Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate turkameraten for telt


Naos

Recommended Posts

Skrevet

Jeg slår fortsatt et slag for finsk lapphund jeg, synes det virker som om den har det ts er ute etter, og den kan jo fint gå løs og? Og Vorsteh har vel et stort jaktinnstinkt, er ikke en rase jeg tenker på som nødvendigvis egner seg best til å løpe løs?

Skrevet

Finsk lapphund høres ikke så dumt ut for deres bruk. Jeg tror ikke man skal anta at jaktinstinktet til polare raser og blandinger med disse er en myte, da kan man bli skuffet.

Lundehund kan faktisk også være et alternativ. De har nok ikke pels for å sove uten beskyttelse i den kaldeste vinteren, men de er temmelig hardføre og utrolig utholdende turkamerater som fint får plass i eierens sovepose - en levende varmeflaske! De klarer seg også overraskende godt i varmt vær, tross temmelig tykk pels.

I den aller dypeste snøen kan de nok komme til å slite litt, ellers kommer de seg fram så godt som overalt. Dessuten: Dess mindre hund, dess mindre hundemat å bære på.

Nå skal det sies at jeg ikke har levd et slikt liv med min lundehund, men jeg er temmelig sikker på at hun skulle kunne sette pris på det - i hvert fall i sine yngre dager, og kanskje også nå (hun er 9 år).

Skrevet

Da jeg leste overskriften din, trodde jeg virkelig at vi skulle komme med vår ultimate turkamerat, så her er han :banana:

MarkHarmon_Grani_2275292_400-764153.jpg

Husk tydelig overskrift, så vi som har litt tungt for det skjønner hva du lurer på.

Skrevet

Har selv eid polarhunder i mange år, så kan komme med min erfaring.

Sommer: Her blir de lett plaget av varmen. Jeg bruker aldri kløv om sommeren, da det blir for varmt. De lette hundene med mindre pels (Siberian Husky og Alaska Husky) har gjerne veeldig dårlig tid på tur, og stress øker fort varmen. De tunge polarhundene er roligere, men har til gjengeld mer pels.'

Man slipper de IKKE løs på tur i skogen. Dette er forbeholdt de få menneskene som har eid maange polarhunder i maange år, og klarer å se om tilfeldigvis en av de kan slippes i vise situasjoner.

Ellers har vi jo båndtvang uansett om sommeren...

Vinterstid vil ingen "innehund" trives liggende ute i 20 minus. Faktisk bør ikke mange utepolarhunder det heller! Trekkhundfolket har ikke begynt å kle på hundene sine dekken for å pynte de...

Det er lettere å kle PÅ en hund, enn AV. Dety er noe å tenke på.

Faktisk så fryser det hunder ihjel hvert år i Norge. Flesteparten er jakthunder grunnet eiers mening om at dekken er unødig. Om ikke bikkja dauer, så får de gjerne nyreproblemer... Jeg kler på mine hunder dekken om de skal ligge kjølig over tid. Man skal ikke "slippe" å kle på en hund, hundeeiere burde heller lære seg å kle på en gang for mye :banana:

Vil man derimot ha pelshund som kan være løs, så hadde jeg og satset på Eurasier eller Lapphund. De jeg kjenner av disse hundene er varme om sommeren, men veldig tålelige om vintern. Vil si Lapphundene er "varmere" enn mine Huskyer :o

Men artig å lese om IS din :banana: Er en rase jeg kunne tenkt meg selv hehe...

Skrevet
Jeg slår fortsatt et slag for finsk lapphund jeg, synes det virker som om den har det ts er ute etter, og den kan jo fint gå løs og? Og Vorsteh har vel et stort jaktinnstinkt, er ikke en rase jeg tenker på som nødvendigvis egner seg best til å løpe løs?

Vorstehhunder er jo fuglehunder, så de har jo jaktinstinkt. Det spesielle med Vorstehhund i forhold til setterne er at de har ett begrenset søk, og jobber tettere med fører. Engelsk setter f. eks. er jo en hund som noen har en slags GPS på for å se hvor den er... :o Jeg snakker her hovedsaklig om korthår, men strihåren er ganske lik. Langhåret Vorstehhund har mamma hatt mange av, men de er mye mer krevende. De tenker mer (kan være reservert og er ganske krevende, korthår er veldig enkle i toppen :banana: ), og er sjeldnere enn korthår og strihår. Vorstehhundene våre elsker å løpe løs, i full fart og jakter da for seg selv (finner spennende lukter av hare og rype osv.). En Vorstehhund som lever ett liv som en polarhund ville nok kjedet seg enormt, for løping er det beste de vet :banana:

Til TS tenker jeg mer på Samojed. Jeg kan ikke så mye om dem, men de er jo reingjetere fra samene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, så de er nok ganske hardføre :o

Skrevet

Alaskan Malamute, American Akita? Store sterke hunder som funker fint i et aktivt hjem og som har tykk og varm pels. Nydelige hunder :banana:

Skrevet

Høres ikke ut som det er bare bare.. Han er kanskje ikke så verst han du har når alt kommer til alt? Bare tilrettelegge litt bedre for han ? :banana:

Skrevet
Sheltie, og så pakker du den i soveposen sammen med deg :lol:det gjør jeg :wub:

Ikke så dumt, må bare huske å begynne å trene på det med en gang - for panikk i soveposen er så utrivelig! :wub:

Jeg slår fortsatt et slag for finsk lapphund jeg, synes det virker som om den har det ts er ute etter, og den kan jo fint gå løs og? Og Vorsteh har vel et stort jaktinnstinkt, er ikke en rase jeg tenker på som nødvendigvis egner seg best til å løpe løs?

Fulgehund tror jeg at jeg er ferdig med, med mindre det rent faktisk blir en jeger ut av en av oss! Det var intensjonen, men... Finsk lapphund skal jeg undersøke videre!

Da jeg leste overskriften din, trodde jeg virkelig at vi skulle komme med vår ultimate turkamerat, så her er han :icon_confused:

Husk tydelig overskrift, så vi som har litt tungt for det skjønner hva du lurer på.

I utgangspunktet er jeg fornøyd med den tobente turkameraten jeg har - men ved nærmere ettertanke kan jeg selvsagt gjøre et unntak for et pent ansikt! :yes::lol:

Høres ikke ut som det er bare bare.. Han er kanskje ikke så verst han du har når alt kommer til alt? Bare tilrettelegge litt bedre for han ? :)

Han vi har er jo gull - selv om han er en stor utfordring vinterstid. Det skal foretas utpreget produktutvikling på soveposesiden til høsten, vi må ha en bedre løsning enn i dag. Har noen tanker og ideer. Problemet er at han bryter seg ut av posen når han "får nok", løper en seiersrunde rundt seg selv og krøller seg sammen til en liten ball ett eller annet uegnet sted i teltet (f.eks. utenfor liggeunderlag). Så begynner han etterhvert å skjelve og blir helt apatisk.

IS er jo en flott turhund med masse liv, men jeg har vel sett at det ikke blir en til så lenge jeg ikke skal bruke hunden til jakt...

Flyfilla : Du kommer med mange gode tanker!

Skrevet

Det man må tenke litt på når det gjelder turkamerat, er farten til hunden.

Visse raser, som f eks de jeg har, (Siberian, Alaska) har ett løpebehov som er like stort, om ikke større, enn f eks vhorster/Setter.

Fordelen med fuglehundene, er at de kan slippes. Bakdelen med polarhundene, er at de må trimmes mer kontrollert. Dvs, mye sykling, løping/jogging/langline.... Det er mosjonskrevende dyr.

"Løpehunder" vil alltid synes at eier går sakte... Jeg elsker å gå lange turer, men for hundene mine, så foretrekker de 1,5 time løping enn å tråkke sakte i timesvis. Mine hunder blir litt småfrustrerte når jeg går tur med andre, om de må gå pent i bånd. Jeg løser det ved å ha de bundet til livet, og la de trekke. Men ingen jeg kjenner liker den måten å gå tur på :lol:

Det er ikke praktisk å bli trukket avgårde, med mindre det er bratt oppover :icon_confused:

Alle raser med unntak av visse deformerte (engelsk bulldog osv) klarer å gå i timesvis på tur. En vallhund vil nok bli en hyggeligere turkamerat enn en Alaska Husky, (med mindre huskyen er av den rolige sorten. Men da må man gamble) En Mutte er og fin tuslekompis, men digre da :wub:

Akita er og en rolig hund, med bra pels, om enn noe spess gemytt.... Men da har du jo jakt igjen. Fordelen med gjeterhund raser er at de holder seg nær eier, de syns du er intressant, og de har bra pels. Eneste er bjeffing hehe.. Siden du ikke er fornøyd med en Setter, så tror jeg du vil ha mer glede av en hund som er ennå mer _med_ deg på tur :wub:

Skrevet
Har selv eid polarhunder i mange år, så kan komme med min erfaring.

Sommer: Her blir de lett plaget av varmen. Jeg bruker aldri kløv om sommeren, da det blir for varmt. De lette hundene med mindre pels (Siberian Husky og Alaska Husky) har gjerne veeldig dårlig tid på tur, og stress øker fort varmen. De tunge polarhundene er roligere, men har til gjengeld mer pels.'

Man slipper de IKKE løs på tur i skogen. Dette er forbeholdt de få menneskene som har eid maange polarhunder i maange år, og klarer å se om tilfeldigvis en av de kan slippes i vise situasjoner.

Ellers har vi jo båndtvang uansett om sommeren...

Vinterstid vil ingen "innehund" trives liggende ute i 20 minus. Faktisk bør ikke mange utepolarhunder det heller! Trekkhundfolket har ikke begynt å kle på hundene sine dekken for å pynte de...

Det er lettere å kle PÅ en hund, enn AV. Dety er noe å tenke på.

Faktisk så fryser det hunder ihjel hvert år i Norge. Flesteparten er jakthunder grunnet eiers mening om at dekken er unødig. Om ikke bikkja dauer, så får de gjerne nyreproblemer... Jeg kler på mine hunder dekken om de skal ligge kjølig over tid. Man skal ikke "slippe" å kle på en hund, hundeeiere burde heller lære seg å kle på en gang for mye :icon_confused:

Vel, du har mange viktige poenger her, som jeg er helt enig i.

Men må "arrestere" litt dette:

Faktisk bør ikke mange utepolarhunder det heller! Trekkhundfolket har ikke begynt å kle på hundene sine dekken for å pynte de...

Som mangeåring eier og opppdretter av en av de polare rasene - Grønlandshund - må jeg si meg uenig i denne "påstanden".

Det som er viktig i forhold til "uteboende" polarhunder (av ren rase) er at den har mulighet for ett lite krypinn i form av f eks hundehus og at den får ekstra fet mat i veldig kalde perioder. Hunden forbrenner mye mer fett når det er kaldt ute. Det vil ikke dermed si at den fryser under minus 20, tvert imot!

Det ekstra kroppsfettet er deres "isolasjon" sammen med god varm pels.

Når en polarhund krøller seg sammen og legger snuten under halen, for så å la seg snø ned (som regel til tross for tilgang på hundehus) så er det fordi den snøen som hunden da ligger "inni" fungerer som ei hule. Dens pels består av en ytre pels (dekkhår) som er som en regnfrakk, og den ekstremt tykke underulllen holder den varm og god - og blir ikke våt i underullen, pga dekkhårenes egenskaper.

At hunder som ikke får dekket sitt fettbehov når gradene synker såpass, kan fryse og må kles på er ikke usansynnlig. men en polarhund i "vinterhold" fryser ikke verken i -20 eller -30!

Mine egne hunder bor ute hele året, og jeg observerer som oftest at hundene mine ligger ute oppå hundehustakene sine, fint krøllet i en "ball" mens snøen fyker rundt ørene deres og gradstokken viser både -25 og mer - og de koser seg faktisk!

At derimot dårligere pelsede uteboende hunder (oftest da AH), kan måtte kles på når det blir ned mot minus 20 eller kaldere, det kan nok stemme! Men at en normalt godt pelset AM, Grl , Sam eller SH skal fryse og måtte kles på er feil, etter min erfaring.

P10006181.jpg

Skrevet
Vel, du har mange viktige poenger her, som jeg er helt enig i.

Men må "arrestere" litt dette:

Faktisk bør ikke mange utepolarhunder det heller! Trekkhundfolket har ikke begynt å kle på hundene sine dekken for å pynte de...

Som mangeåring eier og opppdretter av en av de polare rasene - Grønlandshund - må jeg si meg uenig i denne "påstanden".

Det som er viktig i forhold til "uteboende" polarhunder (av ren rase) er at den har mulighet for ett lite krypinn i form av f eks hundehus og at den får ekstra fet mat i veldig kalde perioder. Hunden forbrenner mye mer fett når det er kaldt ute. Det vil ikke dermed si at den fryser under minus 20, tvert imot!

Det ekstra kroppsfettet er deres "isolasjon" sammen med god varm pels.

Når en polarhund krøller seg sammen og legger snuten under halen, for så å la seg snø ned (som regel til tross for tilgang på hundehus) så er det fordi den snøen som hunden da ligger "inni" fungerer som ei hule. Dens pels består av en ytre pels (dekkhår) som er som en regnfrakk, og den ekstremt tykke underulllen holder den varm og god - og blir ikke våt i underullen, pga dekkhårenes egenskaper.

At hunder som ikke får dekket sitt fettbehov når gradene synker såpass, kan fryse og må kles på er ikke usansynnlig. men en polarhund i "vinterhold" fryser ikke verken i -20 eller -30!

Mine egne hunder bor ute hele året, og jeg observerer som oftest at hundene mine ligger ute oppå hundehustakene sine, fint krøllet i en "ball" mens snøen fyker rundt ørene deres og gradstokken viser både -25 og mer - og de koser seg faktisk!

At derimot dårligere pelsede uteboende hunder (oftest da AH), kan måtte kles på når det blir ned mot minus 20 eller kaldere, det kan nok stemme! Men at en normalt godt pelset AM, Grl , Sam eller SH skal fryse og måtte kles på er feil, etter min erfaring.

P10006181.jpg

Ja, var dårlig skrevet. Mutte, Grønlandshund og Samojed som bor ute fryser sjelden eller aldri. Jeg tenkte litt kort når jeg skrev, fordi det var SH og AH som ble nevnt, i tillegg til at hunden trådstarter skal ha mest sannsynlig blir innehund. (Forøvrig syns jeg utehunder bør være minst to)

Er heelt enig med deg! :)

Skrevet

Det blir en innehund, ja! :)

Må ta en liten runde i en rasebok med bakgrunn i de rasene som er kommet fram her. Står ofte ikke sertifisert temperaturgradering på rasene, som det gjør på modeller av soveposer! :devil:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...