bra ut.

Linus fores på samme måte.

han ville nok spist MYE V&H om han hadde fått lov.

Mens kveldsen som består av tørrfor ikke alltid spises opp.

Og da blir den tatt bort.

Dels fordi Hampus tar den ved første anledning, og dels fordi Linus ikke alltid er like sulten rett og slett.

Da spesielt de dagene vi har vært på trening og godbitene har sittet løst...

Skrevet

Oscar får det han vil ha, men fordelt på to måltider om dagen, han spiser veldig lite og har ikke vondt av å evt. få for mye mat..

Karma gir jeg etter mål tre ganger daglig nå i valpetida.

Skrevet

De får spise så mye de vil av tørrfor, legger ikke på seg så de blir tjukke eller spiser for lite så de blir tynne. Hadde jeg brukt V&H hadde de fått to måltider om dagen.

Skrevet

Jeg lurer på om mange av de som spiser lite og tregt og har dårlige "matvaner" kanskje ville spist litt mer om dett ikke hadde vært "forsyn deg selv"? Vi er av den litt slemme sorten, her får hundene matskåla, spiser de ikke så forsvinner den igjen fort. Og det samme skjer på hunder vi passer. Det tar ikke lange tida før selv de mest småspiste hundene hiver innpå maten sin med lyst når de får den servert. Trenger bare plukke bort matskåla noen få ganger før de tar hintet. De hundene som kom hit skikkelig småspiste har vi levert tilbake glupske, og de fleste eierene er faktisk veldig fornøyde med det :lol:

Man skal jo selvfølgelig selv få velge hva som passer til en selv, men jo mer man diller og lar hunden få styre, jo mer vil den jo stortsett styre..

Skrevet

Mailin: den metoden tok vi i bruk da hunden var valp og ikke var nevneverdig interessert i å spise. Tror vi tok bort skåla to ganger, siden da har hun spist med liv og lyst :lol: Etter vi begynte med VH har ikke manglende matlyst vært noe problem i det hele tatt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...