Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser hunden din så mye den vil?


Spising  

98 stemmer

  1. 1.

    • Ja den spiser akkurat så mye mat den vil ha
      26
    • Nei da blir den alt for tykk
      49
    • Nei pga andre årsaker
      23


Recommended Posts

Jeg har gjort begge deler med samme hund og det har fungert fint.

Da hun var unghund, ca 1-2 år hadde hun såkalt fri tilgang - mer av latskap (fra min side) enn noe annet. Vi bodde slik en sommer at hun kunne være ute så mye hun ville hele døgnet rundt, mens jeg jobbet som røkter like ved (samme gårdstun) og sto opp tidligere enn hun var konfortabel med - late frøkna :icon_cry: . Det endte med at jeg bare dro på jobb og lot døra stå åpen, så kom hun gjespende og strekkende inn i fjøset etter en time eller to når jeg akkuratt var ferdig med melkinga for å få en skvett til frokost. :lol:

Jeg jobba også på kvelden, og det ble ofte litt aktivitet med beitevedlikehold og slikt så jeg syns det passa dårlig med vanlig kveldsfôring. Derfor satt jeg bare frem en stor skål så kunne hun gjøre som hun ville. Siden friforing fungerte greit fortsatt jeg kanskje et år.

Men nå er tuppa kastrert, legger lett på seg - og får et rasjonert måltid til någelunde fast tid hver dag. Fordelen er at man får mer kontroll over når de spiser og hvor mye.

Jeg merker stor forskjell i spiseadferden hennes og jeg tror hovedsakelig det er som følge av enkel tilgang vs. etterspørsel. Nå maser hun når hun syns jeg begynner å gå over tiden, kaster hun seg over maten, og mener at hun får ALT for lite - men for noen år siden kunne jeg fylle på noen liter som kunne stå i flere dager uten at hun spiste mer enn nødvendig.

Det skal sies at hun i mellomtiden har bodd sammen med to glupske (les:normale...) labradorer og har kanskje plukket opp et og annet derfra... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

"Nei, for da blir hunden for feit". Blondie er utstillings og agility hund, så om hun hadde vært overvektig hadde det vært dårlig for begge deler. Jeg gir henne skalk til frokost og en viss menge tørrfor blandet med våtfor til middag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Theo har alltid tilgang til mat - slik som jeg har! Men nå har han blitt kastrert så må følge litt med på han nå.

Det vil ikke si at han alltid har mat i skålen sin. men hvis han tusler bort til den og den er tom. så fyller jeg på litt. Stakars dyret skal ikke gå rundt å være sulten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkorat fri tilgang da hun får nå en for kopp for dagen og spises ikke den opp står den til dagen etter.Kan jo bli sulten!hehe.Er en smule småspist så inge fare for spise til hun sprekker nei!

Hun foretrekker spise på kvelden men,har jeg hatt en matglad hund synes jeg 2 måltider dagen er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha... Nei, her nytter det ikke med fri tilgang på mat... Ikke for noen, for da blir det som ikke de andre tar spist opp av Roma. Hun er matvrak, og legger på seg om hun så mye som ser på en kule ekstra :icon_cry:

Valpen har fri tilgang på mat når vi er tilstede, men om vi lar de være alene, så tar vi vekk hans skål. Gigi får så mye hun vil, da hun er ganske tynn og matvegrer en del... Så når hun er sulten så får hun gjerne litt ekstra i skålen, slik at hun får det hun trenger...

Her i huset får de stort sett 2 måltider for dagen, 1 til frokost og 1 til sen middag/kvelds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte ikke på pollen fordi det varierer sånn. Når vi fikk henne fikk hun spise det hun ville ha. Da var hun veldig spinkel (og ung...) og hadde dårlig matlyst. Nå har hun fått mer voksen kropp, og kan ikke lenger få ubegrenset med mat. Hun har enda litt dårlig matlyst, men nå posjonerer jeg ut slik at hun får to ganger om dagen og en viss posjon. Jeg veier ikke opp maten (hun får NP), men ser an hva hun trenger for å bli passe mett og hvordan hun er i hold. Nå har hun fått mindre en periode da hun ble tykk i forbindelse med skade og ro... Ser alltid an holdet og aktivitet når jeg fórer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte nei.

Hampus hadde nok spist seg til døde, han har en matlyst tilsvarende hesten jeg har på stallen.

Og liker alt av mat.

Så han fores etter hold, og nå har vi funnet en gylden middelvei der han er rimelig mett og ser bra ut.

Linus fores på samme måte.

han ville nok spist MYE V&H om han hadde fått lov.

Mens kveldsen som består av tørrfor ikke alltid spises opp.

Og da blir den tatt bort.

Dels fordi Hampus tar den ved første anledning, og dels fordi Linus ikke alltid er like sulten rett og slett.

Da spesielt de dagene vi har vært på trening og godbitene har sittet løst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om mange av de som spiser lite og tregt og har dårlige "matvaner" kanskje ville spist litt mer om dett ikke hadde vært "forsyn deg selv"? Vi er av den litt slemme sorten, her får hundene matskåla, spiser de ikke så forsvinner den igjen fort. Og det samme skjer på hunder vi passer. Det tar ikke lange tida før selv de mest småspiste hundene hiver innpå maten sin med lyst når de får den servert. Trenger bare plukke bort matskåla noen få ganger før de tar hintet. De hundene som kom hit skikkelig småspiste har vi levert tilbake glupske, og de fleste eierene er faktisk veldig fornøyde med det :lol:

Man skal jo selvfølgelig selv få velge hva som passer til en selv, men jo mer man diller og lar hunden få styre, jo mer vil den jo stortsett styre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mailin: den metoden tok vi i bruk da hunden var valp og ikke var nevneverdig interessert i å spise. Tror vi tok bort skåla to ganger, siden da har hun spist med liv og lyst :lol: Etter vi begynte med VH har ikke manglende matlyst vært noe problem i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...