Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene spor?


kayza

Recommended Posts

Hunden vår er veldig glad i å lete etter godbiter og bruke nesa si, vi lurer på hvordan vi kan *bruke* dette litt mer i trening, hvordan trener man foreksempel på, hvis vi begge er i skogen med hunden, og den ene gjemmer seg, hvordan går man fram for å trene hunden til å lete etter personen ?

Og gjerne andre tips til hvordan man kan lære inn forskjellige måter å trene nesa på :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg leker gjemsel med hunden min. hvor jeg får han til å sitte bak noe så han ikke ser hvor jeg går. så gjemmer jeg meg med en gobit i hånda å sier "kom å finn meg" da løper han å eter etter meg. jeg begynte å gjøre dette inne hvor jeg gjemte meg bak dører å sånt og hjalp han om han ikke fant meg. så nå kan jeg gjemme meg under dyna ligge helt stille uten glippe, å da løper han inn på ett rom står helt stille å hører etter meg. før han bruker nesa fra rom til rom:)

så tipset mitt her er at du starter enkelt:) f. eks. om du gjør det ute at du bare står bak en busk og roper på han.

ang. andre ting så er jeg også spent på svar^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Hunden vår er veldig glad i å lete etter godbiter og bruke nesa si, vi lurer på hvordan vi kan *bruke* dette litt mer i trening, hvordan trener man foreksempel på, hvis vi begge er i skogen med hunden, og den ene gjemmer seg, hvordan går man fram for å trene hunden til å lete etter personen ?

Og gjerne andre tips til hvordan man kan lære inn forskjellige måter å trene nesa på :)

Hei

Fin trening å la søke etter godbiter. Når dere er i skogen kan f eks en av dere holde hunden i bånd mens den andre går innover i skogen. Når den som går har kommet ett lite stykke, kan du jo ta vekk hunden. Etter noen minutter går du tilbake til der hvor den andre gikk ut og lar hunden starte søket. Husk at du starter der som personen gikk ut! Hunden vil sikkert være litt over ivrig i starten,men hvis du bruker en langline(ca 15 m) så kan du holde ett jevnt tempo. Det er også viktig at den som har gjemt seg har med belønning og ikke går for langt i starten, ca 80-100m er bra. Pass også på at du har vinden i ryggen og ikke motvind. En annen fin trenings måte er hvis man har en sti og vindenden blåser fra f eks høyere side. Da kan en person gå ett godt stykke innover stien, ut iskogen på høyere side ca 50m, gå litt tilbake langs med stien også gjemme seg. Etter en stund går hundefører på stien, hvis hunden markerer/løfter på nesa, så kan bare følge på utover. Markerer ikke hunden på vindsøket så kan det jo hende den finner sporutgangen. Husk at figurant alltid har med belønning. Finner ikke hunden noe,så prøv igjen. Ingen skade skjedd med denne metoden, for vi har jo ikke "lovt" hunden noe. Lykke til!http://hundesonen.no/forum/style_emoticons/default/ahappy.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...