Gå til innhold
Hundesonen.no

Farvel, Nemi min...


Ia

Recommended Posts

5. Juli 2009.

Jeg var på vei hjem fra Hemsedal. Etter en fantastisk ridetur, tilbake på ryggen til den første hesten jeg noen gang satt på, i nydelig vær og med fantastisk fjellluft svevde jeg i en herlig lykkerus.

Men selvsagt kunne ikke herligheten vare. Mobilen ringer, det var mamma. Jeg var sikker på at hun bare ville høre alt om min fantastiske tur, så før hun har rukket å si et ord har jeeg allerede fortalt det meste.

Så avbryter hun meg, og først da hører jeg at ikke alt er som det skal være. "Nemi har flydd ut" sier hun. Jeg skjønte ingen ting. Nemi? Ut? Ja, særlig. Pinglete pippipen som aldri har turt å fly ut av soverommet mitt en gang. Ikke før mamma gjentok det, skjønte jeg at det var sant. Nemi var ute. Og siden jeg aldri har klart å temme den lille, søte pingla mi, kom hun ikke når mamma ropte på henne heller. Eller satte burdet på grena hun satt på. Eller, jeg vet ikke helt hva hun gjorde. For jeg var i Hemsedal.

Det tok fire timer fra Hemsedal til drammen. Så tok det en time fra drammen til Oslo S, og deretter enda en time før jeg var hjemme (jeg rakk akkurat ikke bussen hjem).

I seks timer satt jeg og stirret ut i luften. Jeg verken tenkte eller snakket. Da jeg satt på toget fra drammen strømmet tårene nedover kinnene mine. Men jeg tenkte egentlig ikke.

Ikke før jeg var hjemme og så det tomme buret hennes stå i vinduskarmen skjønte jeg at hun virkelig var borte. Den bitte lille jenta mi var ute i den store verden helt alene.

Jeg satt ved skrivebordet og stirret ut av vinduet. Lenge. Ut av CD-spilleren strømmet yndlingssangen hennes. "Wake Up" av Hillary Duff. Hun pleide alltid å sette seg på CD-spilleren når jeg spilte den, og jeg tenkte at den, sammen med en tøffel, en drømmefanger og buret hennes (yndlingstingene hennes) kanskje ville lokke henne tilbake. Men hun var borte. Jeg har ikke sett snurten av henne.

Jeg er så redd for at hun skal fryse i hjel i natt. Eller at skjærene skal ta henne. Jeg har ingen bilder av henne, så jeg får ikke hengt opp savnet-plakater heller.

Herregud. Hva kan jeg gjøre? Annet enn å gråte og klandre meg selv?

Hun har fulgt med meg i fem år nå. Hun har sørget for at jeg aldri var helt alene.

Jeg har så dårlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la vinduet stå på gløtt? Hvordan kunne jeg ta det for gitt at hun ikke turte å fly ut? (Jeg trodde ikke hun kunne komme seg gjennom en så smal sprekk om hun prøvde en gang). Hvordan kunne jeg la vær å temme henne som liten fugl? Da hadde hun kanskje kommet tilbake, og sluppet å lide. Lille englebarnet mitt kommer til å dø i natt. På grunn av meg.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før.

Farvel, Nemi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mist håpet, det er sommer nå, og undulater er ganske hardføre når det gjelder :whistle: Finn et bilde av en undulat som ligner, med samme farger, og lag plakater. Ta kontakt med lokalavisen også, og følg med der de nærmeste dagene. Jeg har hørt om flere undulater som har kommet til rette etter å ha fløyet ut, også på vinteren.

Håper inderlig hun kommer tilbake, er også min store skrekk at Ludde skal fly ut...

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få henne tilbake. Skulle bare ønske jeg visste hvor hun var. Jeg aner jo ikke om hun lever fortsatt en gang.

Jeg får iallefall håpe at noen finner henne. Noen som vil ta seg av henne, om de ikke finner meg. Om jeg finner ut at hun har dødd eller lidd på grunn av meg, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så forferdelig trist! Vi hadde også undulat for mange år siden og den fløy ut vinduet. Det er så trist! Vi hadde buret på verandaen i flere uker, men til slutt tok vi det inn.

Savner fryktelig den lille gule.

Jeg krysser alle fingre for deg og håper så inderlig at han kommer tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kan sette frem buret, mat leker osv. på en veranda e.l.? :whistle:

Vi har hatt buret i vinduet med hirsekolber og mat. Dessuten har Hillary Duff sunget for hele nabolaget til langt på kveld, for Nemi elsket å danse på CDspilleren når hun sang. Men bortsett fra at hun var i trærne rundt huset hele den første dagen, har vi ikke sett snurten av henne... :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei,

Nå kunne jeg ikke se hvilken type fugl eller hvilken farge din savnede nemi er, men ei jeg kjenner på facebook fant en blå undulat rundt den tiden din ble savnet, har vært et innlegg i avisen.

http://www.ostlendingen.no/article/2009070.../967011653/1108

MvH

Lillian

Nå er Ida og Ingvild på ferie på Kreta, så de ser nok ikke dette på ett par uker.

Men er det mulig for en liten undulat å fly fra Oslo til Elverum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre ikke Nemi som er funnet. Jeg søkte på Nemi i dette forumet og fant et bilde Ida hadde lagt ut, og det var ikke samme fugl som i artikkelen :wub: Hvis ikke hadde jeg sendt dem en melding på telefonen.

Edit: IMG_0351.jpg

Her er bildet av Nemi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...